Fisketurer i mai.

I år har det vært så mye vind og bølger i helgene at  det blir fisket litt sjeldnere, at det er iskaldt og snør sent i mai hjelper heller ikke på. Snø og kulde stopper meg normalt sett ikke men når det er lite fisk å få da prioriterer jeg annerledes
En av grunnen til at jeg da fisker sjeldnere er at fisket blir mindre effektivt når det er for store bølger. Kombinasjonen av store bølger og lite fangst gjør at jeg da heller velger kajakken.

Som nevnt i tidligere innlegg så er fiskeplassen på en av de mest værutsatte plassene i hele Trondheimsleia, det skyldes at Frøyfjorden/Ramsøyfjorden møter Trondheimsleia akkurat her.

Nå i helgen satte jeg en line med 20-30 kroker, det blåster såpass ille at jeg brukte en robåt for å slippe vinddraget når jeg egnet linen. Jeg kjente at det var fangst når jeg dro inn, jeg håpet selvfølgelig på kveite men det var en fin torsk. Jeg slapp ut snøret og fikk en lange i tillegg. Jeg sikret middagen for et par tre dager men ikke så mye mer enn det.

Nytt sløyebord og nytt pumpesystem fungerer utmerket. (Se eget innlegg om det.)
Vi kommer sterkere tilbake med rapporter nå utover sesongen.

Valg av kajakk.

Mange spør om valg av kajakk og det er mange "gode" råd der ute avhengig av hvem du spør. Enkelte av meningene du får er svært så bastante om hva som er verdens beste kajakk.

Tenkte derfor å dele noen tanker med de som er interessert.

Foruten å padle og eie mange forskjellige kajakker så har jeg lært mye om kajakk"teori" på nettsidene til den svenske kajakkdesigneren Bjørn Thomasson, anbefaler å lese litt der. http://www.thomassondesign.com/valja/kajakprestanda/stabilitet

Du får aldri tak i den optimale kajakken som er rask, dønn stabil og samtidig lettrullet, lastbærende når du skal på telttur men lite vindfang når du padler tom kajakk i sterk vind, lettsvingt når du skal leke og retningsstabil når det er ekle understrømmer og vind, osv.

Du må velge ut de parametrene som du vektlegger mest og velge det kompromisset som du synes best om.

Faksimile fra Thomasson design sin nettside om stabilitet

Når man koker det ned så blir det for de fleste en grei allroundkajakk som er lett å svinge.

Med ror eller skeg? Tradisjonelt var det ror for havkajakkene, i dag har man fått fram kajakker med skeg som har veldig gode allroundegenskaper, de fleste lander i dag på kajakk med skeg.

Havkajakk med ror har blitt for de som har et særlig raskt, rett fram perspektiv, jeg selv har en slik og liker det (Thomasson Najad), men jeg har også en mer leken kajakk i tillegg (Zegul Greenland GT). Med ror er det mer ukomplisert å holde kursen i sterk sidevind og sidesjø.

Med skeget oppe så svinger du lett, med skeget nede eller delvis nede så er du retningsstabil samtidig som du korrigerer med åreføring og kanting, det er godt nok for de aller fleste.

Når det gjelder fart er det skroglengde som teller, samt en korreksjonsfaktor på bredde/lengde forholdet. Formelen blir litt i denne retningen: Fart = lengde x (b/l), dette er en enkel illustrasjon ikke en riktig formel.

En kort og bred kajakk kan ikke padles fort, en lang og slank kajakk kan padles fort. Men en lang og middels bred kajakk kan også padles ganske fort. En kort og smal kajakk kan derimot ikke padles fort. En kort kajakk er i hovedsak for lek, læring og padleglede i bukta utenfor hytta osv. gleden forsvinner når du padler sammen med andre selv om det isolert sett er en god kajakk. Resten av følget padler lett fra deg mens du jobber som en helt for å holde følge.

Vil man ha en kajakk som føles veldig stødig ut for nybegynneren på flatt vann så kan den være krevende å padle i bølger, velger man en kajakk som har litt mindre primærstabilitet men god sekundærstabilitet er den sannsynligvis lettere å beherske under varierende forhold, men krever litt øvelse i starten. Men merk deg, Finn.no har ofte smale, raske og krevende kajakker til salgs for en ganske lav pris, det er krevende kajakker som er kjøpt for smale og ranke for hobbypadlere. Midt på treet er helt greit for de fleste.

Dessuten må man lære seg å skille mellom avanserte og billige materialer.

For padleegenskapene så er det skrogform som teller, ikke materialer. Vær obs på at skrogene på plast og glassfibermodellene ikke er helt like, det skyldes at plastmodellene må tilpasses produksjonen.

Du kan få samme kajakkmodell i enkel glassfiber som veier nesten 30 kg over til en lekker karbonsak som veier 17-18 kg. Padleegenskapene vil være svært like.

Fordelene med mer avanserte materialer er at de er lettere å bære av og på bil samtidig som de er sterke. (Tåler oftest lite slag og støt, men det finnes unntak der også). Svært gode padlere vil nok også ha glede av litt raskere respons. Jo lettere og mer avansert dess dyrere blir kajakken og den padler stort sett like bra/dårlig som en billigere.

Plastkajakkene kan være gode allroundkajakker, men er jevnt over litt tunge. På grunn av produksjonsmetoden så blir skrogfasongen justert litt i forhold til glassfibermodellene på noen av fabrikatene. (Scott i plast og glassfiber er f.eks ikke helt like.) Skal man padle mye brottpadling eller dra kajakken opp og ned langs bergene og inn på steinstranda så er dette et godt valg. (Jeg behandler ikke mine kajakker slik.) For de som har padlet en stund så har plastkajakkene en liten tendens til å være tilleggskajakk samt en kajakk man velger når man skal på brottpadling- røff bølgelek med fare for grunnstøting. Viktigste grunn til at plastkajakk blir nr. to kajakk kan være at de er dyrket fram med gode allroundegenskaper, når man har mer erfaring spisser man kravene litt samt at når man har mye erfaring så har man løftet en litt for tung kajakk opp på taket mange ganger.

Skrogfasong, det finnes mange gode skrogfasonger, det jeg liker minst er såkalt swedish design der kajakken er bredest et stykke bak cockpit. Det gir raske kajakker som er gode i motsjø men de er utfordrende i sidesjø og i medsjø.

