Ny kajakk under bygging. Bygge kajakk selv. del 3. Najad fra Thomasson design

Nå er kajakken ferdig epoksybehandlet, først et grunnstrøk for å mette, deretter slipt helt jevn, jeg brukte ganske fint papir, 200 korning som siste finish.
Jeg fulgte beskrivelsen og la duken over kajakken i hele lengden, tømte epoksy porsjonsvis på langs midten og brukte en gummisparkel for å spre det utover. Jeg blandet ca.1 dl hver gang.
Det var anbefalt å være veldig sparsommelig med epoksyen, jeg var litt for forsiktig til å begynne med. Man må ha på nok til at man får fin flyt på overflaten, men ikke så mye at duken "flyter fritt"bruker man for lite så blir det for tørt og det tar lang tid uten at det bedrer resultatet.
Til sammen brukte jeg noe mindre enn 1kg på grunnstrøk (liming), priming før duk og dukbelegging utvendig. En god del av de to første strøkene er jo pusset av igjen.
Jeg har deretter strøket på lag nummer to for å fylle opp duken godt.
Jeg bruker sikling istedet for pussing med sandpapir mellom andre og tredje strøk.
Nå gjenstår et tredje lag for finishen, men jeg kommer til å forsterke litt i baug og hekk først.

Da er det snart bare en kveldsøkt igjen før jeg kan snu den og begynne innvendig før jeg tar dekket.

Redningsskøyta Ægir havarerte i torsdag natt. Mannskapet reddet.

29.sept. 2016
Redningsskøyta Ægir gikk ut for å søke etter to russiske turister som var tatt av en bølge på en molo. Turistfølget var på 6 personer. Det viste seg senere at det var bare en som var i vannet,  denne ene turisten døde på sykehus fredag.

Redningsselskapets båt Ægir gikk ut for å søke etter de to når den havarerte i stor sjø.
Stavanger Aftenblad kan fortelle: (link)
Redningsbåten ble i følge redningsselskapet truffet av en bølge på 10 meter og gikk rundt. Maskinene stoppet og de gikk rundt en gang til.
Mannskapet kom seg i overlevelsesdraktene og to kastet seg i sjøen mens maskinisten ble plukket opp fra dekk.
Båten har drevet på land og blir berget når været tillater det.

Redningsselskapet sier at det er en av de mest dramatiske redningsaksjoner de har hatt i redningsselskapets 138 år lange historie. For oss som har lest litt om bla. Colin Archerskutene så vet man at det er foretatt en del store redningsbragder med godt sjømannskap gjennom tidene.

Knut Von Trepka og Grande skriver om RS.1- Historien. s.11 Redningsdåden i Havningberg 20.mai 1894. Bortimot 100 båter lå utsatt til i fiskeværet Havningberg, havet stod i rokk og orkanen holdt på å kaste fiskeflåten på land. Det ble sendt nødanrop til Vardø der RS-1, redningsskøyta Colin Archer var ankommet for sin første tjeneste dagen før. Med klosshalet skjøter og "små seil" satte redningsskøyta ut i rokket mens dampskipet Heimdal måtte snu. Folk trodde ikke sine egne øyne da RS-1 manøvrerte mellom nødstette båter og berget folk, en etter en. Med 22 reddede sjøfolk under dekk ankom de Vardø. De fikk beskjed om å tømme sjøstøvlene og komme seg tilbake, enda flere var i nød. Totalt ble 36 mennesker reddet, ingen omkom, selv om 85 fartøyer ble knust til pinneved.
Kaptein Anthonisen forteller i loggboken:
"Forholdene var spesielt vanskelige, da det var liten plass, og det grunnbrekte på 10 a`12 favner vann. Vi seilte rundt fartøyene, dempet sjøen med olje og manøvrerte slik at vi fikk båtene opp i oljefeltet, som dempet sjøen meget godt.
Slik holdt vi det gående  - bakket, fylte, stagvendte , lenset rundt etter beste skjønn og med godt held, slik at vi i løpet av tre kvarter hadde tatt opp 22 mennesker, deriblant en dame."

På neste tur berget de 14 mennesker på samme måte.

Det er ikke så mange redningsskøyter som har havaret. Tar jeg ikke feil forliste bare tre av de gamle skøytene for redningsselskapet.
RS-6 Nordland ble knust mot en fjellvegg ved Kjelvik like ved Honningsvåg 10.desember 1900
RS-7 Bergen forliste i rullesteinene på Andøya i januar 1907
RS-24 Risør forsvant med mann og mus uten et spor i 1913
Redningsskøyta Ægir blir truffet av flere brottsjøer og går rundt to ganger før den blir evakuert og driver på land i september 2016.

I moderne tid er det også noen uhell:
2015 Redningsskøyta Bill gikk på grunn under testtur etter verkstedopphold
RS 17 og 34 kunne berges etter

Her er en gammel film om redningsselskapet og om fisket i nord. (20 min)
https://www.youtube.com/watch?v=uUkgsjl16ms

Ny kajakk under bygging. Bygge kajakk selv. del 2.

