Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

tirsdag 16. juli 2019

Langtur fra Nordmøre til Bolga med Merry Fisher 605. 260 nm.

Båten lastet og klar til avgang.
Langtur med Merry Fisher 605.
Turen fra Nordmøre til Bolga er på drøye 268 nautiske mil (497 km) hver vei. Båtens hjemmehavn er på Aure, det er Sør for Hitra og ca.25 nm fra Kristansund n.
Målet er Bolga som ligger litt sør for Bodø.
Jeg pakket og lastet opp alene, min bedre halvdel dro i forveien. Jeg startet litt før 01.30 og satte kursen mot Stokkøya, jeg kuttet og gikk korteste vei med nesten rett linje fra den lille øya Stora nord for Hitra til neset utenfor Ørlandet, forbi Vallersund og videre mot innløpet mot Stokkøya. Jeg ankom gjestebrygga i 04.30 tiden.
Det er diesel og bensinfylling samt en ok butikk, jeg tanket opp bensin.
Naturen i Stokksundet er fin og det er en flott kontrast til det golde åpne havet både før og etter.
Stokksundet går i en skarp og spiss vinkel, i gamle dager var Stokksundet en utfordring for hurtigruten. Med dagens moderne båter med thrustere så er det enklere.
Distansen Aure-Stokkøya er 63 nm og snittfarten ble på 21 knop med et forbruk på 60 liter.

Videre fra Stokkøya til Rørvik starter det med litt variert  terreng, noen steder skjermet og andre steder må man ut i åpent farvann.
På gjestebrygga i Stokksund. Det er bensin/dieselfylling
og butikk.
Av erfaring vet jeg at jeg har betydelig bedre gjennomsnittsfart i litt skjermet farvann så det lønner seg egentlig med en liten omvei.  Man passerer forbi Roan, man kan gå litt innenfor her, men jeg gikk kortest mulig og siktet rett mot sundet forbi Hemnesberget og sundet innenfor Ramsøya. inn og ut av et par idylliske fjorder men etter Buholmråsa og videre oppover Flatanger og over Folda er det åpent strekke. Folda har vært og er fortsatt fryktet, det er mange grunne partier ved Flatanger som skaper urolig sjø, det var det også nå.
Er det uvær så kan man gå litt mer skjermet, da er det bare noen få stykker som er helt åpne, bl.a utenfor Buholmråsa og utenfor Finnanger, deretter går man mot Abelvær før man går mot Rørvik.
Tykk tåke og regnvær i starten. Godt med AIS.
Radar ville også vært ok.
Selve Folda er veldig åpen og eksponert. Været var ganske greit, noe slag i motsjø blir det selvfølgelig, når jeg var kommet rundt 15-20 nm fra Rørvik begynte det å bli mye slag og jeg reduserte hastigheten en del, da bruker jeg mer bensin. Pløyefart er kostbart 8-13 knop er  verst, da bruke jeg over 2 l/nm så man bør egentlig ligge under 6,6 knop eller over 13,5-14 knop.
Når man kommer over Folda og nærmer seg Rørvik så ser man broa over Nærøysundet.
Når jeg startet innseilingen og begynte å nærme meg Nærøysundbroen kom det Mayday melding over VHF, meldingen var uklar og svak. Etterhvert forstod jeg at det var utenfor Stokksund til Flatanger et sted, like etter møtte jeg Redningsskøyta. For min del betydde det at jeg måtte inn til Rørvik og fylle først, deretter 2 timer tilbake.
Innseilingen til Rørvik.
Nærøysundbroen.
Vel i havn i Rørvik fylte jeg bensin, tok en matbit, snakket med min bedre halvdel på telefonen og prøvde samtidig å finne ut om det var behov for hjelp. Det viste seg at det var en person som hadde falt i vannet fra en oppdrettsmære, han ble plukket opp av kolleger litt kald etter ca. 20 min i vannet.  Redningshelikopter var der og redningsskøyte var på vei.
Rørvik er et større tettsted med preg av småby.
Det er bensin/diesel på to forkskjellige brygger, både i småbåthavnen og videre forbi. Museet Norveg er virkelig verdt et besøk.
I Rørvik sentrum er det spisesteder, bensinstasjon, forskjellige butikker inklusive båtutstyr samt museet. Det er en fin liten by der man får kjøpt det meste av det man trenger.
Det er 62 nm fra Stokkøya til Rørvik, gjennomsnittsfarten fra Stokkøya til Buolmråsa var veldig god men totalt sett ble den  på 20,5 knop med et forbuk på 68 liter. Det ekstra forbruket og den reduserte gjennomsnittshastigheten kom på siste del
Innseilingen til Brønnøysund
 over Folda der det var mye motsjø.
-
Rørvik til Brønnøysund kan være litt skvaplete.
Strekningen er preget av relativt grunne områder det storhavet kommer ganske direkte inn, noe som kan gi veldig urolig sjø.
Første del fra Rørvik kommer man rett ut i ganske åpent område men man går på innsiden av Leka men må gå utenfor Austra. Bak Leka har jeg funnet litt skjermet farvann flere ganger og kan gjøre god fart med god økonomi. Deretter kan man gå innenfor Kvaløya eller gå direkte mot Torget (Torghatten). Går man ganske langt over mot Sømna (østover) så ser man hullet i Torghatten. Når man nærmer seg Brønnøysund så ser man broen som slynger seg i en elegant bue opp.
Bensin/diesel-fyllingen er like etter man har passert broen på østsiden av sundet. (Like før gjestehavnen.)
Vel fremme i Brønnøysund møtte jeg gode venner ombord i seilbåten Eir, en 39 fots Bavaria. Ombord i Eir ble det sosialt med kaffe og matpause i et par timer. De kom på besøk på Bolga noen dager senere.
Min bedre halvdel hadde bursdag og jeg tenkte å rekke fram mens de var våkne så jeg satte kursen videre.