I tillegg til de fabrikkbygde kajakkene så får man også kjøpt tegninger for såkalt stripbuilding. Da kan man velge mer rendyrkede skrogfasonger og få de egenskapene man selv ønsker.
Stripbuild er i realiteten et svært robust komposittmateriale med gran som kjernemateriale belagt med glassfiberduk/epoksy inn og utvendig. Disse kajakkene vil være lette og svært sterke, med litt erfaring kan man få en ganske stor kajakk ned i 17-18 kg. Min Najad er litt over 5,8 meter og veier 21 kg.
Man må regne med ca. 150 timer på det første byggeprosjektet.

En grei havkajakk er fra 5-5,3 meter lang, 55-60 cm bred. Har skeg eller ror (skal du øve svingteknikker bør du ha skeg). Er dere mange brukere f.eks på hytte o,l så er plast helt ok. Mer erfarne padlere går ofte over til glassfiber til slutt, men den må behandles penere. Det er flere design som er gode, men jeg vil ikke anbefale swedish design til nybegynnere de kan være krevende i visse forhold.

Vi har jobbet videre med bryggeprosjektet.

I helgen jobbet vi videre med bryggeprosjekt.
Prosjektet består av en landdel, en gangbro og en flytebrygge.
Vi har brukt gamle anleggsmaskinelementer for oppdriften og stabilisert det med 200 liters tønner.

Hele bryggeprosjektet er basert på at vi ikke har tilgang på kran eller noen maskiner, det er tatt noen valg for å få hver del håndterbar. Både for sjøsetting og evt landsetting for reparasjon.
Bryggen ble bygd tredelt slik at den kunne boltes sammen oppå flyteelementene etter at de var lagt ute på fjæra. For å feste elementene brukte vi lastestropper. Siden vi brukte bare 2 elementer på tvers blir det en løsning som er litt ustabil, vi har derfor lagt plasttønner på sidene for å få økt stabilitet.
Landgangen er 9 meter lang i fagverk.
Flytebryggen er ca. 7 meter slik den er i dag.
Den landfaste delen består av bukker som hviler på grunnen. Det er kvikkleire under et tynt sandlag ca.40-50 cm tykt.. Først så pælet vi ned 2 stk 4x4 toms trykkimpregnerte stolper gjennom sandlaget og et stykke ned i leiren. På tvers, nederst er det boltet på et anlegg som ligger an mot sandbunnen. Øverst boltet vi anlegg for gangveien på bryggen.

Oppankring består av tre betongklosser på 250 kg hver koblet etter hverandre festet i hvert hjørne. (750 kg pr. hjørne) .

Dekkspumpe og sløyebord. Fisketur i mai 2017.

Ny dekkspumpe.
Det er en liten utfordring å få en varig og god pumpeløsning for å spyle på dekk. Den løse pumpen jeg har nevnt tidligere fungerte ganske godt i begynnelsen men det ble litt arbeid med å legge den ut samt at den ga dårligere trykk på slangen etter hvert.
Pumpe.
Jeg har kjøpt en ny membranpumpe (diaphragm pump) på 60 watt, den gir 8 bar og 5 liter pr. min. Det er ønskelig med pumpekapasitet mellom 5 og 8 liter/min,  man ønsker også lavt strømforbruk dette er den gyldne middelvei og det viser seg å være mer enn nok.
Det er også brukt pumper med opp til 12 l/min. Erfaringen er at det gir for mye vann og det blir mye unødig sprut og søl.


Montering
Jeg fester pumpen i rommet under dekk og slangen for innsug av sjøvann er lagt samme vei og sammen med motorens kabling. På Merry Fisher er det hull for brannslukking, der trekker jeg slangen ut (via hullet under midtsetet bak , det er for brannslukking).
Dette er såpass vellykket at jeg sier meg fornøyd med løsningen det fungerer ok, dermed slipper jeg å bore nye hull. (Som du kanskje skjønner så er jeg ikke glad i å lage nye hull.)
Hullet er såpass stort at jeg bare kan skyve slangen inn når den ikke er i bruk, den blir ikke i veien på dekk.

Nytt sløyebord.
Det gamle sløyebordet fungerte ganske greit men man blir litt lei av at det ble både litt skrått og ustødig.
Det ble innkjøpt RailBlaza fester og bord samt en holder for spyleslangen.
Jeg sløyet og fileterte to sei på henholdsvis 2 og 3-4 kg samt en, en torsk på 2-3 kg.
For vanlig hobbyfiske er dette greit, for folk som fisker og sløyer mye så blir det for ustødig og lite, se lenger ned.

Erfaringer
Bordet er forholdsvis stødig og fungerer bra. Spylepistol av typen rett stråle fungerer ikke optimalt, det er for høyt trykk på slangen slik at det spruter for mye rundt omkring. Det finnes spylepistoler med forskjellige dyseinnstillinger, det fungerer veldig bra. NB! Spylepistolen bør være i plast eller i syrefast, rimelige spylepistoler i metall beregnet for hagebruk tåler ikke sjøvann.


Sløyebord fungerer ganske bra men det er ikke stødig nok i det lange løp for den som fisker og sløyer mye, men det er mer enn bra nok til den som fisker av og til.

Etter mange runder med forskjellige løsninger har det endt opp med en spesialbygd fiskekasse der lokket er sløyebord, den plasseres på akterbenken.

Fisketur.
Det var litt for mye vind og bølger men jeg har fisket så lite i år så jeg hadde veldig lyst.

Først så prøvde jeg på nye steder langs land på Skardsøya mot Skipnes, det var ingen suksess. Deretter krysset jeg leia og endte opp på min faste plass ved Ramsøygalten, problemet med denne plassen er at det er bølgeoptimum omtrent der slik at det nesten bestandig er litt for mye bølger både til å fiske og til å sløye fisken.

Pumpen
Pumpen er en membranpumpe med autostart/stop. 12 volt, 60 watt. Den gir 5 l/min og 8 bar.
Det er brukt forholdsvis tynne slanger for å kunne føre den enkelt fram, det  fungerer godt.
Også Biltemas stempelpumpe med 8 bar og 8 l/min fungerer bra.
Jeg har hørt at det er for mye søl og sprut for fritidsfiskere som velger 12 l/min, det blir rett og slett for mye vann. Man må ha på oljehyre og lukke døren inn til kabinen.

Spylepistolen

En enkel spylepistol med flere dyseinnstillinger i plast fra Hozelock fungerer utmerket. NB! Den må være i plast eller være i syrefast.
Den heter Hozelock Multi Spray og er rimelig og god.

Båtmesse hos MarineTeam på Øysand helgen etter påske.

