Dårlig med fisk i år.

Fra påske og fram til nå har det vært fryktelig dårlig fiske. Jeg har vært ute mange ganger og har fisket på de faste plassene der jeg vanligvis får fisk.
Jeg har i tillegg ligget lenger og prøvd med forskjellig redskap pluss at jeg har utvidet antall fiskeplasser.
Jeg har fått noen langer 3-6 kg, en og annen torsk på 3-5 kg. Stor sei har jeg ikke fått og har kun fått to- tre småsei. Det har blitt agn.

Om det er tilfeldig eller om det faktum at fisketurismen gir et veldig høyt lokalt trykk på fiskebestanden virker inn vet ikke jeg.

Men det er klart at en litt stor utleiebåt som brukes på skift av tre fiskelag a 6 mann tar ganske mye fisk i løpet av de 18 timene i døgnet den har ut 6 stenger. Det er svært mange utleiebåter på Hitra (Kvenvær), noen på Smøla og en del på Aure (Gridsvåg, Lesund og turistsenteret og Eidestranda).
Alle disse båtene utgjør mye mer enn en fiskebåt som gjennomsøker dette området kontinuerlig.

Tennplugger for båtmotorer med fokus på E-tec

De fleste påhengsmotorer (outboardmotorer) skal ha nye tennplugger hvert år. Evinrude sier hvert 3-år. Jeg kjører så mye og ligger også mye på tomgang og fisker så jeg skifter oftere, i gjennomsnitt 1,5 år mellom hvert skifte.

Det som avgjør hvor ofte du bør skifte er:
Antall timer med marsjfart
Antall timer med tomgang/lav fart
Årsaken til at det er forskjell ligger i ønsket om jevn og pen tomgang. For å få pen tomgang gir E-Tec ca 3 ganger så mange strømpulser på tennpluggen som ved marsjfart, med andre ord slites pluggen mer med mye tomgangskjøring.
Jeg hører når det er på tide dersom jeg ikke bytter, lyden på tomgangen blir litt mer "rufsete".

På moderne motorer er riktig montering av tennpluggen viktig. Det er enkelt arbeid men du må sjekk ut hva som er rett for din motor.
Det som er riktig montering er:
-Riktig moment
-Riktig posisjon på elektrodebøylen i forhold til innsprøytningsdyser.

For å få riktig momentet for montering av tennplugger er det nødvendig med en momentnøkkel.
(Erfarne mekanikere gjør ofte dette uten momentnøkkel likevel, men i dag er det et sterkt økende fokus på riktig moment i alt vedlikehold, ofte trekkes det for hardt til.)

De fleste tilfeller med pluggfeil kan spores tilbake til et feil monterings moment. Er det for lavt kan det føre til tap av kompresjon og til overoppheting. Brudd i isolator eller midtelektrode i forbindelse med vibrasjoner er en annen konsekvens.

Momentet er avhengig av:
- hvilket materiale toppen av motoren er laget i
- gjengediameter på pluggen
- type tetning dvs om det er med flat flate (en slags pakning) eller om det er konisk tetning

Plugger med flat tetning:
Aluminiumstopp:
18 mm plugg- 35-40 nm, 14 mm plugg-25-30 nm. 12mm plugg-15-20 nm, 10 mm plugg-10-12 nm

Støpejernstopp:
18 mm plugg- 35-45 nm, 14 mm plugg-25-35 nm. 12mm plugg-15-25 nm, 10 mm plugg-10-15 nm
(Info fra NGK pluggkatalog)

Plugger med konisk tetning, jevnt over litt mindre moment.

På E-tec og en del andre motorer med innsprøytning er det spesielle monteringsanvisninger som må følges.
Det skyldes at pluggens elektrodebøyle må stå i bestemte soner. (Rettere sagt, det er noen soner bøylen ikke kan stå i.

Evinrude har en youtube filmsnutt om dette. https://youtu.be/nSngWQoWrF4 , se skisse på soner nedenfor.

Min E-tec 90 har 14 mm plugg, (16 mm koppnøkkel) de skal trekkes til med et moment på mellom 25 og 30 newtonmeter, jeg må da passe på at pluggindekseringen ikke står i feil sone.
Prosedyren er:
-Litt fett på pluggens pakning
-Dra til med fingrene
-Sett på momentnøkkelen og trekk til 25 newtonmeter, følg med om indeksmerket er i riktig sone evt fortsett å trekk til du kommer inn i sonen men ikke med mer enn 30 nm. (Riktignok sier instruksen på Evinrudes fabrikk at de kan trekkes til med inntil 41 nm på montasjelinjen men det anbefales ikke å trekke til med så mye, pluggen kan knekke eller gjengene på motorblokka kan rives ut.)
-Dersom du ikke kommer inn i sonen må du prøve en annen plugg. (De er forskjellige.)

Lykke til.

Ulykker med utlendinger i båt. Hvordan forhindre.

En liten NRK*  notis fra i dag fik meg igjen til å tenke på sikkerhet.