Strekningen Rørvik Brønnøysund er på 46 nm- 2,5 time og 45 liter. Det er en gjennomsnittsfart på 18,5 knop. Det skyldes motsjø og at det kom inn noen telefoner der jeg lå i ro til samtalene var ferdige.

Fyllebrygga i Brønnøysund ligger i innseilingen ikke så lenge etter
broen når man kommer fra Sør
Også etter Brønnøysund er det ganske åpent men man kan legge seg innenfor Hamnøya videre innenfor Mindlandet til Mindtangen før man svinger litt tilbake og ut forbi Tjøtta og forbi Alstahaug helt til man kommer til Sandnessjøen. Siste del fra Alstahaug og til moloen er det ganske åpent og det er ofte litt skvaplete der.. I småbåthavna litt før  havna og moloen i Sandnessjøen kan man bunkre diesel og bensin. Når jeg fylte bensin regnet det sjeldent mye og jeg var klissvåt på få minutter selv med regnjakke og støvler. Jeg fyrte opp dieselvarmeren og fikk tørket klær og fikk varmen i kroppen.
I hovedhavna i Sandnessjøen får man bare diesel. Havna er ganske romslig for både gjestbrygger og for kommersielle fartøyer og den er godt organisert, riktignok uten altfor gode toalett/dusjmuligheter.
 Brønnøysund til Sandnessjøen 40,3 nm gikk på 1 t og 50 min forbruk 43 liter med en gjennomsnittsfart på 22 knop.
I havna i Brønnøysund.
Fra Sandnessjøen og oppover gikk jeg mellom Løkta og Hugla, innefor Tomma, mellom Lurøya og Stigen, mellom Kvarøyene . Det var ganske fint til jeg var passert Kvarøy, da begynte det å bli grov sjø, jeg dunket litt mellom Hestmona og Tonnes over til Selsøyvik der det gikk raskere igjen.
Bensinbrygge i Sandnessjøen.
Rødøyfjorden kan være ganske lurvete med mye strømsjø og rotete grov sjø som resulterer i mye stamping og dermed høyt bensinforbruk (dersom man velger å ligge å pløye så raskt som mulig). Planen var derfor å gå vest av Gjerdøya men vinden kom så vestlig at jeg lot meg lure og valgte øst av Gjerdøya, det var et dårlig valg. (De gamle sa alltid at man skulle gå vest, utenfor, der er det rologere. På innsiden fikk jeg rotete bølger på bortimot to meter, plutselig gikk det veldig sent så jeg dunket opp og gikk vest inn mot Rødøy og Klokkergården, deretter dreide jeg vest og gikk jeg sundene på vestsiden av Rødøy før jeg tok korteste vei over til Svinvær. Etter at jeg kom i le av Svinvær så er jeg på hjemmebane og kunne legge meg opp i god planingsfart på 23-24 knop selv om det er nange grunner og skjær, jeg holdt denne farten helt inn til havna på Bolga.
Sandnessjøen til Bolga er 57,2 nm, det gikk unna på 3 timer og 4 min. Forbruket var på 69 liter. Det er en gjennomsnittsfart på 18,7 knop.
Når jeg kom vel fram til Bolga ble jeg møtt på kaia av "onkel Håkon" med tilbud om fast plass i hele ferien. Underveis ble Veslefrakt fulgt på Marine Traffic av mange på Bolga. En mystisk pause hadde blitt ordentlig diskutert, hva i all verden skulle jeg der? Hemmeligheten var at det var såpass urolig sjø at jeg måtte i ly for å koke kaffe, 2 meter krappsjø er i meste laget for kaffekoking og ikke minst i å helle over på kopp og
Vel framme i Bolga havn.
termos etterpå.
Totalt så brukte jeg litt under 13 timer men man bør regne i minst 15 timer aktiv kjøretid, da kan man ta det litt roligere når det er litt sjø.
Totalt forbruk av bensin ca 280 liter er et gjennomsnitts forbruk på 1,05 l/nm, noe som er bra med en tungt ferielastet båt.
Jeg hadde med:
-to kajakker og fullt padleutstyr for to personer.
- Full feriebagasje for to personer
- Fiskeutstyr, linefiskutstyr, bløggekar osv.
- Turutstyr som fjellbekledning, tursko osv
- Arbeidsklær
- Ganske mye verktøy for bygningsaktivitet og vedlikehold oppe i nord.