Jeg har lagt strips for strips oppover.
Jeg har nå fått stripset ferdig kajakken, jeg ser at det var lurt å høvle listene på en side. Å høvle på begge sider vil gi mange flere skadede lister når det er så tynt materiale.
Jeg hadde på en tynn limstripe på den ferdig monterte listen og satte den nye oppå. Jeg brukte limklemmer og tape mellom spantene, limklemmene for å holde riktig høyde og tapen for å gi litt limpress
Underveis har jeg funnet ut at det lureste er å sette stiftepistolen litt på skrå, høyest på den siden det allerede er en list. På denne måten blir det mye lettere å få ut stiftene igjen.
Jeg valgte å lime med Casco Outdoor underveis, noe jeg ikke angrer på selv om det sikkert tar litt lenger tid.
Samlet tid på skroget ferdig listet og grovpusset klart for epoksybehandling er på mye mindre enn 30 timer, jeg har gjort det på kveldene i løpet en travel periode på 1,5 uke.
Jeg regner 3-4 timer med pussing så stryker jeg på nå i kveld dersom jeg får tid, som så mange andre så må jeg også jobbe. :-) . Dersom det ikke blir i dag så blir det i morgen.
Det er kjekt med pengene men man får mindre tid til slikt.

Mye fisk på ny fiskeplass.

Fiskeplassen jeg fant forrige helg viser seg å være bra.
Jeg var litt spent på fangsten, om det var bare flaks en gang eller om det lot seg gjenta.
Også denne gangen var det lett å få fangst.

Det var litt stor sjø å fiske i men det går fint. I følge kystvarsel fra Yr var hs (signifikant bølgehøyde) på ca. 1m mens det var blankstille på denne siden av Trondheimsleia. Det skydes vindretningen fra NØ
Fisken jeg fikk var fra ca.3,7-4,5 kg, det er passe stort, de er lette å fileter med normale knivstørrelser.
Jeg fisket full fiskekassen på 45 liter med å drive over grunna 2 ganger. Da hadde jeg 10-12 4 kilos og 2-3 en-to kilos.
Ferdig sløyet veide det sikkert 35-40 kilo. Jeg ga bort ca. halvparten før jeg fileterte.
Jeg lot vær å dra over en gang til, det ville ikke vært vanskelig å få f.eks 100 kg bruttovekt men jeg må tenke på å ta vare på fisken.
Jeg sløyet og fileterte på stille vann på denne siden av leia. Det fungerer godt med trykkvann på akteredekket slik at man får holdt det ren, .men sløyebordet er litt spinkelt. Jeg får lete etter et bedfre sløyebord

Nå ligger fisken filetert og benfri på nedfrysing 2-3 timer etter at den ble fanget.

Ny kajakk under bygging. Bygge kajakk selv. del 1. Najad fra Thomasson design

For drøye to år siden bestilte jeg tegninger på en Najad fra Thomasson design. Når du kjøper tegningene kommer det spantmal samt en utmerket byggebeskrivelse, husker man på å følge alle tipsene som står der så skal det bli et uproblematisk byggeprosjekt.

Kajakken skal være en rask havgående kajakk med ror, en litt raskere slektning av SeaBirds Nordr som har samme designer.
Kajakken er en modifisert Nomad som er tegnet og designet for ror.

I følge Thomasson skal disse selvbygde stripskajakkene være lettere og mye sterkere enn fabrikkproduserte glassfiberkajakker.
Det stemmer nok, det er jo i realiteten et avansert komposittmateriale av glassfiber-epoksy med en kjerne av gran. Gran som kjernematerialet har en egenstyrke i seg selv som er mye større enn skumprodukter som Divinycell. At dette resulterer i en sterkere kajakk er logisk og naturlig.

Najad er en stor havgående kajakk med lengde 5,8 meter og bredde 55 cm. oppgitt teoretisk hastighet er 7,7 km/t marsjfart og 12,4 km/t teoretisk toppfart.
Den er, i følge Thomassons data, ikke spesielt lettpadlet i mellomfartsområdet men har stor toppfart. Den er dermed mest egnet for relativt sterke padlere som er interessert i god marsjfart og til lokale konkuranser.
Kajakken jeg nå bruker mest er en Zegul Greenland GT og den kan man si mye fint om, men direkte lettpadlet i stor fart er den ikke. Å holde 10 km/t marsjfart med den er nærmest umulig. Når man passerer 9 km/t begynner den å bygge baugsjø som en motorbåt, men den er forholdsvis lett i 8-8,5 km/t samtidig som den er morsom i bølger og sjø. Greenland GT er "fantastisk" på surf.
På Smøla padlemaraton holdt jeg en snittfart på 8,4 km/t med Greenland (halvmaraton-23 km). Jeg regner derfor med at jeg skal kunne holde ganske stor fart med Najad.

De siste par årene har jeg blitt mer begeistret for padling uten ror men med skeg (styre finne), Najad er tegnet for ror, den har en slektning i Nomad som er tegnet for skeg. Nå i ettertid ser jeg at det er Nomad jeg ønsker men tegningene er kjøpt og betalt så jeg bestemte meg for  å bygge Najaden jeg har bestilt, er det suksess er det bare å bygge en ny, kanskje en Njord eller Frei.

Jeg ryddet garasjen klar og satte i gang.


