Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

tirsdag 24. februar 2015

Båttyper jeg har preferanse på. Bakgrunn for valg av båttype.

Gjennom denne bloggen er det ikke noen stor hemmelighet at jeg liker min Merry Fisher 595, men jeg prøver å være seriøs i diskusjonen med plusser og minuser. Nå våren 2015 ser det ut som Merry Fisher 605 skal ta over for 595.
Av bilder så ser jeg at 605 ikke har stegkjøl slik 595 har. Man kan få et inntrykk av den nye 605 i denne videosnutten https://www.youtube.com/watch?v=wkg3gthzMwk. Som man ser er den stort sett lik 595 i layout og størrelse, største forskjell er at stegkjølen er borte. Så fornøyd jeg er med 595 så regner jeg med at 605 er minst like bra.

Først litt om kriterier for valg av båttype, deretter en liten diskusjon omkring valg av båt.
Skal du kjøpe båt kan det være en fordel å sette seg opp en lignende liste for deg selv.
Min liste passer for meg, bosatt i Trøndelag, hytte på Nordmøre med det vær og klima som råder der.
I f.eks Oslofjorden, Sørlandet osv. vil det være andre valgkriterier.

Liste med kriterier:
  1. Jeg liker å fiske så det må være en løsning for dette. Det finnes båter med mulighet både foran og bak. Av sikkerhetsgrunner liker jeg ikke båter med "brønn" foran. Jeg foretrekker akterdekk med andre ord.
  2. Valuta for pengene. Jeg er ikke interessert i altfor dyr båt i forhold til hva jeg får igjen. Det er mange båter i segmentet "rimelig båt", selv om de også er dyre.
  3. Valuta for pengene II, jeg er interessert i både fiske og båtturer med familien, det gjør at Merry Fisher 596/605 eller 645 er mer aktuelle enn de mer rendyrkede sportsfiskebåtene.
  4. Vi bor i Midt-Norge og har hytte på Nordmøre, det er mange dager i året det er kjekt med tak over hodet. Styrehusbåt eller kalesje. Begge deler har pluss og minus. Styrehusbåt er vanntett og lukket mens kalesjebåt gir mere sol og lys inn på de fine sommerdagene.
  5. Jeg liker å ha lang båtsesong, vår og høst er det mye lunere med en lukket kabin enn kalesje. Med andre ord styrehusbåt for min del.
  6. Med lang sesong følger også muligheten for dårlig vær og ikke minst at været snur mens man er ute. Både med min nåværende båt og med tidligere båter har jeg opplevd at jeg får sjøer over fordekket og i noen tilfeller over styrehuset. (Ref. punkt 1.)
    Siden jeg er en del ute også i ruskevær utelukker det båter med åpent rom foran. Første brottsjø kan fylle rommet, da blir båten lav i baugen og neste brottsjø kan fylle båten, det er ikke uten grunn at fiskebåter ser ut som de gjør med tett dekk foran, styrehus på midten og arbeidsdekket bakerst. Jeg opplever lukket fordekk som tryggest for oss som bruker båten i den utvidede fritidsbåtsesongen.
  7. Båten kan ikke være for stor. På 80-tallet disponerte jeg en 25 fots båt og betalte regningene. Jeg bestemte meg da for at fremtidige båter skal jeg kunne håndtere selv, manuelt. Jeg ønsker ikke å være avhengig av kran/båtforening osv.
    Jeg har et naust som er 7 m langt og høyden er 2,75m under sperrene. Påhengsmotoren stikker ut minst 80 cm. (0,8m), båten kan med andre ord ikke være noe mye over 6 meter uten at jeg må finne på noe fikse løsninger
  8. Trailbar, dette henger sammen med punkt 6-håndterbarhet. Stor båt krever stor og dyr henger samt stor og dyr bil. Jeg drar båten opp til Nordland og kanskje ned til Sørlandet i fremtiden.
  9. Sikkerhet. Båten må være solid bygget og ha godt med lensepumper. Merry Fisher har vakumstøpt skrog og innebygget oppdrift slik at den flyter.
  10. VHF. Ikke en del av båten, men et must å ha. Det har kommet gode håndholdte. Jeg har stasjonær + et lite håndapparat. Den stasjonære vil ha bedre rekkevidde pga antennen. Det er ikke så lett å plassere stasjonær VHF i en MF 595, men jeg synes jeg har fått til en fin løsning, se innlegg om dette.

