Stekt kveite, steketips.

Tips til steiking av kveite.
Legg fisken på aluminiumsfolie i en dyp langpanne, krydre med salt og pepper og dekk deretter med aluminiumsfolie. Stek i stekeovnen på 175-200 grader i 10 minutter.
Ta ut av stekeovnen og stek i varm stekepanne i 2-2,5 minutter på hver side.
Kan serveres enkelt med agurksalat, rømme og poteter. Grønnsaker etter egen smak.
Ved å bruke folie først oppnår man mye saftigere stekt fisk.

Agurksalaten jeg bruker er skivet agurk, i en lake med 1 liten ss 7 % edikk, 5-7 ss vann, 1,5 ts salt og 1,5 ts sukker som blandes godt og tømmes over agurskivene. (Laken skal være forholdsvis syrlig, smak selv.)



Nå 3.juledag er siste rest av årets kveitefangst (Halibut) oppspist, det var knappe 30 kg ferdige skiver. 10 kg ble spist sammen med hyttenaboene, et par-tre kilo ble gitt bort og resten har vi spist selv.

Behandling av fisk ombord i Jeanneau Merry Fisher 595.

Når man er ute og fisker bør man ta vare på fangsten så godt som mulig.
Fiskeforedlingsbedriftene og ikke minst fabrikktrålerne legger stor vekt på best mulig behandling av fisken og mest mulig ubrutt kjølekjede. Det finnes veileder omkring kvalitet på fisk og håndtering.

Bløgging.
Det starter med bløgging og utbløding i minst 15 -20 min, deretter filetering med renslighet og raskest mulig kjøling/nedfrysing til slutt.
Stor fisk bløgges best ved å skjære et snitt i hjellene, på hver side av ryggmargen (to-snitts metoden) eller å skjære over fra gjellene og kutte over "halsen"- en snitts metoden. Etter bløgging bør fisken blø ut i bløggekar fylt med vann (sjøvann). Først ble fiske/bløggekassen stående på akterdekket, senere ble den plassert oppå setet bak. Det siste fungerer bedre.

Fiskekasse,
Egentlig en kjøleboks på 51,3 l
fra SeaSea. Senere byttet ut med større kasse som
settes oppå benken bak.

Fiskekassen jeg kjøpte har dreneringshull like ved bunnen, det gjør det mulig å bruke mye vann. Senere er det blitt en 120 liters kasse som står på benken bak, oppå denne så er det sløyebord.
Renslighet og å bruke mye vann er viktig.
Selvlensende akterdekk gjør det enkelt, jo mere vann jo renere er det ombord.

Vann ombord.
En vannbøtte med et tau i enden spyler bedre enn en vannslange med litt dårlig trykk, så jeg droppet den første vannpumpa av lensepumpetypen, de har for dårlig trykk.
Det ble installert en membranpumpe med kapasitet på 5 l/min, senere 8 l/min. Begge disse har tilstrekkelig kapasitet, 8 l/min er nok.
Vannintaket er i slange med sil plassert litt nedenfor motorbraketten og festet på motorbraketten med strips. Pumpen er plassert i tankrommet og slangen kommer ut i hullet for brannslukking under setet.
Om man ikke har pumpe så er en 5 liters murerbøtte er passende størrelse, ganske solid og tar ikke så mye plass.

Jeg bruker en 20 liters gjennomsiktig plastkasse til å skylle/legge filetene i etterhvert som de blir skjært.

Dersom det er varmt i været kan man ha med kjøle/fryse-boksen og legge de ferdige filetene i den. (5-10 stk i en brødpose). (Bruk båtens kjøleskap dersom det er kjøleskap ombord.) Det lønner seg å bruke en plastbakke, plastbolle eller lignende i kjøleskapet. Plastposer med fisk er nesten aldri helt tett, litt lekkasje og søl blir det som oftest, fint å ha noe som samler opp vannsølet fra fisken, det lukter etter en stund.

Enkelt og billig sløyebord.
Fisker man mye anbefales det
med sløyebord oppå
bløggekasse.

En tanke er at ice-cubers har blitt så billige at man kan produsere opp litt is og bruke på sommeren.

Med sløyebord ombord i båten er det blitt fart på sløyingen av fisk, dersom man fisker litt så er dette en ok løsning.
Fisker man mye så blir sløyebord for vinglete, det fungerer bedre med sløyebord oppå lokket av fiskekassen som man sette på benken bak.
Et raskt snitt langs buken, innmaten ut og deretter et skrått snitt ned litt på skrå fra sidefinnen og  så langt fram oppe mot hodet som er praktisk for å få mest mulig ut av ryggdelen. Deretter er det bare å legge kniven langs ryggbenet og skjære bakover til fileten er løs. Snu fisken og gjenta prosedyren.

Etter fileteringen legger jeg filetkniven langs småbenene og fjerner dem, til slutt gjør jeg et lite snitt på hver side av "ståbenene" langs midten og skjærer ut en liten V-formet kile og fjerner den. (Å ta ut ståbenene kan vente til du kommer hjem eller like før fisken skal tilberedes)
En god diamantbryne gjør det lettere å vedlikeholde knivene godt.

Kompressordrevet kjøleboks,
tidligere omtalt. Brukes
vanligvis på hytta. Den kan være med på varme dager.

