Fisketurer i mai.

I år har det vært så mye vind og bølger i helgene at  det blir fisket litt sjeldnere, at det er iskaldt og snør sent i mai hjelper heller ikke på. Snø og kulde stopper meg normalt sett ikke men når det er lite fisk å få da prioriterer jeg annerledes
En av grunnen til at jeg da fisker sjeldnere er at fisket blir mindre effektivt når det er for store bølger. Kombinasjonen av store bølger og lite fangst gjør at jeg da heller velger kajakken.

Som nevnt i tidligere innlegg så er fiskeplassen på en av de mest værutsatte plassene i hele Trondheimsleia, det skyldes at Frøyfjorden/Ramsøyfjorden møter Trondheimsleia akkurat her.

Nå i helgen satte jeg en line med 20-30 kroker, det blåster såpass ille at jeg brukte en robåt for å slippe vinddraget når jeg egnet linen. Jeg kjente at det var fangst når jeg dro inn, jeg håpet selvfølgelig på kveite men det var en fin torsk. Jeg slapp ut snøret og fikk en lange i tillegg. Jeg sikret middagen for et par tre dager men ikke så mye mer enn det.

Nytt sløyebord og nytt pumpesystem fungerer utmerket. (Se eget innlegg om det.)
Vi kommer sterkere tilbake med rapporter nå utover sesongen.

Valg av kajakk.

Mange spør om valg av kajakk og det er mange "gode" råd der ute avhengig av hvem du spør. Enkelte av meningene du får er svært så bastante om hva som er verdens beste kajakk.

Tenkte derfor å dele noen tanker med de som er interessert.

Foruten å padle og eie mange forskjellige kajakker så har jeg lært mye om kajakk"teori" på nettsidene til den svenske kajakkdesigneren Bjørn Thomasson, anbefaler å lese litt der. http://www.thomassondesign.com/valja/kajakprestanda/stabilitet

Du får aldri tak i den optimale kajakken som er rask, dønn stabil og samtidig lettrullet, lastbærende når du skal på telttur men lite vindfang når du padler tom kajakk i sterk vind, lettsvingt når du skal leke og retningsstabil når det er ekle understrømmer og vind, osv.

Du må velge ut de parametrene som du vektlegger mest og velge det kompromisset som du synes best om.

Faksimile fra Thomasson design sin nettside om stabilitet

Når man koker det ned så blir det for de fleste en grei allroundkajakk som er lett å svinge.

Med ror eller skeg? Tradisjonelt var det ror for havkajakkene, i dag har man fått fram kajakker med skeg som har veldig gode allroundegenskaper, de fleste lander i dag på kajakk med skeg.

Havkajakk med ror har blitt for de som har et særlig raskt, rett fram perspektiv, jeg selv har en slik og liker det (Thomasson Najad), men jeg har også en mer leken kajakk i tillegg (Zegul Greenland GT). Med ror er det mer ukomplisert å holde kursen i sterk sidevind og sidesjø.

Med skeget oppe så svinger du lett, med skeget nede eller delvis nede så er du retningsstabil samtidig som du korrigerer med åreføring og kanting, det er godt nok for de aller fleste.

Når det gjelder fart er det skroglengde som teller, samt en korreksjonsfaktor på bredde/lengde forholdet. Formelen blir litt i denne retningen: Fart = lengde x (b/l), dette er en enkel illustrasjon ikke en riktig formel.

En kort og bred kajakk kan ikke padles fort, en lang og slank kajakk kan padles fort. Men en lang og middels bred kajakk kan også padles ganske fort. En kort og smal kajakk kan derimot ikke padles fort. En kort kajakk er i hovedsak for lek, læring og padleglede i bukta utenfor hytta osv. gleden forsvinner når du padler sammen med andre selv om det isolert sett er en god kajakk. Resten av følget padler lett fra deg mens du jobber som en helt for å holde følge.

Vil man ha en kajakk som føles veldig stødig ut for nybegynneren på flatt vann så kan den være krevende å padle i bølger, velger man en kajakk som har litt mindre primærstabilitet men god sekundærstabilitet er den sannsynligvis lettere å beherske under varierende forhold, men krever litt øvelse i starten. Men merk deg, Finn.no har ofte smale, raske og krevende kajakker til salgs for en ganske lav pris, det er krevende kajakker som er kjøpt for smale og ranke for hobbypadlere. Midt på treet er helt greit for de fleste.