5. juni 2018 kl. 12:26 

Polsk mann døde etter båtvelt 

Ein polsk mann i 40-åra som vart innlagd på sjukehus etter ein båtvelt i Ramfjorden ved Tromsø i slutten av mai, døydde på sjukehuset måndag. Dei pårørande er varsla, opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge.

Jeg er selv ganske ofte ute å fisker, jeg legger merke til at fisketurister av utenlandsk herkomst, gjerne tysk, de står i båten hele tiden.
Nordmenn er vokst opp med formaninger av typen:
Sitt i båten
Bare en flytter seg om gangen

De som ikke er vokst opp med båt har ikke fått dette inn fra barnsben av.

Det er lett se om det er båtvante nordmenn eller utlendinger som er ute og fisker, så godt som alle utlendinger står i båten, selv i små robåter. Det kan ofte være fire fem mann som står med hver sin stang og fisker, det skal så lite til før det blir ubalanse og båten velter.

Med de vanntemperaturene det er vinter, vår og høst på norskekysten så tar det ikke mer enn 10-15 minutter før man begynner å få så dårlig motorik at det begynner å bli vanskelig å håndtere situasjonen.

Etter de første 10-15 minuttene krever det sterk vilje, god kondisjon, øvelse i krisehåndtering og flaks dersom det skal gå bra. Med flaks mener jeg at det må komme hjelp ganske raskt.

NB! Denne kommentaren er ikke basert på konkrete kunnskaper om den spesifikke ulykken, jeg vet ikke noe om hva som forårsaket ulykken eller situasjonen. Min kommentar er generell og ikke rettet mot denne personen og jeg føler med hans pårørende.

Hva kan man gjøre for å forhindre ulykker med båtvelt eller at folk havner i sjøen, også nordmenn havner i sjøen av og til.

1. Forebygge. Sitt i båten (små båter), bruk sikkerhetsline for å forhindre fall overbord på litt større båter. Bare det å falle overbord er dramatisk, båten driver ofte i 0,5-1,5 knop, ingen svømmer så fort, spesielt ikke med klær og støvler på. Det å ligge 3 km fra land uten båt i kaldt vann gjør at du har små sjanser til å overleve selv med redningsvest, det eneste du kan gjøre er å se at båten driver av sted.
2. Redningsvest eller dress med oppdrift.
3. VHF, vanntett. Mobiltelefon pakket vanntett. Vurder også en epirb, personlig nødpeilesender.
4. Grab-bag med det viktigste utstyret som nødraketter, såkalt passasjerdrakt eller tørrdrakter.
5. Dersom du sjeldent eller aldri er i kaldt vann, øv litt. F.eks hopp ut fra robåten med klær på en gang og føl litt på hvor vanskelig det er (husk å øv i trygge rammer)
6. Sørg for tilrettelegging slik at det er enkelt å komme seg opp i båten igjen, f.eks badestige. Det er veldig vanskelig å komme seg ombord i en litt større båt uten badeplattform/stige. NB! Husk at man kan gå opp via påhengsmotoren (outboarder) der det ikke er noe annet.

Man kan sikkert komme med flere momenter, men har man tenkt på ovenstående så er man et godt stykke på vei og redningsaksjonene blir mindre dramatiske og katastrofale.

*(NRK= norsk rikskringkasting- The Norwegian Broadcasting)

Ny propell gir ny og bedre båt. Merry Fisher 605

stålpropell type 688, 13 ½ x 16-K

I Norge blir Jeanneau Merry Fisher 605 levert med en Yamahamotor utstyrt med aluminiumspropell.
Jeg har en MF 605 med en 115 HK Yamaha.

Båten ble levert med en aluminiumpropell 13 ½  x 15-K, motoren kom opp i over 6000 rpm kvikt og lett. Toppfart på ca.30 knop og et minste forbruk på ca 1 liter/nm ved 22 knop. Det er et betydelig avvik i forhold til det man blir forespeilet.
Største problem med denne propellen er at den flekser tydeligvis for mye når man ligger like over planingsfart, som er 13-14 knop, slik at det er nesten umulig å få den til å holde stabil lav fart like over planingsfart. Det er en tendens til at når man først har kommet i plan så øker man til over 17 knop og i litt halvgrov motsjø er det for mye, med stålpropell er det lettere å regulere dette.
Forbruket med alupropell er også for høyt i forhold til motor og båttype.

Høyden motoren er montert

Jeg har derfor skiftet til den tidligere anbefalte stålpropell, sortlakkert stål. Rustfri er såpass mye dyrere så det mener jeg ikke er nødvendig annet enn for estetikken.

