Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

torsdag 4. mars 2021

Styring på Merry Fisher 605. Problemer med wirestyring. Wire eller hydraulikkstyring.

 En leser fra et land ute i Europa har tipset om et vedlikeholdsproblem på alle Merry Fisher som leveres med wirestyring. (Takk til Sjak)

Knekk på wiren gjør det umulig å smøre.
Kilde: Sjak
Problemet består i at hullet for gjennomføringen av styrewiren ikke er på linje med motorens hull som styrewiren skal inn i. Bildet viser at wiren får en forholdsvis skarp knekk. Knekken gjør det umulig å trekke ut wiren for vedlikehold.

I følge bruksanvisningen skal wiren tas ut, rengjøres å smøres to ganger i året.  Slik det er montert nå så lar det seg ikke gjøre uten å demontere motoren, noe som selvsagt ikke blir gjort.

I løpet av 3-5 år så blir dette så tregt at det er fare for at tannhjulene inne i styresnekken blir utslitt og man kan miste kontrollen over båten.

Dersom det går tregt på våren må man ikke bruke krefter, da ødelegger man styresnekken. En litt enkel qick-fix er å varme opp med mye varmtvann, skru løs mutteren på wiren og trekke ut så langt man får til, rense og smøre. NB! Dette er ikke godt nok vedlikehold på lang sikt men det løser problemet for den sommeren.

For min egen del så blir det hydraulikkstyring når vårsesongen begynner, det kommer en liten artikkel om dette til våren.

Det er egentlig synd at Jeanneau har valgt å feilmontere wirestyringen, Seastar non-feedback styringen er pålitelig og fungerer godt, jeg kunne tenkt meg å beholde den, men det blir upraktisk når motoren må av for normalt vedlikehold.
Et alternativ er å lage nytt hull, kappe i stykker wiren og trekke ny wire, men da velger jeg heller hydraulisk styring. Man kan kappe wiren for å slippe å demontere motoren.

En fordel med å montere hydraulisk styring er at man kan ha to styreposisjoner. Både med wire og med hydraulisk styring kan man ha autopilot.


fredag 8. januar 2021

Sertifikat som Kystskipper, D5-L. Licens as Deck Offiser D5-L

 Sist sommer og tidlig høst tok jeg kurs og avla eksamen som kystskipper for fritidsfartøy klasse D5-L. Jeg tok sertifikatet av faglig interesse. Jeg er interessert i maritime spørsmål og syntes det var interessant og givende.

Sertifikatet D5-L er for førere og styrmenn av fritidsbåter inntil 24 meters skroglengde i fartsområde stor kystseilas (ca. 78 fot).
Krav til fartstid (båtpraksis), helseerklæring og alder er gitt i forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (kvalifikasjonsforskriften).  

Utdanningen består av en rekke moduler med eksamen etter hver modul. Det er 6 moduler med skriftlig eksamen. Det er:

- Navigasjon

- Navigasjonshjelpemidler

- Sjøveisregler og brovakthold

- Skipslære

- Sikkerhet

- Teknologi/Motorlære

For å løse sertifikat kreves karakterer som innebærer at eleven minimum har svart riktig på 40 % av
spørsmålene. I navigasjon kreves det i tillegg at eleven er i stand til å planlegge en sikker seilas. Eksempelvis vil en kurs over en grunne kvalifisere for stryk - uavhengig av besvarelsen ellers. 

Litt om hver modul:

1. Navigasjon, som består av oppgaver som må løses bl.a med regneoppgaver, posisjonsbestemmelser, peilinger, utregninger av kurser, avdrift, strømkobling osv. Man skal også vise at man kan praktisk navigasjon ved å planlegge og regne ut seilaser, gjøre beste begrunnede kursvalg osv. Kunne regne med rettvisende og seilt kurs, tid og fart for å unngå kollisjoner osv. Det er forholdsvis mye å gjøre på denne eksamenen så man må kunne stoffet. I praksis så har jeg planlagt mange lange seilaser oppover hele norskekysten fra Drøbak i Sør og helt opp til Bolga og Værøy i Nord. Bolga ligger Sør Vest om Bodø.