Legg filetene i en bøtte med sjøvann etter hvert som de er ferdige (med eller uten ben), de skylles da godt. Skift vann ofte. Vask også sløyebordet ofte ved å spyle det mellom hver fisk eller dyppe det i sjøen og gni av et par ganger.
Legg 5 eller 10 småseifileter eller 2 store i en brødpose, ordne dem slik at de kan ligge flatt. (Ha en rull med brødposer i båten). Når du er kommet hjem, skriv fiskeart og dato på pakken, frys fisken flatt i et lag inne i posen. Grunnen til at fisken skal ligge flatt i et lag er at den da tiner veldig kjapt slik at det er lett å bruke fisken som hverdagsmat. Du tiner en slik pakke under en 1/2 time.

Lykke til med handteringen av fisk.

Undervannsfilming med GoPro kamer på Austklakkan.

Når jeg var på fisketur siste helga i november var målet todelt. En siste fisketur før service og oppfølging på båten samt å filme under vann på Austklakkan.

Grunneste parti er 12-20 meter dypt, mens platået grunnen ligger på er ca. 40 meter dypt. Klakkan ligger i Trondheimsleia, mellom Hitra og Smøla. Områdene rundt er ca.140 meter dypt. Klakkan er en ganske sikker plass å dra for å få mye småsei, men det er sjeldent noe størrelse på fisken.

Jeg har ikke så mye erfaring med å filme under vann, jeg er usikkert på hvor mye lys som slipper ned. På dybdene jeg prøvde nå så var det bra med lys. Filmen gir et lite inntrykk av hvordan det ser ut. Jeg har nå lært at jeg må ha rødfilter for å få bort grønnfargen, det kommer senere.

Rigging av kameraet.

Jeg rigget kameraet på en liten teleskopisk aluminiumsstang med et 500 grams lodd nederst. Jeg bruker en av fiskestengene, smetter snøret gjennom et øye øverst på stangen og fester det til sikkerhetslina på kameraet.

Her er filmen:

Om falsk alarm og bruk av VHF. Hvem havner i nød langs kysten?

95% av alle alarmer er falske. Adresseavisen skriver om at Sintef og Marintek har sett på problemstillingen.
Undersøkelsen dreier seg i hovedsak om nordområdene men er nok relevante også for MidtNorge
Hovedkonklusjonen for fritidsflåten er at VHF og kanal 16 bør benyttes.
Har man ikke (registrert) VHF bør man ringe selv, direktevarsling med mobil gjøres til 120.
Mange bruker pårørende på land til å videreformidle nødmelding til Hovedredningssentralen (HRS), beskjeder går ofte tapt når det går via
mellomledd.

Viktig for trygg ferdsel på sjøen er at man etablerer gode rutiner.
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article10430076.ece

Adresseavisens kilde er Gemini: http://gemini.no/2014/12/falsk-alarm-eller/

Hvem skjer ulykkene med og hvor skjer de.
Det er stort sett mindre fartøyer som forliser i forbindelse med fiske og fangst i kystnære områder.

Prosjektet eies av Maritimt Forum Nord og er ellers støttet av: Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond, Utenriksdepartementet, Nordland Fylkeskommune, Norsk Sjømannsforbund, Shell, Statoil, Eni Norge, Conoco Phillips, Kystverket, Norges Rederiforbund, Norwegian Hull Club, Lundin Norway, DNV GL, Universitetet i Nordland, Maritim 21, NSOF og Maritimt Forum

Storm på Oseberg i Nordsjøen og en film om hvalfangst

På Petro.no fant jeg denne filmen om en storm på Osebergfeltet.
https://www.youtube.com/watch?v=o60BZIvyTpI












Filmarkivet.se har en film om hvalfangst fra 1939.

http://filmarkivet.se/sv/Film/?movieid=883&returnurl=http://filmarkivet.se/sv/Sok/?q%3dHavets%2bstorvilt

Uvær ved kysten, håper alle er innomhus eller i trygg havn.

Langs store deler av kysten i sør norge har det vært uvær. Redningsskøyta var f.eks ute i Jåttåvågen, der var det 28 m/s og store bølger. Skipperen mente det rett og slett er farlig å ut.
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article10434853.ece#cxrecs_s

Utklipp fra Yr.no

Dette medfører også høy vannstand, 70-80 cm høyere enn normalvannstand. For Aure, Hitra til Kristiansund betyr det en vannstand på bortimot 310 cm, det er ganske høyt.

Med tanke på at min båt bare har 5 cm klaring til taket så er jeg litt spent på å se hvor høyt over golvet i naustet vannet har stått når jeg kommer ut igjen.

Amerikansk boaterhome sjøsettes

Ganske stilig farkost. Kanskje mest egnet for de store innsjøene over there. Tror ikke jeg ville rygget den ut i sjøen på Aure.
https://www.youtube.com/watch?v=Eta3DhV9830

Almanakk for Norge er innkjøpt. Flo og fjære.

Har skaffet Almanakk for Norge 2015 utgaven. Det er den 202 årgangen, almanakken har vært gitt ut siden 1644. Den inneholder bl.a Sol opp, sol sør, sol ned, måne opp, måne sør og måne ned.

