Nattfiske

Jeg var sosial fram til i halv ti tiden i går kveld. Da dro jeg ut på fisketur.

Jeg fikk en 5 kilos torsk og 4 småsei sammen med en fin opplevelse selv om vind og sjø er litt over det som er greit for fisking. Med 5-10 m/s med vind og signifikant  bølgehøyde på 0,5-3/4 meter blir det litt urolig, de største bølgene kan bli ca. dobbelt så store som den signifikante bølgehøyden. Vind og strøm gjør at jeg driver alt for fort.

Nytt stort drivanker gjør at det går an å fiske selv om det er litt mye vind og sjø.
Jeg har kjøpt inn noen små plastvinner med 20 m tau som jeg brukte, de må forlenges litt, det er litt for kort, drivankeret blir liggende litt for høyt i sjøen, men oppbremsingen var merkbar og nesten nok. Lengre tau og et lite lodd i enden av drivankeret vil hjelpe mye.

Ankret opp i en lun vik for å sløye fisken

Jeg dro inn i ei lun bukt ved Ramsøysundet og ankret opp for å gjøre opp fisken. Akterdekket blir så urolig midt ute i leia.
Utrolig fint å stå i nattlyset med sola akkurat under horisonten å sløye og filetere.

Returen over Trondheimsleia er som vanlig litt mye krapp sjø over på Hitra siden, der gikk jeg i 10-12 knop, den bærer akkurat i plan da.

Ramsøysundet med Tustnastabban i bakgrunnen kl 02.22

Når jeg legger motoren på sånn passe gasspådrag i litt grov sjø så blir den litt "selvregulerende".  Er det tungt så ligger jeg på 10-12 knop, når bølgene krymper litt så går båten lettere, da øker farten til 15-16 knop av seg selv. Når jeg var kommet halvveis over så var det bare å øke til 3750 rpm og gikk da i 21 knop
resten.
Når jeg kom hjem plugget jeg kjøle/fryseboksen til et batteri jeg har i boden, satte termostaten på 1 grad og la fisken oppi.
Jeg dro jolla inn i naustet ca.03.00 så det ble litt slow start i dag.

VHF ombord i Jeanneau Merry Fisher 595

Å få plass til VHF i en Jeanneau Merry Fisher på en pen og praktisk måte var en liten utfordring. Jeg ønsker ikke å lage skjemmende hull i båt og innredning og jeg vil ikke ha radioen i taket.

I første runde har jeg laget en radioholder som skal holde VHFèn oppunder "taket" inne i rommet bak vasken på SB side. Da tror jeg det vil være noenlunde greit å betjene den og jeg slipper stygg montasje samtidig som plassen til skaffetøy (husgeråd) er bevart.

VHFèn en Lowranve LVR 880 har innebygget både DSC og vanlig FM-radio.  Når radiosignalene dør ut på FM-båndet må jeg se på mulighetene til å koble til en eller annen giver for DAB, den tid den sorg.


På Merry Fisher 595 er det en liten utfordring å få montert antenne da båten har dobbelt tak og det er vanskelig å komme til med kabeltrekking.

Banten antennen er pen men
kabelen trenger å kunne rotere
 under antennen

Opprinnelig var planen en Banten VHF antenne, en pen liten plastantenne oppe på taket. Ulempen med den er at du må tvinne kabelen for å skru den av og på toppdelen. Dersom kabelen da ikke går rett gjennom taket og kan rotere fritt under vil kabelen ryke etter en stund. Siden takhøyden i naustet er knapp må jeg ta antennen av hver gang, dermed bortfalt den planen.

Jeg bestemte meg da for en Glomex sidemontert antenne. Den er leddet og enkel å legge ned.

Merry Fisher har et asymetrisk styrehus for å gi mer plass innvendig. Det brede dollbordet er på styrbord side. Jeg synes dermed at antennen bør plasseres der den er minst i veien og valgte det dollbordet som blir minst brukt og satte antenne i taket på Babord side. 

Kabelen førte jeg fra VHF og bak til skottet, på tvers under dørken og opp inne i skapet på babord side. (En fordel å allerede ha gjort om det rommet til skap, se omtale om dette på bloggen. Uten adkomst til dette rommet er det vanskelig å få frem antennekabelen.)

