Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

torsdag 8. oktober 2015

Nordlys i Trøndelag.

I dag og i går har det vært stor nordlysaktivitet. (Aurora Borealis). Jeg tok noen bilder.
Det har vært en del padleaktivitet i det siste, jeg kommer tilbake til det.

Bildene er tatt i Buvika der jeg bor. Det er på ca. 63 grader og 19 min


IC Piene mølle i Buvika.
Nå Stormøllen Buvika




onsdag 30. september 2015

Padletur i kuling på lørdag.

Før jeg kom helt ut fikk jeg tatt et bilde fra kajakken.
På lørdag var det frisk bris til liten kuling. Vinden gikk i 10-12 m/s og bølgene gikk hvite og var på en liten meter. En liten periode rundt et nes var de såpass høye at jeg ikke så over bølgetoppene når de kom rullende. Jeg har kjøpt en SeaBird Expedition og måtte prøve den.
Jeg padlet ca.4 km i motvind før jeg fant en liten skjermet bukt på en holme der jeg gikk på land for å ta et par bilder.
Lun vik å gå på land
Jeg har ikke GoPro feste på denne båten. Å ta bilder underveis var ikke mulig, vinden tok tak og snudde meg umiddelbart.

Selve padlingen i motvind gikk ganske fint, den nye kajakken oppførte seg ganske bra selv om den tar vinden i større grad enn Nelo Amassaliken jeg har fra før.
På aktersjø så fikk jeg noen fine surf og gjorde god fart på returen.
Når jeg kom inn i munningen til bukten ble sjøen veldig rotete og en aktersjø skiftet retning på kajakken med nesten 90 grader, jeg måtte da ta et ganske ordentlig støttetak, det er første gangen på flere år jeg trenger støttetak.












Høststormene nærmer seg. Tok båten inn i helgen.

I høst er det mye å gjøre mange steder så en aktiv båtsesong med over 1000 nm på loggen gjorde at det roet seg litt utover høsten med båt og hytteliv. Det har til gjengjeld vært mye kajakkpadling.

Som tidligere nevnt har jeg jobbet mye med å lage det lettvint å ta opp og sette ut båten.
Jeg bestemte meg for å ta opp båten i tilfelle uvær, det tar bare 15-20 minutter å få den ut igjen.
Nå på søndag var det ideelle forhold. Fullstendig vindstille og ikke en krusning i motsetning til lørdagens kuling.
Her vises det at bunnsmurningen ikke følger
vannlinjen. Dekorlinjen burde fulgt vannlinjen.
Jeg rodde ut med gummibåten og hektet på og rodde inn, festet båten på båtvognen og trakk opp, det gikk raskt og effektivt.

Jeg vasket av groe og skjell med en liten piasavakost.
Med styrearmer bak og vinsjfeste foran så står båten
akkurat der den skal. Det er da raskt å ta opp båten.
Jeg hadde fått litt groe i vannlinjen, litt over bunnsmurningen.  Det skyldes at linjen for bunnsmurningen er satt ut fra estetiske hensyn, den følger dekorlinjen på båten, og ikke ut fra den reelle vannlinjen. Det er et problem jeg får leve med, jeg tror ikke det blir pent å sette linjen asymetrisk i forhold til dekorlinjen.
Under båten var det lite groe selv om den har ligget i ro de siste ukene, det var nok med et raskt sveip med kosten og litt spyling.

På motorbraketten var det litt blåskjell og smådyr, jeg vasket og skrapet av disse.

Evinrude har automatisk vinterkonservering der du pakker full
Ikke mye klaring til taket.
motoren av olje ved hjelp av et innebygget program. Jeg skal ut med båten igjen så jeg konserverte ikke nå.
Likevel så tømte jeg ferskvannstanken og vannpumpen i tilfelle frost.

I vår polerte jeg båten godt og har pusset litt nå i sommer, det vises. Nå er det bare nødvendig med litt lett puss og bunnsmøring og oljeskift på gearet så er vi klar for ny sesong.

Bunnsmøringen som MarineTeam hadde lagt på er tydeligvis godt utført, det er bare å vedlikeholdsmale litt under båten.