I sum ble det en litt hektisk tur når man reiser på 18 timer men det er flott natur og fine omgivelser.
Inklusive i 18 timer er 13 timer kjøring, tre timer hvile i Stokkøya og to timer kaffe og sosialt i Brønnøysund.
Jeg begynner nå å kjenne veien såpass godt at jeg kan slappe av og nytte turen.

Her oppe i nord er det flott. Vi har snekkret, gått fjellturer, padlet tur, hatt gjester med seilbåt og hatt midmatssoltur med båten rundt Bolga. I tillegg har det vært fisket mye. Været har vært alt fra strålende til litt kjedelig grått.




torsdag 6. juni 2019

Ferdig montert VHF og AIS på Merry Fisher 605

Plassering av VHF
Nå er VHF og AIS ferdig montert
Jeg har håndholdt VHF, Standard Horizon hx870 med GPS og DSC så det hastet ikke så veldig med VHF men det er ok å ha en stasjonær med en god antenne. Det gir ganske mye bedre rekkevidde.
Jeg har prøvd forbindelsen med Kystradioen, med stasjonær VHF og takmontert antenne er det dekning selv der jeg ikke har dekning med håndholdt.

VHF
VHF som er montert er en Lowrance link 8.
Den har AIS, DSC , tri-watch, dual-watch og den scanner alle frekvenser. Kanallisten er komplett
med også med lystbåt og fiskebåtfrekvensene. Du kan programmere inn 20 MMSI nummer.
Opprinnelig plan var å felle inn VHF i sidepanelet, men da ser man ikke displayet og knappene uten å bøye seg. VHF ble derfor montert i braketten utenpåliggende (se bilde).
Plasseringen kommer ikke i konflikt med ben og knær så det fungerer godt. Jeg er ikke tilhenger av å ha mye lys på dashbordet da det ødelegger nattsynet.


AIS
AIS sender-mottageren , en AIS, EmTrak B350 AIS Clas B/SO
ble montert under førersetet sammen med sikringsboksen.
Med tanke på GPS signal så er det kanskje ikke optimalt men det fungerer ok. Dersom det viser seg å være behov kan man supplere med en gps antenne. Grunnen til plasseringen er at det er en del varsellys på enheten, det er kjekt å kunne se dem ved behov. Ellers ville det vært enkelt å legge dem ved siden av vindusviskermotoren inne i dashbordet, men da kan man ikke se varsellysene.

Om selve AIS sender mottageren samt VHF og NMEA se på denne artikkelen jeg skrev: Link til artikkel.

