Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

tirsdag 30. september 2014

Forsikring av båt. Et lite tips om å huske ansvarsforsikring.

Vær litt obs på at standardforsikringsvilkår ofte sier at båten må på land 15.oktober og at den ikke kan sjøsettes før 15. mars dersom man ikke har tegnet helårsforsikring.
Helårsforsikring koster ekstra.
Økningen i forsikringspremie med helårsforsikring kan reduseres en del med båtalarm med GPS som varsler om det er noe.
Det er flere tiltak som gir rabatt, sjekk med selskapet hva som lønner seg.

Ansvarsforsikring er det ingen automatikk med slik det er på bil. Ansvarsforsikring må bestilles og kjøpes separat, tildels uavhengig av båtforsikringen forøvrig. Ikke alle selskaper spør om du ønsker dette tillegget.
Mitt tidligere selskap spurte ikke når jeg opprettet min første båtforsikring i nyere tid, jeg måtte be om den.

torsdag 25. september 2014

Rekordtidlig inn i naustet. Årets første stormvarsel.

Årets første høststorm er i anmars, det er meldt 24-27 m/s med vest og sørvestlig vind, den tar vanligvis ikke så hardt inne der båten ligger. Selv om ankerplassen vanligvis er lun så føles det best å ha båten i hus. Ute på Friskjæret er det meldt 2,5 meter signifikant bølgehøyde, det gir maksbølger på over 5 meter.

Etter de siste tilpasningene på båtvogna og vinsjefestet i naustveggen ble det såpass lettvint å ta båten opp og sette den ut igjen båten at vi valgte å ta den opp nå. Om vi vil ut å fiske så er det er såpass lettvint å sette ut igjen at det spiller ikke så stor rolle, eneste ulempe er at vi er sårbar på flo og fjære, det er bare ca. 3-4 timer rundt høyvann at det er skikkelig lettvint.

Det kan med andre ord bli turer både i oktober og november.

Jeg satte baugen inn mellom sidearmene på båtvogna og kjørte helt inn til baugen nesten var helt på, så var det bare å hoppe av, hekte båtvognas vinsj fast i baugen og trekke båten tight og godt på. Så var det bare å trykke på knappen på hovedvinsjen og trekke inn.

Det tok bare 4-5 minutter etter at jeg stoppet båtmotoren til båten var kommet i hus. For å få båten ut igjen må jeg bruke en kasteblokk og trekke den i gang, etter det så skal det gå like fort å få ut også.

Selve båtvognen er laget svært lavtbyggende for å få båten inn i naustet, det skaper noen utfordringer, det lange utstikket til baugen krasjer bl.a litt med
tverrbjelkene på vandringen.

Vinsjen jeg bruker er en 3500 lbs (ca. 1500 kg) 12V vinsj beregnet for å være bilvinsj, det fungerer ganske bra, men det må være såpass karfte for å trekke inn båten.

Strømkilden jeg bruker er et standard 12 V bilbatteri jeg betalte 150 kr. for på et lokalt bilopphuggeri.

Oppdatering.12. oktober. Jeg sjøsatte igjen fredag kveld, jeg må sette på styring i til vognhjulene i gulvet slik at vogna treffer når båten skal ut igjen. Jeg brukte ca. 25 min på å få båten ut igjen, det bør gå på 5-10 min. Det er nå så fint vær at båten fikk ligge ute til neste helg da er fruen bortreist så det blir endel fisking.

onsdag 24. september 2014

Film under vann, utprøving av GoPro kamera

Nå i helgen padlet jeg min vanlige treningstur.
Jeg hadde med GoPro kameraet med intensjon om å prøve å filme litt under vann.
Lange opptak krever mye av PC utstyret så jeg har brukt å dele opp filmsekvensene i flere små og sett det sammen etterpå. Det fungerer vanligvis bra.
Jeg satt igjen med noen greie filmklipp, men ingen av dem inneholdt noe interessant så resultatet er en liten dokumentasjon på at innseilingen til vågen er grunn.
Legger ved filmklippet, er det noen som tenker på lignende prosjekter så kan det fungere som informasjon om hvor mye arbeid og hvor mange klipp som skal til for å få morsomme gode klipp. Jeg drev med filmingen en drøy time, hadde 10-15 minutter med filmklipp og brukte en drøy times tid på klipping. (Mye av det prosesseringstid for PCèn).