2. Navigasjonshjelpemidler er som navnet sier en modul om de forskjellige navigasjonshjelpemidlene man har på broa. Her var det nyttig at læreren er en erfaren skipper som kunne fortelle om fordeler og ulemper med f.eks radar og dens forskjellige innstillinger.

3.Sjøveisregler og brovakthold handler mye om sjøfartsrett, regler og plikter. Det er nyttige momenter å få innprentet. Det er en bekreftelse på at jeg har gjort mye riktig de gangene jeg har gått som skipper på andre båter enn mine egne. På eget fartøy har jeg gode rutiner og instrukser selv om det er et lite fartøy så brukes det på samme måte som et større fartøy.

4. Skipslære. Om stabilitet, fartøysbehandling, manøvreringsevne, fortøyning, sikkerhet og motorlære. Jeg har vært interessert i slike ting i mange tiår og synes det er et morsomt og nyttig pensum.

5. Sikkerhetsopplæring. Førstehjelp, brannvern, redningstjenesten og håndtering av nødsituasjoner, herunder MOB (man over board) og SAR (search and rescue). Jeg har bakgrunn fra den frivillige redningstjeneste og som tidligere troppssjef i sanitet i HV (forsvaret). Jeg arrangerer fortsatt kurs i førstehjelp, risikovurdering og i HMS, det var en modul jeg slapp å bruke mye energi på. 

6. Teknologi og motorlære. Omfatter alt av tekniske installasjoner ombord på skip, både elektriske anlegg og annet teknisk. Kunne utføre løpende vedlikehold. Dette er også ting som er innenfor komfortsonen, jeg har bygd opp flere båter med motorombygginger, marinisering og installasjoner, oppgradering av el-anlegg samt etablering av NMEA nettverk (et slags BUS-system)

Modul 7, Navigasjonshjelpemidler i praksis. Modulen har ikke eksamen men det ble brukt sjekklister for å sikre at alle deltagere faktisk hadde fått med alt.

Modul 8. Håndtering av fartøy.  Modulen har ikke eksamen men det ble brukt sjekklister for å sikre at alle deltagere faktisk hadde fått med alt.

For å ta ut sertifikatet må man ha legeattest og kunne dokumentere nok fartstid på et fartøy større enn 8 meter. Fartstid kan erstattes med en praktisk utsjekk.

Da min båt er mindre enn 8 meter og jeg har for lite dokumentert fartstid på større fartøy måtte jeg ta praktisk utsjekk.

Praktisk utsjekk ble tatt på skolens fartøy MS. "Træna". Det er opprinnelig en losbåt på 14,8 meter og 18,5 tonn med 2 x 490 HK Man diesel. Med dobbelinstallasjon er det enkelt å legge til og legge fra kai og vende. En slik båt kan i praksis snu rundt sin egen akse. Utsjekken ble tatt ute på Trondheimsfjorden en dag med litt moderat vind, knappe 7 m/s og litt bølger med sh-0,5 m. Utsjekk går ut på at du må vise at du behersker en båt av denne størrelsen ved å legge til kai, gå fra kai, gjøre vendemanøver, håndtere MOB situasjon (man over board) og også manøvrere i havneområde.


Jeg tok kurset hos MNB, Midt Norsk Båtskole. Kursleder er en erfaren skipper med lang fartstid og har dermed mye å bidra med både av parktisk erfaring og morsomme anekdoter. https://mnbaatskole.no/ 

Skolens leder Arne Johnsen er en dyktig pedagog som loser deg gjennom de forskjellige eksamenener.

Underveis må man sende inn arbeidsoppgaver for å få gå opp til eksamener.