Fra skapet boret jeg et hull som treffer akkurat ved vindusprofilen og limte en liten kabelskinne til denne og opp til øverst på vindusprofilen.

Utvendig på vindusprofilen skrudde jeg av dørstopperen og boret hull så høyt oppe i profilen som mulig. Deretter boret jeg hull ut mot babord se bilde.

Boret hull så langt oppe som mulig.
Kabelen er siden gjemt inne i en liten skinne som er limt på.

Antennen festet jeg på siden av takutstikket. Jeg velger å bore hull helt gjennom, det er såpass tykt materiale at det går an å bare bore slik at skruene får tak. Ulempen er at det blir mye styggere dersom skruene sprenger ut et lite stykke, da blir det et stygt lite krater.

Erfaringene med denne plasseringen er god, så langt er jeg fornøyd.

NB! Antennekabelen til Glomex antennen blir litt for kort så man må skjøte på 1-1,5 meter med antennekabel.

Antennen skimtes liggende.
Det er lett å justere den i ønsket vinkel

Erfaringene med VHF apparatet er gode. Erfaringen med kombinasjonen VHF og FM radio er ganske gode. Ulempen er at FM radioen mutes ned når det er noe som foregår på VHFen. Løsningen er å ikke bruke scan funksjonen. Den lytter likevel på ch.16 og den har selectiv call funksjon så problemet er lite.

Modellen er gått ut men det kan komme nye når DAB nettet kommer i drift.

Jeg regner med å skaffe et DAB adapter når det blir nødvendig.

Det finnes også gode håndholdte VHF apparater å få kjøpt. De beste har DSC og innebygget GPS for posisjon. Ulempen med håndholdt VHF i små båter er at man kommer så langt ned mot vannflaten at rekkevidden blir dårligere, antennen jeg satte opp øker høyden med et par meter. Et par meter lengre opp utgjør flere nautiske mil i rekkevidde for radioen.

En annen ulempe med håndholdt er strøm og batteri. Man må sørge for at apparatet er oppladet/har nye batterier slik at det faktisk virker når du har bruk for det. Batteriene må skiftes/lades minst en gang pr. døgn, helst to.

En fordel med håndholdt er at de er mer mobile, dette har jeg løst ved at jeg har en enkelt og rimelig håndholdt VHF med scannefunksjon og som er ladbar. Ulempen er at det ikke er vanntett.

VHF sertifikat er blitt enkelt, prøven kan nå avlegges på nett. Når jeg tok prøven måtte man på et godkjent prøvested, det fungerte bra det også.
Selve pensumet for VHF er ganske enkelt og prøven omfatter det som er nødvendig å kunne for å eie og betjene en VHF i et "skip". 

Jeg er tilhenger av at alle bruker en registret VHF, det fremmer den felles sikkerheten på sjøen og gir økt sikkerhet for deg og de du har ansvar for ombord. Telenor maritim som har ansvaret i Norge har inngått samarbeid om diverse fordeler for de registrerte brukerne.
Redusert medlemsavgift for totalmedlem i Redningsselskapet.
Prisgunstig redningsforsikring. Gratis å ringe via 0120 (blir viderekoblet).
© Asbjørn Solberg

Forsøk på fisketur i dag.

Det er midtsommer og 8-9 varmegrader. Når vi kjørte over Hemnekjølen i går var det 3 grader og sluddbyger.
Det var meldt ganske dårlig vær så jeg dro ut før 12 i dag.
Allerede når jeg kom ut på Klakkan var det over 0,75 meter med signifikant bølgehøyde. Det var en del bølger, når de blir store nok rett forfra er 8-10 knop en behagelig fart.
På VHFèn kom de med en Securite melding med "Gale warning- kulingvarsel"

Fint å sitte inne og se ut på fiskestanga.

Når jeg kom fram var det såpass hard vind at jeg drev i mellom 1 og 2 knops fart.
Jeg slapp ut snøret og forsøkte et par-tre runder. Når det er såpass store bølger tror jeg at et gammeldags nylonsnøre ville vært bedre. Det er ikke så stivt som fireline noe som ville gitt mindre skarpe bevegelser på jiggen. Jeg har nesten aldri fått fisk når det er for stor sjø, det fikk jeg ikke nå heller.