På Thomassons nettside er det gode beskrivelser og veldig mye interessant kajakkstoff, faktisk en av de beste  kajakksidene jeg vet om, spesielt for at det er kunnskapsbasert og ikke bare synsing.
Spantmalene saget jeg ut vinteren som gikk.
Jeg kopierte tegningen på en kopimaskin og speilet den andre halvparten, brukte montasje spraylim for papir og limte dem på noen restebiter i sponplate. Platene hadde litt forskjellig tykkelse men det betyr ingenting. Thomasson anbefaler to bord som base for spantene men jeg hadde en limtre bjelke som jeg ville bruke opp.
Jeg brukte en laser for å få det i ordentlig vater og for å få den rett.
Deretter kjøpte jeg 4 stk 6 meter lange granplanker 21x120 mm og saget dem i  5 mm tykke strips, de blir da 5x21 mm.
Siden jeg har dimensjonshøvel så kjørte jeg alle gjennom høvelen slik at de er jevntykke, knappe 5 mm tykke.

Når alt var rettet opp festet jeg kjølstripsen og listen som skal være skille mellom skrog og dekk. Siden kajakken ligger opp ned så begynte jeg dermed nederst og arbeidet meg oppover.
Materialene jeg hadde fått tak i var ikke feilfrie så mange knakk eller fikk utrivninger under høvlingen så jeg måtte skjøte en del underveis, men det betyr lite for styrken. Der er kjekt å ha en 8-10 hele lengder med strips, resten kan man godt skjøte. Man kan skjøte alle om man ikke får tak i riktige materialer, kajakken blir like god men det tar et par timer ekstra.

Byggebeskrivelsen som følger med beskriver alt som er nødvendig med unntak av å kjøpe en Olfa rullekniv til litt over 100 kroner.
Det eneste selve byggebeskrivelsen kunne gjort litt bedre er beskrivelsen rundt hvordan detaljene ser ut ved akterstevn. Beskrivelsen om akterstevnen har et uforløst potensiale, men merk deg at det er forbedringsforslag på allerede gode beskrivelser.*

*Jeg sendte en mail til Bjørn Thomasson med tips om denne forbedringen, han responderte umiddelbart og det viste seg at han allerede har endret tegningen på for og akterstevn. Endringen gjør at det er lett å skjønne akterstevnens plassering og overgangen til kjølstripen, på min tegning var det litt mer diffust, men ikke mer utydelig enn at neste gang jeg skal sette i gang så er det enkelt også slik min tegning var.

Erfaringene så langt er at man kan anbefale en Thomassonkajakk som byggeprosjekt.

Skjøtene skjærer jeg i ca.50-55 graders vinkel med en såkalt Japansag,
det blir pene og gode skjøter.

Godt fiske ute i Trondheimsleia. Passe stor sei, 4 på kroken samtidig..

Det var helt blankstille på sjøen, så vidt jeg vet var det stille på hele kysten. Med så stille sjø ville den 260 nm lange turen opp til Bolga gått på ca.11 timer + bunkring, pauser osv.

Når jeg er ute i leia så ser jeg oppover mot Ørland/Agdenes og nedover kysten forbi Kristiansund. Det er fri sikt, men jordkrummingen gjør jo at man ikke ser lenger enn ca. 5 nm hver vei når man er så lavt (ca.2m øyehøyde på styreposisjon, litt høyere på akterdekket). Jeg så ikke en krusning på sjøen.

Denne helgen var fisken på hugget. Småsei og makrell var det lett å få. Jeg plukket opp 7-8 makrell og 2-3 småsei som jeg fileterte mens jeg var ute.

Når jeg hadde nok til maten tok jeg en grundig kikk på sjøkartet og fant en grunne på ca. 80 meter som jeg ikke har prøvd før.
Det kastet godt av seg og jeg fikk først et par slengere på ca 2 kg før jeg fikk et kraftig napp.
Selv med bremsen brukbart stramt så forsvant det snøre, etter 2-3 utras så var det bare å begynne å trekke inn. Snelle og stang er begge Prey. Stanga har en sterk og god rygg, snella er to-girs.

Jeg håpet på en skikkelig stor fisk men når det kom opp så jeg at det var 4 ganske brukbare sei.
Jeg fikk 4 sei a`4 kg på samtidig. Samlet vekt på disse var nesten 17 kg.
Den ene seien hadde så stor og fin lever at jeg tok vare på den.
Ferdig filetert og benfritt var samlet vekt på ca.10 kg.

Jeg satte pris på at spylepumpen og slangeprinsippet fungerer godt. Det er lett å spyle rent og å sløye fisk. Jeg bruker mye vann når jeg sløyer.

Denne fiskegrunnen er litt vanskelig å finne, jeg blinket den ut på vanlig papir sjøkart. På kartplotteren var den vanskelig å finne igjen, det skyldes nok at det ikke er stor høydeforskjell.
Jeg ser den på plotteren bare med en bestemt zooming på vanlig navigasjonskart, på undervanns fiskekartet (terrengkoter under vann) er det ikke mulig å finne grunnen.

Forskjellen på Barentswatch og Yr.no sitt havvarsel.