Å få AIS til å virke opp mot Lowrance Elite 7 plotteren gikk utrolig lett, når jeg koblet den til
God oversiktt over skip i nærheten..
NMEA2000 nettverket så kom signalene automatisk opp på skjermen på plotteren. Enklere kan det ikke bli.

Også VHF er koblet til nettverket, her måtte jeg inn i menyen og velge nettverket, men da fungerte det godt.


Antenne
Å få fram antennekablene er en liten utfordring. Grunnet at jeg har lav takhøyde i naust (båthus) må antennene stå på siden av båten (det er ikke plass oppå mot taket på båthuset). Beste vei å gå fremover mot baugen  er på styrbord side, jeg ønsker ikke noen antenner i veien på den siden, det øker faren for å falle overbord. Begge antennene ble montert på Babord side.
Hull øverst i profilen.
Å få fram kabelen er en utfordring. En av mine lesere Jensen fra DK tipset om å måle nøyaktig og bore hull fra taket, det fungerer godt dersom man kan ha antenne på taket.
Jeg valgte å løsne skyvedøra på BB side og bore meg opp i taket fra inne i dørprofilen.
Antennene plasserte jeg på BB side og monterte kabelgjennomføringer slik at antennekabelen kommer inni taket. Antennekabelen la jeg i en plastskinne i dørprofilen.
Med hull i taket og ned gikk det lett å få ned kabelen.
Til slutt boret jeg meg inn i skapet i passe høyde.
Jeg førte kablene fram og tettet godt med sikaflex når jeg var ferdig.

NB! Dette betinger at man har hull til høytalere for å komme til inne i taket og man må ha hull til kjøleskap eller lage skapdør under benken på SB side slik jeg har gjort.
Denne antenne og kabelskinnemontasjen fungerer godt.




NMEA nettverk
NMEA nettverk. Jeg strekte kabler fra plotter, VHF og AIS ned under førerstolen.
Jeg plasserte koblingene for nettverksbuss over sikringsboksen, det fungerte godt.

AIS er utstyrt med egen strømbryter slik at jeg kan stenge den av, man kan også montere egen bryter for å sperre utsignalet.


Hull nederst på profilen

Plastskinne inne i profilen vises nesten ikke


Plassering av antenner.










AIS mottager også på VHF, den kan enkelt skrues av og på .

torsdag 23. mai 2019

Led pærer i båt og støy på VHF.

Led pærer i båt kan gi problemer.
Pass på at Led pærene er støydempet.
Dersom de ikke er støydempet så kan du få problemer med VHF, AIS og DAB.

Tips: Har du problemer med sending eller mottak på VHF når det er dårlige forhold, forsøk å skru av alle Led lys.
Er det problemfritt forsøk deretter å skru på lys etter lys for å se hvilket lys som lager forstyrrelser.

Jeg har selv opplevd forstyrrelser med lyslist.

På land har elektrofirmaer erfart at LED-spot kan genere digital støy. I noen tilfeller er det avslørt av at det f.eks ikke kan filmes med digitalkamera med led-lyset på, det blir flimmer, eller en strek over. (Gjelder både mobilkamera og andre digitale kamera.)

Erfaringene elektrofirmaene sitter med er at det ikke er prisen som avgjør om de får denne typen problemer.

fredag 3. mai 2019

Kystverket legger om systemet for fyrlykter langs hele kysten.

Eksempel på gammel merking
Skjermdump fra kystverket ,se link.
Langs hele norskekysten skal fargeinndelingen på fyrlyktene legges om til en logisk fargekombinasjon i tråd med internasjonale anbefalinger (IALA)

https://kystverket.no/Nyheter/2019/februar/legger-om-systemet-for-fyrlykter/

Det betyr at hvit sektor er trygg, grønn og rød sektor er på riktig side i forhold til farledens retning.
Dvs at når du går mot lykta så er fyrlyktens grønne eller røde sektor sammenfallende med din grønne eller røde lanterne og det er lettere å vite når du er feil og til hvilken side. Slik jeg ser det så er det et stort fremskritt at systemet er logisk oppbygd.
Slik vil det bli med ny merking
Skjermdump fra kystverket, se link.