Faksimile fra Adresseavisen 23.04.2017.
Fotograf: Morten Antonsen

Lørdag og søndag 22-23 april 2017 var det båtmesse hos min lokale Jeanneauforhandler MarineTeam på Øysand. Messen samlet mange båtinteresserte og var godt besøkt. Roger Løkvik, daglig leder opplyser til Adresseavisens journalist at det var over 1000 besøkende.
Jeanneau MerryFisher serien og Marlinbåtene var utstilt og mange viste interesse.
Videre var det utstilt båter fra Nordkapp og XO samt en Viknes 1030.
Utstillingen fikk omtale i Adresseavisen. (Link til + artikkel, krever innlogging.
Jeg kikket på den nye 605, utvendig er den oppgradert med mer luksus og innvendig har den fått ny styrekonsoll med noen smårom til å legge fra seg ting men de har tatt bort sideveggene ved siden av sitteplassene, det synes jeg er et skritt tilbake.
Under vannlinjen så har den ikke stegkjøl lenger, hva det betyr for sjøegenskapene vet jeg ikke men jeg antar at det ikke er så mye annet enn at 595 ligger litt mer i ro ved sidevind.
695 er ganske lik 605.
755 er en ganske fin båt man kan bo i over litt lengre perioder.

Jeg så også på Viksund 1030, denne koster 2,25 mill men det er en fin båt med mange gode detaljer.
Noe av det som er bra er at alle passasjerer kan sitte i fartsretningen oppe i Cockpit.
Båten har stort akterdekk med gode rekker, en romslig forkabin for to og en gjestekabin med en romslig dobbelkøye av typen stikk-køye men adkomsten er romslig. Toalettet er ganske romslig.
Detaljene virker i det store og hele ganske gjennomtenkt, men her og der er det noen "billige" løsninger som skuffer litt.

Foto: MarineTeams facebookside.
I forgrunnen Nordkapp båter, bak Jeanneau og XO

Foto: MarineTeams facebookside.

)

Nye padleturer, fin påsketur.

Normalt er det skiføre her i Midt Norge i påsken. I år er det såpass dårlig med snø at det har blitt mange padleturer allerede.
I dag ble det en fin tur i strålende solskinn, men det var noe vind.
Turen går fra Ølsholm (Buvika, Gaulosen) inn til Brekka og bort til Gaula (elv, Sør Trøndelag, Norge), derfra ut langs Byneslandet før man til slutt krysser over fjorden tilbake til bilen.

Fjordkryssingen er litt lang men været og bølgene i området er ganske forutsigbart. Korteste mulige kryssing er 2,7 km mens dagens litt skrå variant ble 4 km.

Jeg padlet med ny selvlaget Grønlandsåre, det er vellykket å padle med Grønlandsåre men på padlemaraton og lignende så blir det nok tilbake til min gode gamle Vingåre. I forhold til anstrengelse så er Grønlandsåren meget effektiv, men jeg får presset opp litt høyere toppfart med vingåren.

Kart over turen nederst. Ruten følger ca. den blå stiplede ruten, men vi skrådde litt mer over fjorden (for å slippe motvind også på returen).

Turen er på ca.12 km, det er mye fugleliv og ganske fin natur samlet sett. (Spesielt i forhold til at terrenget er litt kjedelig, ingen øyer og holmer.

Båt i nød. Reddet etter Maydaymelding

I Ramsøyfjorden gikk en 26 fots båt på på grunn.
På grunn av sterk vind og bølger så drev båten godt på grunn og det ble slått hull i den i løpet av natten. Den sank når floa kom dagen etterpå.

Det ble sendt ut Maydaymelding, men i følge adresseavisen så ble det først oppgitt feil posisjon.

En brønnbåt forsøkte å bistå men fant han ikke på den oppgitte posisjon.

Etter hvert fant redningsselskapets båt mannen.

Han ble tatt ombord i redningsskøyta kl.03.00
Redningsskøyta hadde brukt ganske lang tid fra Fillan til Ramsøyfjorden på grunn av uværet.

Link til artikkelen i adresseavisen

Underveis så var det opp i stiv kuling til liten storm.

Selve grunnstøtingen var i Ramsøysundet som er et litt skjermet område litt bortenfor der jeg bruker å
fiske.

Normalt bruker jeg å lytte på VHF på et håndapparat fra hytta, men jeg hadde ikke sjøsatt båten så jeg droppet det. Hadde båten vært ute ville jeg lyttet og da sannsynlig forsøkt å gå over for å bistå.

Moralen er:
- Bruk VHF
-Vær nøye med kart og plotter, vit hvor du er til enhver tid. (Hold ditt bestikk i orden)

Vårpussen ferdig, klar til sjøsetting.

En perfekt helg for båtpuss. Det regner og blåser, skiføret forsvinner og det er ikke noe fint turvær.
Båten står inne i naustet (båthuset) så jeg kan jobbe på båten innedørs.
Jeg brukte lørdag på å kose meg med diverse småfiksing og bunnsmøring.
Ny dekkspumpe.
Jeg har slitt litt med å få til en varig og god pumpeløsning for å spyle på dekk. Den løse pumpen jeg har nevnt tidligere fungerte ganske godt i begynnelsen men det ble litt arbeid med å legge den ut samt at den ga dårligere trykk på slangen etter hvert.
Jeg har kjøpt en ny membranpumpe (diaphragm pump) på 60 watt, den gir8 bar og 5 liter pr. min. Det er ønskelig med mer pumpekapasitet men helst mindre strømforbruk så jeg håper dette er den gyldne middelvei.
Jeg fester pumpen i rommet under dekk og smetter slangen for innsug av sjøvann ut sammen med motorens kabling. Foreløpig trekker jeg slangen ut via hullet under midtsetet bak (det er for brannslukking). Er det vellykket kanskje jeg borer hull og lager et mer varig opplegg. (Som du kanskje skjønner så er jeg ikke glad i å lage nye hull.)
Hullet er såpass stort at jeg bare kan skyve slangen inn når den ikke er i bruk.
Jeg skal prøve å komme tilbake til dette senere når jeg har prøvd det litt.

Nytt sløyebord
Den gamle løsningen med et sløyebord som ikke har den riktige vinkelen ble jeg litt lei av. Jeg har nå kjøpt inn Railblaza sitt sløyebord sammen med to rekkefester og to armer med ledd.
Jeg kjøpte også et feste for vannslangen slik at jeg kan spyle kontinuerlig ved sløying.
Det virket ikke veldig stabilt men er kanskje godt nok, vi får se, det var enkelt å få av og på.
Bordet har også utløp og stuss for slange for å få blofvann i sjøen, det er et fremskritt.