Når man er ferdig og har bestått alle eksamener og har enten dokumentert praksis eller fått godkjent praktisk utsjekk samt godkjent legeattest for sjømenn så søker man sjøfartsdirektoratet om sertifikatet, det gjøres i Norge på Altin som er skattedirektoratets og statens plattform. Før behandlingen av  søknaden settes i gang så må man betale et engangsgebyr på noen hundre kroner. NB! Legeattest må være fra sjømannslege. Skal du søke i andre land må du finne ut hvor du skal søke.
Her i Norge så er det sjøfartsdirektoratet som behandler søknader og utsteder sertifikatet, servicen ar rask og effektiv. 

Er du interessert i båt og ønsker å vite litt mer enn båtførerprøven så anbefales kurset på det sterkeste.

Største ulempe med slike kurs er at du må bruke en god del tid samt at de koster en del når man regner med kursavgift, reise og evt hotellopphold mm. Men ser man det fra skolens side så kreves det store investeringer i kursopplegg, lokaler, utstyr, lisenser osv samtidig som instruktøren skal ha litt lønn, ja da må det faktisk koste litt. Prisen hos MNB er i allefall ikke verre enn hos andre.

Lykke til.


torsdag 5. november 2020

Minitest av Quicksilver 640. Bruktbåttest.



Minitest. Quiksilver 640, 2011 modell med Evinrude E-Tec 115 HK.
Quiksilver 640 er en av de etterhvert mange båtene av styrehustypen med en liten kabin og et akterdekk.
Noen produsenter legger mest vekt på bokvaliteter og har forholdsvis mye plass inne og et litt mindre akterdekk slik som f.eks Jeanneau Merry Fisher, Askeladden weekend med flere, mens andre legger mest vekt på akterdekk og nøyer seg med litt mindre og enklere kabin. Eksempler på det siste er Marlinserien fra Jeanneau, Quicksilver og Askeladden P66 Pilothouse. Både Askeladden og Jeanneau bruker samme skrog på sine søstermodeller henholdsvis Merry Fisher-Merry Fisher Marlin og Askeladden Pilothouse-Weekend.
Quicksilver er også levert med innenbordsmotor og blir da markedsført som Arvor. På f.eks Merry Fisher Marlin 605 er rekken og skutesiden høyere enn søstermodellen. Den vil da i teorien være litt mer havgående da den tåler å ligge mer over på siden før det kommer inn vann. Hvordan skutesidehøyden er på de andre båtene er jeg usikker på.

Produsenten av Quicksilver har lagt mest vekt på akterdekk og prioritert ned kabinen.
Kabinen er forholdsvis enkel og tilbyr plass for båtfører mens det i følge båteier egentlig er for trangt å sitte på passasjerplassen, det hadde vært bedre å gi båtfører litt mer plass. Det går også an å sitte en eller to nede på sengeplassene. I dårlig vær er dette bedre enn ingenting, men det egner seg ikke for de som lett blir sjøsyke, kabinen føles dypt nede i bunnen av båten.
Båteier har planer om å montere en passasjerstol på styrbord side istedet for dagens trange løsning. Det tror jeg er en bedre løsning.

Førermiljøet er ok selv om sitteplassen er noe trang, det ville vært mye bedre å flytte passajerplassen på SB side og gi fører litt mer plass. Man finner plass til VHF og radio slik bildet viser, det er ikke plass til kartplotter i dashbordet.. På testbåten stod kartplotter på brakett oppe på dashbordkonsoll, det er en pragmatisk løsning som fungerer, men det blir litt langt unna førerplassen til betjening. VHF er innfelt under plotteren, henger man mikrofonen ved styreposisjon så fungerer det greit.

Ratt og gasshendler sitter slik at det går fint å betjene hendler og ratt selv om det ikke er perfekt med tanke på ergonomi, men det er det heller ikke på andre båter av samme størrelse, svært mange av disse båtene har også styreposisjon ute, noe denne båten også har. Det er praktisk og fungerer godt. Det er god plass til styreposjonen på veggen bak førerplass uten at det ødelegger plassen på akterdekket.

