Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

mandag 14. januar 2019

Båtinstruks, fartøyinstruks for lite fritidsfartøy. Skipsinstruks

Fartøysinstruks s.1.

Fartøysinstruks på små båter, behov og lovgivning.
Veslefrakt er et lite fritidsfartøy på 18-19 fot så det er ikke lovpålagt her i Norge at man må ha fartøysinstruks.
Med tanke på sjøfartslov og lov om produkter og forbrukertjenester så har kapteinen og rederen et
klart ansvar for at det som foregår er forsvarlig. Dette ansvaret er også juridisk, ikke bare moralsk.
I praksis betyr det at man må ha en risikovurdering og en tiltaksplan. I yrkessammenheng skal en risikovurdering være skriftlig og det skal være skriftlige rutiner.
Det kan være en god ide å hente noen elementer fra dette over i fritidsbåtverdenen.

Momenter å tenke på i risikovurderingen.
-Tenke over hvor går grensen for vind og bølger for mitt fartøy sammenholdt med skipperens erfaringer.
-Tenke over redningsutstyr som samsvarer med bruken
-Ha en redningsplan
-Ha kommunikasjonsutstyr tilpasset bruken
-Ha kart og navigasjonsutstyr for området.
-Ha/skaffe seg tilstrekkelig med erfaring for det man ønsker å gjøre.
-Ha lovpålagte sertifikater med tanke på både ansvar og forsikring 
Fartøysinstruks s.2.

Jeg har to voksne sønner som begge har avlagt båtførerprøve, det betyr at det kan bli/er flere brukere av fartøyet.
Utenfor båtens hjemmehavn er det et komplisert område med mange grunner og skjær. Også rundt vår sommer-hjemmehavn på Bolga lengst nord på Helgelandskysten er det et mylder av grunner, holmer og skjær.
I tillegg brukes fartøyet på samme måte som større fritidsbåter. Vi kjører lange åpne havstrekninger og store distanser. Lengste enkelttur har vært 512 nautiske mil tur-retur inklusive kryssing av Folda*. Vi kjører 1000-1400 nautiske mil i året.

Jeg har derfor valgt å lage en fartøysinstruks som jeg sender på mail til de som skal låne båten.
Instruksen finnes også plastlaminert ombord. Instruksen innbefatter både praktiske forhold ombord og sikkerhetsforhold.
Side 1 inneholder omtrent det samme som enhver fartøysinstruks skal inneholde, bl.a dekker den punktene i momentlisten over.
Side 2 finner man en del tips, praktiske forhold som er kjekt å vite samt en utfyllende tekst som skipperen i lånt båt skal vite samt videreformidle til sine passasjerer.

*Folda er det åpne havstykket fra Buholmråsa fyr i Sør-Trøndelag til Gjæslingan fyr og Grinna fyr i Nord-Trøndelag. Det er en distanse på bare 30 nautiske mil, men er likevel beryktet. Folda er kalt en «havets kirkegård», med henvisning til antall skipsforlis på strekningen. Wikipedia



Fartøyets Navn
Reg. nr.
Veslefrakt
UAU478
Kallesignal
LA 4689

Fartøyinstruks Veslefrakt




Fartøyets fabrikat:
Jeanneau Merry Fisher 605
Utløpsdato fartøyinstruks:
31.12.2019
Største lengde:
6,5 meter inkl. motor

Generelle begrensninger
Største fartsområde
Godkjent i klasse C-6
14 m/s vind, beaufort styrke 6
Signifik bølgeh.2m, maks 3,4 m
Perioden 15.05 t.o.m 30.09
Kystfiske, kystfart. Klasse C-6
Perioden 01.10 t.o.m 14.05
Kystnært (nær land)
NB! Ha med 1 tørrdrakt/dress pr.passasjer.
Radiodekningsområde
51 km = 27,5 nm til høy antenne (kystradio)
Antenne 3,5 moh, = ca. 13 nm rekkevidde, skip-til-skip
Største dypgående
1m inkl motor
0,43 meter (båt u motor)
Fribord til overkant dekk
0,3 m
Er det vann på dekk, sjekk sjøslagsporter. Alarm. Sjekk om det er vann under dørken i kabin, deretter under dekksluke om mulig. Aktiver lensepumper.
Høyde over vannet
2,25 meter
2,75 m inkl. lanterne
Maks last inkl. passasjerer, fisk bagasje osv.
640 kg
NB! Ved taklast reduseres lasteevnen og stabilitet. (kajakker). Ikke taklast ved dårlig vær.
Maks løs dekkslast/fangst.
NB! Inngår i maks.last
150 kg
NB! Bløggekar fylt med vann skal være festet. Skal ikke fylles i store bølger