Skiftet gearolje.
Jeg skiftet gearolje og inspiserte magnetpluggene. Alt ser ok ut også i år. Motoren er en 2007 modell, tatt i bruk senhøsten 2008, så i realiteten har den vært i bruk siden våren 2009, bra å se at den holder seg såpass godt, jeg har hørt om mange som har problemer. Sink skifter jeg midt på sommeren, da er jeg hjemme i garasje/verksted når jeg er på vei nordover til Bolga i Nordland.

Bunnsmøring
Når jeg tok opp så ble båten godt vasket så det er nesten bare å smøre på. Jeg går over en kjapp runde med litt løsemiddel. Deretter maler jeg bare over der det er slitt, det forhindrer at det blir så tykt malingslag at det begynner å krakelere.  I år brukte jeg mellom 1 og 2 dl, jeg brukte neppe mer enn 15 -20 min på selve malingen og da er det mye tid pga at båten står veldig lavt på båtvognen slik at jeg må ligge på gulvet. (Pga lav takhøyde i naustet)
Dette er et tips jeg fikk fra min båt og bunnsmurningsleverandør. Det ser ut til å fungere utmerket.
Min forhandler selger Hempel, jeg er fornøyd med det. Når jeg tok opp båten i høst var det veldig lite groe og jeg vasket det av med en kost på kort tid.

Risikovurdering og sikkerhet ved fritidsfiske

Jeg har drevet med HMS i mer enn 20 år og har siden undervist om temaet ved diverse kurs og på fagskolen der jeg arbeider.
Det gjør at man får et noenlunde bevisst forhold til risiko også ved fritidsfiske og ikke minst som leder av en kajakklubb.
Direktoratet for sikkerhet og beredskap har nyhetsbrev man kan abonnere på. I dag kom det et nyhetsbrev og der var det bl.a om sikkerhet ved fiske og en youtube film om sikkerhet ombord i mindre fartøyer (kystsjarker).
Filmen er rettet mot yrkesfiskere men ivrige hobbyfiskere kan ha godt av å se og tenke over dette.

Link: https://www.youtube.com/watch?v=OaaWwBmOzuk&feature=em-subs_digest-vrecs
 Filmen er på norsk med dialekt så den er mest egnet for mine norske lesere.

Innhalingsutstyr
Det er spesielt innhalingsutstyr som utmerker seg, det er store krefter og det å nå nødstop kan være  kritisk. Også i fritidsbåtflåten begynner det å bli mange med innhalingsutstyr.
-Godt plassert nødstopp
-God risikovurdering spesielt mellom vinsj og rull der garnbruk, tau o.l kommer ombord.

Ombord og ilandstiging
Iland og ombordstigning er også noe man bør risikovurdere og tenke nøye over.
-Helst bør man være flere
-Benytt godt fottøy
-Gode leidere
-Redningsleider bør være lagt ut

Fiske alene
Når man er alene ute og fisker må man tenke seg godt om.
Ofte når jeg ligger i det mest værutsatte området jeg fisker i så driver båten med opptil 1,8 knop.
Det vil si at dersom jeg faller overbord så driver båten fra meg før jeg rekker å gripe fatt i stigen.
Med de vanntemperaturene som det er til havs så er  det ingen mulighet til å overleve hverken med eller uten redningsvest.
Sikkerhetstankegang der forebygging av uhell er det eneste som hjelper.
Bruk av sikkerhetsline kan være til god hjelp.
Hvordan man forhindre fall overbord og evt kommer seg opp i båten igjen når man bruker sikkerhetsline må det øves på f.eks i havn en varm sommerdag.
Dersom det er spesielt urolig sjø prøver jeg å sitte mest mulig når jeg er på akterdekket. Det vil variere litt med båttype hvor høyt rekkverket er. På min MerryFisher 595 så er det såpass lavt at jeg må tenke litt ekstra på sikkerhet når det er grov sjø.

Dramatisk redningsaksjon ved Lofotodden

For noen måneder siden, høsten 2015, mistet fiskebåten Kim Roger framdriften. Du kan se filmen og høre den rolige skipperen på Youtube her : https://www.youtube.com/watch?v=pkK6DobSY0Y
Skipperen ble kjent for sin veldig rolige og sindige henvendelse til hovedredningssentralen i Bodø når den er i ferd med å gå på grunn.
"Ja goddagen du. Vi kom litt i knipa her. Vi er ved like ved Ånstad utenfor Lofotodden, så leser han opp posisjonen. Det er veldig mye vind mot land så det er ikke langt igjen før vi blåser på land, vi prøver å sette jernet (ankeret) så¨får vi se hvordan det går."
Videre kommer det fram at det begynner å haste veldig (fortsatt like rolig). Det har gått en del tid nå
Han snakker med HRS og redningshelikopteret (Saver), det haster, men vi har no redningsustyr så det går no greit.

Faksimile fra filmen.
https://www.youtube.com/watch?v=pkK6DobSY0Y 

.
Skipperen:"Vi kjører sidepropeller  og prøver så godt vi kan."
Så kommer helikopteret inn og sier de er der om 13 minutter, skipperen begynner å høres litt mer anspent ut, "vi får se om vi berger så lenge, dere får gi alt dere kan. Vi får ikke tak med jernet (ankeret) så vi er snart i brottan (på land)
Nå er skipperen mer presset, " Vi tror vi må hoppe nå"

Etter en stund så kommer helikopteret inn og sier at to mann er i sjøen og tre mann klamrer seg fast på dekk. Litt etter melder helikopteret (saver) at alle har vært i sjøen og muligens har fått i seg fuel, og har noen skrubbsår, men alle fem er trygt ombord i helikopteret.

Faksimile fra filmen.
https://www.youtube.com/watch?v=pkK6DobSY0Y

Takluke til Merry Fisher 595

I utgangspunktet tenkte jeg det ikke var nødvendig med skyveluke i Trøndelag. Med den fantastiske sommeren vi hadde i nord i 2015 så begynte jeg vurdere det likevel.
Også i 2016 var det mange fine dager.

Originalt brukes det Lewmar 60 Pilot Hatch men den er kostbar levert i Norge. Den er priset til kr.7.900. Litt irriterende at samme luke selges for 4.450 i USA.

http://www.lewmar.com/products.asp?id=7923&lid=24767 

En dansk leverandør Ertec har ESH-06MAN, jeg sendte forespørsel om pris, men fikk ikke svar. http://www.ertec.no/167/esh-06 

Jeg leter etter andre litt rimeligere skyveluker men har ikke funnet noen så langt. Det har jo vært et velkjent problem med lekkasjer i båt, vinduer og takluker har vært en gjenganger så det man kjøper må ha anerkjent kvalitet.

Om jeg setter inn luke får tiden vise.