Testbåten er utstyrt med Wallas safeflame med vifte i lokket. Det bedre enn ingenting men det vil være en fordel med en Eberspacher eller en Webasto med dyser på frontruten, noe det er planer om.

Førerplassen er litt trang og for nær
veggen.
Passasjerplassen blir litt i veien.

Quicksilver 640 har en walkaroundløsning der man har adkomst til en plass foran førerhytten, dette virker ok og er man mange som fisker ombord så er det en fin løsning.
Jeg sjekket ikke om hvor store sjøslagporter det er med tanke på å drenere bort brottsjøer over fordekket, men jeg har ikke hørt noe negativt om båttypen. 
Båtens store styrke er et gedigent akterdekk og mye lagringsplass gjemt bak mange luker under dørken. Her er det plass til aktivt fiske for flere personer. Det er også fisketank med sjøvannspumpe og fritt avløp, det fungerer fint for bløgging og oppbevaring av ikke alt for stor fisk, er man på jakt etter stor fisk må man ha andre bløgge og fiskekasseløsninger.
Under dekk er det plass til oppbevaring av stenger.

Bysseløsningen er litt spartansk men man får kokt seg en kopp kaffe og laget enkle retter og smurt seg en brødblings, for dette båtsegmentet så er det relativt riktig utrustning.

Sjøegenskaper: Båten virker svært lik de andre styrehusbåtene med en bredde på 2,54 meter og en dybde på 47 cm så er det ganske likt både Merry Fisher/Benetau og Askeladden. Denne båten fungerer godt i sjøen men har som de andre i samme klasse utfordringer med krapp motsjø som det er mye av på norskekysten. Testbåten var utstyrt med en 115 HK Evinrude, båten kommer raskt opp i plan og går fint og med god fart med tre mann ombord. 4-6 personer vil sannsynligvis ikke gi noen problemer. Disse båtene er ofte solgt med Mercury, jeg kjenner ikke til disse motorene men har ikke hørt noe spesielt negativt om dem.
Pentryløsning, Wallas med viftelokk
som skal fungere som varmer.
Som for Merry Fisher så tror jeg minstevalget med 75 HK egentlig er litt for liten til at man blir fornøyd
og selv om man er fornøyd så er de da tunge å selge brukt.

Oppsummert så er det en god båt med mye akterdekk og en litt mer kummerlig kabin, men er man nøktern kan man godt dra på en helgetur eller to med denne også. Har man mest fiskefokus er dette er godt valg og det gjenspeiles også av at det var rift om å få kjøpe båter av denne typen. 
En typisk kjøper av denne båten er en som bor eller har hytte ute nær fiskeområdet og ikke skal på mange lange helgeturer med båten men man kan godt slå seg med på en helgetur eller to.
Jeg antar at båteieren kommer til å være meget tilfreds med denne båten.


Total lengde: 6,52 m
Total bredde: 2,54 m
Dypgang skrog: 0,47 m
Antall personer: 6
Drivstofftank: 135 l
Motor: 75-130 hk
CE-kategori: C
God plass på akterdekket



Fra inne i kabinen og akterover.




Nye sjøkart på norskekysten. Nytt sjømerkesystem, nye sektorer på fyrlykter.

I løpet av årene som kommer vil lyskarakteristikken på fyrene langs kysten bli endret. Såkalt omskjerming. Man finner opplysninger om dette på sjøkartverket.no og på EFS.
Skjermdump fra Kystverkets brosjyre.
Elektroniske sjøkart ECDIS  oppdateres hver 14 dag, men det betinger at man abonnerer på tjenesten.
 