Flo og fjære:
Man finner flo ved å  lese av månen i sør og legge til havnetiden for stedet du er. Det er 10 timer og 42 min for Kristiansund, 11 timer for Aure og 11 t 16 min for Trondheim. Blir summen høyere enn 24 skal man trekke fra 24 før en legger til og en får da tidspunktet for neste formiddag. (kilde s.47 i almanakk for Norge)

Kalender
En almanakk inneholder selvfølgelig kalender med merkedager, høytidsdager osv.
Primstaven og dens merkedager er også viet plass.

Stjernebilder og planetene er viet ganske stor plass. 
Det er kart og oversikt over planeter og stjernebilder.

Statistikk over nedbør og temperaturer.
Jeg ser at Værnes hadde 84% av normalen med nedbør i juli 2014 og at middeltemperaturen var 0,3 grader høyere.
Årsmiddeltemperaturen for Trondheim hat steget jevnt fra 4,6 grader i 1865 til 5,6 grader i 2014

Jakt og fiskeregler for de forskjellige områder. Minstemål og tider finner man også..

For et par dager siden skrev jeg om tidevannstabellene som kan lastes ned, jeg anser likevel almanakken som kjekk å ha.

Tidevannstabellene for Norge kan lastes ned.

Kartverket har gjort også tidevannstabellene tilgjengelige for nedlasting.

Den norske los er gjort tilgjengelig tidligere.

http://sehavniva.no/uploads/documents/Tidevannstabeller-norske-kyst-Svalbard.pdf

Ny Merry Fisher katalog

Jeanneau har kommet med ny katalog.
http://www.jeanneau.com/brochure/2015/merry-fisher/#.VH7TQ6qiyxE.facebook

Det som er interessant i min verden er ny 695 og at 595 nå er erstattet av 605. Det er dårlig trykk på brosjyren så jeg er litt usikker på tall, men det ser ut som det er samme størrelse. Undervannsprofilen i brosjyren er ikke lik 595 som har stegkjøl, hvilket jeg synes fungerer godt.

Årets siste fiskehelg.

Når jeg var på fisketur nå sist i november var målet todelt. En siste fisketur før service med oppfølging på båten samt filme under vann utenfor Sandvika og på Austklakkan.
Her er en liten filmsnutt på vei ut til Austklakkan. Filmen er tatt kl.12.56, altså nesten midt på dagen men sola er allerede på vei ned denne 29.november. Det er sannsynligvis årets nest siste fisketur.

Utenfor Sandvika er det filmet på ca.20 meter dypt. Dypeste parti er ca. 36 meter dypt, filming så dypt får vente til neste sommer.
Utenfor Sandvika var det tidligere en ganske brukbar plass å hente en middag. Etter 10-15 år med beinhardt turistfiske der de tsjekkiske fiskerne fra Eidestranda har lagt der med 3-5 båter, hver med 6 stenger pr.båt med 3 skift ordning ca.18 timer i døgnet og 7 dager i uka.

Etterhvert som det ble dårligere fangster så sluttet de å komme. I fjor var siste gang jeg så dem. I år har de polske montørene på Gridsvåg sitt anlegg fisket mye og hardt i samme område.

Fisket har følgelig ikke tatt seg opp og det vil sikkert ta noen år.

Jeg tok en kikk for å få et inntrykk av hvordan det ser ut.
Her er film under vann utenfor Sandvika.

Fangsten på turen ble bra. Oppdatert mandag 01.12

Nå skal båten til forhandleren for diverse småarbeid, den ble tatt opp i ettermiddag.

Ved kai på Lesundet, klare til å tas opp.
Det blir sesongslutt.

Det kan hende det blir årets siste tur. Vi kan se tilbake på ca.1400 nm i sommer, det er mye på en 19 fots båt. De tilsvarer grovt regnet avstanden Drøbak til Russegrensen utenfor Vardø.

 Det som skal fikses er skade i gelcoat på baugen etter sprukket gummi på båthengeren, en liten avskalling på stigtrinnet helt akter samt en ripe under som kom mens vi plagdes som verst med sjøsetting i sommer. At vi plagdes skyldes en bøyd aksling på en av rullene på båthengeren.

Sesongens siste fisketur resulterte i ei ganske stor hyse, 2 middelstore sei og noen småsei samt fangsten fra i går. Det ble noen kilo fiskemiddag, det er bra. Båt er en såpass kostbar hobby at det er greit å kunne ta med noe mat hjem.

Fiskekassen fungerer ok på turer som denne.

Siden jeg kjørte fra min PC på hytta så blir både bilder og film utsatt noen dager inntil jeg får hentet den. (Er nå oppdatert.)

Utsikt fra Brekka utover Årvågsfjorden. Utsikten på vei ut til hytta.

Fisketur til grunnene utenfor Ramsøygalten.

Nå sent i november er det korte dager her på Breddegrad 63,35N og 8,5Ø Lengdegrad, men det kan være fint lys.
Lengre nord forsvinner solen og de går inn i mørketid. Tromsø har hatt fantatstisk lys de siste dagene,

Dagens plan var å filme under vann.
Jeg prøvde først utenfor Sandvika og slapp ned kameraet til 25 meter.
Jeg prøvde også å fiske men det var veldig lite å se på ekkoloddet.

Kjørte så ut til Austklakkan og filmet litt der også. Jeg festet GoProkameraet med en rørholder i en aluminiumsstang for dekkskosten. Nederst på stangen

festet jeg et 500 grams lodd. Jeg brukte den ene fiskestanga for å slippe ned og ta

Havbunnen utenfor Sandvika

opp kameraet. Etter at jeg har sett på råklippene så ser jeg at jeg ikke skal heise kameraet opp igjen. Jeg har ca.18 minutter undervannsfilm, men det ble ikke så mye interessant. Det holder til 1 lite minutt med film.