Lewmar luken skal ha 507x507 mm hull

Ertec ser ut som de lager on demand, ønsker meg da f.eks 600x600 eller så stor som mulig. Tiden vil vise.

GPS i kajakk og i båt. Garmin 62S, Garmin 64S i kajakk.

NB! øv på kart og kompass:
Først av alt må jeg presisere at kart og kompass er viktig. Det er viktig å bruke kart og kompass så ofte og så mye at ferdighetene ikke glemmes, videre må man alltid vite hvor man er også på papirkartet.
GPS og kartplotter er et godt og praktisk hjelpemiddel så lenge det virker.
På håndholdte GPS apparater så kan batteriene ta slutt, man kan miste dem og de kan slutte å virke.
På fastmonterte så kan strømmen ombord forsvinne eller at de slutter å virke av annen grunn. Jeg har opplevd å miste all strøm ombord og dermed kartplotter i grov sjø og vanskelig innseiling. Har man sitt bestikk i orden (bl.a følger med på kartet) så går det bra. Har man sovet i timen og stolt på kartplotteren så har man et stort  problem.

Hvilken GPS velger jeg:
Både i båten, til turbruk og kajakk så har jeg Garmin.
Til turbruk og kajakk så har jeg min tredje Garmin. Den første begynte å bli gammeldags, nr.to ble mistet og gjennfunnet men da var nr. 3 kjøpt (brukt). Den siste var en Garmin 62S.

I båten har jeg en Garmin 520S, kombinert plotter og ekkolodd.

Hvorfor Garmin:
Grunnen til at jeg velger Garmin er enkel og grei betjening. (Godt brukergrensesnitt).
Det som taler mot Garmin er at de prøver for iherdig å beskytte kartene sine slik at løsningene blir dårligere. Det er ikke like godt å koble opp mot PC og lese av ruter, laste opp og ned, slette waypoints osv. som det kunne vært, på dette punktet synes jeg Garmin er litt svak.

I båten fungere min 520 S meget godt, alltid pålitelig og gjør det den skal. Jeg flyttet den over fra forrige båt, nå begynner den å bli så gammel at jeg på en måte ser fram til at den begynner å bli sliten.
Jeg ønsker meg en ny og raskere plotter med større skjerm. Jeg kjøpte ny kartbrikke for ca. 4 år siden, de har mye data, det betyr at plotteren bruker mye tid på autorutefunksjonen. Så mye tid at jeg i praksis ikke bruker den. En kamerat har samme plotter men mye nyere, den er rask og god. Ekkoloddet fungerer godt, undervanns 3-D fungerer godt og jeg liker fiskekartene under vann godt. Neste gang blir det en av 720 typen. Eneste ulempe er at de er kommet med touch skjerm, jeg synes det er lettere å bruke knapper når det er dårlig vær men det fungerer.

I kajakken vil jeg ikke ha touch-skjerm, de fungerer ok så lenge det er varmt og tørt. Med kalde og våte fingre så fungerer ikke touch i det hele tatt.
Jeg vil ha knapper, i det segmentet er det Garmin 62S eller den videreutviklede 64S som er mest egnet.

Litt om Garmin 62S
Det er gode allround GPS apparater, robuste, god antenne, egnet til fjells og på vannet.
GPS en er godt værsikret men regnes ikke som vanntette, de har IP klasse 7 mot vann, 8 er helt vanntett. IP-klasse 7 tåler kort neddykking i vann, det heter : Ingen skadelig virkning ved kortvarig neddykking i vann (15 til 100 cm i inntil 30 minutter). 
Det skal bety at de er egnet for bruk i kajakken uten nok en upraktisk vanntettpose.

Ulemper med Garmin 62S i kajakk.
Eneste skår i gleden er at Garmin har valgt en legering legering på bakdekselets glideskinne som er uegnet for kajakkbruk. Denne skinnen er også en del av festemekanismen for bakdekselet. Sannsynligvis er det en alu-magnesiumlegering eller lignende som slett ikke tåler sjøvann, den tæres opp. (Jeg padler mye og hele året, GPS er alltid med, for mange vil ikke dette være et problem.)
Grundig og god skylling med ferskvann vil sannsynligvis minske dette problemet.
Service:
Jeg ringte Garmin Norge i dag, snakket med en hyggelig dame og hun skulle sende meg nytt deksel (dersom de hadde).
 Dersom dekselet kommer og det er reklamasjon så er det ypperlig.
Inntil videre vil jeg med andre ord likevel anbefale 64S, det er en meget god GPS.
Trening med GPS
Utover navigasjon så bruker jeg GPS som treningspartner. Det er ingenting som er så presist for å avsløre dårlig padleteknikk som en eksakt sanntids fartsmåling. Har jeg som mål å f.eks ligge på 8,5 km/h i snitt som treningsfart så må jeg i praksis ligge konstant over 8,7-8,8, jeg ser umiddelbart om jeg gjør noe feil og havner på 8,5 eller lavere.
Jeg får med andre ord trent både teknikk og kondisjon.

Enkel og billig kajakkvogn. Lage kajakkvogn selv.

Jeg fikk tak i understellet til en ødelagt barnevogn med gode hjul. Jeg plukket av akslingene med hjulene og kastet resten.
Av de to akslingene lagde jeg to vogner.
Som vogge kappet jeg til en plankebit av 1,5"x 6" (36x148 mm) treplank og sagde en passende bue. Buens fasong er ikke så viktig bare den er dyp nok, det er polstringen kajakken hviler på (skal hvile på).
Som støtte felte jeg inn en list på den ene vognen, på den andre boret jeg hull og saget av en rundstokk av samme tykkelse som kosteskaft. Begge deler fungerer godt, men rundstokken er raskest og enklest. Det spørs hvilke materialer man har liggende. På akslingene var det to små ører som passet perfekt til å skru fast i planken.


Som polstring brukte jeg rørisolasjon.
Som festestropp brukte jeg enkle bagasjebånd 1-1,5 meters lengde og deler i to. Enden med låset må være såpass kort at den havner ca. midt oppe på kajakken.
Festestroppene lagde jeg hull i med en oppvarmet spiker og skrudde fast ytterst på den ene enden av rundstokken (listen).
Når man skal trille kajakken plasserer man vognen slik at stroppene er lengst fram i fartsretningen og kommer opp foran bakerste luke. Jeg smetter stroppene under sikkerhetslinen for å unngå at vognen vrir seg. Jeg har brukt begge vognene noen ganger og denne fungerer minst like greit som de kjøpte vognene.

60 fot fritidsbåt sank, ganske lik problemstilling med utleiebåt som sank.