Oppdateringene er ferdige langs hele kysten i 2025. Når endringene i ditt område er ferdige bør du oppdatere ditt kart eller kjøpe nytt kart. Oppdateringene skyldes at Norge nå har valgt å følge IALA`s  merkesystem. 
Merkingen blir at når man seiler i leden så blir det på følgende måte: 
Når du stevner mot en fyrlykt i hvit sektor, skal sektoren på styrbord side være grønn, og sektoren på babord side skal være rød. Dette gjelder uansett hvilken retning man seiler i farleden. Se illustrasjon.
Her er link til sjøkartverkets side om saken: https://www.kystverket.no/iala-standard



onsdag 4. november 2020

Sjekkliste for båten og før turen

 

Det norske sjøfartsdirektoratet har laget en sjekkliste for yrkesfiskere, fritidsflåten kan godt plukke opp noen av disse tankene og lage seg sine egne sjekklister. Her er en lett modifisert sjekkliste

Selv har jeg allerede laget en skipsinstruks for mitt fartøy selv om det er en liten båt. Skipsinstruksen brukes bl.a når mine barn skal låne båten. Sjekklisten kan være et godt supplement.

En slik sjekkliste er nok mest for de mer aktive båtbrukere, men også alle andre burde engasjere seg litt. Det å ta på seg å være skipper medfører et juridisk ansvar og i det øyeblikket du overtar ansvaret ombord er du skipper.

En skipper har ansvar for sikkerheten ombord, fartøyet og man har ansvar for å ikke forårsake fare fore andre eller forvolde skade på annen manns eiendom. Beste måte å forvalte dette ansvaret på er å forsøke å gjøre ting skikkelig hele tiden.
-Tenke sikkerhet før ferden
-Ha alt nødvendig sikkerhetsutstyr
-Ha kart og navigasjonshjelpemidler i orden og oppdatert
-Ha gode kunnskaper om navigasjon og om hvordan fartøyet oppfører seg.
-Sørge for at fartøyet er sjøklart, dvs riktig utstyrt og i god stand. Det hjelper ikke å si at skipsrederen (båteieren ikke har ordnet dette, når du er skipper så har du ansvaret. Er det noe som burde vært ordnet før turen så må man droppe turen.)

Sjekklisten kan printes tosidig og plastlamineres, da kan man krysse av med whiteboard tusj hver gang og vaske av igjen. Er det punkter som ikke er relevante kan man skrive IR (ikke relevant/not relevant), er punktet ok -skriv OK

Sjekkpunkter før båtturen/ fisketuren

OK

Nødsituasjoner

 

Er redningsdrakter lett tilgjengelige fra dekk og styrehus?

 

Har du sagt fra til andre hvor du skal fiske, og hvor lenge du skal være ute?

 

Har du testet nødkommunikasjonsutstyr og lanterner?

 

Brannsikkerhet

 

Er brannslokningsapparater lett tilgjengelige?

 

Er gassbokser og andre brennbare eller eksplosive kjemikalier forsvarlig oppbevart?

 

Har du sjekket at varmeovner/varmedyser fra varmer ikke er tildekket?

 

Sikkerhet på dekk

 

Skal du utføre nye arbeidsoperasjoner som krever ny risikovurdering

 

Er tau, vaiere, kroker og sjakler uten skader?

 

Er dekket ryddig slik at du kan forflytte deg sikkert?

 

Er sklisikringen på dekk intakt?

 

Er sikkerhetslinen arrangert slik at den ikke kan hekte seg fast i utstyr på dekk?

 

Er nødstopp testet og kan den nås fra arbeidsposisjon?

 

Har du på deg arbeidsklær med flyteelement eller flytevest ved arbeid på dek

 

Er nødvendig verneutstyr i orden og tilgjengelig?

 

Stabilitet

 

Er dører og luker lukket før avgang og er pakninger i orden?

 

Er løst utstyr på dekk sikret mot forskyvning?

 

Er vekten av dekkslast, taklast osv innenfor begrensningen i henhold til merkeskilt?