Teknikken som ble brukt er enkel, jeg brukte dekksfestet som håndtak og filmet håndholdt. Jeg filmet mange relativt små filmklipp, jeg fikk nesten filmet fisk, men det blir såpass dårlig når du ser halen forsvinner ut av bildet at det ikke har noen verdi.
Planen er å rigge seg til med stativ og filme når man får opp fisk, men man må begynne i en ende. Først må jeg lage et stativ som er enkelt å hekte på rekka eller lignende ombord, det bør være litt stødig slik at kameravinkel kan planlegges.

I min gamle jobb var det folk som behersket redigering, de hevdet at 1 min. film med profesjonelt nivå krever ca. 8 timers arbeid.

mandag 22. september 2014

Om båtførerprøven. Revisjon av båtførerprøven. Mulig praktisk prøve.

Nedenstående i kursiv ble publisert av "Poseidon" på Båtforum i går.

Min kommentar til revisjon av båtførerprøven og evt praktisk prøve:
I utgangspunktet er jeg ikke tilhenger av alt for mye lover og regler, men skal de først være der må de ha en mening.

Dagens båtførerprøve er ganske meningsløs slik det blir praktisert i dag.
- Ungdommer som har vokst opp i båt, har stor teknisk kompetanse og er dyktige med båt men ikke fult så flinke med formalia har ikke lov å kjøre båt.
- Gutter og jenter som knapt har satt sine ben ombord i en båt, som ikke vet hva det dreier seg om, blir loset gjennom et kurs og prøvesystem uten noen reell kompetanse. (Ikke kritiser for mye at jeg generaliserer, dette har jeg sett i praksis og ungdommer som har gått kursene sier det samme, de gir ingen reell kompetanse.)

Forsikring:
Uansett hva man mener om båtførerprøven så er kravet der og uten gyldig bevis så må man regne med at forsikringen ikke dekker, eller at man kan få en betydelig avkorting.
Selv har jeg båtførerprøven uten at jeg trenger den. (Født i god tid før 1981)
Jeg går i dag med planer om fritidsskipper D5L, når det blir vil tiden vise.

Prøvens innhold:
Jeg mener at dersom prøven skal ha noen mening så må man vise at man behersker båt, det betyr praktisk prøve. Ulempen er at det er kostbart., og hvilken båt skal prøven avlegges i og med hvilken motorinstallasjon. Med eller uten trustere? Stiv aksel eller hekkaggregat/påhengsmotor? Størrelse på båt, 15 meter er ganske stort og tungt.

I hovedsak er dette et storby og Oslofjords-problem.
Store båter, store motorer, stor fart og lite båt-kompetanse. Spørsmålet er om det bør innføres to grupper, over og under 30 knop. Til de fleste praktiske formål på kysten holder 30 knop.

Som dere ser, det er mange spørsmål, avhengig av ståsted så er det minst like mange svar. Jeg skal ikke si hva som er riktig. Jeg regner med at kravene vil bli større i årene som kommer.

Kanskje båt-instruktør kan være et fint yrkesvalg i et økende marked?


Fra Poseidons innlegg:

Gode båtvenner,

nå skjer det som kanskje burde ha skjedd for mange, mange år siden: pensum til båtførerprøven er under revisjon. Sjøfartsdirektoratet har ansatt en ung og effektiv nautiker som er ansvarlig for arbeidet og en del båtskoler i Norge er invitert til å komme med innspill og forslag, basert på de praktiske erfaringene vi har gjort gjennom årene.

Noe av det gamle pensum er det temmelig sikkert at forsvinner, som f.eks å "rette opp kurser", dvs drive beregninger basert på misvisning og deviasjon. Det er temmelig uaktuelt for fritidsbåter.

Noe av det gamle pensum har behov for modernisering. Bruken av papirsjøkart går tilbake og kartplottere av mange typer overtar. Hvilken innvirkning skal dette ha på pensum  -  og på spørsmålene til båtførerprøven?