Etter dette forsøket så gikk jeg inn mot Lesundet.
Med sjøen inn fra siden gikk jeg på 19-21 knop og det var ganske behagelig. På vei inn mot Lesundet fikk jeg sjøen rett akter og gikk på 15-20 knop, båten girer ganske lite men jeg mistet litt fart når jeg nådde igjen de største bølgene. Med litt gasspådrag så løftet den seg fint. Jeg prøvde fisket  litt der, det er en del mindre sjø der, men vindstyrken var på ca.10 m/sek og jeg trodde såpass lite på fangst at jeg ikke orket å begynne med det nye drivankeret. Hadde vi vært to ombord så hadde det blitt prøvd.

Et lite overblikk over vårt område sett fra Knubben 390 moh.

Det ble en kort tur, men jeg fikk luftet meg.
Ved naustet var det så mye sjøgang og vind at jeg ikke fikk ut kajakken uten å fylle den med vann. Jeg valgte da å gå tur istedet. Jeg fikk gått en fin liten fjelltur etterpå.

Skal se om det går an å få ut kajakken i morgen.

Over helga skal jeg laste ned et par filmer fra GoPro kameraet og se om det ble noe av det.

Fiskebåt i grov sjøgang

I dagens Nordlys er det linket en videofilm av fiskeskøyta Havbøen på vei inn til Værøy. Det er stiv kuling og grov sjø. Artig filmsnutt.

http://www.nordlys.no/nyheter/article7245701.ece

Kveitefisker med GoPro kamera

Denne filmen er laget av Fredrik Jakobsen. Litt varierende kvalitet men "arti læll" som man sier på trøndersk.
http://www.nordlys.no/web-tv/article7421497.ece

Om gamle båtmotorer, motormuseum på Tussøy i Troms

Artig liten filmsnutt i avisa Nordlys om 74 åringen Ragnvald på Tussøy i Troms.
Han driver sitt eget motormuseum.
Fascinerende at enkelte har sansen og får til slikt.
http://www.nordlys.no/nyheter/article7415625.ece 

Litt mer lokalt så finner man i digitalt fortalt historien om motorer produsert på Smøla fra 1919 til sist på 40 tallet.
http://digitaltfortalt.no/things/vestsmla-motoren/H-DF/DF.3574

Marine Traffic app. For å se alle skip med AIS

Appen Marine Traffic Live Ships Map fra MarineTraffic.com gir deg sanntidsbilde av skipstrafikken for alle kystnære områder. Appen er tilgjengelig for både windows, android og apple

På PC er det bare å åpne marinetraffic.com og bruke menyene der. 

Teksten nedenfor handler om appen slik den ser ut på en standard telefon.

Når man er inne i appen ser man alle skip som er i området. Fargekodene angir hvilken type skip det er. Ved å trykke på og klikke på objektet får man navn, type fartøy, hastighet og kurs. Du får to valg, tilbake til kartet «back to map» eller å se mer om fartøyet «vessel details». Dersom det er lagt inn så er det info om fartøyet, annen kontaktinfo enn kallesignal og MMSI. Denne kontaktinformasjonen kan være mobilnummer, mailadresse mm.

Av nyttige ting du finner er kallesignal og MMSI. Du finner også en rekke andre detaljer som nasjonalitet, størrelse, vekt og hvor den skal.

Skyv infosiden mot venstre (wipe) så kommer det bilder av fartøyet. Klikk på så får man større bilde som på vanlige websider.

Skyv bildesiden videre mot venstre så kommer Vessel Track som viser skipets spor i siste periode. Bildet viser f.eks at båten kommer fra Brattvåg og passerer Grisvågøy akkurat nå i skrivende stund.

AIS systemet er drevet av marinetraffic.com link til den norskesiden (automatic identification system)

Systemet har relativt få mottakerstasjoner, det medfører at man kan få en del feil og merkelige huller på fartøyer noen ganger. Det kan komme av at de har vært i skyggen av større fjellvegger, senderen ikke har sendt akkurat i rette øyeblikk.

Dette er problemer skip med AIS ikke har.

De relativt små feilene i systemet er til å leve med og jeg opplever appen som nyttig og morsom. Ikke bare når vi er i båt men når vi er ved kysten og det er skip i nærheten så har hele selskapet fokus på hvilket skip og type.