Kontroll/inspeksjon
Forenklet kontroll utføres
Hver 100 time
Marine Team i garantiperioden
Reders egenkontroll skal utføres.
Årlig, før første sjøsetting.

Andreparts kontroll/kameratsjekk
Hvert 3.år.Vår  2021-2024-2027-2030-2033-2036-2039
Båtkyndig person
Dato: 14.11.18
Asbjørn Solberg
Sign:


Redningsmidler og nødutstyr.

Antall redningsdrakter
2
Vakumpakket i Grab-bag
Antall redningsvester
7
Under benk i baug og i skap BB
Flåtekapasitet
0

Antall foliedresser
2
I Grab-bag
Antall tørrdrakter
0, personlig utrustning
Medbringes av mannskap
Antall brannslukningsapparat
1+1
1 godkjent i skap + 1 lite i pentry
Nødutstyr (Raketter, nødbluss.. etc.)
1 sett
I Grab-bag



Praktisk informasjon
Fartøyinstruks og praktisk informasjon skal leses før bruk. (Sendes på mail ved utlån)
  1. Gi hver enkelt passasjer 1 redningsvest/flyteplagg som de vet hvor er. I skap BB side + forpigg
  2. Brannslukker i skap under pentry SB-side, mot bakvegg. Liten sprayslukker til branntilløp i bestikkholder pentry.Grab-bag med sikkerhetsutstyr* under passasjerplass BB side. Grab-bag er orange med klar plast på deler av den ene siden.
  3.  Lensesystem, fartøyet er utstyrt med to elektriske lensepumper og en manuell. Pumpe under   akterdekk aktiveres med bryter ved rattet. Pumpe under dørken i kabin aktiveres med bryter under DAB-radio.
  4. Lensesystem, skott mellom kabin og akterdekk er tettet med en plugg som lett demonteres slik at begge lensepumper kan arbeide samtidig dersom det kommer inn mye vann.
  5. Det finnes også en lensepumpe for tankrom, aktiveres under dørkluke.
  6. Hovedbryter under luke akterdekk, skrus på ved ankomst, stenges når man forlater fartøyet.