Noen mener det må tas inn mer som går på motor og teknologi, mens andre mener at der allerede er for mye av den sorten ....

Noen mener at pensum må reduseres, mens andre mener at når båtførerbeviset gir rett til å føre båt opp til 15 meters lengde, med ubegrenset motorkraft og ubegrenset hastighet, da er skadepotensialet så stort at pensumet bør både skjerpes og utvides.

Noen mener at en eller annen praktisk prøve bør være en selvfølgelig del av en båtførerprøve som gir rett til å føre en stor, hurtiggående båt, slik som det f.eks er for en mopedprøve for å kjøre en liten og langsomtgående moped .....

Hva mener dere :confused: :confused: :confused:
Kjør debatt, vi har fortsatt mulighet for å påvirke både pensum og spørsmålene til båtførerprøven  :thumbsup: :thumbsup: :thumbsup:

søndag 21. september 2014

Krabbeteiner.

I årenes løp har jeg hatt mange forskjellige krabbeteiner, både kostbare og billige. Jeg har endt opp med å like de sammenleggbare litt kraftige teinene best.
De tar ikke så mye plass i båten. Med f.eks 5-6 teiner på dekk i min Jeanneau Merry Fisher 595 så er det fortsatt god plass til å fiske agnet først.

NB! Husk å fisk lovlig. Det har etter hvert blitt ganske stort fokus på ulovlig fiske. Det kreves rømningshull på min 80 mm på hver side av teinen (til 1.okt), tydelig og god navnemerking med navn og adresse (telefonnummer er frivillig).
Lenger sør er det også påbudt å sette ved eb viss dybde. (Sjekk forskriftene)

For de som bryter reglene og blir tatt så er det betydelige bøter. Vanlige forseelser med krabbeteiner honoreres med 5-6.000 kr. i bøter. Dreier ulovlighetene seg direkte omkring hummer kan man regne med ca.15.000 kr.

Treteiner er nok gode teiner for folk som bor ved kysten og fisker mye, for min del har de fungert ganske dårlig selv om de fisker godt, jeg bruker dem for lite. Treteinene må legges i bløt et lite døgn før de tas i bruk og på grunn av oppdriften er det ofte støpt inn ei betongplate i bunnen så de blir relativt tunge å trekke opp igjen. Når teinene er tunge å trekke opp igjen betyr det at det ikke blir spenningen å trekke opp hverken for barn eller koner. For oss er jo opplevelsen halve greia med krabbefiske. Treteinene er ikke større enn at jeg får plass til mange av dem på akterdekket så det går greit med plassen.
Sammenlagt

Foran Biltema, bakerst Europris

De små sammenleggbare teinene fra f.eks Biltemas er greie nok og man får krabbe i dem, men jeg mener jeg har bedre erfaring med de litt større med litt kraftigere tråd. NB! Biltemas teiner leveres med både 60 og 80 mm ring, du må klippe bort den indre 60 mm ringen.

De siste teinene jeg kjøpte er noen som er litt større og kraftigere fra Europris. Jeg har tidligere sett samme type i båt-utstyrsforretninger. De er ca 50x100 cm og har litt kraftig tråd, disse har jeg erfaring med fra tidligere, de fisker ganske godt.Jeg betalte 100 kr./stk.

Jeg anbefaler å bruke synketau så slipper en å få tauet i propellen, eller at andre får det i propellen.
I vårt distrikt holder med 15 meter tau. Spleis en så stor løkke at blåsen går gjennom løkken.
Jeg bruker standard middels små blåser i hardplast og navnemerker med enten sprittursj (permanent tusj) eller med en metallmarker som gir kraftig og god merking. NB! Det er påbudt å merke med navn og adresse, telefonnummer er frivillig, men jeg foretrekker å skrive også det.

Jeg anbefaler garnblåser med middels små, de minste små er vanskelige å finne når det er bølger. Ikke bruk 5-liters kanner eller store blåser med for mye oppdrift, de tar med seg teinene og forsvinner dersom det blir bølger. .

For å finne igjen teinene bruker jeg å markere dem på kartplotteren. Tidligere satte jeg skikkelig navn på dem, typisk krabbe-1, krabbe-2 osv. Nå kaller jeg dem bare A1, A2 osv. det er mye raskere å skrive på plotteren.