 

Dekker sertifiseringen den mengde last i rom og på dekk som du forventer å få?

 

 


 

 

Generell sikkerhetssjekk for din båt

OK

Nødsituasjoner

 

Har du en beredskapsplan for ulike nødsituasjoner?

 

Har du montert nødpeilesender og AIS (også om det ikke er krav på ditt fartøy)?

 

Stopper fartøyet dersom du faller i sjøen?

 

Klarer du å klatre om bord dersom du faller i sjøen?

 

Har du vurdert trådløs mann-over-bord alarm?

 

Har du gjennomført mann-over-bord øvelse?

 

Er redningsdrakten plassert lett tilgjengelig fra dekk og styrehus?

 

Kan redningsflåten nås raskt og lett sjøsettes av èn person?

 

Er hydrostatisk utløser korrekt montert?

 

Har du montert livbøye?

 

Brannsikkerhet

 

Er brannslokningsapparater kontrollert og lett tilgjengelige?

 

Er varme overflater i maskinrom og fra dieselvarmer isolert?

 

Er oljefyrt ovn riktig montert (plassering, oljetilførsel, isolering m.v.)?

 

Kjenner du til hvordan slukkemidler i maskinrom fungerer?

 

Er koblingspunkter, elektriske kabler og isolering i orden?

 

Sikkerhet arbeidsoperasjon.

 

Har du gjennomgått farer ved bruk av utstyr og farer ved arbeidet om bord, samt beskrevet sikker utførelse? (F.eks ved instruks)

 

Er det montert nødstopp på innhalingsutstyr, vinsjer, spill og har du sjekket at nødstopp fungerer?

 

Kan du sette deg fast i utstyr eller redskap under fiske, oppankring o.l, og bli dratt over bord? (Er fysisk skille nødvendig?)

 

Har du montert sikkerhetsline og har du sele for innkobling?

 

Er tau, vaiere, kroker og sjakler som står i spenn i god stand?

 

Har du lagt til rette for å ha et ryddig dekk?

 

Har du sklisikret utsatte områder på dekk?

 

Har du lagt til rette for en god og sikker arbeidsstilling? (Eks. støttebøyle)

 

Er arbeidsdekket godt belyst og er rekkehøyden forsvarlig?

 

Stabilitet

 

Er du kjent med stabilitetsplakaten om hvor mye redskap og fangst fartøyet kan føre?

 

Har du verktøy om bord til å fjerne is på fartøyet?

 

Kailigge

 

Er landgang/leider forsvarlig montert og belyst? (Er det forsvarlig adkomst til land?)

 

Er livbøye og flytemidler lett tilgjengelig?

 

Er kaidekket glatt? Strø om nødvendig.

 

Er det montert leidere på kai, evt. har du løs overbordleider?

 

 

Fiskebåt ankommer Grindavik på Island i røff sjø.

 Åsta B er et stort og kraftig fartøy med mye motorkraft i forhold til de fleste lystbåter. Båten er 14,99 meter og har 990 HK. Dette hjelper bare litt i Innseilingen til Grindavik når været står på. Her er link til et Youtubeklipp som viser innseilingen.
Filmen er fra februar 2010.

Teksten fra Hrafn som la ut klippet er slik:
Asta B was coming in to Grindavik for a quick stop before going to Norway. Was a bit rough sea. There are reefs on each side of her.

Her er linken: https://www.youtube.com/watch?v=H8U8ctOZZ9U

Her er litt tekniske data om båten hentet fra Skipsrevyen.no. Link: https://www.skipsrevyen.no/article/m-s-aasta-b/

Fartøyet er konstruert over Speedsjark lesten, men farten er ikke like fremtredende for denne størrelsen.
Autolinebåtens skrog er bygget i GRP materiale, overbygget er i vacuum-infused sandwich konstruksjon og sandwich dekk er i balsatre. 