I dag 09.11.16 er det ganske store bølger ute på fjorden der den ligger med hvite skumskavler på store bølger.
Jeg kikket på Barentswatch og ble litt overreasket så jeg klikket inn på Yr.no for å se. Forskjellen var overraskende stor.

I følge yr.no sitt havvarsel så er signifikant bølgehøyde 0,75 til 1 meter, det gir maksimalbølger på 1,3-1,8 meter, dette stemmer veldig godt med det jeg ser siden det er bratt vindsjø og ikke gammel sjø.

I følge Barentswatch er det så vidt det er krusninger ute på fjorden, med maksimal bølgehøyde på 30 cm.

Forklaringen på forskjellen er sikkert dette kortvarige kulingvarselet.:

Varsel for søndag 11. september kl 08:00 til søndag 11. september kl 14:22

Halten - Rørvik

Søndag føremiddag kortvarig nordvest stiv kuling.

I dette tilfellet så stemmer Yr.no betydelig bedre.
Jeg skal lage meg snarvei til denne i stedet for Barentswatch sin. Det er ikke første gangen de bommer på området jeg bruker å ferdes i.

Mayday melding på VHF. Turistfiskere havnet i vannet.

Det kom Mayday over VHFèn i går kveld, jeg meldte meg klar til Florø radio. Florø radio meldte at det var var 4 tyske fisketurister i en Buster L med en Evinrude E-tec som var savnet.

Maydaymeldingen ble kansellert like etter, de 4 fisketuristene på østsiden av Hitra var funnet.


Adresseavisen hadde et oppslag om dette. Link . Aluminiumsbåten, har veltet og de fire har vært i vannet en god stund (Fra ca. 15-16 tiden til nesten kl.20). De var litt nedkjølte men i brukbar form etter at de var kommet opp.
De hadde sittet på båtehvelvet i flere timer (sannsynligvis mer enn 4 timer). At de berget såpass godt skyldes i følge Adressa.no at de brukte flytedresser og redninsgvest.

Der jeg var leste jeg sjøtemperaturen til 13,7 grader Celcius (Garmin kartplotter). Har man greit med klær på seg og holder seg i ro ved båten så holder man ganske lenge.

Busterbåtene er stødige gode båter. Helt hvordan de havnet i sjøen er ukjent.
I følge turistene så var det en brottsjø som fylte båten delvis og ikke lenge etter sank den og gikk rundt.
Det er ikke sagt noe om de stod i båten eller satt. Båtens tyngdepunkt blir fort en meter høyere dersom flere av dem stod oppreist slik de fleste tyske fisketurister bruker. Om det er forhøyet tyngdepunkt eller ikke er viktig for å forstå årsaken fullt ut.

Uansett årsak til dette veltet så kan man oppfordre utenlandske turistfiskere til å sitte i båten når de fisker. Alle nordmenn som er vokst opp med små båter har lært at man skal sitte i båten og at bare en får flytte seg om gangen.

Når man er ute på sjøen er det lett å se om det er nordmenn eller utenlandske turistfiskere i båten. Er det utenlandske turistfiskere så ser du 4-6 voksne mannfolk som står i båten samtidig. Det skal ikke mye fantasi til for å se farepotensialet.
Båtens tyngdepunkt blir hevet med mer enn 1 meter, det alene gjør båten mer ustabil. Dersom flere av disse personene da forflytter seg samtidig, frivillig eller ufrivillig kan dette raskt føre til velt.

Det fine er at de brukte flytedresser som også varmer mye slik at de holder ut i mange timer. Dette gjorde at ingen ble skadde og det var ingen omkomne, det er bra.

Adressa skrev mer om saken den 12.sept 2016. http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/09/11/Reddet-livet-ved-%C3%A5-klamre-seg-fast-p%C3%A5-kj%C3%B8len-p%C3%A5-veltet-b%C3%A5t-13311671.ece


 Fin kveld i båten med fint kveldslys. Jeg var forberedt på at det er lite fisk å få på denne tiden så jeg driver å utforsker nye fiskeområder. Det var som jeg antok lite fisk å få.

Nok en båt med turistfiskere sunket.

Nok en båt med turistfiskere er sunket. Det meldes om to omkomne (nrk.no- troms 07.sept.2016)
Kilde: https://www.nrk.no/troms/redningsaksjon-i-karlsoy_-_-det-var-dramatisk-1.13123236 
Det var i følge Nrk fem mann ombord, fire russere og en litauer.

Ulykkesbåten.Kilde_ Skjermdump fra NRK
https://www.nrk.no/troms/redningsaksjon-i-karlsoy_-_-det-var-dramatisk-1.13123236 

Oppdatering 07.sept-2016 kl.23.45: Nrk.no skriver:

"Kan ha gått på et skjær. Flere fiskere og kjentfolk i området ulykken skjedde tror båten gikk på et undervannsskjær, og kantret slik at alle ombord havnet i havet. Skader på skroget kan tyde på dette, sier flere kilder til NRK. Dette stemmer også med politiets teori om årsaken til havariet. – Det er ikke usannsynlig at båten har gått på et undervannsskjær, sier Arvid Lajord ."