Forrige helg fikk jeg 12 krabber, derav 10 over minstemålet på 13 cm. De to siste kastet vi ut igjen. Vi fisket da med 3 teiner, nå har jeg supplert med 3 nye lovlige teiner.


fredag 19. september 2014

Norske nettbutikker for båt.

Etter hvert som jeg kommer over nettbutikker for båt så legger jeg dem inn her.

Maritim har et godt utvalg og virker grei. http://www.maritim.no/ 

Seasea er vel egentlig svensk, men har butikk i Oslo.  Har et godt utvalg og en del gode priser men de har et skyhøyt behandlingsgebyr. Det blir litt som andre nettbutikker, grei pris på varen+ høyt gebyr=dyr vare.  http://seasea.no/

ToppFritid har nettbutikk, forhandler også Oquetau. http://www.toppfritid.no/

Flak har et godt utvalg, leverer mest engros. http://flak.no/

Biltema har en del båtutstyr, har inntrykk av at kvaliteten har økt de siste årene. www.biltema.no

Nettbåt http://webshop.nettbaat.no/

Seatronic http://www.seatronic.no/

Bestmarin er representert i mange norske kystbyer fra sør og opp til Harstad. http://bestmarin.no/

Watski, stor og omfattende katalog, http://www.watski.no/

Nautisk handel : http://www.nautiskhandel.no/storefront.php

Marineshop ser ut til å ha greie priser, har ikke handlet der: http://www.marineshop.no/

Seven Seas marine parts. http://sevenseasmarine.no/  Reklamerer for rimelige deler og tilbehør til motorer. Propeller mm.

Skitt fiske, god på fiskeutstyr. http://www.skittfiske.no/

Skruvat har nå kommet med båtdeler. http://www.skruvat.no/

Ravns garasje har rimelige deler og i følge kunder, rask og god service. https://www.ravnsgarage.no/

Eurofritid i Bergen. http://www.eurofritid.no/

tirsdag 16. september 2014

Krabbefangst og linefiske

I helgen hadde jeg med ny fiskekasse og prøvde den på akterdekket. Jeg synes den passet godt og virket bra. En 51,3 liter kjøleboks fra SeaSea som jeg skrev om forrige dagen.

Jeg dro ut på Klakkan min vanlige fiskeplass, ikke noe fisk å se på ekkoloddet og ikke et napp.
Siden jeg hadde bestemt meg for å sette krabbeteiner og line så måtte jeg ha agnfisk. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å fortsette.

Prøvde litt i Ramsøysundet først, der fikk jeg en torsk på halvannen-to kilo. Fortsatte deretter ut Ramsøysundet og videre ut i Ramsøyfjorden i retning Frøyfjorden. Med 8-9 m/sek med vind og en del sjø så gikk det periodevis litt sent. Jeg la meg på ca.10-17 knop så lenge sjøen kom forfra, det er nok ganske lite gunstig med tanke på drivstofføkonomi men det fungerte godt og er ganske behagelig. Etter at jeg satt snuten hjemover gikk det i 18-22 knop.

Her ute fikk jeg så mye småsei og makrell jeg orket å trekke. Jeg ga meg når jeg hadde nok til et par middager og agnfisk til et par turer utover.

På returen satte jeg 3 krabbeteiner og ei lita line med 10 kroker. Jeg brukte 7 timer og 28 nm (nautiske mil) på fiske og teine prosjektet.

Søndag var det blankstille og fint så fruen ble med for å ta teinene og lina.
Vi fikk 12 taskekrabber , det var 2 under minstemålet på 13 cm, disse ble kastet ut igjen så vi satt igjen med 10 stykker.
Kilde minstestørrelse: Fiskeridirektoratets windows-app  som jeg har installert på telefonen.
Minstestørrelse på krabber: (fra: http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/krabbefiske)
Nord for Rogaland:13 cm
Rogaland til svenskegrensen11 cm

På lina var det ingen ting.
Et par av agnfiskene var bitt over på midten så det er jo fisk i området.
Jeg skal fortsette linefisket utover høsten, så vi får se.
Jeg bør sikkert bli flinkere til å agne. Å gå ned på krokstørrelsen er ikke planen, når og om jeg får fisk så skal det være litt størrelse.
Lina jeg brukte er egentlig et oppstand der jeg har satt på større kroker, jeg bør sikkert ha et bedre opplegg. Jeg har ei 100 krokers line, men det er for mye arbeid (må vente til noen prosjekter er ferdige før jeg får bedre tid). Jeg får lage meg en mellomting med svivel og hempe slik at det blir lettere å skifte ut rustne kroker.