Når jeg kommer utover neste gang så er det bare å slippe båten ut og legge den på bøya. Tidligere år har jeg ikke hatt sesongslutt på fisket før i desember, da begynner skisesongen.


torsdag 24. september 2015

Laget ny padleåre en Grønlandsåre. Fin kveldstur med kajakklubben.

Grønlandsåren, gammel treåre- Thomasson design
og Vingåre med karbonskaft
Det er blitt moderne med Grønlandsårer i enkelte miljøer og mange skryter av dem.
Jeg har nå laget ei åre etter tegninger fra Bjørn Thomasson.
Grønlandsåren på fordekket.
Du finner tegninger her: http://www.thomassondesign.com/bygga/download, klikk på inuitpaddel.
Åra ble 215 cm lang 80mm på enden, 40 mm bred ved skaftet og vekten ble 690gram. Skaftet lagde jeg litt ovalt.

Jeg oljet den med kokt linolje

Teknisk sett er åren vellykket og den ser bra ut men sammenlignet med min vingåre så ble jeg ikke frelst umiddelbart.
Det var tre stykker som prøvde åren. Ingen av oss syntes det var noe voldsomt fremskritt.
Det er veldig lett å padle med Grønlandsåren men det går senere. Er man på tur med mange andre så må man jobbe mere for å holde samme fart som resten av turfølget.


Padleklubb.
Vi har lyktes godt med ukentlig padling for å få satt klubben i folks bevisthet.
 Vi valgte også denne gangen å padle fra Børsa til Buvika  rett og slett for at det er flott utsikt og fint lys med solnedgangen på returen.

På disse mandagskveldene har vi nå vært 4-11 stykker noe jeg er veldig fornøyd med. Spesielt sent i september.
63 grader og 19 minutter nord er ganske langt nord og vi har vært veldig heldige med de fleste mandagskveldene.

I vår kjøpte jeg en brukt kajakk, en eldre Hasle Excursion 500. Det ble suksess hjemme. Fruen har blitt med og synes det er fint å være med. Hun har derfor fått seg en Typhoon tørrdrakt som er delt med et glidelås på midten, det er lett å komme inn og ut av denne typen. Drakten kjøpte vi på høstsalg hos Skandinavisk høyfjellsutstyr i Trondheim. Vi har vært fornøyd med servicen og tonen vi møter på Skandinavisk Høyfjellsutstyr.

Padlehøsten har vart lenge og er ennå ikke slutt.
For min del så slutter den når skisesongen starter.









fredag 18. september 2015

Spylepumpe på dekk. Når man fisker er det en fordel å bruke mye vann.

Når man fisker er det en fordel å bruke mye vann, jeg spyler kontinuerlig når jeg sløyer og fileterer.
Renslighet er et must når man gjør opp fisk. Både med tanke på fiskekvaliteten og på det generelle renholdet ombord.
Merry Fisher er på linje med mange av styrehusbåtene en bobåt med fiskemuligheter. Interiøret ødelegges dersom man vandrer inn og ut med fiskeslo på klær og under støvlene.

Jeg har lenge lett etter en effektiv spylepumpe på akterdekket.
Siden det ikke er noen skroggjennomføringer på båten, så har jeg ikke lyst til å lage noen hull. (Jeg har outboard og PortaPotti toalett).

Etter flere mislykkede prosjekter fant jeg en pakke med en Rule 500 gallon/h 12V pumpe med en tynn fleksibel slange og lang ledning. 500 gph er 1920 liter i timen.

Jeg bruker standard sigarettennerplugg med veggbryter. Den står inne i båten, det er litt upraktisk, bryteren bør være ute på dekk, det kommer ved en senere annledning.

Pumpen med slange henger jeg bare over rekka og lar pumpa være i gang mens jeg gjør opp fisk og spyler.

Selve pumpesette består som nevnt av lang ledning, tynn fleksibel slange samt en plast spyledyse.
Fordelen med så tynn slange er at hele pumpen med ledning og slange tar veldig lite plass, jeg lar den henge i en liten 5 liters bøtte på akterdekket når jeg er ute og fisker, det er da kjapt å ta den i bruk. Et av mine forsøk var en standard pumpe med en 1/2" hageslange, teknisk sett så virket det men slangen ble for stiv og det ble upraktisk.