NB! En web-basert app kan ikke erstatte AIS sender-mottager (transponder).
En annen web basert variant av AIS er Boat Beacon der du kan sende link til f.eks familie og de kan følge båten som om den har AIS men vær obs på at andre skip ikke kan se denne informasjonen på sitt AIS system.
© Asbjørn Solberg

Padletur mandag. Påminnelse om å tenke sikkerhet.

Jeg startet med blankstille vann og lettskyet vær.
Jeg padlet derfor uten padlejakke og uten spruttrekk. Jeg padler alltid nært land så det er ikke så farlig, men det ble litt ubehagelig. På 3-4 minutter endret det seg fra havblikk til å bli brukbart med vind og bølger nok til at de kruset seg litt på bølgetoppene. Det resulterte i et par gisp når jeg fikk kald salt sjø i fanget. Jeg søkte ly i Sandvika.

Dette var hverken skummelt eller ubehagelig, men det var en fin påminnelse om at det er naturen som har regien, ikke vi mennesker, vi blir fort litt små.

Hjemturen ble tatt med jakke og spruttrekk på.

Når det er sjø og motvind faller snittfarten veldig fort. I overkant av 8 km/h ble fort 7,5 km/h.

Like fort som været kom så stilnet det nesten helt av igjen. Det var likevel lettere å padle hjem igjen. Snittfarten krøp opp til 7,8 km/h.

Like takknemlig hver gang jeg har vært ute på hytta. Ønsker alle en fin dag.

En artig sak er Lars Verket som har startet på padleturen padlepilgrim.no  fra Tønsberg til Trondheim. Han har kommet til Bergen og har en liten pause før turen nordover fortsetter.
Her er en liten intro til prosjektet.
http://vimeo.com/94174848

Minicruise rundt Skardsøya nå i helga.

Med gjester som ikke er 100 % mobile så blir det ikke så aktivt sjøliv, men vi hadde det hyggelig på land. Vi serverte kveite fra forrige båttur.
Begge sønnene kom utover og vi tok en lite sightseeing rundt Skardsøya.
Denne gangen fikk jeg for første gang prøve meg som passasjer i egen båt. Siden det var så fint vær rigget vi akterdekket med puter og bord, noe jeg ikke gjør når jeg er ute å fisker.

Først gikk vi bort til Lesundet før vi tøffet rolig gjennom, det er en ganske lang 5 knops sone så jeg tok kokeapparatet ut og satte på kaffen. Med en kaffekopp på akterdekket så tøffet vi gjennom de smale pasasjene i Lesundet.

I siste bukta før Lesundet er ferdig driver en kamerat og bygger naust, vi tok en liten kaffepause der og kikket på bygget. Det blir et veldig fint og robust naust med svalgang og åpningsbar sideport for å få inn kveldslyset.

Siden vi hadde planlagt å besiktige naustet tok vi gummijolla på slep slik at vi kom oss til land. Det ble noen stopp og justeringer på taulengden før det fungerte godt. Med 10-12 meter tau ute så kunne vi gå opp til 22 knop, da begynte gummibåten å leve sitt eget liv og vi nærmet oss grensen for at det skulle gå bra. 22 knop holder, men det blir ikke kjørt noe mye med gummijolle kunne jeg se.

Senere skal jeg forsøke å se hva som skal til for å få jolla på dekk. (Det er en liten 2+1 personers jolle). Hittil har jeg ikke hatt behov for å ta med jolle på langturer.

Videre fra Lesundet gikk vi mot Eidestranda og fulgte leden inn Torsetsundet i retning Årvågsfjorden. Vi passerer der innseilingen mot Kallandsvågen som ender i Drageidet, da har vi 100 meter med fastland før vi er nesten ved naustet (sjøhuset).

Når man passerer Stemshaug og svinger på innsiden av Storøya og inn i Dromnessundet er det skikkelig idyllisk. Fra Espneset lykt, forbi Vihals, under brua og ut til Vikaskjæret er det 4 knopsgrense. (For de med seilbåt så er makshøyden 16 meter gjennom Dromnessundet.)