Diskusjon om båttyper:

Min største innvending mot båtene med finsk/svensk løsning med senterkabin og en liten til middels brønn foran er punktet med fare for fylling av rommet foran. Dreneringshullene på flere av dem ser ut som de er dimensjonert for å ta unna regnvann og litt sjøsprøyt. Å ta unna f.eks mer enn 0,5 tonn med sjøvann (500 liter) tar fort ganske lang tid*.
Et lite dreneringshull foran på en Bella 572 C
Arealet er på mer enn 1,5 kvadratmeter.
Med litt over 30 cm vann på dekk er det 500 kg. 

Her skal det tydeligvis renne bakover gjennom kabinen
 og ut gjennom de to små hullene bak
(husker ikke merke)
Selv om det går bra i de fleste tilfeller så vet jeg at familietrivselen  ombord vil være tapt for alltid.
Utover det så mener jeg at det er utmerkede båter med gode løsninger og gode sjøegenskaper som er mer enn tilstrekkelig for flertallet av båtbrukere. Mange, deriblant en hyttenabo er meget fornøyd med løsningen.

Med 500 kg i baugen (tilsvarende 5 personer) så er det en forholdsvis stor mulighet for at det går galt.
Disse båtene må med andre ord trekke inn i ly når det er mulighet for stor sjø. Med stor sjø mener jeg 1,5-2 meters maksbølger. Noe som er godt innenfor C klassifiseringen som har en maks bølgehøyde på 3,4 meter (signifikant bølgehøyde 2 meter). Med krappsjø på 1,5- 2 meters maksbølger så må man senke farten mye og da blir baugen lav, faren for bølger over dekk er stor allerede da.

NB! Denne innvendingen gjelder ikke åpne båter. Innvendingen mot senterkabinbåtene dreier seg egentlig om at fører og passasjerer sitter tørt og trygt inne i en lukket kabin og føler seg trygg, spesielt fordi båtene i utgangspunktet har gode skrog og er sjøsterke helt til bølgene bryter over og gjør båten framtung. I en åpen båt noe annet da man sitter ute i elementene og vil  vurdere situasjonen annerledes.

Det er verdt å merke seg at det er flere båter som er dedikerte fiskebåter med en mindre senterkabin slik som Barracuda, Jeanneau Marlin osv. På disse båtene er det meget stor dreneringskapasitet i hekken så det problemet gjelder ikke disse båtene. Det er mer av typen Finnmaster/Uttern/Bella osv. med en liten til middels brønn foran som kan få dette problemet i stor sjø.

Båter av typen styrehusbåt med plass foran styrehuset men med god drenering bakover, mener jeg oppfyller mine kriterier.
Mange kalesjebåter oppfyller også kriteriene utenom at det er litt kaldere i guffent vær, jeg oppfatter f.eks Rana 530 som en sikker båt.
På Merry Fisher 595- 605 /Antares 580 er det to ganske store dreneringshull med gummiklaff på hekken. Det kommer i praksis ikke noen ordentlige brottsjøer inn på dekk.
Det er gummipakning på dørkluka så det vil ikke trenge inn vann under dekk og det er et styrehus med skyvedør med en brukbar kant inn slik at det blir lunt inne, selv på kalde dager.

Jeanneau MerryFisher 645 har "alt" jeg ønsker meg, men den går ikke inn i naustet og jeg må kjøpe ny og stor bil for å kunne traile den.
Merry Fisher 595 har nesten alt, det er vel bare mye fri gulvflate den ikke har.

Fordelen med 595 er at den kan trailes og at den går inn i naustet. Jeg har trailet den nordover og brukt den nord på Helgelandskysten. Jeg kan også tenke meg å traile den ned til Kragerøområdet og prøve sørlandsferie med båt. Båten går inn ganske så akkurat i naustet (båthuset) så større båt vil medføre ombygging.

Jeg har skrevet om mitt valg av MF 595 tidligere, det kan du se her: http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/03/kjp-av-loke-en-jeanneau-merry-fisher-595.html 

*Jeg har erfaring med en nabos selvlensende 16-17 foter skjærgårdsjeep med 10-15 cm vann over dørken pga tette selvdreneringshuller.
Det var så ustødig at det var svært lærerikt. Å velte med såpass lite vann virket veldig sannsynlig. Jeg balanserte svært forsiktig mens jeg lenset naboens båt og fjernet blåskjell som hadde vokst seg store i dreneringsslangene. Denne vannmengden i åpen sjø ville sannsynligvis endt i havari.