Forberedelse første gang (før du drar på tur og skal bruke pumpen):
1. Ledningen har klemmer for batteritilkobling, sett på standard strømplugg tilpasset hva du har på båten.
2.Spylemunnstykket som følger med er standard, slangen er litt for tynn til å bli festet godt i munnstykket og glipper av. Legg derfor slangen dobbelt eller tre den utenpå en hageslange e.l, jeg brettet den dobbelt, det fungerer godt.
3. Lim fast filterkoppen som følger med pumpen, min falt av med det samme.
4. Husk å fest slangen godt til pumpen med den medfølgende plastklemmen

Etter en del driftstimer så ser jeg det at den ikke er så veldig slitesterk så man bør basere seg på å skifte selve pumpen av og til. (Muligens hvert andre år.) Men selve prinsippet fungerer såpass bra at jeg er greit fornøyd likevel (tilføyelse juli 2016)

mandag 14. september 2015

Høstvedlikehold av båten.

Bør gjøre:
Når man tar opp båten om høsten sparer man mye arbeid dersom man vasker av groe, slim og rurskjell mens det kommer ferskt opp fra sjøen. Venter man til det har tørket ut så er det mye mer jobb. Høytrykksspyler er raskt og effektivt.
Det er vanlig å bunnsmøre på våren, men det er jo ikke noe teknisk hinder i malingen for å gjøre det nå. Tidligere var det begrensninger på maksimumstid før sjøsetting, det står det ikke noe om noe lenger, kun normal tørketid. Jeg syes det er best å gjøre det på høsten.

Må gjøre
Andre ting man må huske er å sjekke kjølevæske dersom man har  innenbordsmotor.
Pass på å drener av alt sjøvann, skyll gjerne med ferskvann i tillegg. Bruk spylemuffe og kjør motoren med ferskvann.

Sjekk propell for skader, lever for reparasjon eller bestill ny nå.

Ta av propellen på drev og outboardmotorer, vask av gammelt fett og smør på nytt propellakselfett. (En god sjøvannsbestandig grease.) Dette gjør det lett å ta av gammel propell og skifte til ny f.eks ved skade. Har det stått i mange år uten å være smurt kan det være veldig vanskelig å få av.

Tøm båten skikkelig for vann dersom det står noe i kjølen/ under dørken.
Tøm ferskvannstank, pumpe(r) og toalettanlegg.

Skift sink dersom det er nødvendig, min erfaring er at det lønner seg å smøre gjengene med f.eks aluminiumpasta slik at de ikke setter seg. Dette bør gjøres når motoren er ny, da er det lett å utføre vedlikehold i hele motorens levetid, venter man kan det bli nær umulig å få løsnet skruene.
På aluminiumsbåter er det å ha nok sink av god kvalitet spesielt viktig, dersom det ikke er nok sink som offeranode så blir motoren offeranoden og blir tært opp. Det finnes eksempler på 4 år gamle motorer som må vrakes fordi de er fullstendig tært opp.

Skift gearolje, det er noen som mener det skal gjøres på våren pga kondens. Jeg mener det er viktigere å få oversikt over begynnende problemer i undervannshuset og bestille deler eller service nå på høsten istedet for å stå i køen til våren. Dersom det er vann i oljen så tar undervannshuset skade av at det står med vannblandet olje. Oljen skal se ut som brukt olje (evt litt mørkegrønn, mot sort), ikke hvitaktig. Er oljen hvitfarget i større eller mindre grad tyder det på fukt/vann i oljen, det bør fikses før det blir et stort problem. (vannblandet gearolje har også en karakteristisk tung litt emmen lukt.) Nytt undervannshus koster mye penger så det lønner seg å ta problemene tidlig.