Ifølge nrk reportasjen så er båten 20 fot. Det er en bakveggbåt med selvlensende akterdekk. Denne båttypen brukes mye til fiske og som utleiebåt. Jeg kjenner ikke til hvilket fabrikat det er.

Jeg regner med at det kommer en rapport på dette i ettertid, jeg kommer til å prøve å følge med på saken.
Video reportasjen og bildene viser at det er stor sannsynlighet for at det er grunnstøting, hull i skroget bekrefter dette. At det ikke er skader på propellen tyder på stor fart kombinert på et hardt smell slik at propellen ikke har vært i berøring med grunnen.

Screenshot fra Nrk.no. Nrk Troms

I følge en lokalkjent som blir intervjuet så er det et område med mye grunner og undervannsskjær, de har i grunnen ventet på en ulykke som dette. Han mener at området burde vært sperret av for turistfiske, men det er det nok vanskelig å finne lovhjemmel for.

Dersom grunnstøting med velt som følge er årsaken til denne ulykken så må vi som båtførere tenke gjennom situasjonen.
Vi må ha sjøkart og plotter med oppdatert kartbrikke.
Det er svært viktig å ha et godt sjøkart over området du ferdes i. Kartet må være fremme og i bruk. Se over ruten du skal kjøre og merk deg om det er grunner man må følge med på.
Deretter må man følge med på kartplotteren.
For å kunne følge godt med på kartplotteren må man kunne bruke den. Selv bruker jeg zoomfunksjonene mye når det er trangt og der det kan være grunner og skjær.
NB! Kartet bør være oppdatert, Efterretning for sjøfarende er nå gratis i Norge og er tilgjengelig på nett, der publiseres alle nyoppdagede grunner og skjær. Selv har jeg meldt inn et skjær som er kommet med på kartet.

Et annet spørsmål er om de omkomne inne i kabinen hadde på redningsvest eller ikke. Kan en eventuell redningsvest ha hindret dem i å komme seg ut eller var de skadet etter et evt kræsj?
Anleggsbransjen har tidligere risikovurdert maskinkjøring på bratte steder over vann og funnet ut at redningsvest faktisk kan hindre maskinkjøreren å komme seg ut av maskinen. De selvoppblåsende redningsvestene er faktisk veldig store og har stor oppdrift slik at de hindrer deg i å dykke ned til en dør om båten ligger opp-ned. Døren på små båter blir også trang.
Uansett så er det viktig å ha redningsvester/overlevelsesdrakter tilgjengelig. Man bør ha en grab-bag med nødutstyr, overlevelsdrakter mm. klar og tilgjengelig. Grunnstøting kommer jo brått på, men ved uvær, motorstans osv har man tid til å gjøre seg mer klar.
Selv bruker jeg et flyteplagg i form av en behagelig vest som både varmer og beskytter kroppen mens jeg har en selvoppblåsende vest samt overlevelsesdrakt og Grab-bag tilgjengelig.

Kommunikasjon: En annen sak er at den stasjonære VHF senderen slutter å virke når båten synker. Det er kjekt å ha en bærbar VHF. Jeg har en bærbar VHF i tillegg til den stasjonære, det er en Standard Horizon HX870 med innebygget GPS og DSC. Fordelen med den er at den flyter, er vanntett og kan bli med ut i vannet/i jolla eller på land.

Forrige gang en båt av samme type gikk rundt var det med en Dolmøy.
Konklusjonen den gang var en ugunstig kombinasjon av overlast og en konstruksjonsfeil. Overlasten gjorde at det stod vann inne på dekk, en lekkasje (manglende pakning på luke) ga vann under dørken og konstruksjonen gjorde at vannet rant ut på sidene og dermed ikke lot seg pumpe ut
Årsaken denne gang var sannsynligvis grunnstøting.
Man må likevel minne alle eiere av disse forholdsvis små båtene med ganske mye plass at lasteevnen er begrenset, som regel 6-800 kg inklusive påhengsmotor. (Dette skrev jeg om en gang tidligere)

Motor, bensin og utstyr veier fort mer enn 400 kg.
Fem litt røslige mannfolk veier fort mer enn 500 kg.
Summerer man dette og plusser på 100 kg fisk så kan det fort bli mer enn 1000 kg. På en dag med havfiske kan man fort få mye mer enn 100 kg fisk.

Det skal ikke så mye fantasi til for å se at dette kan gi mulighet for kantring og ulykker.

NB! Det er stor forskjell på last lavt i båten, f.eks nede i stuverom og folk oppe på dekk.
Stuverommene ligger gjerne under vannlinjen, ofte midt i båten og last blir dermed stabiliserende slik som ballast. Folk, fiskekasser og dekkslast blir høyt over vannlinjen og gir dermed instabilitet. Uerfarne og tunge personer har større behov for å støtte seg og "raver mer rundt", dersom flere slike kommer mot en side samtidig påvirker det båten kraftig.

Hva er riktig propell til Jeanneau Merry Fisher 595 med Evinrude E-tec 90 hk.

Nå har jeg prøvd flere forskjellige propeller på båten 13,25x15 i stål og alu og 13,25x17 i stål og alu-
Det er to propeller som passer til mitt bruk.
Den beste allround propellen er en 13,25 x 15.