Yamaha selv anbefalte i 2016 en stålpropell, en 13 ½ x 16-K  type 688.
Båten var da oppgitt med et forbuk på 0,78 pr.nm og en toppfart på 33,4 med to personer ombord og maks turtall 6100.
Ved egen prøving med stålpropell så oppnår jeg over 32 knop som maks og et laveste forbruk ned mot 0,82-0,84 pr.nm. Maks turtall er fortsatt over 6000 rpm.
Med stålpropell har båten et større fartsområde der den går ganske rimelig, den har et akseptabelt forbruk fra 18-27 knop. Billigst går den i området 20-24 knop og ganske økonomisk opp mot 25-27 knop. Med lett båt er forbruket i 27 knop ca 1 liter/nm
Like over planingsfart er det nå lettere å regulere farten slik at man slipper den store fartsøkningen selv om det må justeringer til også nå, men jeg flyter oppå med et forbruk som kan aksepteres, bølgene tatt i betraktning .
Fra 12-13 til 15 knop i grov sjø kan man nå komme ned i 1,3-1,5 liter/nm mot nesten 2 liter om man ligger å pløyer, noe som er alternativet når bølgene er store. Siste alternativ er å holde seg på 6 knop og lavere, det blir heller ikke noe trivelig båttur, dessuten kan hjemturen ta veldig lang tid.

Hva som er oppnådd:

Her ser man høyden
samt slangen for inntak av
sjøvann for pumpe.

- Lettere å regulere hastighet like over planingsfart noe som er gunstig i bølger.
- Lavere forbruk, ca 10-12% enn med aluminiumspropell.
- Større hastighetsområde som kan betegnes som gunstig marsjfart, fra ca 18 og opp til 26-27 knop
- Kan kjøres med et akseptabelt forbuk opp i 27-28 knop.
- I og med at motoren blir bedre utnyttet virker det som det et litt mer hyggelig støybilde mellom 18 og 22 knop, i høyere hastigheter klarer jeg ikke å høre noen forskjell.

Ulemper:
- Litt tregere å få opp i plan med mye last. (Man skal velge propell etter bruksområde.) Med 5-6 personer ombord kan ikke alle passasjerene sitte på akterdekket når man skal opp i plan.
- Tilbakemelding fra Åke, den smeller styggere når man gearer. Talon propellen har fin demping som gir finere gearshift, dette er jeg enig i.

Man kan beskrive opplevelsen som at Merry Fisher 605 er en ganske mye bedre båt med stålpropell.
Når jeg hadde Merry Fisher 595 var forskjellen enda større, det var som å få ny båt.

Vannski, sommeren 2019 trakk vi vannski med båten. En voksen, stor mann som passasjer og en voksen mann på vannski. Båten gikk ganske raskt opp i plan og vi lå på litt over 28 knop, noe jeg synes er bra for denne båten.

Bilde av høyden motoren er montert i.

Merry Fisher 595 er levert.

Da er vår Merry Fisher 595 levert til ny eier og den er på plass i ny båthavn.
Vår lokale leverandør, Marine Team, annonserte og solgte båten for oss og vi kjøpte ny Merry Fisher 605 med en 115 HK Yamaha av dem.
Jeg var med kunden å sjøsatte, samt at vi tok en grundig gjennomgang av båten og bruken av den som f.eks optimal trimming av motor.
Jeg har meget god erfaring med MarineTeam fra tidligere anledninger og valgte å kjøpe nok en båt her, noe som viste seg å være et godt valg. Servicen og hjelpen har vært upåklagelig så langt.
Jeg håper ny eier blir like fornøyd med båten som vi har vært og jeg håper vi blir like fornøyd med vår nye 605.
605 er litt bredere, har litt bedre dekkslayout og føles litt romsligere, noe som fristet siden vi bruker den som en "stor båt". Jeg synes det er godt gjort å forbedre MF595 som virket optimalt allerede på 595, men 605 føles som en god videreutvikling.
Grunnen til at vi ikke kjøper 645 (695) er størrelse på naust og vekt. MF 605 er trailbar med vår bil. 645 (695) begynner å bli litt for stor for mange biler og båthengere med en egenvekt uten motor på over 1400 kg + motor 175 kg + bensin 70 kg + litt utstyr som anker, tauverk mm.

Enkel løsning for spylepumpe på akterdekket.

Rød sirkel viser omtrent hvor det er lett å tre inn slange
for inntak av spylevann.

Tips til montering av enkel løsning på spylepumpe på akterdekk uten å bore hull i båten.

Bilde 1 viser hvor jeg smetter inn inntaksslangen i motorkabelstrømpen. Det fungerer såpass godt at det blir en varig løsning.

Bilde 2 viser slangen over akterspeilet, det er en inntakssil festet på enden (ikke sikkert det er nødvendig med sil).

Nede i vannet er det en Gardenakobling med en sil
for inntak av vann.

Slange for vanninntak kommer sammen med
slanger for lensepumpe mm. (Rød pil)
Det er boret hull i veggen mot tankrommet
(må tettes med sikaflex e.l) Slangen går gjennom tankrommet (blå pil)
og kommer opp i hull for brannslukking.