Se også min omtale av ulykken med Dolmøy 230 sommeren 2014. http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/08/lasting-av-bat-og-overlast-ulykke-med.html

Oktober 2014, Haugesunds avis skriver om en åpen 19 fots båt som ble fylt av brottsjøer og sank. De hadde VHF ombord og fikk varslet. De ble reddet etter 10-15 min i vannet. http://www.h-avis.no/nyheter/vhf-radioen-ble-redningen-1.8615243

tirsdag 17. februar 2015

Seapilot for windowstelefon

Når man zoomer inn er detaljnivået ok.
Jeg har sjekket mot noen av de vanskelige
grunnene i mitt område.
Det ser tillitvekkende ut.
Navigasjonsappen SeaPilot har nå endelig kommet for windows telefoner. (Windows 8.1)
Apple og Androidtelefoner har hatt dette tilbudet en god stund.

Tidligere har jeg bare hatt appen Marine Traffic Live Ships, den er ok når man sitter å lurer på hvilken båt som passerer ute i leia men har sine begrensninger som navigasjonshjelpemiddel

Foruten at man har et nødnavigasjons hjelpemiddel er en av fordelene med SeaPilot at den har "Internet AIS". (Jeg betrakter ikke en telefon med litt stor skjerm som et fullgodt navigasjons hjelpemiddel.)

Det betyr at de som har SeaPilot selv kan se og følge deg som om du har AIS og at du kan se alle skip med AIS på din skjerm.
I tett tåke er det en stor fordel, spesielt når man er i skipsleder. Skipsleder er trygge farvann å være i når det er tåke, man slipper å bekymre seg om grunner osv. Når man i tillegg kan få varsel om båttrafikk med AIS sender så er det et stort pluss.

Når man zoomer ut legger teksten
 seg oppå hverandre, men man ser bl.a
fyrsektorer osv
Som et apropos til skipsleder kommer jeg tilbake til det norske kystverkets sjøkart og deres oversikt over farleder.


Priser og nedlasting:
Man bør opprette en bruker på seapilot.com før man begynner. Jeg lastet ned via nettsiden og en link, men appstore, android sin store og windows store skal alle ha muligheten for nedlasting. Man får da en trial-versjon på 36 timer.
 Siden jeg har fått anbefalt dette av andre så var jeg fast bestemt på å kjøpe så jeg lastet ned, sjekket om det virket på min telefon og kjøpte deretter kart over Norge, mulighet for å lagre spor, track-back osv pluss at jeg krysset av for Internet AIS. Tilsammen så ble det 437 kroner, det er en årsavgift.

Jeg synes det er en svakhet at prisene ikke er oppgitt, men at man må se på betalingsvinduet.

Hvordan og om jeg da vises på AIS appen til andre er jeg litt usikker på. Han som anbefalte dette for meg fremholdt det å kunne følge hverandre som et fortrinn så jeg regner med det er noe jeg må finne ut av.

tirsdag 10. februar 2015

Om frakteskuta Hortensia, munter sang fra Boknakaran

https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q
Bandet Boknakaran ga ut ei plate med melodien Hortensia.
Det er ei fornøyelig vise og en liten båtperle.
Teksten finner du nedenfor.
https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q





Boknakaran har også gitt ut hymnen om hurtigruten Erling Jarl, den finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=XwXAjePLgz0

Short informasion in English below.

Her er teksten til Hortensia.

Hortensia
(Lyrics: Helge Stangnes, Music: Jan Arvid Johansen)

-1st verse-
D                                   G                
Han Halvdan, og han Hilton, og han Harder ifra Hamna,
                                  A
Dem va mainnskap på Hortensia, ei ombygd Bergens jekt.
         D                            G
Det blei sagt at ho va lite lik den planten ho bar navn av.
                                        A                D
Ho var registrert i Harstad, og blei brukt til småsild frakt.
        Hm                              G
Og han Halvdan som var skipper, sto for vett og manøvrering.
        A                    G            D
Han var utskolert i Tromsø i kompassnavigasjon.
         D                           G
Mens han Harder i fra Hamna sto førr koking og servering, 
         G                         A  D
mens han Hilton passa motorn, en 60 Union.

-mellomspill-
|----------------|
|----0-----------|
|------0-2-------|
|----------------|
|----------------|
|----------------|

D --- G --- D --- A

- 2nd Verse - samme som vers 1, etc.

Det va sild på Finnmarks-fjordan, det ble lange førings-veia
Tel fabrikka ifra Borkenes tel sørst på Helgeland. 
Men han Halvdan og han Hilton va jo lommekjent langs leia,
Så Hortensia av Harstad kom sæ ailltid uskadd fram.
Det va minner at dæm stolte på han Harder øngstemainn,
Som var kokk og sirihalar, servitør og slingermainn.
Han blei teltruidd å ta ror-tørn over Porsanger og Tana,
Og der leia eillers låg i sikker avstand uinna land.