Deretter økte vi farten til 21-22 knop og gikk Trondheimsleia hjem igjen. Yngstesønnen som kjørte, trimmet ut motoren langt mer enn jeg har gjort når jeg er alene, det ga en brukbar boost når vi var tre personer ombord. Jeg kommer nok til å forsøke med å trimme mer radikalt også når jeg er alene.

Turen er på 22,5 nm så det er ikke så langt, men det var strålende sol og en fin tur.
Erfaringen som passasjer ombord er bra, det var en trivelig opplevelse.

Omtale av Jeanneau Marlin 855 i ViMenn båt.

Fin omtale av Jeanneau Marlin 855 i båtmagasinet i ViMenn. Litt om Tromsø området.http://www.klikk.no/motor/article908050.ece

Padleturer med kajakk i helga som gikk. Bølger påvirker farten.

Jeg bruker kajakken som mosjon og synes det er trivelig. Ofte har jeg sett havørn, havoter samt mye annet liv i og langs fjæra. En gang har jeg sett ei stor flyndre ligge å bakse for å komme seg ned igjen.
Med inneklemt dag på fredag så tok jeg med arbeid ut på hytta, takket være Ice net så går det ganske bra.
Nå i helga ble det mye sosialt og kveita ble spist som fellesmåltid i hyttegrenda.

Det ble derfor litt knapt med tid for kajakkpadling men jeg fikk til to turer.
Som sagt bruker jeg kajakken til mosjon, GPS er derfor en fast partner på fordekket. Den røper umiddelbart om jeg slapper litt av.

Bølger og vind påvirker gjennomsnittsfarten.
Det skal ikke mye bølger og vind til før det påvirker gjennomsnittsfarten i stor grad selv på så korte turer som jeg tok nå, knappe 3 km hver vei totalt  litt under 6 km pr.tur.
Med moderate bølger og litt motvind på vei ut ble snittfarten 7,5 km/h, da er jeg såpass mør at jeg ikke klarer å hente opp noe på returen og totalsnittet ble 7,5 km/h.
På søndag var det nesten havblikk og bare en svak trekk. På vei ut lå snittet på 8,6 km/h. På returen var det noen understrømmer og en svak motvind slik at snittet falt til 8,5 km/h totalt. Det er en Nelo Amasalik jeg padler.

På disse to identiske korte turene varierte snittfarten med 1 km/h med moderate småbølger og litt vind sammenlignet med helt flatt hav og vindstille.
Mest sliten var jeg på fredag med snittfart på 7,5 km/h.

Siden det ble så kort tur med kajakken så rakk jeg fruens ønske om å gå tur før vi dro hjem til hverdagen igjen.

Kveite på 14 kg. Ny kveldstur

Etter at jeg ikke fikk noe fisk på Klakkan, min faste fiskeplass så tok jeg en runde i nabolaget. Jeg la meg på drift slik jeg har gjort et par ganger før. Dette fisket krever litt tålmodighet, da er det en fordel med lukket kabin og mulighet for å koke kaffe. Jeg satte på varmeren, en liten gassovn. Satte kaffekjelen på og rakk og komme et stykke ned i koppen.
Etter en stund gikk jeg ut og sveivet litt inn, da hugg kveita på. Denne var mindre enn den forrige men mye sprekere. Den hadde noen tunge utras, såpass hissig at jeg bestemte meg for å bruke skikkelig havfiskestang og snelle neste gang den sluken skal brukes. Ryggen på stanga er litt veik og bremsen på snella er ikke god nok til slike ting.
Etter ganske hard kjøring og noen utras var løpet kjørt og den fulgte villig med opp av vannet. Selve kleppingen var da enkel, fisken var utkjørt.
Når fisken var vel oppe i båten så jeg at det begynte å bli dårligere feste, det tror jeg skyldes den rykkingen jeg får med kombinasjonen snelle og stang.

Jeg er fortsatt meget godt fornøyd med min Merry Fisher 595, en grei båt å fiske fra samtidig som den har turalibiet med familie og venner. Synes man den er for liten så har man MerryFisher 645 som er ganske lik, men har litt mer plass og volum. Benetau har også modeller som er relativt like, skrogmessig er flere av Benetau Antares og Jeanneu MerryFisher modellene identiske da de støpes i samme form på samme verft.