  1. Senk motoren før du starter. Impelleren (pumpen ødelegges dersom man kjører tørt)
  2. Trykk på unlock på fjernkontrollen på nøkkelhanken. Du skal høre at det piper. (Glemmer du det så starter motoren aldri.)
  3. Sjøkart er under fremste passasjerplass babord side sett fra baugen og bakover. Også den norske los er der.
  4.  Navigasjonsutsyr som linjaler, lupe passer osv er i hylle på BB side
  5. AIS aktiveres/deaktiveres med bryter under DAB-radio på SB-side, skal være på.
  6.  VHF skrus på og brukes minimum så lenge fartøyet er i bevegelse (bemannet), VHF er utstyrt med DSC og Distress, lær deg å bruk dette. Strøm til VHF og AIS, strømbryter med tonetegn på dashbord før du skrur på apparatet. NB! Det er lytteplikt på VHF.
  7. Varsellyd/alarm er a)-motor, b)-vann i lasterom
  8. Varmer bør brukes med full effekt, luft med dør eller vindu så slipper du så mye start/stopp. Varmeren soter samt at den bruker mye strøm på å starte opp.
  9. Varmer bør ikke brukes på natta, aktiver CO alarm dersom den skal brukes.
  10. Bryterpanel babord side styrer strømuttak for sig.plugg og USB, led-lyslist og leselys i køye.
  11. Under bakre sete BB er det lagret ekstra gass, kjeler, bake-off «ovn» tallerkener og annet for hushold.
  12. Før loggbok, turinfo bl.a turens lengde finner du på menyer i kartplotter.
  13. Det er mulig å laste ned app for å se kartplotter på brett/telefon. Den heter Link /litt styr å aktivere.
  14. Krav om medbragt tørrdrakt eller nok passasjerdrakter i perioden 01.10-14.05. NB!
  15. Alenefiske eller alene på akterdekk, bruk sikkerhetsline. (Båten kan drive i 1-2 knop)
  16. Følg sporet på plotteren nøyaktig inn og ut av Mellandsvågen, det er steiner midt i innløpet.
  17. Trim motor litt slik at den går gunstig, dvs lettest mulig, det bruker mindre bensin.
  18. Ferdig med turen: trykk lock på motorens fjernkontroll, slå av instrumenter og brytere, hev motoren, slå av hovedbryter, lås dørkluke, lås dør, sett på hengelås på wire
Økonomi og fart
I bølger i mot anbefales hastighet 13-16 knop, Forbruk 1,6-1,8 l/nm. Det er ok økonomi fra 18 knop og oppover.
Dersom du må ytterligere ned i fart anbefales det under 6 knop. Forbruk 0,6-1 l/nm, 4 knop er veldig billig
Hastighet 7-12 knop er veldig kostbar, forbruk ca.  2l / nautisk mil
Fin marsjfart er 22-24 knop, forbruk kan da komme ned mot 0,9 l/nm selv med noe last.
Hastighet over 27 knop begynner å bli kostbart. Maks pådrag gir et forbruk på godt over 40 l pr.time.

søndag 13. januar 2019

Brosme er god mat.

Brosme er god mat, men ikke så veldig populær.
https://www.imr.no/filarkiv/2017/07/lange_
og_brosme_166-167.pdf/nb-no 

Noe av forklaringen på manglende popularitet kan være at den i hovedsak tas som bifangst og at den er litt dårlig betalt for fiskeren.
En anne ulempe er at ståbeinene fortsetter så godt som helt bak, det blir dermed mye bein og det er vanskelig å fjerne bein fra hvitfisk kommersielt. Det er mer arbeid å få til gode fileter av Brosme enn det er av mange andre arter. For fritidsfiskeren er det ikke samme problem om man bruker 3 eller 5 minutter på å filetere, for meg fremstår Brosme som et godt alternativ.
Det er viktig å ha en god skarp kniv når man håndterer arter med mye bein.
Brosme er fast i fisken og enkel å både steke og koke.

I høst fikk jeg ganske mye brosme.
Siden den ikke er så populær var den litt vanskelig å selge inn hjemme til min bedre halvdel. Vi har ikke prøvd Brosme før, omsider prøvde jeg å lage et par prøveretter av den.
Første variant var at jeg krydret med salt og pepper, stekte den i panne og serverte den på vanlig måte med poteter og grønnsaker. Noen anbefaler også å vende den i mel med salt og pepper, det prøvde jeg ikke nå.
Andre variant var at jeg hadde på litt salt og pepper,  surret den inn i baconstrimler og stekte den i panne med Rørossmør.
Brosme surret i bacon
stekes i panne.
Begge variantene var gode, mest populær var den baconsurrede varianten, den ble skikkelig godt mottat.

Brosme kommer til å bli vanlig på bordet hjemme hos oss, min bedre halvdel syntes det var mye bedre enn torsk.
Filetene deler jeg på langs slik at jeg får fjernet ståbenene, bitene blir derfor perfekte til å surre i Bacon.

Jeg ser på nettet at andre mener den er god som lettsaltet og kokt.

Fiske etter Brosme.
Jeg har begynt å fiske dypere og driver nå med mye agnfiske siden det har vært lite sei å få. Brosmene fikk jeg på 150-200 meters dyp. De jeg fikk var alle under 3 kilo men den er ganske sprek så den er ganske moro å få på kroken.
Brosme kan bli over en meter og 15 kilo.
Brosmen er en bunnfisk og lever på steinbunn mellom 100 og 1000 meter.
Føde er i hovedsak fisk men også sjøkreps, reker og trollhummer.

fredag 4. januar 2019

Test av 150 Hk påhengsmotorer.