Dessuten må man lære seg å skille mellom avanserte og billige materialer.

For padleegenskapene så er det skrogform som teller, ikke materialer. Vær obs på at skrogene på plast og glassfibermodellene ikke er helt like, det skyldes at plastmodellene må tilpasses produksjonen.

Du kan få samme kajakkmodell i enkel glassfiber som veier nesten 30 kg over til en lekker karbonsak som veier 17-18 kg. Padleegenskapene vil være svært like.

Fordelene med mer avanserte materialer er at de er lettere å bære av og på bil samtidig som de er sterke. (Tåler oftest lite slag og støt, men det finnes unntak der også). Svært gode padlere vil nok også ha glede av litt raskere respons. Jo lettere og mer avansert dess dyrere blir kajakken og den padler stort sett like bra/dårlig som en billigere.

Plastkajakkene kan være gode allroundkajakker, men er jevnt over litt tunge. På grunn av produksjonsmetoden så blir skrogfasongen justert litt i forhold til glassfibermodellene på noen av fabrikatene. (Scott i plast og glassfiber er f.eks ikke helt like.) Skal man padle mye brottpadling eller dra kajakken opp og ned langs bergene og inn på steinstranda så er dette et godt valg. (Jeg behandler ikke mine kajakker slik.) For de som har padlet en stund så har plastkajakkene en liten tendens til å være tilleggskajakk samt en kajakk man velger når man skal på brottpadling- røff bølgelek med fare for grunnstøting. Viktigste grunn til at plastkajakk blir nr. to kajakk kan være at de er dyrket fram med gode allroundegenskaper, når man har mer erfaring spisser man kravene litt samt at når man har mye erfaring så har man løftet en litt for tung kajakk opp på taket mange ganger.

Skrogfasong, det finnes mange gode skrogfasonger, det jeg liker minst er såkalt swedish design der kajakken er bredest et stykke bak cockpit. Det gir raske kajakker som er gode i motsjø men de er utfordrende i sidesjø og i medsjø.

I tillegg til de fabrikkbygde kajakkene så får man også kjøpt tegninger for såkalt stripbuilding. Da kan man velge mer rendyrkede skrogfasonger og få de egenskapene man selv ønsker.
Stripbuild er i realiteten et svært robust komposittmateriale med gran som kjernemateriale belagt med glassfiberduk/epoksy inn og utvendig. Disse kajakkene vil være lette og svært sterke, med litt erfaring kan man få en ganske stor kajakk ned i 17-18 kg. Min Najad er litt over 5,8 meter og veier 21 kg.
Man må regne med ca. 150 timer på det første byggeprosjektet.

En grei havkajakk er fra 5-5,3 meter lang, 55-60 cm bred. Har skeg eller ror (skal du øve svingteknikker bør du ha skeg). Er dere mange brukere f.eks på hytte o,l så er plast helt ok. Mer erfarne padlere går ofte over til glassfiber til slutt, men den må behandles penere. Det er flere design som er gode, men jeg vil ikke anbefale swedish design til nybegynnere de kan være krevende i visse forhold.

Vi har jobbet videre med bryggeprosjektet.

I helgen jobbet vi videre med bryggeprosjekt.
Prosjektet består av en landdel, en gangbro og en flytebrygge.
Vi har brukt gamle anleggsmaskinelementer for oppdriften og stabilisert det med 200 liters tønner.

Hele bryggeprosjektet er basert på at vi ikke har tilgang på kran eller noen maskiner, det er tatt noen valg for å få hver del håndterbar. Både for sjøsetting og evt landsetting for reparasjon.
Bryggen ble bygd tredelt slik at den kunne boltes sammen oppå flyteelementene etter at de var lagt ute på fjæra. For å feste elementene brukte vi lastestropper. Siden vi brukte bare 2 elementer på tvers blir det en løsning som er litt ustabil, vi har derfor lagt plasttønner på sidene for å få økt stabilitet.
Landgangen er 9 meter lang i fagverk.
Flytebryggen er ca. 7 meter slik den er i dag.
Den landfaste delen består av bukker som hviler på grunnen. Det er kvikkleire under et tynt sandlag ca.40-50 cm tykt.. Først så pælet vi ned 2 stk 4x4 toms trykkimpregnerte stolper gjennom sandlaget og et stykke ned i leiren. På tvers, nederst er det boltet på et anlegg som ligger an mot sandbunnen. Øverst boltet vi anlegg for gangveien på bryggen.