Bilde 3 viser pumpen og hvor slangen kommer inn sammen med andre slanger (rød pil). Slangen fortsetter opp i pumpen og fra pumpen gjennom et hull jeg har boret i veggen mot tanken, til sist skal det opp gjennom hullet som er eksisterende (for brannslukking). (På lang sikt blir det boret et hull til slangen i bakveggen, systemet fungerer såpass godt at det blir slik.
Hullet inn i skilleveggen inn mot tanken bør tettes med sikaflex eller lignende.

Foreløpig ligger bryteren for pumpen bare løs, jeg har ikke bestemt meg om jeg skal montere bryter ute eller inne.

Nå har jeg en 8 liters stempelpumpe fra Biltema, på forrige båt var det en membranpumpe med 8 bars trykk og 5 liter kapasitet, kjøpt på ebay. Begge deler fungerer bra.
Pumpen må ha automatisk start og stopp som reagerer på vanntrykk.

NB! Husk å monter slangene slik at det er lett å tømme pumpen for vann på vinteren slik at man forhindrer frostspregning.

Siste bildet er pumpen som satt på forrige båt.

NB! Viktig, husk å skru av strømbryteren på pumpen når den ikke er i bruk.
Du bør også montere nivåvakt med alarm.
Det som kan skje dersom en slange eller selve pumpen lekker er at du fyller båten med vann innvendig. Med en kapasitet på 8 liter pr. min tar det ikke mer enn et par timer før du er i ferd med å synke.

Slange med spylemunnstykke.

Pumpetypen som satt på forrige båt

Fiskesesongen er i gang, men lite fisk å få.

Nå har fiskesesongen definitivt startet selv om det er kaldt i været. Nå i vårløsningen er sjøen iskald, misfarvet og grumset, mulig det er litt av forklaringen på at det er lite fisk å få.
Jeg satte ei 200 meter lang line med ca.40 kroker, jeg fikk ingenting på den. Den ble satt på et sted

der jeg har fått en del fin fisk tidligere.
Jeg fisket med stang i flere timer og fikk bare ei fin lange på 3 kg foruten en liten hai som jeg slapp ut igjen, utover det så fikk jeg ikke et napp.
Haiens pågangsmot er det ingenting å si på, den prøvde å ta en sluk som er større enn den selv.
Å ha bløggekasse og spylepumpe på akterdekket gjør det mye enklere å behandle fangsten skikkelig og ha god fiskekvalitet. Det blir også lettere å holde god orden og ha det rent ombord. Man får behandlet fangsten skikkelig.

Boat Beacon. I mangel av AIS så er Boat Beacon et rimelig alternativ.

Boat Beacon er en app for IOS og android.

Visning på PC , siden jeg sitter hjemme og skriver dette så
vises min posisjon oppe i skogen.

I appen så ser man alle båter med AIS samt alle som har Boat Beacon aktive på sin telefon.
Inne i appen så er det en funksjon som heter: "dele" samme funksjon som "share". Man kan dele til mail, facebook, snap, instagram og flere programmer.
Jeg kan spores spores av alle som har fått linken tilsendt, den vises i en vanlig web-browser på samme måte som MarineTraffic.
Fordelen er at f.eks familie kan se hvor man er og dermed føle seg tryggere.
I forbindelse med eventuelle leteaksjoner så vises siste posisjon.

I mangel av AIS så er dette et greit substitutt.
Ulempen er at jeg ikke vises på skjermen til de som har ekte AIS.
Det blir på en måte litt bedre enn AIS mottager siden du kan dele linken og andre kan følge deg.

Ny kajakk, første prøveturene med Njord fra Thomassondesign.

I løpet av vinteren har jeg bygget en ny kajakk, en Njord med tegninger fra Thomassondesign.
Her kommer et lite førsteinntrykk av kajakken, jeg kommer tilbake til selve byggeprosessen senere.

Design:
Njord er 559 cm lang og 51 cm bred, den er designet som en hybrid mellom Grønlandskajakk og en rask havkajakk. Linjene viser mest at den er en rask havkajakk og minner lite om grønnlandskajakk med unntak av det lave akterdekket. Thomasson bruker mye tid på linjene både over og under vannet og jeg synes det blir flotte båter og av erfaring vet jeg at opplysningene han gir om sine kajakkmodeller stemmer godt.