Før man begynner å eksperimentere med propeller må man forsikre seg om at motoren er montert i riktig høyde. Står den for langt nede i vannet mister man effekt.

Aluminiumspropell 13,25 x 15 fungerer ganske godt til tungt lass, vannski og fiske med flere i båten. Brukbart drivstofføkonomisk og bra på det meste. Toppfart ca.27 knop. Gunstig fart 21-24 knop

Stålpropell (Solas 3 blad) 13,25 x 15 fungerer godt til tungt lass, vannski og fiske med flere i båten.
Brukbart drivstofføkonomisk og bra på det meste.
Toppfart 28,5 knop. Gunstig fart 20-26 knop.
Denne propellen akselerer hakket vassere (har ikke prøvd den veldig tunglastet) og motoren gjør litt mer turtall og toppfarten øker med 1-1,5 knop noe som indikerer at motoren går litt lettere. Lite erfaring med drivstofforbruk ennå men det blir sannsynligvis greit siden motoren går lettere og oppnår høyere fart.
Styreresponsen er mye mer bestemt og den kaviterer ikke like fort, mister lite fart og turtall i sving.
Stålpropellen er vesentlig bedre en aluminiumspropellen i området 8-14 knop, det er nesten ikke planingsterskel og man har bedre kontroll på båtens fart i mellomområdet. Det er spesielt gunstig i store bølger. Det er lettere å kontrollere båtens fart i området like over planingsfart.

Aluminiumspropell (Solas 3-blad) 13,25 x 17 fungerer svært godt ved lett båt (2 mann og litt utstyr). Ved marsjfart blir turtallet og støynivået veldig behagelig og bensinforbruket særdeles lavt men man kan ikke presse motoren noe det orker den ikke.
Ulempen er at man må skifte propell om man skal ha med mange i båten.

Stålpropell (Solas 3-blad) 13,25 x 17 fungerer svært dårlig, mister toppturtall og toppfart, propellen blir for tung for motoren. Det ville sikkert fungert godt på en E-tec 90 HO (high output).

Stålpropellen er levert av SevenSeas. http://sevenseasmarine.no/ 
Aluminiumspropellene er levert av min Evinrude/merry Fisher forhandler. Marine Team. http://www.marineteam.no/


Forbrukstallene er basert på et oppgitt forbruk ved de enkelte turtall, fart  er avlest på kartplotter, turtall er avlest på motorinstrument.
Forbruk pr. nautisk mil er manuelt beregnet på bakgrunn av disse data.
Forbruket må derfor anses som ca. tall, men min erfaring over lang tid viser at det stort sett stemmer godt.
* kilde for forbruk ved det enkelte turtall: http://www.boat-fuel-economy.com/evinrude-p%C3%A5hengsmotor-forbruk 

Smøla. Et padle og båtparadis.Smøla padlemaraton.

I helgen deltok vi i Smøla padlemaraton.

Meg selv på vei mot mål.
Foto Lars Verket.

Jeg deltok på herre-halvmaraton, 23 km.

Helge Rønnes kom på første plass, jeg på andreplass og Chris Volley kom på tredje plass..

Fra vår padleklubb så kom Gerda Karigjord på 2.plass i dame-halvmaraton.
Åse min bedre halvdel og Siri Engan padlet inn til meget gode tider i turklassen, noe som ville gitt fin plassering.

Meg selv til høyre (2.plass) og
Chris Volley til venstre (3.plass)
Foto: Lars Verket

Smøla padlemaraton var meget godt organisert og arrangementet fungerte prikkfritt.
Det var GPS tracking med live og playback visning av alle deltagerne.

Loke vår Merry Fisher 595 ved gjestebrygga
i Steinsøysundet. (Foto: Aso)

Sikkerhetsopplegget var meget tillitvekkende, det var følgebåter og sjekkpunkter tilgjengelig med tette mellomrom.

Erfaringen med kajakk på taket av båten er kjempebra.
Jeg har funnet ut at det er best med en kombinasjon av myke skumklosser som ligger an mot taket sammen med en gjennomgående stang som støtter seg på håndrekken på taket. Det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.
Å dra på weekendtur med en MerryFisher 595 er problemfritt.

Smøla er et fantastisk padleområde med 6-7000 holmer og skjær.
På søndag var det rulleworkshop.
Etter workshopen var vi 4 stykker som padlet rundt Steinsøya, en passe kort men veldig fin tur med utgangspunkt i Smøla padlesenter i Steinsøysundet.

Smøla padlesenter (Smøla kajakk, http://smolakajakk.com/ ) ved Lars og Kristine Hermstad kan trygt anbefales, det er veldig hyggelige og dyktige folk.

På siden opplev Smøla finner du planleggingskart og ruter for Smøla området. http://www.opplevsmola.no/no/aktiv-ferie/kajakkruter

Vi skal tilbake til Smøla padlesenter, Smøla padlemaraton, Veiholmen og områdene rundt der.

Kajakkpadlere redder 31 fots båt på 6 tonn.