Fremdriften besørges av en Yanmar 6AYN-ETE dieselmotor som utvikler 990 hk og som driver et ZF 5000IV-LD gear med oversetning 1,96:1. Vanlig fart vil ligge i området 12-18 knop. For best mulig manøvreringsdyktighet er det montert to Sidepower SP300HYD thrustere fra Sleipner, en forut og en akter.

torsdag 1. oktober 2020

Artikkel om konstruksjon av Merry Fisher 605 men Jeanneau svarer ikke på spørsmål.

Dette skulle være en artikkel om teknisk oppbygging av Merry Fisher. Planlagte tema var skrogets oppbygging, overbygg og dekkets oppbygging samt tekniske installasjoner. Jeg har arbeidet en del med glassfiber og infusionteknikker så jeg kan godt skrive hva jeg antar, men jeg ønsker at det skal være korrekt. Ved montasje av utstyr så har jeg tatt vare på hullkjernene, de sier mye.
Benetau har gitt ut en reklamefilm om skrogets konstruksjon. Benetau group er så vidt jeg vet eid av Jeanneau og flere skrogmodeller har vært identiske mens innredningen har vært litt forskjellige. Det er dermed grunn til å tro at produksjonen er lik. (Link til filmen, trykk her.)

Jeg ba det franske verftet Jeanneau om svar på noen spørsmål.
Jeg har også forsøkt å få kommentar gjennom de offisielle kanalene som Jeanneau oppgir, det har ikke gitt resultater.

Det er greit at dette "bare" er en blogg og ikke et båtmagasin. Jeg hadde likevel ventet at de i det minste svarte. Til og med om jeg som teknisk interessert kunde spurte så hadde jeg egentlig forventet svar. Dette er skuffende.

Dear Sir/Madam


Fra: Asbjørn Solberg <asbjorn.solberg@gmail.com>
Sendt: onsdag 6. mai 2020 10:57
Til: communication@jeanneau.fr
Emne: Questions about hull production

Dear Sir/Madam.
I am writing a website about Merry Fisher 605.  (http://merry-fisher595.blogspot.com/)
I have had an MF595 and now have an MF605.
I use the boat for fishing and for travelling. I find the boat very capable compared to other 20-25 feet boats, in fact where an 27 feet boat can go I normally also can go. I have tested the boat in the maximum conditions given in the C6 and find it very capable.
I travel pretty long distances along the Norwegian coast, distances up to 265 nm each direction.

On the website I work to have good and correct information about the 605.
I am going to post about the hull, therefore I have been reading about the application method in the technical specifications, I can see that the application method is Wet laid fibre.

As far as I can remember the 595 was some kind of infusion method produced by the old Marine wharf with a .

I have some questions:
Do you have some graphics showing the hull construction and the support structures?
You use GRP and Balsa which give a good profile and thickness for the laminate, can you describe the process.
Why do you use wet laid fibre?  (I find the quality good so you obviously have a good process)? I know about other vessels which is used in the same area as mine has developed cracks in the hull, mine is pretty nice.

In former days I worked in a University , the department was materials and design. I still work with education, materials and design, it explain my material and design interest.

I understand that it can be factory secrets but you should have some official information.
I am not official press but my website is much used as a reference and inspiration for customers.

Other comments:
605 is a pretty nice piece of work, improving the already class leading design of the 595 so much is clever work.
On 595 it was waterproof between front and rear with a pump in each part, that you should continue with. The rubber gasket on the deck isn’t waterproof enough, then water is coming also in under the cabin floor.
Noise cancelling: Long distance travelling is exhausting caused by resonance in the double wall between cabin and rear deck, especially behind the driver. The Yamaha 115 compared to the old E-tec 90 which I had goes from pretty nice to worse. Its 10 Years between the motors, I hoped it should be better. Analysing the problem I have pointed out the double wall to be the main problem.