Til slutt kjørte jeg ut på grunnen utenfor Ramsøygalten. Der fikk jeg 3 sei. Ikke all verden etter 5 timer med fisking og 20 nautiske mil. Jeg kom

Havbunnen på Austklakkan

tilbake etter at det ble mørkt.

Fortøyd i vågen etter turen

Bruk av og tilpassing av båthenger HSS 1800P til Merry Fisher 595

Tilhengeren er en HSS R1800 P og båten er en Jeanneau Merry Fisher 595. Benetau Antares 580 har samme skrog.
Merry Fisher 595 og 645 har såkalt stegkjøl, det betyr at kjølen stopper "midt under" båten.

Erfaringer viser at det var lett å få denne båttypen på tilhengeren men det var vanskelig å få båten av hengeren (det er nå løst).  Problemet er nok mindre med Merry Fisher 645 da den er lengre og hviler på flere ruller bakover.

HSS har nå en løsning på dette problemet dersom man bestiller vogge med mange ruller når en kjøper hengeren. Også på Tyssehenger kan man bestille ekstra ruller.

Problemene med å få båten av hengeren skyldes to ting.

1. Rullen på vippevogna som stegkjølen hviler på. Akslingen har bøyd seg slik at kjølen treffer ca. midt i senter på neste rull. Å løfte opp båten slik at den ruller videre går i praksis ikke an uten jekk e.l. Med den nye vogga jeg har fått ligger kjølen an på mange ruller, ikke bare en.
2. At det er stegkjøl på båten, det blir en forholdsvis kort lengde all vekten hviler på, det gir påkjenninger på tilhengeren. Stegkjølen stopper midt under båten, når den skal av hengeren så må den over tre ruller på vei bakover, det gir utfordringer for tilhengeren. Det er mange tilhengere som vil være totalt uegnet til denne båttypen, med den voggen med ekstraruller er HSS hengeren velegnet.

Stegkjølen stopper under båten.
Det gir stor belastning på rullene
som får kontakt.

Stegkjøl
Fordelen med stegkjølen er at båten blir mer vindstabil og til tross for ganske stort vindfang driver den ikke mer enn relativt små båter og langt mindre enn båter som ikke har kjøl av betydning.

Løsninger:

Det er flere måter å løse dette på.

Svela sin boggihenger koster ca.50.000 kr. så jeg ser ikke det som noe alternativ for meg. Svela har også en enkeltakslet henger til ca.40.000 kr.
Bålstad henger er også et alternativ, men jeg tror den koster ca. like mye som Svela.
Jeg ønsket derfor å løse problemene med den hengeren jeg har valgt.
Tysse leverer nå en ekstra rull på sine hengere til denne båttypen, da mot et pristillegg på 3.100 kr, totalt koster den da litt over 33.000 kr (2014)

Båtforhandleren MarineTeam forteller at de ganske enkelt rygger ut i sjøen slik at båten glir av. På youtube får man inntrykk av at det er løsningen Amerikanerne velger men det dreier seg i mange tilfeller om ferskvann. Ulempen er selvsagt saltvann på felger, inne i bremsesystemet og rammen. Svela markedsfører at alle deler er tette og at de leverer med tette diodelys. Siden de ikke har vippevogn så ser det ut som de baserer seg på å rygge relativt langt ut.

Løsning på saken

Ny vogge med 10+1 ruller istedet for 3+1,
det tror jeg blir bra

Jeg ringte HSS og spurte om de kjente til problemet. Det viste seg at problemet er kjent og at de har utviklet en løsning for dette.
De foreslo en vogge med flere ruller uten at han lovde at det var en quick-fix for alle utfordringer.
Jeg har i ettertid fått ny vogge med mange ruller samt en ekstra kjølrull av HSS.
Vogga er enkel å skifte, med båten på så ser jeg at det er viktigere med en eller to ekstra hovedruller like foran vippevoggen enn å ha mange ruller på voggen.

For å få montert den ekstra kjølrullen måtte jeg skjære ut i gangveien og sveise fast fester for akslingen. Den ekstra kjølrullen ble plassert like foran vippevogga. HSS har bedt om tilbakemelding på hvordan det fungerer når det er ferdig montert

HSS sin handtering av dette var i starten litt skuffende. Etter at jeg tok det opp med MarineTeam så ordnet det seg på en fin måte med en god dialog også med ny saksbehandler hos HSS.

En tilleggssak er at baugstøtten i gummi sprakk og det ble en forholdsvis stor gelcoatskade i baugen på båten. Baugstøtten er nå er erstattet av en i polyuretan. At HSS har sluttet med gummistøtte og nå bruker polyuretan betyr at de viste at den var for dårlig. MarineTeam erstattet gummidelen med en ny i polyuretan når jeg stakk innom på vei nordover, total kjørelengde før den sprakk var ca. 25 mil. (4 timers bruk)

Jeg har påberopt meg rett til reklamasjon på baugskaden, viljen til å stå på for å få reklamasjonen økte når jeg ble såpass avspist første gang jeg tok kontakt med HSS.
At det nå har blitt en meget konstruktiv og god tone har hjulpet mye på min holdning til hengerprodusenten. HSS har i ettertid fulgt opp saken meget godt, de har til og med ringt opp og spurt hvordan det går.
Marine Team har hele tiden vært konstruktive.