Kajakken har slak V-bunn og ganske skarpe kanter (knekkspant) og utfallende fribord midtskips samtidig som den har litt sprang. Største bredde er 51 cm og den er bare 39 cm bred i overgangen bunn-knekkspant, det er ganske smalt.
Selv om kajakken er lav på aktedekket har jeg likevel utstyrt den med stor cockpitåpning og dagluke mens designeren anbefaler ocean-cockpitåpning (liten åpning). Ulempen med ocean-cockpitåpning er at man må sitte oppe på akterdekket og entre med strake ben, det krever balanse og smidighet samt at det i praksis betyr at man må beherske grønnlandsrulle under alle forhold. Wet entry er den foretrukne rednings-metoden fra vannet når man har trang cockpitåpning.
Argumentene mot stor åpning er at det kommer inn så mye vann ved egenredning med så lavt akterdekk men jeg mener at da kan man velge rulle, wet-entry eller cowboy-entring. Ruller man er jo kajakken like tørr innvendig med liten eller stor åpning, i sum mener jeg det er en smakssak.
Fart:
Kajakken er designet for en relativt høy gjennomsnittsfart til havs, har ganske høy teoretisk toppfart og er likevel lettsvingt og lettrullet. Designhastigheten er ca. 9 km/t på energiøkonomisk marsjfart og 12,3 km/t som maksfart.
Jeg forsøkte rulle og wet entry i basseng for noen dager siden. Designeren, Thomasson hevder at den er lettrullet og etter min mening stemmer det meget godt.
Den er også forholdsvis enkel å rulle halvfull av vann, vi øvde uten spruttrekk, etter noen ruller så er det en del vann i kajakken.
I påsken 2018 har det vært veldig kaldt men fint vær, jeg fikk en 10 kilometers prøvetur påskeaften.
Kajakken skyter lett fart og er lett å kontrollere både i sving og den holder kursen godt.
Jeg har padlet veldig lite i vinter da det har vært en fin skisesong, til tross for det så gjorde jeg god fart, den første kilometeren gikk unna med en mye høyere gjennomsnittsfart en jeg har fått på andre kajakker tidlig i sesongen. Litt motvind og kraftige undervannsstrømmer gjorde at det var vanskelig å opprettholde samme høye hastighet hele tiden.
Turene etterpå viser at den er rask og lettpadlet.
Jeg ligger ganske uanstrengt i 9 km/t som er designhastighet for letteste framdrift (pc-forholdet), det er heller ikke noe problem å padle ganske lett i 10 km/t. Fra 11 km/t og oppover er kurven ganske bratt og det er tungt å komme over 12,3-12,5, men jeg har passert 13 km/t med den uten medstrøm og medvind.
Svingegenskaper: 
Selv om den er lang og designet for fart så har den litt sprang, noe som gjør at man sitter forholdsvis dypt i vannet og at man svinger ganske lett om sin akse. Skal man svinge kraftig så må den kantes ganske mye, men da svinger den meget godt. Også rene grønlandskajakker som f.eks Zegul Greenland, en meget god svingkajakk må kantes mye for å svinge godt. Njord sine svingegenskaper oppleves som meget gode i sin klasse (noe av det beste i sin klasse). Å kante så mye på en såpass smal kajakk oppleves som litt mer krevende for de fleste. Med en kajakk på nesten 5,6 meter svingte jeg ganske lett i basseng, det synes jeg er veldig bra.
Stabilitet:
Kajakkens primærstabilitet skal være midt på treet, mens sekundærstabilieten skal være ganske god til tross for at den bare er 51 cm bred. Siden man sitter relativt dypt i vannet oppleves kajakken som mer stabil enn bredden på 51 cm tilsier og med et utoverliggende fribord får den god sekundærstabilitet. Min opplevelse av kajakken er at den føles  forholdsvis stabil på flatt vann men krever en del øvelse i urolig sjø og litt større bølger. Kajakken har brukbar  sekundærstabilitet.
I sum må stabiliteten beskrives som ganske god i forhold til kajakkens bredde, men det krever en del øvelse før man trives i urolig sjø.

Svingegenskaper og retningsstabilitet:
Kajakken har som tidligere nevnt skarpe slag/kanter midtskips og har moe sprang, noe som gjør at den svinger ganske lett om padlerens akse. Den må kantes ganske mye for å svinge godt, det er en liten utfordring.  Jeg haretterhvert prøvd svingegenskapene mye og den svinger meget godt. I basseng er den veldig lettsnudd til tross for at den er såpass lang.
Retningsstabiliteten er god, jeg trengte ikke skeg (senkekjøl) i noen særlig grad selv om det er en del undervannsstrømmer i området. Kajakken er lav og har lite vindfang så jeg gleder meg til å få prøvd den i litt mer bølger og vind slik at jeg blir mer kjent med den.

I sum er jeg meget fornøyd og opplever at designerens beskrivelse av kajakkens egenskaper stemmer godt men det krever en del trening for å bli sikker i urolig sjø, store og halvstore bølger, det er tross alt en smal kajakk med sin største bredde på 51 cm og den er ca 39 cm bred nederst på skrogsiden. .

Velkommen tilbake til en ny båtsesong

Meg på telemarski

Vinteren er over og båtsesongen nærmer seg.
Jeg har en meget sterk preferanse for både bortover- og nedoverski og det har vært en lang og fin skisesong. Båtlivet må vike på vinteren.
Jeg har også bygget en ny kajakk i vinter, det tar en del tid.

 Kajakken jeg har bygget er en Njord fra Thomassondesign.
Kajakken er 5,59 meter lang og 51 cm bred.
Totalt med alt utstyr som strikk, tau, luker og skeg så veier den 17 kg. Den er forsterket under med til sammen 1 kg og er ganske "rock solid", den skal tåle crash med fjell ganske godt.