Oppankring består av tre betongklosser på 250 kg hver koblet etter hverandre festet i hvert hjørne. (750 kg pr. hjørne) .

Dekkspumpe og sløyebord. Fisketur i mai 2017.

Ny dekkspumpe.
Det er en liten utfordring å få en varig og god pumpeløsning for å spyle på dekk. Den løse pumpen jeg har nevnt tidligere fungerte ganske godt i begynnelsen men det ble litt arbeid med å legge den ut samt at den ga dårligere trykk på slangen etter hvert.
Pumpe.
Jeg har kjøpt en ny membranpumpe (diaphragm pump) på 60 watt, den gir 8 bar og 5 liter pr. min. Det er ønskelig med pumpekapasitet mellom 5 og 8 liter/min,  man ønsker også lavt strømforbruk dette er den gyldne middelvei og det viser seg å være mer enn nok.
Det er også brukt pumper med opp til 12 l/min. Erfaringen er at det gir for mye vann og det blir mye unødig sprut og søl.


Montering
Jeg fester pumpen i rommet under dekk og slangen for innsug av sjøvann er lagt samme vei og sammen med motorens kabling. På Merry Fisher er det hull for brannslukking, der trekker jeg slangen ut (via hullet under midtsetet bak , det er for brannslukking).
Dette er såpass vellykket at jeg sier meg fornøyd med løsningen det fungerer ok, dermed slipper jeg å bore nye hull. (Som du kanskje skjønner så er jeg ikke glad i å lage nye hull.)
Hullet er såpass stort at jeg bare kan skyve slangen inn når den ikke er i bruk, den blir ikke i veien på dekk.

Nytt sløyebord.
Det gamle sløyebordet fungerte ganske greit men man blir litt lei av at det ble både litt skrått og ustødig.
Det ble innkjøpt RailBlaza fester og bord samt en holder for spyleslangen.
Jeg sløyet og fileterte to sei på henholdsvis 2 og 3-4 kg samt en, en torsk på 2-3 kg.
For vanlig hobbyfiske er dette greit, for folk som fisker og sløyer mye så blir det for ustødig og lite, se lenger ned.

Erfaringer
Bordet er forholdsvis stødig og fungerer bra. Spylepistol av typen rett stråle fungerer ikke optimalt, det er for høyt trykk på slangen slik at det spruter for mye rundt omkring. Det finnes spylepistoler med forskjellige dyseinnstillinger, det fungerer veldig bra. NB! Spylepistolen bør være i plast eller i syrefast, rimelige spylepistoler i metall beregnet for hagebruk tåler ikke sjøvann.


Sløyebord fungerer ganske bra men det er ikke stødig nok i det lange løp for den som fisker og sløyer mye, men det er mer enn bra nok til den som fisker av og til.

Etter mange runder med forskjellige løsninger har det endt opp med en spesialbygd fiskekasse der lokket er sløyebord, den plasseres på akterbenken.

Fisketur.
Det var litt for mye vind og bølger men jeg har fisket så lite i år så jeg hadde veldig lyst.

Først så prøvde jeg på nye steder langs land på Skardsøya mot Skipnes, det var ingen suksess. Deretter krysset jeg leia og endte opp på min faste plass ved Ramsøygalten, problemet med denne plassen er at det er bølgeoptimum omtrent der slik at det nesten bestandig er litt for mye bølger både til å fiske og til å sløye fisken.

Pumpen
Pumpen er en membranpumpe med autostart/stop. 12 volt, 60 watt. Den gir 5 l/min og 8 bar.
Det er brukt forholdsvis tynne slanger for å kunne føre den enkelt fram, det  fungerer godt.
Også Biltemas stempelpumpe med 8 bar og 8 l/min fungerer bra.
Jeg har hørt at det er for mye søl og sprut for fritidsfiskere som velger 12 l/min, det blir rett og slett for mye vann. Man må ha på oljehyre og lukke døren inn til kabinen.

Spylepistolen

En enkel spylepistol med flere dyseinnstillinger i plast fra Hozelock fungerer utmerket. NB! Den må være i plast eller være i syrefast.
Den heter Hozelock Multi Spray og er rimelig og god.