Å skifte gearolje er enkelt.
  1. Sett et oppsamlingskar for brukt gearolje under motoren.
  2. Åpne øverste lufteskrue på siden av undervannshuset, tidligere var det alltid en litt kraftig tverrsporskrue, nå har det begynt å komme med torx, det fungerer bedre.
  3. Åpne den nederste skruen og ta den bort. (Pass på pakningen som oftest er i plast, både oppe og nede.)
  4. La det renne skikkelig ut.
  5. Skru slangen fra pumpen inn i det nederste hullet og pump ny oljeinn  til det kommer litt ut på toppen.
  6. Skru i øverste skrue, lufteskruen. Pass på at pakningen er på.
  7. Ha nederste skrue med pakning klar, skru ut pumpeslangen og sett i skruen. Det renner ut bare noen dråper.
På 4-takt: Skift motorolje og oljefilter, det skal utføres på alle 4-takt motorer. NB! Sjekk om det skal skiftes registerreim, eller om det er annen viktig service som må utføres.
På 2-takt er det ikke noe motorolje eller oljefilter. Evinrude E-tec har et eget vinterkonserveringsprogram, kjør det enten før du tar opp eller med ferskvann og spylemuffe. (Ikke kjør uten kjølevann, impelleren går i stykker.)

Av og til bør det skiftes impeller for kjølevannet. På outboard-motorer må man ta av nedre del av motoren for å få skiftet impeller. På inboard-motorer er det som oftest en pumpe i fremkant av motoren, det er kun å skru av et deksel og skifte impelleren.
Teknisk sett er det enkelt å skifte impeller på outboardere også. Man må løsne på en settskrue for gearvelgeren. (Ofte en gummipropp på stammen som skjuler denne eller du finner den i delingen mellom undervannshus og stamme, på E-tec er det en skrue helt øverst på stammen. ). Deretter løsner man på skruene for undervannshuset og trekker det ned. Oppe på undervannshuset sitter oftest pumpen med 4-5 skruer. Gjør ordentlig rent og skift pumpe og pakninger (O-ringer og evt simmeringer) smør bevegelige deler. Sett sammen igjen.




Sjøkart eller Båtsportserien

Hva skal man velge vanlige sjøkart eller kartpakke i båtsportserien.
Jeg har brukt begge deler ved litt lengre seilaser. Bl.a ca.800 nm fra Drøbak til Sandnessjøen, Egersund til Bergen, Møre via Sandnessjøen til Bolga og turer på 50-60 nm rundt egne hjemtrakter som er ca. sørspissen på Hitra.

Båtsportkartene er bra og dekker nå ganske langt nordover men det blir mye organisering og "blaing". Jeg synes også det er vanskeligere å holde oversikt over lengre ukjente strekninger med båtsportkartene. (De dekker nå nord til Mosjøen) http://www.kartbutikken.no/baatsportkart.php.
Et pluss for båtsportkartene er at de nå endelig er kommet med oversiktskart, det gjør dem litt bedre.

For å bruke de vanlige sjøkartene ombord i en liten båt var jeg lenge på jakt etter en holder lik den jeg hadde på 80 tallet men de er gått ut av handelen.
Vanlig sjøkart brettet og lagt i plastmappe.
Det er enkelt å bruke bordet som kartbord.
Når jeg ikke fikk tak i en slik så kom ideen om å bruke plastmapper. Jeg kjøpte først de kostbare vanntette store kartmappene til utendørsbruk. I ettertid ser jeg at det fungerer bedre å bruke båtsportmappene eller vanlige A3 plastmapper.

Jeg har nå begynt å brette kartene i 4 deler og synes det fungerer godt i en liten båt. De er da lette å brette ut for å få oversikt.

Hva man velger er en smakssak og litt etter hva man driver med, men skal man langt så har jeg en klar preferanse på vanlige sjøkart i hovedserien uansett hastighet. Dersom man ligger på marsjfart 22-24 knop så krysser man fort over et Båtsportkart, man må bla ofte mens et vanlig sjøkart dekker mange ark tilsvarende båtsportserien.