Det ligger ikke ute noen tidsplan for når det innføres i de forskjellige områdene. De skriver: "Fra 2019 skal Kystverket legge om sektorene på cirka 1900 fyrlykter. Arbeidet er ventet å være ferdig innen utgangen av 2025."
I praksis betyr det at vi alle må oppdatere kart på plottere og kjøpe nye sjøkart dersom vi skal være helt oppdatert.

Koblet opp AIS og NMEA 2000 nettverk. Klargjort for VHF

Jeg har koblet opp AIS sender-mottageren som jeg kjøpte i høst, en AIS, EmTrak B350 AIS Clas B/SO
Jeg monterte  em-Trak sender/mottagerenheten under førersetet sammen med sikringsboksen.
Med tanke på GPS så er det kanskje ikke optimalt men det fungerer ok. Dersom det viser seg å være behov kan man supplere med en gps antenne. Grunnen til plasseringen er at det er en del varsellys på enheten, det er kjekt å kunne se dem ved behov. Ellers ville det vært enkelt å legge dem under vindusvisker inne i dashbordet.

Om selve AIS sender mottageren samt VHF og NMEA se på denne artikkelen jeg skrev: Link
Like etter jeg kjøpte AIS apparatet programmerte jeg og prøvde den, det fungerte godt som singelmontasje. Programmering av MMSI osv gikk fint.
Jeg var litt spent på hvor enkelt det ville være å få AIS til å virke opp mot Lowrance Elite 7 plotteren men det gikk utrolig lett, når jeg koblet den til NMEA2000 nettverket så kom signalene automatisk opp på skjermen på plotteren. Enklere kan det ikke bli.

Jeg gjorde også klart til å montere VHF.
Jeg la fram strøm og nettverkskabel.

Jeg har fortsatt ikke løst utfordringen med å få fram antennekablene så antennen er midlertidig plassert uten å bore hull.

NMEA nettverk. Jeg strekte kabler fra plotter og ned under førerstolen.
Jeg plasserte koblingene for nettverksbuss over sikringsboksen, det fungerte godt.
VHF og AIS er utstyrt med egen strømbryter slik at jeg kan stenge dem av.

Neste blir å montere og koble opp VHF i samme nettverk.

Artikkelen blir oppdatert senere, dvs sommeren 2019 en gang.

lørdag 20. april 2019

Sjøsetting og påske.

Kveldsfiske
Forrige helg gjorde vi unna båtpussen og sjøsatte.
Båtpussen går fort unna, i høst gjorde jeg rent når jeg tok opp.
Nå malte jeg bunnstoff bare over de partiene der det blir slitt av og der det har blitt riper.
Hensikten med å legg på så lite er at det ikke skal bygge seg opp tykke lag som til slutt begynner å krakelere slik at man må slipe ned hele båten og begynne på nytt.
Bunnsmøring tok 10-15 minutter, så fikk det tørke over natta før jeg sjøsatte.

Påsken 2019 har vært strålende. Sol, varmt og havblikk stort sett hele tiden.
Cruisetur med hele familien, gjennom
Lesund og rundt Grisvågøy.
Det har vært fotturer på de oppsprukne svabergene noe som er en fin mosjonsform. Jeg er snart 60 år men vi begge driver å hopper fra stein til stein og finner de vanskeligste rutene. Det blir en slags parkour superlight for eldre, det gir fin trening både når det gjelder koordinasjon og styrke. Løper man litt så blir det fin kondisjonstrening også. Yngste sønnen var med, da blir det løpt ganske  mye.


Familie cruisetur rundt øya med alle fire var koselig.
Fisketurer har det blitt noen av men det er utrolig lite å få.
I går kveld var det blankstille og vi gikk over til Hitra. Hjemturen med fullmåne og vindstille ble en fin tur.
Det er meldt dårligere vær på søndag så det blir sannsynligvis rundet av med fisketur i regnvær.


Påsken er tiden for å følge ekstra nøye med på sjøkartet. Langfredag var vannstanden 9 cm over laveste lavvann, det er fort gjort å gå på grunn på steder der det vanligvis går bra.
9 cm over laveste lavvann. Følg med på grunnene.
Familie cruisetur rundt øya med alle fire var koselig.
Fisketurer har det blitt noen av men det er utrolig lite å få.
I går kveld var det blankstille og vi gikk over til Hitra. Hjemturen med fullmåne og vindstille ble en fin tur.
Det er meldt dårligere vær på søndag så det blir sannsynligvis rundet av med fisketur i regnvær.