Foto_Gerda Karijord

Hver mandag har kajakklubben fast treningsdag.
Når vi startet fra båthavnen i Børsa var det en del bølger og vind. Etter ca.1,5 km langs et strekke langs fylkesvei 800 Børsabergene ble jeg oppmerksom på en båt som lå hjelpeløst og drev. Båten en 31 fots snekketype på ca. 6 tonn lå da på tvers av bølgene og rullet ca. 18 meter fra bergveggen.

Jeg kastet ombord slepelinen, skipperen fikk festet linen og jeg begynte å padle. Vi fikk raskt rettet båten opp mot pålandsvinden og fikk den i siget utover lengre fra land. Etter 5-10 minutter festet padler nr. 2 linen i min baug og hjalp til. 5-10 minutter etter det så kom padler nr.3 og kastet en ny slepeline ombord i båten.

Tre kajakkpadlere klarte å trekke båten med en fart på ca. 2 km/ t. Båten var ekstra tung å dra på da det viste seg at grunnen til havariet var at roret stod på tvers under båten.

Etter 45 minutters padling hadde vi trukket båten ca. 1,3 km,  da kom redningsselskaspets båt RS UNI fra Trondheim. De tok over slepet og slepte den inn til havn i Børsa.

Vi avsluttet dagen med bølgesurfing utenfor moloen i båthavna.

Kommentar:

Foto: Hans Emdal / Tor Borthen

Jeg benyttet VHF og hadde kontakt med Florø radio.

Fotot: Hans Emdal / Tor Borthen

Jeg forsøkte også å anrope andre båter i Gaulosen på kanal 16, jeg fikk ingen svar. Den ene av de to båtene jeg observerte er en ganske stor båt av fiskebåttypen og bør ha VHF ombord, dersom han hadde det så overholdt han ikke lytteplikten.
Vi forsøkte også med visuell varsling/signalisering de to båtene som passerte reagerte ikke på dette.

Jeg synes jeg har god beredskap i kajakken med varsellys, lanterner, VHF, slepeline, førstehjelpsutstyr og et kraftig rustfritt multiverktøy, men jeg savnet nødbluss.

Min kommunikasjon med Florø radio var litt preget av at jeg padlet som besatt og var andpusten og kunne ikke bruke tid på VHF, da ville båten begynt å drive på tvers igjen. Da vil den begynne å trekke oss padlere bakover, det kan være farlig.

VHF har DSC og GPS, det ble ikke benyttet nå da posisjonen var kjent og situasjonen under kontroll.

Avisa Sørtrøndelag omtalte saken: http://www.avisa-st.no/nyheter/2016/08/24/Berget-b%C3%A5t-fra-%C3%A5-drive-i-fjellveggen-13229124.ece

Avisa Trønderbaldet omtalte saken:

Redningsselskapets magasin hadde også en sak om dette s.55. http://velihavn.no/RS/RSMAGASINET/RS_MAG_2016_3.pdf

Spylepumpe på dekk.

Jeg har tidligere skrevet om spylepumpe på dekk.
I Vågaholmen fant jeg et komplett sett med ei inline spylepumpe med en tynnvegget 3/4 slange som blir flat når den er uten trykk.

Dekkskontakt (foto Biltema)

Under setet bak har jeg montert strømuttak og bryter.
Strømuttaket er av den tette, topolte dekkskontakt typen med skrufatning. På dekk fungerer det dårlig med sigarettenner typen plugg, de ruster.
Bryteren er en standard bryter med gummihette over.

Når jeg ligger i ro slipper jeg ut pumpeenden på hekken slik at jeg har konstant vanntrykk på fiskebordet når jeg sløyer fisk. Jeg merker godt at det hjelper på fiskebehandlingen og at det er lettere å holde båten ren når man kan spyle dekk.

Ulempen med disse pumpene (sentrifugalpumpe av billigste slag) er at de har lite løftehøyde og dermed faller vanntrykket fort dersom du har høy båt. Den medfølgende pumpen er nå skiftet ut etter en del driftstimer, den produserte ikke nok trykk lenger. Jeg er såpass fornøyd med konseptet, tynn slange og løs pumpe så jeg erstattet den med en standard billig lense pumpe på 500 glh. Den kostet 150 kr så det er greit for i år, men det blir trykkpumpe til slutt.
Fordelen med trykkvann ombord er at det blir mye lettere å holde bakdekket rent og at fisken blir mye bedre behandlet.

Neste sesong blir det montert en trykkpumpe med en kapasitet på 5 l/min og 8 bar, i lengden var jeg ikke fornøyd med å måtte legge slangen riktig og passe på å unngå knekk (bend) på slangen for å få fram vann. Selve pumpen blir montert under dekk med slangekoblinger ut på dekk, det blir

12 Volt, 60 watt, 5 l/min, 8 bar

vinterprosjekt.

Fin torsk og linefiske.

I går fikk vi så mye agnfisk vi ønsket, små og mellomstor sei i mengder. Vi fikk også 4 torsk på 4 og 5 kg + en fin lyr på ca. 2kg.
Jeg satte en line på 23 kroker.
På linen fikk jeg ingen ting. Det var mye vind så jeg fikk problemer når jeg tok opp.
En annen fikk en steinbit på ca. 8kg.

Nytt navn på båten. Skifte fra Loke til Veslefrakt.