Eksemplet i illustrasjonen nedenfor viser litt om problemstillingen.
Den røde streken er fra Mellandsvågen og litt utenfor Kvennvær. Man trenger da et kart fra Møreserien og et til to i Trøndelagsserien. Med andre ord så trenger man akkurat her 2 kart på en halvtime og 3 kart på en time. I starten av turen (møredelen) er det svært mye grunner og farlig å ferdes uten kart. Det er en tur på 16 nm og tar en liten time pga saktefart og grunne områder.

Ser man på bildet av hovedkartet så ser man en seilingsavstand på 2-3 timer på et kart i lengderetning og godt over 1 time i bredde (skjønnsmessig vurdert).




Jeg mener at man har en soleklar plikt til å "holde sitt bestikk i orden" dvs ha fram riktig sjøkart og vite hvor man er på kartet, selv om man kjører på plotter i det daglige. Forsikringsselskapene mener det samme.

God tur og god seilas.

søndag 13. september 2015

Nødbatteri og strøm ombord. Nå starter båten lett.

Etter at jeg monterte alarm hadde jeg litt problemer med å starte motoren dersom jeg har vært borte mer enn 1-2 uker. Spenningen på batteriet har vært litt for lav.

Jeg har derfor savnet nødstrøm for å starte dersom jeg blir strømløs. På grunn av vekt og plass har jeg ikke lyst til å montere et ekstra batteri.
Jeg kjøpte derfor en nødstrømsenhet med Lithiumsbatteri i sommer.

Nødtsrømenheten er på 12 ah og kan gi 200 ampere i startstrøm.
Den har 12 volt strømuttak og USB uttak samt batteriklemmer. Det følger også med diverse plugger for direkte tilkobling til PC.

Jeg prøvde nødstrømsenheten og fant ut at det ikke går, E-tec krever mye mer momentanstrøm enn den kan gi. E-tec krever 800 CCA når det er kaldt (<0 grader C) og minst 640 når det er varmere enn 0 grader C

Jeg har tatt i bruk solcellepanelet jeg tidligere har beskrevet. Når batteriet er toppladet med solcellepanelet har jeg ikke problemer med å få start.

Med toppladet batteri når man starter turen tåler man mer forbruk uten å få problemer. Jeg har brukt både dieselvarmeren og lys på uten at det har vært noe problem i det hele tatt på lange kvelder.

Nødstrømenheten har mange bruksområder:
Nødstarter med opp til 200 A startstrøm, kortvarig opp til 400 A (sjekk hvor mye startstrøm din motor krever, det finnes enheter som gir opp mot 600 CCA.)
Den kan lade 2-3 mobiltelefoner
Den kan lade PC direkte, det følger med noen plugger for å koble pc direkte på enheten (19 Volts uttak).
Led lykt
USB strømuttak, 5 Volt med 2 A.
12V strømuttak som kan drive kjøle-fryseboksen om natten
Startkabler

Den leveres i en forholdsvis robust eske med magnetlås. Esken egner seg godt for å oppbevare enheten i.

Fordelen med å bruke nødenheten til kjøle-fryse boksen er at man har igjen mer strøm på båtens batteri.

Omtale: http://powerbank-tests.de/produkt/apa/powerbank-zum-auto-starten-das-apa-16528-mini-lithium-powerpack/

fredag 4. september 2015

Sommeren i nord nærmer seg slutten. En flott august.

Solnedgang fra terrassen hjemme.
August har vært uvanlig varm og fin. Disse helgene har blitt brukt til dugnad med å bygge brygge.
Det har ikke vært så mye båt og fiskeliv men mye kajakk og turgåing.

Vi har gått mye nede på svabergene i nærområdet og jeg har vært på fjellturer og multeturer. Turene nede på svabergene er fine, mye opp og ned, mye hopping og fin balanse og koordineringstrening.

Solnedgang fra terrassen hjemme
Etter en kald og dårlig forsommer ble det en fin avslutning med badeliv og sene kvelder ute på terrassen.

Utover høsten blir det å støpe 12 betonganker på 250 kg hver. 3 anker til hvert hjørne.

Deretter skal ankrene settes ut, så får vi se hvor sent det blir. Rekker vi det blir flytebryggen sjøsatt.