Påbudt med rømningshull:
Vær oppmerksom på at det er påbudt med rømningshull nederst på krabbeteinene, minste diameter skal være 80 millimeter. Jeg har lest om tilfeller der det var bare 60 millimeter fluktåpning og det vanket store bøter. Husker jeg riktig så fikk vedkommende 15.000 kr. i bot.

Knekking av klør er forbudt og anses som ganske alvorlig miljøkriminalitet.
Her er fra fiskeridirektoratets sider:
Forbudt å brekke klørne av levende krabber
Myndighetene er kjent med at enkelte personer brekker klørne av krabber for deretter å kaste krabbene levende på sjøen igjen.
Mattilsynet har vurdert de dyrevernmessige konsekvensene av dette i lys av Lov om dyrevelferd, og har fastslått at det er i strid med dyrevelferdsloven å brekke klørne av levende krabber.
Personer som gjør dette utøver vold mot dyrene og hensetter dem dessuten i en hjelpeløs tilstand dersom de setter dem ut i naturen igjen, jf § 14 i Lov om dyrevelferd. Dyret påføres unødige påkjenninger og belastninger, noe som også er i strid med lovens formål (§ 3).
Krabber skal derfor avlives før klørne brekkes av, og man skal ikke under noen omstendigheter brekke klørne av for deretter å kaste krabbene levende tilbake på sjøen.
Rådet for dyreetikk har også vurdert saken og konkluderer med at dette er forbudt i henhold til dyrevelferdsloven. I tillegg vises det til at EU-regelverk forbyr dette.

fredag 12. september 2014

Redningsdresser til småbåter. Noen småbetraktninger om sikkerhet.

Nå når det nærmer seg høst er tid for å tenke mer på sikkerhet.

Dagene mørkner og det blir mer sjøgang igjen, det blir vanskeligere å se fremmedlegemer som kan være alt fra tømmerstokker til skipskontainere
Her i Trøndelag var det en hurtigbåt som fikk en tømmerstokk inn i vannjetsystemet denne uken.
Vannet blir kaldere slik at overlevelsestiden i sjøen blir kortere.

Det er lurt å sjekke at VHF apparatet fungerer godt. Husk også på lyttevakt. Mobiltelefoner bør pakkes i vanntett pose. Et lite tips dersom man ikke har vanntett pose, putt mobilen i en ny uskadet brødpose i plast og knyt igjen. Dersom man får varslet så øker sjansen for å bli funnet betydelig. Lettest er det dersom du har VHF med DSC med innebygget posisjonsvarsling. Jeg har en fastmontert og en bærbar VHF. Den bærbare flyter og har innebygget GPS og DSC. (DSC, digital selective call)

Hvor lenge man overlever avhenger av hva man har på seg av varme klær og om man blir våt eller ikke.

Bruker man vanlige klær og standard redningsvest blir man fort kald men kan overleve en time dersom man har hodet over vann, dvs har på en god redningsvest.

Flytedress av arbeidsdresstypen hjelper en god del spesielt om man klarer å stroppe igjen rundt armer og bein slik at en ikke skifter ut vannet når det først er kommet inn. Redningsvest skader ikke her heller.

En tynn foliedress for å trekke utenpå vanlige klær med eller uten sko. Mye bedre enn ingen ting, men de er ikke vanntette i front eller rundt hode/hals. Fordelen er at de er billige (200 kr.stk), de er lettte og tar lite plass når de ikke er i bruk Skal brukes sammen med redningsvest.  (Jeg har to slike ombord, men husker ikke hvor jeg kjøpte dem- SeaSea?.)