Med den nye vippevogna vil jeg anbefale hengeren til Merry Fisher, det ser lovende ut.

Kjøreegenskapene på tilhengeren oppleves som utmerket. God balanse fram-bak og stabil ved kurvekjøring. Selv om båten ikke er så lang så er den tung når den er feriepakket og har full tank.
I sommer kjørte jeg til Tonnes. Etter Mo I Rana er det 10-15 mil med ganske dårlig nordnorsk vei. Mye svinger og en del opp og ned. Jeg synes hengeren var lettkjørt og fin, nesten 60 mil med mye tildels dårlig vei oppleves ikke som slitsomt.

Hullet for ekstrarull der det er skjært ut en
utsparing på sidene i gangveien. 

Oppdatering des 2014 og juli 2016
Jeg monterte den nye vippevogna og skar hull for montasje av en ekstra hovedrull.
Som jeg nevnte tidligere ringte representanten fra HSS og spurte om saken gikk bra, han sendte da ny aksel umiddelbart, jeg sveiste ører på et rør slik at akslingen kan skrues på hengeren. (slipper å sveise på hengeren, det skader galvaniseringen og skaper mer rustproblemer enn å skru fast.)

Slik blir det seende ut. Bakerste hovedrull skal få
aksel med sveisefester.

Det kom bilder av ny rull ferdigsveist og med båten oppå i juli  2016.

Jeg var tilfeldigvis innom en lokal tilhengerforhandler som selger Tysse.
De kan levere en ekstra rull for denne båttypen, det virket greit og de mente selv at det var en god løsning. En 2000 kilos Tysse med boggi koster 30.000 nå i 2014 + kr.3.000 for ekstra ruller.

Hvordan stroppe båten fast.
1. Fra bøyle i baug og ned til henger
2. Fra bøyle i baug og fremover til vinsj
3. Over båten omtrent midt på akterdekk og ned på hengeren
4. Fra pullert bak og skrått forover ned på hengeren.

Ekstra rull merket med 1.
Rullene som er i kontakt er ringet rundt.
Før var det totalt sett bare en rull som hadde kontakt i dette
området

1. Stropp over båten
2. Stropp fra pullert og skrått ned på henger

Stropp baugen både ned og fremover.

Sluttresultatet er bra. Båten ligger på en ekstra hovedrull
og en ekstra rull på vippevogga. Det fungerer nå
godt å få båten av og på hengeren.

Nytt fiskebåtdesign

Godt design dreier seg ikke alltid om strømlinjeformer.
Å fokusere på bruksegenskaper og god utnyttelse er også godt design.

Som vi kan lese så er de strålende fornøyd.

Foto: http://www.kystmagasinet.no/nybygg/2014/fantastiske-tilbakemeldinger-pa-omdiskutert-fiskebatdesign/ 

Fantastiske tilbakemeldinger på omdiskutert fiskebåtdesign

Kystmagasinet 8.14: For ikke så lenge siden leverte Skogsøy Båt i Mandal nybygget «Anne G» til rederiet, Mot Berlevåg AS i Berlevåg. Dette er en 15 meter lang kombinert snurrevad/linebåt, som rederen har gitt fantastiske tilbakemeldinger på etter de første ukene i drift.

http://www.kystmagasinet.no/nybygg/2014/fantastiske-tilbakemeldinger-pa-omdiskutert-fiskebatdesign/

Båtfører siktet for uaktsomt drap.

Faksimile fra adresseavisen.

 Natt til lørdag 23.august 2014 kjørte en fritidsbåt på et skjær. En kvinnelig passasjer døde av skadene. Mannen i tjueårene innrømmet promillekjøring, han
er nå tiltalt for uaktsomt drap.Statsadvokaten vil ta endelig standpunkt til tiltale.










Artikkelen finner du her: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10085895.ece

Båtsesongen er ikke slutt.

Etter en flott sommer med et aktivt båtliv så meldte alle vedlikeholdsoppgaver på hus og hjem seg så det har vært litt stille på fiskefronten et par tre uker.
Også det at vi fikk så mye sist har gjort at behovet ikke har vært så stort.

Nå begynner "båtbehovet" å melde seg, surfer på youtube etter boatbloopers og fiskeutstyr. Takket være bredbånd på hytta så kan jeg ta med meg en bunke arbeid utover, det åpner for noen timer med fisketur.

Langtidsvarselet sier at det blir plussgrader og noe vind til uka, det får holde. Nå til helgen er det vindstille men da passer det ikke.

Dersom man får mye fisk holder det ikke med en beholder så jeg skal kjøpe en stor rektangulær murbøtte i tillegg.

Jeg prøvde å filme under vann med GoPro kamera fra kajakken, det ble ganske kjedelig film. Denne gangen tenkte jeg å slippe kameraet ned på Austklakkan for å se litt hvordan det ser ut. Området er fra 12-40 meter dypt. 12 meter er såpass grunt at jeg håper det blir såpass med lys at man ser noe. Jeg gleder meg litt til å se resultatet. Blir det noe å se så legger jeg ut filmen.