På youtube fant jeg en interessant film om fart,bensinforbruk og støy på forskjellige 150 HK
Skjermdump fra filmen det er linket til.
Link til testen.
påhengsmotorer.
Det er Moteur Boat magazine som har utført testen.

Om testen.
Testen ble utført på Ocquetau Ostra 600, noe som forøvrig ser ut som en ok båt.
Ocquetau har ikke blitt noe store i Norge, jeg synes denne modellen ser ok ut.

Konklusjon:
I praksis er det ganske små forskjeller på fart, bensinforbruk og støy på de forskjellige motorene.
De motorene som støyer minst bruker mest bensin og går senest men det er små forskjeller som betyr ganske lite. Det skiller heller ikke noe mellom moderne 2-takt og 4-takts motorer hverken i støy eller forbruk, Evinrude G2 har støynivå midt på treet, lavest drivstofforbruk og best toppfart, denne motoren er en moderne to-taktsmotor med innsprøyting, såkalt DFI. Jeg regner med at Evinrude motoren også har best akselerasjon og moment.
Like viktig som motoren er hvor du får best service nær der du har båten. Det hjelper ikke å ha klokketro på motoren dersom det er dårlig service eller langt til nærmeste verksted.
Nye modellserier kan av og til ha litt barnesykdommer uavhengig av merke.
De fleste merkene (alle) lager jevnt over gode motorer som tåler svært mange driftstimer, bortimot 6-7.000 timer. I praksis er det med andre ord ingen som sliter dem ut med fritidsbåt.

Mer om drivstoff
En annen faktor som er viktig er bensinkvalitet der du fyller, samt at du er nøye med drivstoffhygiene og ikke får skitt og vann inn i tanken. Filter skal skiftes hvert år, filter med vannutskiller eller en egen vannutskiller anbefales på det varmeste.
De fleste motorer med innsprøyting er ganske sårbare når det gjelder vann i bensinen og det kan resultere i totalhavari.

Resultater:
Her er resultatene.

Evinrude G2 150 HO, max fart:39,9 knop, 21,6 l/h ved 25 knop og 81,5 db.

Honda BF 150. max fart 37,2-38 knop, forbruk ved 25 knop 21,6 l/h og 78 db.

Mercury 150 Pro XS, max fart 39,9 knop, forbruk ved 22,3 l/h og 84 db

Selva 150, max fart 39,3 knop, forbruk ved 23,5 l/h og 80 db.

Suzuki DF 150, max fart 37,1 knop, forbruk ved 22,1 l/h og 78 db.

Merknad:
Jeg hadde 90 Hk E-tec på en MF 595, den akselererte godt og fungerte godt samt at støynivået var akseptabelt. Den trakk lett folk opp på vannski. E-tec er 2-takt med innsprøytning.
Jeg har erfaring med snøscooter med moderne totakt versus firetakt så vet jeg at firetakt akselerer dårligere og responderer senere. Når jeg skiftet til MF 605 måtte jeg velge Yamaha og gikk derfor opp til 115 Hk. Med mye folk eller last ombord så trenger jeg ganske mye pådrag for å plane, i realiteten tror jeg ikke at jeg løfter min MF605 lettere ut av vannet enn jeg gjorde med MF595 og E-tec.  Jeg har ikke prøvd med vannski på bak MF605 med Yamahamotoren.

Yamahamotorene er godt likt av utleiefirmaer da de er pålitelige og går lenge, for min del så virker motoren bra og det er samme forhandler.
Egentlig ønsket jeg med E-tec G2 115, men innser at det kan være lurt å vente til de har luket bort eventuelle barnesykdommer. G2 115 har fortsatt ikke kommet på markedet. 150 Hk og oppover har kommet.
En annen liten sak er støy, målt i db så er det ganske likt når man kjører, men min erfaring er at Yamaha lyden er mer slitsom, den gneldrer mer mens E-tec brummer litt dypere.

Det er en rekke sammenligningsfilmer, hvor rettferdige de er kan jeg ikke gå god for men her får du link til en som sammenligner Yamaha og E-tec G2
https://www.youtube.com/watch?v=VwVlAClS9Bg

onsdag 2. januar 2019

Nyttårsstorm i Trøndelag. Fortøy båten skikkelig.