For en god stund siden skrev jeg om en utleiebåt som sank, en turistfisker døde i sjøen. Det var en relativt liten båt av typen  Dolmøy fra Hitra.
Det var en kombinasjon av overlast og feilkonstruksjon. Overlast gjorde at det trengte inn vann og en feilkonstruksjon gjorde at det ikke kunne lenses ut igjen. (Jeg har sjekket, på Merry Fisher og dermed på Benetau så er det gode dreneringskanaler mellom skottene som ikke låser fast vann på uønskede steder der det ikke er lensepumpe.)

Dette kan tydeligvis skje med ganske store fartøyer også.
I juni 2016 sank en 60 fots Sunseeker Predator i ca. 3 meters bølger utenfor Lista. Stavanger Aftenblad. http://www.aftenbladet.no/lokalt/Cabincruiser-sank-ved-Lista---fem-personer-reddet-5642b.html
I utgangspunktet var dette enkle forhold for en så stor og forsåvidt kapabel båt.
Jeg ble litt nysgjerrig og har sett på flere kilder.
Svenske "Livet ombord" refererer til skipperen på redningsskøyta Ægir som hevder at båten fikk motorstopp og det resulterte i at hekken la seg opp mot bølgene som da slo inn over akterdekket og fylte båten med vann. http://www.livetombord.se/artiklar/artiklar/20160519/lyxbaten-sjonk-till-havs-trots-att-den-inte-sprungit-lack
Flere andre aviser og båtblader skriver om hendelsen.
Båtbladet Båtliv referer mannskapet på Ægir på følgende måte: "Ifølge mannskapet på «Ægir» var det ingenting som tydet på hull i skroget eller ødelagte skroggjennomføringer. Redningsmannskapet mener at båten ble fylt med vann gjennom luftinntakene til motorrommet, som på Sunseeker Manhattan 60 er plassert nokså lavt på skroget over badeplattformen på hekken, ifølge vår kilde." kilde: https://www.batliv.no/innhold/?article_id=38404

Den siste teorien med at luftinntakene til motorene sitter for lavt på akterdekket og dermed fyller motorrommet med vann minner jo mye om ulykken med Dolmøybåten på Finmark. Så lenge motorene går og båten er i fart så fungerer lenseporter og tettinger. Når man stopper opp er man avhengig av en helt annen lensekapasitet, det krever relativt store lenseporter og mye tettere luker i forhold til når man er i fart.
Dessuten må det finnes pumpekapasitet til å ta unna det som likevel kommer inn. Brottsjøer som velter over dekk vil jo gi en viss vannstand på dekket en stund. Meget få lystbåter er så tette at det da ikke kommer inn vann via ventiler og dører. Jeg hadde en Nord West 740 på 80-90 tallet, den hadde en meget høy terskel som forhindret vann i kabinen selv med akterdekket delvis fylt med vann. Nord West ble bygget på Haramsøy utenfor Ålesund den gangen, designet var nok preget av tanke for storhavet og den er en av de få som tåler virkelig mye vann på aktedekket.
Moderne båter og dagens krav til layout, dekkskomfort og terskelfritt bidrar neppe til å øke sikkerheten. Jeg vet ikke om det er riktig å kritisere Sunssekeren spesielt i forhold til andre båter.
Også på Merry Fisher 595 /645 er det ganske lav terskel, men med døren igjen vil det trenge inn en noe vann men jeg håper og tror det ikke blir for mye. Dekkets lensekapasitet er ganske god i forhold til akterdekkets størrelse og det er tre elektriske og en mekanisk pumpe ombord. I forhold til båtens størrelse og klasse så er det mer enn tilstrekkelig. Jeg har brukt båten i bølger på 2-2,5 meters bølger (vanskelig strømsjø ved Rødøy) og hadde ikke noe problem.


Fra motoren stoppet til båten var delvis sunket gikk det forholdsvis kort tid. Fra de meldte om motortrøbbel til båten sank tok det ca. 1 time. Fra den lå dypt i sjøen til den i realiteten var tapt gikk det kort tid.
I dette tilfellet var det VHF og redningsflåte ombord, alle passasjerene ble berget fra redningsflåten med helikopter. Båten ble forsøkt berget av RS Ægir men sank.

Også i 2009 sank en båt pga av manglende tetting og dreneringsegenskaper, det var en dødsulykke.
Havarikomisjonen skrev : "Av andre byggetekniske mangler, i forhold til kravene som stilles til yrkesfartøy, peker havarikommisjonen på den uheldige plasseringen av luftinntak til motorrommet, ikke tilfredsstillende standard på dekkslukene og mangelfull drenering fra dekk"
Det var en Viksund speedsjark som egentlig er en fritidsbåt som ble brukt som yrkesbåt. http://www.vol.no/nyheter/article318699.ece

Ny kajakk, byggeprosjekt del 16. Sluttrapport selvbyggeprosjekt, Najad fra Thomasson design

Kajakken var ikke klar til sjøsetting første gang jeg padlet.

Etter litt tid så fikk Biltema Verniss (tokomponent polyuretanlakk) tilbake i hyllene.
Forrige uke tok jeg kajakken opp i snekkerverkstedet igjen for å gi den et par strøk under vann. Jeg slipte ned til det var ganske slett, pusset over med 180 papir og la et strøk med verniss (Polyuretanlakk), slipte det med 300 papir og la et lag til. Finishen er nå slett og god med veldig få avvik. Overflaten er slett og blank. Det blir en runde med høyglansfinish til sommeren.

Jeg har også stivet av lukene litt ekstra og festet stropper for å holde ryggstøtten i posisjon, nå er kajakken så godt som ferdig.

I dag skulle jeg kjøre Telemarkski men siden det regnet i strie strømmer så ble det kajakktur i stedet.

Jeg hadde lyst til å se om bedre finish hjelper på farten.
Finish skal ikke telle så mye. Strømningsforholdene rundt baug og hekk teller en del, mens det skal være ganske dårlig finish på resten før det har noen særlig betydning. Det er derfor det går bra å behandle en plastkajakk ganske dårlig, det gjør ikke så fryktelig mye.

Jeg er jo spent på om Najad er en god kajakk eller ikke.

Til tross for at det var ganske bra finish før denne siste runden så viste det seg at kajakken går litt lettere.
Det har vært for lite padling nå i høst og jeg har vært syk siste uken, likevel så kom jeg opp i knappe 12 km/t som makshastighet, men å holde en kajakk med så lang vannlinje oppe i toppfart krever sin mann, så jeg holder ikke mange meter med toppfart.