Passasjerdrakt tar fortsatt lite plass og veier lite. De leveres vakumpakket og veier 0,95 kg. med emballasje.  De koster 1600-1800 kr. De er Solas godkjente som passasjerdrakt i fartøyer. Jeg har en slik og håper på at jeg har en til i båten litt utpå høsten.
Nå i den senere tid (2015 og 2016) har vi kjøpt to tørrdrakter til kajakkpadling, når det er senhøst og vinter pakker jeg med en tørrdrakt eller to ekstra slik at det er redningsdresser til alle som er med.

Pakken med en dress er 30x40 cm og ca 2 cm tykk, det er akkurat passe stort slik at den er lett å legge i en "Grab-bag".
Tørrdrakten til padling tar litt mer plass, men skal jo ikke ligge i båten hele året.

På sikt tar jeg sikte på å ha to Solasgodkjente og to små billige samt flyte-arbeidsdressen i båten. På senhøst og vinter er jeg stort sett alene eller har med en passasjer så to gode dresser holder som regel.
http://www.maritim.no/passasjerdrakt-150-200-cm


Til sist har man de fullverdige overlevelsesdraktene. For min del er disse lite aktuelle for å ha liggende i båten, de er altfor store slik at de tar for mye plass, veier for mye og er for dyre.
Disse er selvfølgelig det beste alternativet om man skal ligge i vannet en tid på vinteren.

Man burde også vurdere redningsflåte men i forhold til en liten båt så er de store, tunge og dyre så det blir det sannsynligvis ikke noe av. Et annet problem med redningsflåter er de årlige driftskostnadene, de skal inn på service, det koster fort ganske mange tusen kroner.

Hvis du faller overbord

  • Ikke forlat båten
  • Finn noe å flyte på
  • Blås i fløyta hvis det finnes på redningsvesten din
  • Ring 112
  • Har du klær som kan tettes bedre ved armer, bein og hals: Gjør det!
  • Ligg i fosterstilling for å avgi minst mulig varme.
(Kilde: Redningsselskapet)

I tillegg bør du ha med:

  • vanntett VHF og mobil i vanntett pose når du forlater båten (dersom du må gå i vannet)
  • nødbluss, nødlys e.l
  • ta på selvoppblåsende redningsvest utenpå redningsdressen (eller flyteplagg, alt er bedre enn ingenting)


Overlevelsestemperatur i timer






Uten redningsvest (Flyter med hodet av og til under vann)
Med redningsvest (Svømmer)
Ved 5 grader: 45 minutter
Ved 10 grader: 1 time
Ved 15 grader: 1,5 time
Ved 5 grader: 1 time
Ved 10 grader: 1,5 time
Ved 15 grader: 2 timer
Trår vannet med hodet over vann:
I fosterstilling/kameratstilling:
Ved 5 grader: 1 time
Ved 10 grader: 1,5 time
Ved 15 grader: 2 timer
Ved 5 grader: 2 timer
Ved 10 grader: 3 timer
Ved 15 grader: 4 timer






Kilde: http://www.nrk.no/nordland/1.11462505 

tirsdag 9. september 2014

Fiskekasse på akterdekket.

Fra gammelt av har jeg brukt en stor kraftig plastkanne der jeg har saget av det ene hjørnet. Det har fungert utmerket,
 men nå er det viktigere å ha noe som er estetisk og funksjonelt.
I den gamle båten var det viktigere å ha en fiskekasse med lite sprut og søl inne i båten. Nå er det enklere på et selvlensende akterdekk. Jeg kan derfor tillate meg en fiskekasse med større åpning.

Jeg begynte derfor begynt å se meg om etter et alternativ.
På Seasea.no så fant jeg noen solide og godt isolerte kjølebokser som ble prøvd ut.