Det gikk bra tel i desember da dæm kom av Reppar-fjorden,
og la turen innom Tromsø, der dæm skuille være snar.
Maskinisten sku få reparert ei pakning tel motoren, 
mens de andre bonkra winerbrød og vatten og solar.
Men langs aille livets leie e det frestelsa og fara,
og i Tromsø finns en kjellar der han Mack servere øl.
Og han Halvdan og han Hilton livets glade proletara,
Sku nødvendigvis besøke deinne syndens pest og pøl.

Korleis turen skulle ende hadde ingen av dæm tenkt seg,
Frampå Malangskjeften såvna maskinist og skipper av,
Og med yngstemainn med rattet, han som ikkje hadde skjenkt seg,
Låg Hortensia med kril-last som en ark på herrens hav.
Ifrå Aglapen mot Senja tok han med av hurtigruta,
Og igjønna Finnsnes-reinna slapp han og med unders makt.
Mens de to som sto før vettet låg å snorka fremmi-skuta,
Tok han fatt på Solbergfjorden etter åtte timers vakt.

Men med Engenes om babord blei han Harder overmainna,
Og han sovna over rattet før ei kort og salig stund.
Tel han fainn seg sjølv på dørken med et wienerbrød i hainna,
Og tok peiling på det nærmaste som ligna på et sund.
Men på deinne tid av året e jo dagslys mangelvare,
Main på styre etter løkte, og ta kursan på kompass.
Så Hortensia av Harstad sto for kurs mot Kongsvik-skaret,
Tel ho trøska oppi fjæra utfør Sørvika en plass.

Det blei sak og sjyforklaing som eg ikkje skal beskrive,
Det vil næppe tjæne ryktet om en ærlig fraktegast.
For de tre som var ombord, og som så vidt fikk bærga live,
har forlengst latt ankret faille og levert si siste last.
Men på himmelrikets fjorda blir vel skjelden været værre,
Einn at der kainn høres donking av en 60-Union.
Der Hortensia av Harstad fører småsild for vår Herre,
Og oppgjør av st. Peter i prosent med provisjon

Kilde: http://www.nortabs.net/tab/1936/

The band "Boknakaran" from the Tromsø area in Nothern part of Norway wrote the lyrics Hortensia. Its humoristic about an oldschool cargoship and the oldschool local workers on this local cargoships with the typical Northern Norwegian sence of humor.

torsdag 5. februar 2015

Ekstremvarsel, uværet Ole.

https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/#hustadvika/1 
Det er meldt ekstremvær på kysten. Maks bølgehøyde utenfor Hustadvika meldes til 21,2 meter på lørdag. Det er kanskje en ide å utsette båtturen til etter helga.

Håper at alle har skalket lukene og sikret løsøre. Lykke til og håper alle har hus og hjem også på søndag.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2015/02/05/nyheter/innenriks/ver/orkan/37550880/

Det ser ut som Meløy, Lofoten og opp mot Tromsø får det verste været.

mandag 2. februar 2015

Generasjon 2 av Evinrude, G2 Evinrude

Evinrude har lansert sin nye generasjon med påhengsmotorer. Først ut er de med 2-300 Hk motorer. Jeg håper de kommer med hele serien etter hvert.

Økt dreiemoment og reduserte utslipp er hovedpoengene.
Her presenterer Terje Brurberg fra Frydenbø om de nye motorene. Klippet er litt langt men interessant for oss som er båt og motorinteressert. (Det er laget og lagt ut av Båtens verden)
https://www.youtube.com/watch?v=QyKpTdcP-pA

Et av de punktene jeg synes er interessante er at de tar mye mindre plass inne i båten enn tidligere. Min gamle Mørebas 17 hadde en ganske liten motorbrønn. Det medførte at innvendig plass var helt på høyden med den tids 18 fots båter. En slik endring som Evinrude her kommer med åpner for nye båtdesign. For min egen del ser jeg for meg at jeg kan bruke plassen til oppbevaring av fendere, fangst osv. i min MerryFisher.

En annen fordel er garantien, 5 år eller 500 timer. Det skal heller ikke skiftes olje på hverken motor eller gear i denne perioden.

Engelske "Motorboat" har testet motoren og synes å være henrykte og skryter virkelig av motoren. http://www.mby.com/gear/tested-brp-evinrude-e-tec-g2-outboard-engine-44904

Evinrude skriver i sin markedsføring at de er 21% bedre enn Yamaha og 23% bedre enn Mercury.
Youtube filmen fra deres egen hjemmeside viser at en Yamaha 250 HK gir et trekk på 639 Kg mens en E-Tec 250 HK gir et trekk på 750 Kg.
https://www.youtube.com/watch?v=uVI3tM_oLbc