Legg til bildetekst

Kajakken er designet for å være leken, lettsvingt og lettrullet men samtidig skal det være en stabil og ganske rask havkajakk med god toppfart mens økonomihastigheten er ganske høy.

Byggetiden på kajakken var ca. 150 timer.
Jeg har prøvd kajakken i basseng og rullet med den, det er ganske lett sammenlignet med andre kajakker.
Jeg har ikke fått prøvd den i sjøen enda.

Min eldste sønn og meg på veg ned fra Horndalsnuten. 

Det kommer en mer fullstendig rapport når jeg har prøvd å padle den.

Vårens plan er normale fisketurer + en litt lengre fisketur sammen med Gunnar, min ski og fiskekamerat.
Vi skal sannsynligvis til Bolga på Helgeland også i år, jeg trives så godt der oppe helt nord på Helgelandskysten.
Det er litt synd at Blog-appen virker så dårlig. Det ville vært lettere om man kunne legge ut nye ting på en bedre måte.

Velkommen tilbake som leser.

Dagens fisketur. Tok opp line.

Etter jobb var det å gå rett i båten og ut for å ta linen.
Også i dag mtte jeg starte webastoen for å tine frontruten som var full av is.
Med 4 kuldegrader og litt vind gjorde at webasto-varmeren gikk hele tiden.
Det ble litt skuffende, det var noe bunndyr som hadde spist ren de få fiskene som var gått på, men jeg fikk en stor fin krabbe.

Etterpå  rakk jeg et par timer med fisking, men det er lite fisk i fjorden. Det ble en stor fin Pigghå og et par sei. Det er forbudt å lande Pigghå så jeg slapp den ut igjen.

På returen satt jeg lina på nytt.
Siden det er meldt svært dårlig vær med svært kraftige vindkast, jeg satt derfor lina ganske nær land slik at jeg slipper å krysse Trondheimsleia.

Vi får se i morgen om det blir litt bedre fangst.

Behagelig med dieselvarmer ombord, kaffepause inne i varmen.

Tidlig mørkt i november. Klokken er ca.17.

Linefiske med klips var raskt å sette og å ta inn, det kan beskrives som suksess.

Linesetting og fiske i flotte novemberdager.

Også nå i november er båtlivet fint, det gjelder å gripe fatt i de fine øyeblikkene.
På nordmøre var det  -7 grader og strålende sol. Båten var nedfrosset så jeg startet motoren og webastovarmeren for å tine frontruten mens jeg gjorde klart lineutstyret.
Nordmøre ligger på ca. 63,34 grader nord og vinteren har kommet, dagene er veldig korte, dersom man vil se hvor man kjører så man må være i havn før kl.17.

Jeg begynte å bli litt lei gammeldags line, jeg opplevde det som mer arbeid enn glede så det ble lite linefiske etterhvert.
I sommer var jeg med en slektning og tok opp ei kveiteline, det var litt inspirerende.
Jeg har nå begynt med clips (longline clips)  i stedet for faste kroker, på en 200 meters line har jeg 50-60 kroker.
Båter av denne typen tar vinden godt tak i, det blir dermed kraftig drag i linen, jeg har dermed bestemt meg for å bruke tykkere linetau, jeg valgte 8 mm da det er bedre  holde i og påkjenningen på fingrene blir mindre.
Jeg er vant til å arbeide og å ta i men jeg merket at den gamle 4mm linen krevde for mye, det har hendt at det går flere uker før jeg får tilbake følelsen i huden på yttersiden av lillefingrene, derfor valgte jeg tykkere line.
Blir det litt fart i linefisket så kan det hende det blir investert i linehaler på litt lengre sikt.
Det er lettvint å agne og sette line på denne måten med clips. Største ulempe er at en slik line blir relativt dyr.

Skal man kjøpe linen ferdig lokalt så blir det 3.500-4.000 N.kr. Det er uaktuelt å betale så mye så jeg har laget den selv.
Jeg er stadig på leting etter gode fiskeplasser i nærheten så jeg satte linen på denne siden av Trondheimsleia, vi får se i morgen om det blir noen fangst, blir det lite så setter jeg på min faste fiskeplass istedet. Ulempen er at det egentlig er litt for langt å kjøre.
Uansett så skal jeg også fiske når det er så godt vær.
I nord har det vært et eventyrfiske, det hadde vært morsomt om det kunne kommet inn noen store forekomster her også..

Sikringsline, sikkerhet.

Sikkerhet ombord.
Spesielt nå når det er vinter og akterdekket kan være glatt er det viktig å tenke på sikkerheten.
Redningsvest og/eller redningsdress er vel og bra men jeg har sett at båten driver i forholdsvis høy fart når det blåser og det er strøm, når jeg fisker hender det båten driver i 1,5 knop. Det er ikke mulig å svømme etter båten dersom man faller overbord, er mann langt fra land så fryser man ihjel i løpet av forholdsvis kort tid.
Det er viktig å forhindre at man faller overbord, jeg har derfor kjøpt en sikringsline, noe jeg mener er minst like viktig som redningsvest.
Et annet sikkerhetstiltak er at jeg aldri lener meg mot eller over rekken. Er det skikkelig dårlig vær og jeg må på akterdekket uten sikringsline så går jeg på knærne.