Ørnes havn med vaskemaskin på akterdekket.

Litt for spøk så ble det nevnt at båten har feil navn, den heter Loke III. Åse, min bedre halvdel liker ikke Loke navnet, Loke er jo "Den svikefulle" fra Norrøn mytologi. (*Mer om Loke, se lenger ned)
Nå mens vi er oppe i nord er det mange praktiske oppgaver som skal løses, siden vi er på en øy så må det brukes båt eller ferge for å få tak i varer.

Bensinfyllebrygga på Ørnes.

For noen dager siden var vi på Ørnes å kjøpte vaskemaskin, i går var vi i Vågaholmen å hentet en 40 HK Suzukimotor.
Det nye navneforslaget er derfor Veslefrakt. Loke III ble ikke døpt om men neste båt ble døpt Veslefrakt.
I 2018 ble vår MerryFisher 595 ble skiftet ut med en MerryFisher 605, navnet ble offisielt Veslefrakt.

*Loke ble regnet som en av æsene (gudene) selv om han var av Jotunætt. Loke var vakker og spøkefull, men også svikefull og ond. Han skaper stadig problemer for æsene, men han redder dem også ut av vanskeligheter selv om han er årsaken til problemene. (Snl.no)

Loke I var en NordWest 740. Når vi hentet den fra fabrikken var dieselfilteret delvis feilmontert slik
at motoren ble litt lunefull og vanskelig å stole på, derav navnet Loke.
Jeg flyttet dieselslangene på tur og retur, samt at jeg fikk bort et par luftlekkasjer, etter dette så gikk Mercedesmotoren som en klokke.

Fisketur på Bolga.

Jeg har nå startet ferieeventyret på Bolga nord på Helgelandskysten.
Bolga ligger 12-13 nm fra Ørnes, det er SV av Bodø.

Jeg startet fisket optimistisk og laget meg to kveiteliner, ei på 16 kroker og ei på 11 kroker. Problemet var at jeg ikke fikk agnfisk så jeg satte ei line med diverse fisk på, det ble ingen suksess, ikke en eneste en.

Det som var suksess var fisket etter større fisk.
Jeg fikk mye fin torsk og ei lita kveite på vanlig pilk.
Kveita ble omsatt i middag umiddelbart, stekt kveite er veldig godt.

Torsken ble filetert og det ble laget plukkfisk, det vil si kokt i småbiter i tykk hvit saus med makaroni, vi bruker poteter og gulrøtter ved siden av og krydrer med curry og salt etter smak.

Jeg kommer til å gjøre flere forsøk med linesetting.

Bolga sommeren 2016

I år valgte jeg å bruke båthenger på deler av strekningen siden vi brukte båten hele veien i fjor.
Etter en god del research fant jeg ut at Leland mellom Mosjøen og Sandnessjøen var en gylden middelvei.

Bratt sjøsettingsrampe, men ganske god.

Vi har prøvd på Tonnes før, det er langgrunt der så man er veldig følsom for flo og fjære. Det er såpass langt til Tonnes fra Trøndelag at det skiller bare 10-15 mil fra å kjøre via Misvær, Saltstraumen og Ørnes. De siste 10-15 milene ut til Tonnes er det såpass dårlig vei at man må ta hensyn til det når man kjører med båthenger.

Det går ganske bra med to kajakker på taket.

Leland har en styggbratt sjøsettingsrampe så 4-wd og lavgir evt. automatgear er et must for å være sikker på å komme opp igjen. Du kommer selvfølgelig opp med vanlig clutch og normal utveksling men da er det hardt å være clutch.

Vi lastet opp båten med masse feriebagasje, snekkerverktøy og utstyr. På taket av båten lastet vi kajakkene.

Vikingen og Hestmann

Det fungerer sånn noenlunde med et godt gammelt Thulestastiv for biler med takrenne. Jeg prøvde også skistativ for rails, de ble for lave på midten av båten, taket buer for mye.

Rødøyløven i bakgrunnen skimtes Bolga.

Turen opp til Bolga gikk veldig fint, det var litt bølger ved Sandnessjøen, ellers så var det nesten helt stilt så vi kruset frem i 22-23 knop og de ca.55 nm tok kun 2,5 timer.
I anledning turen så skiftet jeg propell, normalt bruker jeg en 13,25x17 når jeg er alene eller når man bare er 2-3 stykker ombord.

Utsikten fra kjøkkenvinduet mot båthavna. Bildet er tatt kl.00.40,
midnattssolen skinner på fjellene på Åmnøya.
Båten ligger vel fortøyd i havnen.

Med tungt lass og 2 personer så foretrekker jeg 13,25x15. Likevel så var det forholdsvis tungt å komme opp av vannet, heldigvis så skal en del av det vi hadde med stå igjen på Bolga. Med såpass tungt lass så brukte vi ca. 1 liter pr.nm.

Vel framme så var det ordnet med plass til oss i havna, vi får låne båtplass.
Etter at vi kom så har det blitt mange frakteoppgaver, kasting av gammel vaskemaskin og kjøp av ny, omfattende shoppingrunde på Ørnes med mere. Det er nesten slik at båten kan døpes om til Veslefrakt.