Sist jeg var ute så fikk jeg no-oil varsel på min E-tec 90hk, det ble bedre etter at motoren begynte å bli gjennomvarm. Når man får no-oil varsel så gå motoren over i nødmodus og gir maks 1500 rpm, nok til styrefart og nødkjøring men det er ikke noe fisketurmotor.
 Jeg har fått tips om å kjøre vintelagringsprogrammet et par ganger så får vi se om det hjelper. Håper det ikke er selve injektorpumpen som er defekt. Jeg bruker xd-100 oljen og den er programmert til laveste oljeforbruk. Motoren har fungert uten et feilslag hele veien, det gjør den forsåvidt nå også men feilen må forsvinne
eller fikses.

Her er en film om å prøve å snu ved å bakke motstrøms med litt for lite trening og forståelse for hva som skjer.
https://www.youtube.com/watch?v=PIiXndllxIQ
og her er del 2.
https://www.youtube.com/watch?v=GulYaobJgVI

Denne filmen med to fiskebåter på New Zeeland som er på vei inn i til havn i grov sjø er legendarisk https://www.youtube.com/watch?v=ByGSMmenPDM&list=RD4R56EeRdgFs&index=8 

Ønsker alle båtdrømmere her langt mot nord god helg.

Tirpitz senket kl.09.52 for 70 år siden. Størrelse vs. hurtigruta.

Tirpitz ble kl.09.52 for akkurat 70 år siden senket ved Håkøya rett utenfor mitt fødested i

Tromsø.

Når jeg hørte dette på radioen nå i dag kom jeg til å tenke på hvor stor er egentlig verdens største krigsskip på den tid sammenlignet med f.eks hurtigruta. En rask kikk viste at det Tirpitz var stor, nesten dobbelt så stor som et hurtigruteskip.

Sammenlignet med dagens store cruiseskip blir Tirpitz ikke så mye mindre enn de store cruiseskipene. Carneval Glory er til sammenligning 952 fot, knappe 290 meter.

Her er fra litt tekniske data for Tirpitz fra wikipedia:

Deplasement		42 900 tonn standard 52 600 tonn fullastet
Lengde		251 m
Bredde		36 m
Dypgang		8,7 m
Framdrift		dampturbiner ga 150 000 hk, maks hastighet 30,8 knop
Rekkevidde		6100 nautiske mil ved 15 knop

150 000 hk= 111 854 kW

Her er data for Midnatssol som er det foreløpig siste skipet som ble bygget for hurtigruten.

Lengde		135,75 m (445,4 fot)
Bredde		21,5 m (70,5 fot)
Dypgående		5,1 m (16,7 fot)
Toppfart		18 knop
Hovedmaskin		2 stk Wärtsila W9L32 dieselmotorer
Ytelse		8 280 kW
Tonnasje		16 151 (BT)
Lasteevne		1 184 dødvekttonn
Passasjerer		1 000
Kjøretøy		45
MS «Midnatsol» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

(8 280 kW=11257 hk)

Vi ser at Tirpitz er 251 meter mot Midnattssols 136 meter.

Tirpitz lå også fortøyd i Fættenfjorden, en lite fjordarm av Åsenfjorden et par mil nordover langs E6. 

Nrk har en radioreportasje og omtale av forliset http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.7500570
x

Fortøyning og forsikring

Forrige uke skrev jeg litt om å fortøye forsvarlig og klargjøre for årstiden.
Denne uken kom Båtmagasinet (www.batmagasinet.no) med en sak i annledning av at forsikringsbransjen har kommet med ferske tall. Økningen i antall forsikringsskader på båt har økt med 40%. Det viser seg også at 55% av skadene skjer på land eller når båten er fortøyd.

For de som har muligheten til å ta båten inn i hus når den ikke er i bruk er det en god løsning. Som tidligere nevnt har jeg lagt litt arbeid i å få det så lettvint at det er bare å slippe båten ut når vi kommer og trekke den opp når vi drar.

Om du ligger på svai vær obs på at det kreves mye mere av bunnfester, bøyer og tauverk nå på senhøsten når uværene setter inn. Tidligere har jeg sett muttere bli dratt rett gjennom bøyens festeøye og da går det som det må, båten reker på land.

For de som har båten liggende ute under presenning er det viktig at man stikker innom og sjekker av og til. Pass også på at det ikke blir for tett slik at du får mugg og soppvekst.
Bruk et skikkelig stativ til presenningen og forankre det med plastkanner fylt med vann, da holder presenningen bedre.

Jeg vil ønske alle et godt vinteropplag.

Lyskaster ved nattkjøring

Når man kjører om natta er det et problem at man ikke ser store bølger, gjenstander i sjøen osv.
Stort sett navigerer man med kart, plotter og lykter, men når man nærmer seg land og i spesielle situasjoner er det kjekt å ha et lys å slå på.
Forrige helg prøvde jeg med ei kraftig, vanntett sykkellykt med over 2000 lumen, på land lyser den veldig godt opp. På sjøen viste det seg at det ikke holder mål, lyset liksom bare forsvant og gjenskinnet i regnværet ga mer problem enn det løste.

På litt lengre sikt så må jeg finne en god lykt for maritimt bruk å montere, problemet er at de er kostbare.
Lykten jeg leter etter er ca. av den avbildede typen. I dag får man med LED og fjernstyring via trådløs sender. Det blir enklere kabling av det. I løpet av vinteren kommer jeg til å kable opp for søkelys.

Sikre båten din ved kai og på svai.