Det som er positivt er at jeg kan ligge med høy gjennomsnittsfart.
Etter 5  km med litt strøm, litt motvind og litt blankstille hadde jeg en snittfart som var ganske høy (ca.8,5 km/t). På returen kom det en motvind som tok av en god del fart, likevel var det en helt grei gjennomsnittsfart.
I det som er høy fart på Greenland (8,5 km/t) kan jeg ligge å hente meg inn igjen med Najad.

Jeg ser at kajakkens design er godt og Thomassons angivelse om gjennomsnittsfart og toppfart stemmer. Også det han sier om at en så lang kajakk krever en sterk padler for å få toppfarten.

Karakteristikk for Najad (Thomassons hjemmeside)
http://www.thomassondesign.com/katalog/mina-kajaker/najad 

Jeg klarer ikke toppfarten fullt ut, men jeg synes jeg får hentet ganske god snittfart og jeg holder mye større fart enn jeg klarer i med min Zegul Greenland GT som jeg padlet halvmaraton med.
Najad er ikke en konkurransekajakk, men en rask havkajakk.
Greenland stopper på litt over 9 km/t mens denne kan man holde over 10 km/t med over ganske
lang distanse.
Najad er ikke den mest lettpadlede havkajakken Thomasson har, den er oppgitt som litt under middels legenskaper i marsjfart men jeg opplever det som lett å ligge i den øvre delen av marsjfartområdet.

De to andre turene har vært i dårlig vær med forholdsvis store bølger, kajakken viste da meget robuste sjøegenskaper og er svært stabil. På de to turene i dårlig vær var jeg fornøyd med farten.

Jeg har også en SeaBird Expedition 530xp som er lettpadlet og rask men den har et problem med bølgene skrått bakfra, Najad er raskere men litt tyngre å holde i marsjfart. Når det gjelder bølger er Najad betydelig bedre enn Expedition under alle bølgeforhold unntatt rett mot bølgene, der er begge to gode.

Konklusjonen er at Najad holder alt hva den lover, men det krever sin mann å holde en kajakk på 5,8 meter i høy fart, jeg er på grensen til å være litt liten til en så stor kajakk til tross for at jeg padler fra det store flertallet. (2.plass på halvmaraton 2 år på rad.)
Det er en klippestø turkajakk som tar mye bagasje, er rask og har gode sjøegenskaper.
Fiks ferdig så ble kajakken litt over 21 kg inklusive et ekstra skott for dagluke, det er ok vekt for et førstegangsbygge.
Najads design er linjerent og det er en flott kajakk som får mye oppmerksomhet, folk synes den er pen.
Neste selvbyggeprosjekt blir en Njord, tegninger blir bestilt ganske snart.

18.desember 2016 kl.14.30

 

Om landstrøm og galvanisk korrosjon.

Å tenke på galvanisk korrosjon er viktig.

Foto: Båteier, bilde brukt med tillatelse.

Galvanisk korrosjon skyldes potensialforskjell, det kan forårsakes av uheldige materialkombinasjoner eller feil med strøm enten i båtens 12V anlegg eller på landstrømmen.
Verst er landstrøm. Sommeren 2016 var det en sak om en båteier som fikk en skrekkopplevelse. Båtens to hekkagregater ble i praksis spist opp av galvanisk korrosjon på 50 døgn. Båten var utstyrt med galvanisk skille, men norske regler krever felles jording. Jeg kan også minnes at jeg leste om en seilbåt som mistet store deler av riggen etter en vinter med landstrøm.

Båteieren med hekkagregatene kunne måle 14-15 Volt mellom batteripolene og jord (sjøen). Båtens to hekkagregater ble dermed hele båthavnens jordspyd og dermed offeranode.

Årsaken til at dette oppstod var en feil med båtens 12 Volts lader. Det var lekkasje til jord. I Norge er det påbudt med felles jord. Dette medfører at feil på komponenter som i dette tilfellet gir store tekniske skader, men er et sikrere anlegg for folk. Reglene er laget for å sikre brukeren og omgivelsene men det er et ganske vanlig problem slik at enkelte velger å klippe bort den forbindelsen.

Båten det er snakk om har et skikkelig landstrømanlegg med galvanisk skille , i tillegg er båteieren mer teknisk kyndig enn en vanlig båteier, likevel skjer det, det viser at man må være veldig våken og følge med på tæring.
Leverandøren av dette galvaniske skillet anbefaler felles jordpunkt i tråd med forskriftene mens andre produsenter velger å si at det ikke skal være felles jord.

En båt med landstrømanlegg skal ha:
-Godkjent skjøteledning med godkjent støpsel.
-Sikringsskap/boks
-Galvanisk skille og etter reglene skal det være felles jord.
-Det finnes ekstra skille for jord, det ser ut som det kan anbefales
-Alle komponenter bør være dobbelisolert slik at jordforbindelse ikke kan oppstå.

Siden jeg har liten båt og dermed ikke behov for konstant lading har jeg valgt å ha et løst mobilt landstrømopplegg adskilt fra båtens øvrige el-anlegg.
Båtens alarm er det eneste som står på konstant, strøm til alarmen og til vedlikeholdslading får jeg med et solcellepanel, det kan ikke forårsake jordingsproblemer.

Andre forhold som er viktige å tenke på er motorer som står på Aluminiumsbåter, der er det ekstremt viktig med nok sink av god kvalitet. Erfarne mekanikere har opplevd 4 år gamle påhengsmotorer av kvalitetsmerke som er fullstendig oppspist. Ned til 5-6 års levetid for motorer på aluminiumsbåter er ikke uvanlig syn for mekanikerne. Samme kildre selger både 4-takt og 2-takts motorer, jeg forstod det slik at den type problemer er mer fremtredende på 4-taktsmotorerne enn på E-tec. Min E-tec er nå 8 år og ser veldig bra ut, den går i saltvann hele året.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 15. Ferdig Najad fra Thomasson design

Foto: Tor Borthen

I dag ble det sjøsetting og utprøving til tross for minusgrader, vind og snøbyger.
I starten så var det ganske store og krappe bølger, jeg fikk prøvd kajakken under ganske "rufsete" forhold, men det var ikke noe forhold å prøve toppfart på.
Med sidevind og bølger så fikk jeg likevel opp ganske bra fart, ca.11 km/h.
Jeg holdt på i området rundt båthavnen en stund før jeg padlet til Buvika og tilbake. Tilsammen så ble det en 10 km tur.
På returen var det motvind og bølger i mot, jeg holdt likevel ganske god fart (8,5 km/h, så dette lover godt.