Meningen er å bruke sikringslinen når jeg er alene, spesielt på vinteren,men også når det er litt dårlig vær hele året.
Sikkerhetsutstyr jeg har er:
-Vanntett VHF med DSC og innebygget GPS.
-Hel flytedress evt redningsvest avhengig av været.
-Nødbluss
-Vanntett redningsdress og/eller tørrdrakt.
-Sikringsline
-Papirkart
-Navigasjonsutstyr
-AIS app på mobiltelefonen, slik at jeg ser annen skipstrafikk. (De ser ikke meg.)

Ønskeliste for den fiskeinteresserte

Hvilket utstyr ønsker man seg og hva er hensiktsmessig ombord i en typisk 6 meters båt som Merry Fisher 605.

Økonomi, vekt og plass er faktorer man må tenke på.
Jeg trailer min MF 605 og kan dermed ikke øke vekten noe særlig uten å kjøpe ny båthenger og bil. Min Suzuki Grand Vitara XL-7 og en båthenger med maksvekt på ca. 1800 kg legger naturlige begrensninger på utstyrsmengden jeg kan ha fastmontert.
En del elektrisk utstyr krever ekstra batterier, et passe stort marine batteri veier fort over 35 kg (men her kommer det ny batteriteknologi etter hvert, bl.a Lithium)

Praktiske begrensninger:
Mange som kjøper MerryFisher 605 er fiskeinteressert men har også fokus på at båten er fin til familiebruk. I tillegg til fokus på fiske liker jeg at båten kan rigges for familiebruk og turbruk uten at det ser ut som ombord i en velbrukt sjark. (Fiskebåt).
Jeg liker derfor ikke å lage mange ekstra skruehull eller å ha mye fastmontert utstyr.
En pen liten festebrakett kan f.eks  godtas men ikke en hel linehaler boltet fast i dekket.

Utstyrsliste
-Dieselvarmer, et must.
-VHF, fastmontert og bærbar med DSC, jeg mener det er noe som man må ha for egen og andres sikkerhet..
-Kartplotter/ekkolodd, et must. Jeg har Lowrance elite 7.
-AIS transceiver, foreløpig abonnerer jeg bare på mottak. AIS sender og mottaker står på ønskelisten.
-Vindusvisker på begge sider må man ha. Jeg savner vindusspyler.
-Hydraulisk styring med ratt på akterdekk. Savner dette mest når jeg er på tomgang (styrefart)
-Kjøleskap, ikke veldig viktig langt mot nord, men fruen har lyst på.
-Autopilot, MF 605 går stabilt og pent i sjøen så det fungerer sikkert ok, må ha hydraulisk styring          først, jeg sanver det ikke veldig mye.
-Teinehaler/linehaler. Båter av denne typen har mye vindfang, skal man drive med line eller teiner så    er det et must.
-Garnhaler, finnes i kombinasjon med linehaler.
-Juksamaskin, tillater fiske på langt større dyp, dette har jeg lyst på.
-Radar. ikke veldig viktig, men blir de rimeligere kanskje. For de som bruker båten mye i mørke,         snøfokk eller tåke er det veldig nyttig.
-Baugtruster eller Baugmontert propell som  MinnKota med GPS og fjernstyring e.l. Jeg er sjeldent i    trange havner så det er ikke så viktig for meg.
-Stangholdere, jeg har to rustfrie. Løp og kjøp
-Kajakkstativ fastmontert, jeg bruker trykkimpregnert materiale i samme dimensjon som skistativ for    bil og bruker FoamBlock på samme måte som på bil.
-Kalesje med varmeuttak på akterdekk, kanskje når mange vil være med på båttur.
-Sløyebenk med bløggetank
-Sløyebord
-Oppbevaringskasse for fisk
-Oppbevaring av is ombord? For å ta vare på fisken.
-Garnrulle, i kombinasjon med deksutrustning
-Annen deksutrustning (bord) for line og garnhaling. Driver å prosjekterer for å få til en fiskebåt       "light" utrustning.

Hvor mange timer tåler en outboard motor

Jeg så en annonse for en Yamaha 115 HK outboard 2015 modell med 1828 driftstimer.

Det var et båtutleiefirma som annonserte motoren

Av ren teknisk interesse spurte jeg eieren om timetallet var riktig og selger bekreftet det.
Selger tilføyde videre at de bruker å kjøre motorene ca.5000 timer før de selger dem og at de tåler
6-7000 timer.
Når det gjenstår bortimot 2000 driftstimer før motoren er utslitt betyr det at de fleste som kjøper en som har gått 5000 timer til en grei pris vil ha motor i bortimot 20 år.