Dersom båten din ligger ute er forsikringsselskapet klar på at de krever at du fører tilsyn med båten.
1. Vanlig båtforsikring gjelder vanligvis bare mellom 15.mars og 15.oktober
2. Har du helårsforsikring må du føre regelmessig tilsyn med båten
3. Høststormene gir helt andre påkjenninger på tau, bryggefester og forankring/bøye
4. Dreneringshullene i mange båter er ganske små, de går fort tett. Selv store dreneringshull kan gå tett dersom løv og smårusk fryser. Husk at rommet foran styrhuset på mange båter

Fin å fiske fra.
Veldig lite dreneringshull, dette går fort tett på høsten

rommer 1-2000 liter vann = 1-2 tonn, se bildet.
5. Dersom du har mulighet til det så lønner det seg å ta opp båten mellom hver gang du bruker den nå på høsten. Enten på tilhenger eller i naust.
6. Husk også å tøm og drener vannsystemer, septikksystemer. Dersom disse fryser kan de sprenge i stykker deler som siden lekker og skaper fukt og i verste fall forurensning fra toalett ombord.

Det lønner seg også å ta en del av vårvedlikeholdet nå.

En båtforening i nærheten har stadig interne facebookmeldinger om båter som synker, som delvis har slitt seg og dunker mot brygge, som har slitt seg og smeller sin mast mot naboens osv.

http://www.hitra-froya.no/nyheter/article10265259.ece

På en tidligere båt opplevde jeg at mutteren som holder bøyen på plass ble dratt av og båten drev på land. Heldigvis på en flat gressbakke, det var bare å vente på høyvann. I ettertid har jeg blitt veldig nøye med å ha store og ganske nye bøyer som jeg nøye inspiserer.

Avisa Hitra-Frøya hadde et innlegg om dette den 23.10
http://www.hitra-froya.no/nyheter/article10265259.ece

Ovnsbakt sei.

Ovnsbakt sei. Rask og god middag. Legg aluminiumfolie på dypeste brettet til stekeovnen. Legg seien


utover, dryss salt, pepper og opphakket purreløk på. Dekk fisken med alufolie. Sett  stekeovnen på ca.175 grader. La stå i  godt og vel 15 min. har ikke mye å si om den står litt lenger.

Fisketur ut i Ramsøyfjorden, retning Frøyfjorden. Helgens fangst, midt i Oktober.

Fikk en kamerat på besøk lørdag 18.okt. Vi dro på fisketur ute i Ramsøyfjorden ut mot Frøyfjorden i går.
Vi prøvde først på Klakkan, der var det lite å få. 

Ulempen med fiskeplasser lenger unna er at det blir langt og at det dermed går mye bensin. Når man er to og skal på fisketur går det an å bruke mye, men ikke til hverdags.

Tur retur Klakkan er 11-12 nm og det er greit, mens det fort blir 25-35 nm dersom man begynner å lete etter fisk lenger ut. 

På 35 nm bruker jeg 25-30 liter bensin avhengig av sjøgang. Med diverse andre kostnader koster det med andre ord ca. 500 norske kroner (ca.52 Euro). Fiskekameraten er av det reale slaget og skjønner at det koster, han betaler bensinen og jeg holder båt, olje, fiskeutstyr mm. En grei fordeling der begge bidrar.

Vi fikk et luksusproblem med mye fisk. Fiskekassen på 51 liter ble overfylt to ganger der vi måtte gjøre opp og filetere. Det ble et herlig kaos.
Tilsammen ble det ca.20 kg helt ren filet, 10-15 kg ferdig oppgjort småsei og en torsk på 9 kg.
Underveis så jeg at det ble mye søl så jeg ryddet unna mattene inne i båten slik at det blir lettere å gjøre rent etterpå.
I motsetning til mange av de virkelig fiskeinteresserte så vil jeg ha båten mest som familiebåt og litt som fiskebåt så det er gardiner, puter med orginaltrekk og gulvmatter å ta hensyn til.

Det var såpass mye sjøgang at det ble ikke mye bilder. Fokus var å holde noenlunde rent ombord. Det var en periode i 16-17 tiden at sjøen var ganske rolig, da fikk vi gjort opp fisk, ryddet litt og knipset litt bilder. Til sammen gikk sjøen med hvite skumtopper i 6-7 av 9 timer vi var ute.

Bildene er fra runde 2, runde 1 ligger i plastposer i motorbrønnen. 

Å ha fileteringsbord ombord er et must når det blir endel fisk, uten dette så hadde vi gitt oss lenge før.
Jeg har en rull med store klare plastposer liggende, etterhvert som jeg fileterer så putter jeg de ferdige filetene i poser som jeg får stablet unna.

Spørsmålet er om jeg skal kjøpe en ekstra fiskekasse å ha ombord når vi drar på skikkelige fisketurer.

Jeg har en stund tenkt på om jeg skal få laget en fiskekum til å sette  på hekken, oppå tankfyllestussen. En slik drenert kum ville vært fin å hatt filetene i . En slik løsning i kombinasjon med dagens løse fiskekasse vil være en grei løsning.
Dette vil jeg finne ut litt mer om i årene som kommer.

Nå er jeg fornøyd med en fin fiskeopplevelse.