Foto: Tor Borthen

Dagens erfaringer med Najadèn er at den har gode sjøegenskaper og kan padles med forholdsvis høy marsjfart.
Jeg fikk prøvd sjøegenskapene med brukbart store bølger både mot, fra siden og bakfra, jeg fikk ingen overraskelser, den oppleves veldig stødig.
Det kan se ut som marsjfart på ca. 9 km/t er innen rekkevidde selv om den i følge Thomasson selv krever en sterk padler.

Grunnet pris og minstevolum på 8-10 liter på to-komponent lakk så får den siste finishen vente.

Foto Tor Borthen

Å kjøpe 10 liter skaper bare problemer, også med lagring.
Nå gjenstår det litt etterarbeid med å finne pene og gode lås til lukene og annet småpussel.
Det er denne kajakken jeg skal bruke nå i vinter. (Når det blir godt skiføre så blir det lite kajakkpadling.)

Jeg fikk meg en liten vekker, trening er ferskvare. Jeg har brukt mye tid på å bygge kajakk de siste to månedene,  i denne periodenjeg har brukt tilsvarende lite tid på å padle så det var litt tungt å¨starte på igjen med store bølger og fartsprøver. Her må det trening til.

Jeg prøvde både med min gode gamle vingåre og med en ny grønlandsåre fra Tequila.

Nå blir det opprydning og andre forefallende aktiviteter en stund så det blir ikke mye kajakkbygging fremover.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 14. Klarlakk og rigging. Najad fra Thomasson design

Når delene først var ferdige så gikk det ganske fort å lime ferdig resten.
Skottene er nå limt og tette. Skjøten mellom dekk og skrog har to glassfiberremser slik som beskrevet i byggeanvisningen.
Glassfiberremsene er 50 mm brede og den første ble lagt med 20 mm opp og 30 mm nedenfor skjøten, den andre remsen ble lagt motsatt med 30 mm opp og 20 mm ned, slik får man godt feste og godt overlapp
 Det var gjort på 2 korte kvelder.
Litt pussing og et strøk med epoksy over remsene så er det, klarlakk rigging av sikkerhetsline, rorwire og løfte/senkeline for roret så er kajakken stort sett ferdig til å testes, jeg håper det blir testing like over helgen.
Jeg legger ut bilder når den er ferdig rigget.

Det har vist seg vanskelig å få tak i tokomponent polyuretanlakk så årets byggesesong er nå over med den lakken jeg har, det gjør at det blir en middels ok finish med litt matt overflate.
Bedre finish får vente til våren når jeg finner en billigere lakk. Jeg får kun kjøp 2*5 liter til 180 kr/l + mva. Jeg betaler da i realiteten mer enn 2000 kr for den literen jeg trenger, jeg regner med at jeg finner noe i løpet av vinteren.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 13. Nærmer seg sjøsetting. Najad fra Thomasson design

Nå er dekk og skrog ferdig hver for seg og jeg har begynt å sette sammen.

Skruefester for pedaler er faststøpt.

Før sammensetting støpte jeg fast skruer for pedalene. Skruene er festet på en liten perforert plate for å støpe fast, jeg kjøpte dem på AlfaFritid, det har vist seg at de er raske, har god service og er greie. Reflekstau var de utsolgt for, det kjøpte jeg på Eian fritid, også der fikk jeg god og rask service, hun på Eian har en fin kajakkblogg.)

Jeg støpte også på en liten forsterkning av Divinycell for bærehåndtaket. Det er gjort for å fordele belastningen på dekket litt bedre.
Dekk og skrog passet godt sammen og det var ikke vanskelig å få det bra.
Jeg brukte Biltema epoksy blandet med slipestøv istedet for WestSystem sin epoksy. Biltemas epoksy er litt billigere og i følge Thomasson så har de en bra forhandler, med andre bord er det et bra produkt (ref. opplysning fra kommentarfeltet i en artikkel å Thomassons hjemmesider om kajakk).
Ulempen med Biltemas epoksy er at den herder senere enn West system.

Forsterkning for løftehåndtak.

Jeg lot den sammenlimte kajakken stå natten over før jeg kikket på resultatet og i et øyeblikks optimisme fjernet jeg noen av trestøttene inne i kajakken før jeg dro på jobb, det var en tabbe.
Når jeg kom hjem igjen var det en liten minikatastrofe som hadde skjedd, limet var nok ikke ferdig herdet når jeg fjernet støttene så skroget hadde trukket seg sammen, heldigvis bare på de plassene der det er enkelt å komme til, cirka ved lukene foran og bak.

Nå har jeg rettet opp foran nå er det tid for å rette opp bak, jeg tar en halvdel om gangen.
Når det først var skjedd så utnytter jeg det at kajakken henger godt sammen og er stabil til å pusse mellom der jeg skal lime på nytt slik at finishen blir minst like bra.
Jeg fikk også festet rorhylsen, det festet jeg med epoksy lim med kort herdetid for å ha kontroll.

Jeg tok en prøvemontasje av dekksrigg, liner og ror for noen kvelder siden. Jeg er ganske fornøyd, det ser ok ut. Nå gjenstår det å gøre ferdig den endelige sammenlimingen av skrogene så er det klart for lakkering.

Jeg tenkte først å legge karbonfiber på cockpitringen, men jeg synes det ser såpass bra ut som det er så det blir slik uten karbon på toppen.
Rorwirene på 3,8 meter er for korte så jeg måtte bestille nye, de kostet lite men ting tar litt tid. Jeg bestilt dem på 5 meter så får jeg klippe av.

Jeg var og hørte på et kajakkforedrag på søndag: Med kajakk rundt hele Spitsbergen (Svalbard inkl Nordaustlandet). Det var et meget godt og interessant foredrag. Han hadde tatt ut setet og padlet på en Vacuumpute, dvs styrofoamkuler i en tett pose (sittepute) som du setter deg på og den forme seg etter deg, så suger du luften ut og det er en stabil og godt tilpasset pute.
Dette hørtes såpass bra ut at jeg har lagt planene om sete på is, nå jakter jeg på en slik.
Det skulle visstnok være av fabrikat Skwoosh men så langt har jeg ikke funnet produktet.
På grunn av iskanten ble Svalbardekspedisjonens lengste dag i kajakken på mer enn 1 døgn (24h), da må jo ideen med pute være god. Han hadde festet den i bunnen med Velcrotape.

Fra sammenliming av skrog og dekk.

Om noen dager er det ferniss og deretter rigging og prøvetur. Jeg håper på prøvetur før 1.desember men det kan hende det blir noen dager på overtid.
Vinteren er på vei, hus og biler må stelles og det er travelt på jobb så kanskje det blir en pause på en uke eller to. Tiden vil vise.

 

Løftehåndtak og feste for roret i oppeposisjon.