Ønsker alle lesere en fin september.
Havørn som fulgte med på arbeidet med brygge

Fin kveldstemning å sitte ute på terrassen på hytta
en sensommerkveld.



.
Et siste blikk på Mellandsvågen på hjemvei.
Vi synes det er synd å dra hjem hver gang.

tirsdag 25. august 2015

Om det å skrive blogg og lesertall

Jeg skjønner forsåvidt at mange tjener mye penger på sine blogger og påvirker mange, men for oss som skriver inne i smale nisjer som båt og kajakk blir det litt i overkant.
Her er et krav som dukket opp.
Lovene i EU krever at du gir besøkende fra EU-land informasjon om informasjonskapslene som brukes på bloggen din. Disse lovene krever i mange tilfeller også at du må innhente samtykke. 

Som en tjeneste for deg har vi lagt til et varsel på bloggen din for å forklare Googles bruk av bestemte Blogger- og Google-informasjonskapsler, som blant annet Google Analytics- og AdSense-informasjonskapsler. 

Du er ansvarlig for å bekrefte at dette varselet faktisk fungerer på bloggen din, og at det vises. Hvis du bruker andre informasjonskapsler, for eksempel fordi du har lagt til funksjoner fra tredjeparter, kan det hende at dette varselet ikke fungerer for deg. Finn ut mer om dette varselet og ansvarsområdene dine

 For min del med ca.900 lesere i måneden og nå 10.200 lesere totalt blir dette på grensen til sensur og drepende for lysten til å skrive noe som helst dersom jeg risiskerer å gjøre noe ulovlig. (På google kontoen min står det at det er 101.250 oppslag, hvordan dette tallet kommer fram vet jeg fortsatt ikke. Skal jeg tro på det så er det 111.500 som har lest det jeg har skrevet.)
Som jeg tidligere har nevnt har jeg litt reklame for å lære litt om fenomenet, det er kun på Blogger reklamen virker.
Jeg har totalt tjent 15 kroner og 85 øre på reklamen på ca 6 mnd. Det skal gi en årlig fortjeneste på ca 30 kroner. For en nisjeblog er det interessen og ikke penger og berømmelse som er drivkraften. På litt kjedelige ting jeg legger ut ser jeg at jeg har få faste lesere.

Jeg ønsker samtidig alle mine lesere en fin dag og takker for oppmerksomheten.

Redningsselskapet om forlis av lystbåt utenfor Rott.

Nå gikk redningsselskapet ut å kritiserte en Dansk skøyteeier for å dra på langtur med en 33 fots båt i kuling. Båten tok inn vann på grunn av tekniske problemer, motorrommet ble fylt og de måtte reddes.

Redningsselskapets mann kom med sine ekspertuttalelser og uttalte at dette var en tur han ville frarådet. Med andre ord blir det dømt som en uforsvarlig tur.

"Ikke til å anbefale

Bjørn Sæbø fra Redningsselskapet var om bord i "Sjømann", som deltok i redningsaksjonen.
- Redningsaksjonen gikk fint. Og den var vel strengt tatt over før vi kom fram, sier Sæbø.
Han opplyser at det var meldt stiv kuling i området.
- Uten å si for mye, kan jeg i alle fall slå fast at jeg ikke ha anbefalt en tur som denne, sier han til Aftenbladet." 
Når man hører etter på intervjuet som Aftenbladet.no gjør med Jesper Nielsen så kommer det fram at han jobber som matros og er båtvant. De skulle bruke 3 dager fra Haugesund til Danmark via bunkring i Mandal, ikke kjøre direkte over til Danmark slik det insinueres. (Her er det heller ikke godt journalistarbeid.)
De syntes ikke det var mye vind, det var rett nok bølger på 2-3 meter, men ikke noe ekstraordinært før lampene på dashbordet lyste og motorrummet fylte seg med vann. Ut fra bildene så ser båten ut til å være ganske bra. Bilder fra et oversvømt motorrom er vanskelige å bedømme.