Uvær og fortøyninger.
I dag var det uvær i den lokale båthavnen og jeg hjalp en kamerat med å ekstrafortøye båten for å forhindre skader. I masten på seilbåten ble det målt 36 m/s, altså orkan i kastene.
I le bak molo og brygger var det ikke så sterk vind, men den rev godt i båter og brygger. Det ble ikke store skader på noen båter men det var tydelig at påkjenningene på tau, fendere og brygger var stor.
Vi observerte likevel mange båter med riper, bulker i badeplattformer og avrevne jollefester osv.
Båten det er snakk om er 40 fot, veier 10 tonn og ligger nesten ytterst på bryggerekken. Båten får mye vind der den ligger men den ligger riktig vei iforhold til vinden med baugen mot vinden og hekken mot bryggen. Den kastet alvorlig på seg i de verste vindkastene, båten kom såpass langt bakover i båsen at den berørte bryggen og en strømstolpe.  Vi demonterte derfor braketten for ankeret og la fire blåser bakerst, det dempet påkjenningene på fortøyninger og båt ganske mye. Det ble ingen skader på hverken båt eller brygge. Dersom det ikke hadde vært gjort noe så kunne det oppstått skader.

Det er en god ide å se etter båten, det var mange sprengte fendere og blåser å se rundt omkring. Når en seilbåt på 10 tonn slår inn i bryggen er det store krefter ute å går og fendere, blåser, tau og rykkdempere skades lett. Er man tilstede og erstatter det som går i stykker forhindrer det skader.

Etter et tidligere lokalt  uvær var jeg også en tur i den samme båthavnen og kikket litt på eventuelle skader, dagslysbildene er fra den gang, i dag var det mørkt og litt travelt men filmen er fra dagens aksjon.

Skader på båter og brygger.
Både nå i dag og forrige gang var det ganske begrenset skadeomfang, det var noen få små skader.
Skadene det dreier seg om er noen bulkede og avrevne badeplattformer, noen gelcoatskader, avslitte tautamper, sprengte strekkavlastere, fendere og blåser. Jeg regner med det også resulterte i noen "sjeleskader" og skader på stoltheten samt noen ekstrakostnader.

Den europeiske "parkeringsstilen" med å bakke inn i båsen for at det er enklere å gå inn og ut av båten gir noen utfordringer. Båtene er bredest bakerst og båtplassen er smalere innerst. Jeg observerte at flere av de brede båtene hadde gelcoatskader og småskader på hekken.

Bildene er tatt slik at de ikke skal være så utleverende for båteierne.

Når man fortøyer i bås ved flytebrygge må tauene være stramme og ha rykkdemper. Man bør også bruke spring i begge retninger.
Man bør henge ut fenderne selv om det en finværsdag ser ut som det ikke skal være bruk for dem.
Jeg observerte at en kombinasjon av blåser og fendere utfyller hverandre og reduserer faren for skader.

Når man fortøyer ved fast brygge må man vite hvor stor høydeforskjell det er .
I Egersund er det så godt som ingen forskjell mens det andre steder i landet kan bli over tre meter.
Store høydeforskjeller gjør det ekstra krevende å fortøye til fast brygge. Gode flytebrygger er enklere å fortøye til, da slipper man å tenke på høydeforskjellen.

Noen tips.

  1. Er det meldt uvær bør du fortøye foran og bak med to tau på hver side, begge med rykkdemper. (Alternativt et meget tykt tau med demper på alle hjørner, men det er uhåndterlig.)
  2. Bruk ganske lange spring med rykkdemper både forover og akterover.
  3. Bruk mange store fendere og noen store blåser i kombinasjon. Erfaringen viser at fendere og blåser utfyller hverandre. Du skal ha mange pga at noen sprenges og slites i stykker når de kommer i klem.
  4. Pass på at badeplattformer, anker, jollefester og annet som stikker ut bak ikke kan nå bak i bryggen, det kan bli store skader og får du hull i skroget kan båten synke.
  5. Dersom du ikke kan ha båten lenger fram i båsen bør du demontere det som stikker ut.