Etter at turen var ferdig tok jeg båten inn i naustet, vasket den innvendig og tok all putene opp i hytta slik at den tåler å stå dersom det ikke blir flere turer på ei stund. Målet er å få til et par turer til før skisesongen starter. I skrivende stund er det spådd snøfritt i minst 4 uker til

Denne sesongens status er mange fine turer og en del turer i ruskevær.
Den fine sommeren med nesten to uker ombord nord på Helgelandskysten var et høydepunkt.
Nå når båtsesongen er på hell kan jeg se tilbake på 1250 nm på GPS loggen, det er ganske mye for en liten fritidsbåt.

Erfaringen er at det er mange dager med litt i overkant stor sjø for de fleste ute i Ramsøyfjorden. Litt stor sjø som bryter skum på toppene har vært standarden, det betyr 1-1,5 meters bølger, det  er litt urolig å ligge å fiske da. Man må med andre ord være litt over gjennomsnittet interessert for å dra ut disse dagene. Med en flott sommer har det likevel blitt mange fine båtdager med familie og venner.

Overlevde 17 timer på skjær.

En mann gikk på et skjær med en 18 fots båt utenfor Austevoll. Båten sank og mobilen med den.

Han ble tilfeldigvis sett av styrmannen på en fiskebåt og ble reddet etter 17 timer på skjæret.
Mannen var noe medtatt.
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mann-satt-nesten-17-timer-alene-pa-et-skjar-3224230.html

Som jeg har vært inne på tidligere er det en god ide å ha litt redningsutstyr i en "grab-bag"

Vanntett emballasje til mobiltelefon og eller VHF. En brødpose som du knyter gjør samme nytten, iallefall en stund. Mange VHF apparater er tette.

Grab-bag bør minst inneholde nødbluss, en redningsdress til hver pasasjer, VHF, fyrstikker, litt tau.

NB! Du må ha på redningsvest i tillegg til dressen.

Båt og promille hører ikke sammen, nok en ulykke.

Mann ble reddet opp av vannet etter 45 min. Han varslet om ulykken selv.

Politiet uttaler til adresseavisen at mannen var åpenbart beruset.

Ulykken fant sted utenfor Våvika i Hemne kommune natt til 18.okt. Det er en drøy halvtimes båtttur fra hytta.

http://www.avisa-st.no/nyheter/article10248961.ece


Du finner den også på adressa.no :
http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10248927.ece

Fangsten fra forrige helg..

Som jeg nevnte satte jeg ei line på 50 kroker. Det ble null fisk, opphengslina på den ene kroken var delvis filt og slitt av så det har sannsynligvis vært f.eks ei kveite på kroken, jeg lever i håpet.

På 5 krabbeteiner fikk jeg 5 krabber og en hummer. Min opprinnelige plan var å sette ut eventuell hummer igjen.
Jeg dobbelsjekket med fiskeridirektoratets app om fredning, minstestørrelser osv. Jeg fant ut at alt var lovlig og greit og med en størrelse på 35 cm så var den godt over minstemålet. Fristelsen ble litt for stor og jeg tok den med inn.

Koketid på en slik er 12-14 minutter, bruk bra med salt i vannet.
Krabbene koker jeg 15-20 min.
Hummer og krabber ble fortært i forbindelse med min 54 års dag.


Det er nå så bra vær og værvarsel i Trøndelag og på Nordmøre at båten fikk ligge ute til neste helg.

To grunner i innløpet Mellandsvågen, Rette i sjøkart.

I mars skrev jeg om å rette i sjøkart.
I Mellandsvågen har vi to punkter, en stein og ei grunne som ikke er merket på sjøkartet.
Senest i sommer var det gjester på ei nabohytte som ødela en propell.
http://www.kartverket.no/kart/rette-i-kart/




Her er beskjeden jeg sendte til kundesenter@kartverket.no :

Inne i munningen til Mellandsvågen er det to punkter som ikke er merket av på sjøkartet. Senest i sommer var det noen som grunnstøtte og ødela en propell her.

Grunne: heter på bildet Stein-innl, bilde 20141012_004. Det er egentlig mere ei grunne enn en stein ( i forlengelsen av neset). På laveste lavvann grunnstøter vanlige små lystbåter her.

Pos Grunne.

N63°21'04.2"

E008°30'27.1"

Stein: heter på bildet stein. Bilde 20141012_003. Dette er en stein som ligger løst oppe på selve ryggen etter

at det har begynt å bli litt dypere.  På laveste lavvann kan de fleste påhengsmotorer grunnstøte her.

Pos Stein.

N63°21'03.9"

E008°30'33.0"

Bloggen er forholdsvis godt besøkt. Har nå passert 3.000 oppslag

Har passert 3000 treff på selve bloggen. Det er ganske mye for en smal blogg, litt artigere å legge litt arbeid i det når det er noen som er litt interessert.

Google profilen som også viser de samme blogginnleggene viser over 27.000 treff, tilsammen er det over 30.000 tilsammen.
Hvordan google måler treff på vet jeg ikke helt så jeg  forholder meg mest til tallet 3.000 som bloggen viser.

Jeg har åpnet for oversettelse noe leserkretsen viser.

Norge	1799
USA	526
Tyskland	219
Frankrike	127
Russland	57
Ukraina	53
Polen	42
Sverige	31
Danmark	29
Spania	27

Denne oversikten er det mest detaljerte jeg kan hente ut. (Kan hente ut tilsvarende for uke, måned osv.)