Jeg synes det er ok å høre erfaringene fra utleiefirma, tallene er langt bedre enn mange tror.

E-tec motoren jeg hadde var gått 480 timer, det er med andre ord nesten ny motor i forhold til utleiefirmaet sine erfaringer. Riktignok med Yamaha 115 HK.

Dersom man tenker på fordeling mellom tomgangskjøring, kjøring i marsjfart og toppfart så tilsvarer 5000 timer sannsynligvis godt under 200.000 km på en bil. Dette er en kjørelengde som i våre dager er relativt kort, mange biler kan jo gå langt over 500.000 km uten store problemer. (Spesielt om man ser bort fra rust og veisaltingsproblematikken).

Det er andre ting som regulerer holdbarheten på en outboard som: vedlikehold, galvaniske forhold i havnen og om motoren brukes regelmessig. En litt eldre motor med få timer kan i realiteten være i dårligere stand enn en motor som har vært regelmessig i bruk og har mange timer på telleren.


Her er teksten i annonsen:

Grunnet overgang til større motor selger vi vår
Yamaha F115 2015 mod.

Motortype
Firetakt
Timetall 1828t
Effekt
84,6kw/5500rpm
Sylindre
4
Slagvolum (cm³)
1741
Vekt (kg)
186

 Det er utklipp av dialogen nedenfor, jeg har anonymisert selgeren og fjernet linkene.

Jeg spør av teknisk interesse. Stemmer timetallet?

LikeShow more reactions

 · Reply · 7 hrs

Manage

xx Ja timetallet stemmer! Dette er en motor som fint klarer mer en 6000 til 7000 arbeids timer, denne motoren fremstår som helt ny! og vil i privat eie kanskje vare i 20 år fremover.

LikeShow more reactions

 · Reply · 2 hrs

Remove

Asbjørn Solberg Takk for svar. Interessant, mange er redd for noen hundre timer på en brukt motor. Ha en fin dag.

LikeShow more reactions

 · Reply · 

1

 · 2 hrs

Manage

xx Ja jeg vet det, men vi har mange Yamaha motorer som fint klarer mer en 5000 timer før vi bytter ut og da selger disse til private.

Fiskekar og bløggekar med renne for fisk.

Fiskekasse og bløggekar, forbedringsprosjekt.
Forsøket med ordentlig bløggekar er såpass vellykket at jeg har begynt å tenke på forbedringer.

Hva kan forbedres:
-Innkast av fisk, det er upraktisk å må åpne lokket hver gang en fisk skal ned i kassen, de henger ofte fast i kroken enda og de skal bløgges samtidig som de skal ned i kassen. Når kassen er åpen og fisken spreller så spruter det blod og sjøvann rundt. Det vil være mye bedre med innkast fra siden.

-Størrelsen og høyden, slik kassen er nå er den litt for lav og jeg oppnår ikke noe mere plass med å ha den mindre enn setet. Jeg kan derfor utnytte størrelsen på akterbenken og jeg kan benytte høyden for å få et godt sløyebord.

Planen videre blir ca. slik.
Jeg satte meg ned litt med AutoCad og prøvde litt for å se om jeg kan få en god layout for landing av fisk, bløgging, utbløding og sløying.

Det blir ca.400 x 1000 mm og med en høyde på ca 500 mm. Det gir et bruttovolum på 200 liter, det gir plass til ganske mye fisk om gangen. Aktivt vannvolum blir 100-150 liter

For inntrekking av fisk er planen er å ha en avrundet "kledning" på skroget litt som det er på fiskebåter. Tanken er at den skal passe akkurat med skrogtykkelsen og bare løftes på plass, den både beskytter båten og bedrer mottak av fisk. Det blir mulig å montere linehaler, garnhaler eller juksamaskin på denne konstruksjonen. Jeg er veldig lite glad i å bore hull i båten så det må være demonterbart.

Fra ripa og inn i fiskekassen kan det være ei renne der man bløgger fisken før man skyver den inn i bløggekaret gjennom ei luke i sideveggen. Denne renna må være såpass enkel å fjerne at utgangen bak kan brukes på en enkel måte.

Man kan også lage plass for kniver, klepp, (høtt) og andre verktøy i forbindelse med renna. Det krever sikkert litt prøving og feiling før fiskerenna virker godt.

Lokket blir hengslet slik at man kan ta ut fisken etter utblødning, samtidig skal det være en solid plattform for filetering.

Dette kan bli en fin løsning for fisk opp til ca.10 kilo. Det er sjeldent jeg tar fisk større enn 5-6 kilo.

Stor lange og stor torsk kan bli vanskelig på dette utstyret.

Et alternativ til å spesiallage kasse er å kjøpe en standard, isolert plastkasse med hengslet lokk.

Sløyebenk kan være oppå det hengslede lokket.

Når man vil ha renne til å trekke inn fisk på så kan man bare ha lokket åpent og heller benytte et sprutdeksel med innkast. Sprutdekselet kan være en enkel plastplate.

Dette innlegget vil bli revidert senere.