Boksene er oppgitt å tåle 135 kg last så det betyr at de er fine å sitte på.
Målene på den jeg bestilte på Seasea sin nettbutikk er.
Liter51,3
Längd.648
Bredd394
Höjd394

Det var litt høyere enn jeg hadde tenkt.
Jeg tenkte at kanskje ville modellen på 45,5 liter passet bedre så jeg ringte ned og spurte hva de selv mente. Det var umiddelbar respons og god service.
Det viser seg at det kun er modellene fra 51,3 liter og oppover som har dreneringsplugg. Fiskekasse uten dreneringsplugg gidder jeg ikke å ha. Det gjenstår å se om det blir et fint supplement til benkene på akterdekket istedet for å ha en stor (stygg) og dominerende plastkanne.
Kassen kom raskt, god service. Jeg prøvesatt på den, det både så og kjentes overbevisende ut.

I ettertid så jeg at kassen var forsåvidt suksess men plassen tillater at man har større kasse. Den større modellen som rommer mere fisk, kan leveres med sittepute og er litt høyere noe som passer bedre til bordet.


Fiskekassen har blitt brukt som sittemøbel bl.a når det regner, da er det godt å trekke seg inn under taket å sitte tørt å fiske. Også når det er kaldt og mye vind og sjøgang er det godt å sitte i ly bak veggen under tak. Den tar lite plass på akterdekket.


På sommerturer vil det også være greit å ha noen fryseelementer i den så har vi kald oppbevaring av mat. (Denne skal ha meget god isolasjon i følge reklamen.) .

 I utgangspunktet trodde jeg at 394 mm blir for høyt men Boston Whaler leverer en større modell av samme
boks som benk på noen modeller. Disse har et volum på nesten 90 liter og en høyde på 445 mm. Det er også den enste man får kjøpt pute til.


Oppdatering januar 2015, 90 literen med sittepute og festepunkter blir bestilt i løpet av vårparten, det koster ca.2.500 kr, etterhvert antar jeg at det er en mer riktig boks.

90 literen vil passe for de som ønsker mye sitteplass og eller lagerplass for fisk.
Høyden på 445 mm passer godt med høyden på benkene og med bordet.


Etter noen prøveturer med en del sjøgang observerte jeg at kassen må festes til dekket eller bakveggen. Kassen er glatt under og veier bare 6 kg, den står ikke i ro når jeg kjører. Jeg har festet to små bøyler i aluminiumsskinnen under døren og bruker noen gode elastiske stropper til å holde kassen i ro.


Det har vist seg at vi ikke tar med kjøleboksen/fryseboksen med kompressor som jeg kjøpte, den fungerer litt for godt som ekstra kjøle/fryseboks på hytta når vi har gjester. Det fører til at vi ikke tar jobben med å bære den ned i fjæra og ro den ut.
Denne nye boksen skal stå på akterdekket eller i naustet hele året.

NB! Ulempen med Seasea.no er det skyhøye behandlingsgebyret som gjør at varer som ser prisgunstige blir en del dyrere. Regn med 230-250kr. ekstra oppå prisen. Pakkegebyret er183kr + frakt, det blir fort 250 kr, småhandel blir for dyrt. Fordelen med butikken er at de har noen gode varer du ikke får like enkelt andre steder. De er også raske, effektive og ga god service når jeg ringte.

torsdag 4. september 2014

Litt underholdning. Gammel Youtubefilm Evinrude E-tec vs Yamaha.

Dette er et gammelt youtubeklipp.
En Evinrude E-tec 150 Hp mot en Yamaha 150 Hp 4 stroke.
Yamaha motoren taper, jeg kan ikke stå for "testen". Jeg regner med at Evinrude har bidratt her. :-)

Samlet så har bloggen og min G+ side som publiserer blogginnleggene passert 15.000 klikk tilsammen.

onsdag 3. september 2014

Veiholmen et fint turmål med båt. Veiholmens nettsted.

Veiholmen er et fint turmål for båtfolket, jeg har tidligere skrevet litt om tur dit (se tidligere innlegg).
Veiholmen.com er Veiholmens nettsted for offentliggjøring av aktiviteter og for markedsføring. Jeg synes dette nettstedet er veldig bra lokalt tiltak. Enn om alle bygder og småsteder kunne samarbeide såpass som det ser ut som de klarer der ute.
Man finner både informasjon, bilder og småstoff av redaksjonell karakter her.
Jeg synes denne videoen av at tåka kommer inn etter en flott sommer var litt fascinerende. http://www.veiholmen.com/?p=7298