An other thing, the boats should have hydraulic steering as standard.
You can also be thinking about accessories for the boats.
- One example is to design a fishing box and fileting area on the bench after.
- Have a good mounting area and system for mounting different line haulers.
- Power on the rear deck


Best regards
Asbjørn Solberg
Mob 900 95 459
Buvikåsvegen 162
7350 Buvika
Norway


You don`t answer on the questions, does it mean that you won`t answer or have you forgotten the questions. See mail below.


Asbjørn Solberg
Mob 900 95 459
Buvikåsvegen 162
7350 Buvika
Norway

lørdag 25. juli 2020

Bolga og Meløy nord på Helgelandskysten

Bolga i bakgrunnen. Fra en av mine yndlingssteder å ta pause .
Helgelandskysten er med rette kåret til Norges flotteste kyststrekning. Et år kåret National Geographic strekningen til verdens nest flotteste sted, det var et sted på Bali som var enda bedre.
Vi har feriert med en Merry Fisher 605 i området rundt Bolga-Meløy og Rødøy i 3-4 uker mange år på rad.
Bolga er omkranset av ca.800 småøyer og holmer, noe som gir en utrolig rikdom på variasjon.Det er utallige plasser for padling, det er muligheter for fotturer og ikke minst fiske.

Turen fra Aure og opp til Bolga er 265 nm. du kan lese om den på et tidligere innlegg.
Steinbit, catfish. 12 kg
I år tok vi av fra Mosjøen, det er fordelen med en MF 605, den kan ta kystveien og den går enkelt på en bilhenger. Fra Mosjøen til Bolga er det 75 nm, se tidligere innlegg.

Når vi var kommet vel  i havn og fortøyd så var det full aktivitet. Når man har et feriested som er langt unna så er det en del å ta igjen når man kommer. Det er gressklipping, snekring og maling.
Disse pliktaktivitetene bruker jeg å gjøre de dagene med dårlig vær og eller mye vind. Alle de ca 20 årene vi har vært der siden 1991 så har det vært mye fint vær i juli. Det skal mye til for å overgå sommeren 2018, men sommeren 2019 var også bra.
Nå i 2020 så ser vi at vi er værvinnere igjen. Vi har hatt tre-fire dager med regn og en dag med skikkelig vind, utover det så har det vært mye ganske godt vær, riktignok uten de helt store temperaturene og vi har ikke badet i havet.

Vi har satt line og fått to fine kveiter (halibut) på 6 og 8 kilo. Vi har også fått tre steinbit (catfish) på 6, 7.5 og 12 kilo. Sei og torsk får vi så mye vi bare vil ha, men vi har ikke frysekapasitet til så mye. Vi fisker også på hytta så det er heller ikke så nødvendig.
Steinbit, catfish 12 kg.

I tillegg til fiske og kajakkpadling så går vi også mye tur på Bolga. Vi går gjennom Bolgbørra som blir en lokal og litt mindre spektatulær variant av hullet i Torghatten men til gjengjeld så er det en veldig fin rundtur rundt øya etter å ha gått gjennom hullet, den anbefales som midnatssolstur/sen kveld for å få med solnedgangen dersom det er godt vær.
Opp på Bolgtinden kan man gå normalveien som er litt eksponert for de med mest høydeskrekk, turen er egentlig ganske lettgått.

Det finnes alternative veier opp på Bolgtinden. Et av alternativene er er det som kalles Aletterabben, oppkalt etter piken som falt ned der. Aletterabben er bratt og eksponert, man bør være stø på foten, fjellvant og føle seg trygg når det er bratt. Selve "klatringen er egentlig bare bratt gange der man har en passasje på tre fire meter med lett klyving men som sagt det er luftig. Fjellvante folk kommer seg opp ganske lett, ned oppleves som litt uoversiktlig og blir fort litt for spennende for mange.
Vasskalet (skaret) ble tidligere gått av barnefamilier og de som ikke liker det luftig, i dag er det delvis gjenngrodd og bregner dekker over steiner og hull slik at det er vanskelig å gå der.