Vi har også fått padlet et par turer.


Hjemtur i fullmåne.
Påsken er tiden for å følge ekstra nøye med på sjøkartet. Langfredag var vannstanden 9 cm over laveste lavvann, det er fort gjort å gå på grunn på steder der det vanligvis går bra.



Vel hjemme ved brygga.

tirsdag 26. februar 2019

Behandling av torsk, sei og fet fisk.

Det er forskjell på hvordan forskjellige fiskeslag skal behandles.
Felles for all fisk er at det skal bløgges umiddelbart, de skal blø ut minst 12-15 min i bløggekar samt at det skal være ubrutt kjølekjede.
I følge en forsker er det også viktig å slå fisken bevistløs, det gir mindre stress og stress senker kvaliteten. Grunnen til kvalitetsreduksjonen er at stress forårsaker mer blod i de store musklene samt økning av stresshormoner og melkesyre. Lakseindustrien bedøver fisken før den bløgges og legges i blødekar. (ref: blogg )

Når det er kaldt i vannet holder det å bruke sjøvann til utbløding, vask og skylling før nedfrysing.
På sommeren bør man ha is ombord slik at man får oppbevart fisken kjølig nok.


Fet fisk skal beskyttes mot UV-lys, oksygen, og varme. De kan dermed vakumpakkes eller pakkes i MAP (modifisert atmosfære) før de fryses.

Torskefisker skal beskyttes mot UV-lys og varme, men trenger noe oksygen for at det ikke skal bli fiskelukt.
Vakumpakking er dermed ikke egnet for fersk nedkjølt fisk. Er den frosset og oppbevares kaldt nok er det ikke spesielt negativt med vakumpakking men heller ikke kvalitetsfremmende.


Laks og torsk har ulik innhold av fetttyper og øvrige komponenter. Fet fisk som laks er særlig utsatt for å harskne når den blir påvirket av lys, oksygen og varme, følgelig er oksygen uønsket i pakker med laks. Derfor pakkes laks ofte i vakuum eller i modifisert atmosfære med høyt innhold av karbondioksid og lavt/intet innhold av oksygen.

Torsk og sei (torskefisker) har et naturlig innhold av trimetylaminoxid, som nedbrytes til trimentylamin i fravær av oksygen. Trimentylamin er ansvarlig for den «fiskelukt» vi ofte forbinder med dårlig fisk. Det er derfor ønskelig å ha noe oksygen tilstede for å unngå denne utviklingen.

Litt mer vitenskapelig er følgende punkter faktorer man må tenke på:
Bakteriefloraen på fisk varierer med leveområde:
- saltvann, ferskvann, om fisken lever pelagisk eller ved bunnen
Indre faktorer:
vannaktivitet (a..v)
pH (surhet)
lufttilgang
næringsstoff
Ytre faktorer:
fangstmetode
behandling/håndtering etter fangst
temperatur
biologiske strukturer
pakke-gass

Det er bakterien Shewanella Putrefaciens som gir fiskelukt på sjøvannsfisk.
Gram-negativ
Krever luft for å vokse, men kan "puste" med TMAO ved fravær av luft
Følsom overfor CO2
Vokser raskt og har høy aktivitet ved lave temperaturer
Kan produsere H2S.

Et lite jubileum, 50 000 lesere.

26.februar ca. kl.12 passerte jeg 50.000 lesere.
Det er 304 publiserte innlegg.
Omtale av Merry Fisher 605 har hatt stor vekst. Omtale av Merry Fisher 595 er mye lest.
Det er også stor interesse omkring varme i båt, tilhenger på veg og vogn i naust.
Når det gjelder å få uttelling for arbeidet så er det kontakt med lesere som er mest verdifullt.
Jeg har fått tilbakemeldinger og tips både fra Nederland, Danmark og Norge.
Når det gjelder penger så er det så lite at det nærmest blir litt irriterende. Total 134 kroner.
Det er mulig at jeg satser på egen server og webadresse etter hvert. Målet er ikke å tjene penger men å få dekt kostnader.




Statistikk, mest lest siste uke.
OppføringSidevisninger
14
10
9
24. mar. 2014, 
8
6
4
4
4
6. feb. 2019, 
3