Det kan være mange forskjellige feil, skroggjennomføring, slangebrudd, pumpehavari mm. Siden vannintrengningen var begrenset til motorrommet i utgangspunktet så er det ikke noe som tilsier at selve skroget har fått noen stor lekkasje.
Selv har jeg vært borti å få fylt opp motorromm pga galvanisk feil der lensepumper sluttet å virke, til slutt forsvant all strøm ombord. Vi fikk lenset manuelt og hadde backup på kartmaskin og papirkart og kjørte inn til verksted for egen maskin.

Denne
Klipp fra  Aftenbladet.no

Klipp fra Aftenbladet.no
typen problemer kan også komme på nye store, kostbare båter levert fra forhandler/verft selv om det etter hvert begynner å bli sjeldent.

Båten var uforsikret og redningsaksjonen blir dyr, det er en lærepenge, husk forsikringen før du flytter bil eller båt. Det er for sent å angre.

Hva er redningsselskapets agenda?
Er det virkelig så skummelt å bruke båt relatert til andre aktiviteter vi driver med?
Er det bare redningsselskapets folk som er kompetente til å være på sjøen?

Nå har redningsselskapet lykkes i å innføre klasseskille på sjøen med redningsvestpåbudet.
Mener redningsselskapet at bare nye store plastbåter med innleid skipper og millionbudsjetter kan være på sjøen, eller holder det med en 3 millioners ny plastbåt?

Jeg har stor respekt for mye av det arbeidet som NRS gjør, men ikke den selvforherligelsen og opphøyelsen som har trengt seg på gjennom årene. Mediedekning og selskapets strategi har ført med seg holdninger som jeg ikke liker. De etter hvert utgående skipperne og redningspersonalet hadde en mer ydmyk og fin tilnærming. Ikke denne vi og de holdningen.

Pr. i dag er jeg totalmedlem av NRS, redningsvestsaken gjorde at det medlemmskapet henger i en tynn tråd.
Slike utspill som dette gnager ytterligere på en slitt tråd.

Jeg synes NRS skal holde seg for god til å kritisere de som blir reddet med tabloide utsagn. De bør fokusere på det som er primæroppgaven.

torsdag 20. august 2015

Palomar fiskeknute

For de av dere som har Facebook så er det en kjapp link til en video om Palomarknuten, det er Totalfisherman.com som har har lagt ut filmen.
https://www.facebook.com/christophertague/videos/10203904402467174/?fref=nf
Palomar knute, (Palomar Knot) bilde fra video lagt ut av
TotalFisherman.com

tirsdag 18. august 2015

Kajakklubb, oppstart og turer.

Siden oppstartmøtet i vår har vi arrangert nybegynnerkurs med 5 deltagere og vi har forespørsel om nytt kurs.
Vi kommer også til å arrangere teknikkurs som er en del av Norsk padleforbunds opplæringsstige.
Vi arrangerer det vi kaller mandagspadling hver mandag kl.19. Da padler vi turer og avslutter gjerne med en demonstrasjon av kameratredning og egenredning.

Turene har variert mellom 8 og 15 km.


Oppmøtet har variert fra 1 mens det fortsatt var ferietid og opp til 11 nå når folk er kommet tilbake.

Det er litt viktig at vi kommer opp i en medlemsmasse som gjør at det alltid er nok folk som kommer.
Nå siste gang padlet vi felles første halvtimen, deretter snudde de som måtte ta hensyn til skolebarn mm. mens vi var tre som fortsatte. Vi padlet til Viggja og tilbake i en fantastisk sensommerkveld.

Foreløpig har vi ikke kajakker til utlån. Vi håper å ha noen på plass til neste år.

Av Børsa båtklubb har vi fått plass til kajakker og utstyr i en kontainer.
Denne skal vi rigge med kajakkstativer nå utover høsten.

Vi tar sikte på å gjennomføre mandagspadling så langt utover høsten det møter opp folk. Selv padler jeg så lenge det ikke er skiføre. Men vi kan kanskje ha padling 1 mandag i måneden i skisesongen.

Jeg prioriterer å bruke skiene i skisesongen. Jeg går langrenn og kjører Telemark. Langrennsløpingen er kun trim. Telemarksskjøringen tar jeg litt mer seriøst og legger litt sjel i å holde drivet.