Padleårer til kajakk

Erfaring med mine padleårer til kajakk.

Jeg har:
1 Galasport karbon vingåre, lengde 215 cm.
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 215 cm
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 205 cm, forlenges til 220cm.

Galasport vingåre på 215 cm og en treåre på 215 cm. Vinkelen på treåren ble endret litt etter en prøvetur og etter at bildet ble tatt. Vinkelen er nå ca.75 grader. 

Årene veier omtrent det samme.
Galasport karbon-vingåren er vridd ca. 75 grader, noe jeg synes fungerer godt.
Treårene var i utgangspunktet vridd 90 grader, det var uvant og jeg fikk tendenser til kantring flere ganger.

Jeg kappet derfor begge treårene og lagde en skjøtemuffe i rustfritt stål til den ene og en muffe i carbon til den andre. Den ene muffen ble montert på 215 cm åren. Til skjøtemuffen brukte jeg et rustfritt rør som jeg dreide ned veggtykkelsen på. Jeg boret og forsenket noen hull for å kunne justere åre vinkelen. Jeg startet med øyemål (ca 70 grader). Etter en tur fant jeg ut at Galasportårens 75 graders vinkel passer meg godt og endret treårens vinkel til 75 grader.
I ettertid ble det bestemt å skjøte 205 åren med et karbonrør slik at den blir 220 cm, det ble en veldig god åre.

Galasportåren (vingåren) gir godt grep i vannet også når det er litt grov sjø og det er den åren jeg har som gir mest fart og stabilitet. Åren er meget tørr, det er nesten ikke sprut eller dråper.

Treåren på 215 cm gir grei fart ved høy åreføring, men ikke så godt grep i vannet som vingåren. Årebladets utforming er ganske nær mange av dagens avanserte årer og griper vannet fint, den er likevel ikke så tørr som vingåren. Med lav åreføring oppleves åren som litt mindre effektiv enn vingåren. Årer av denne typen kan med fordel være opp mot 220-225 cm lang til personer på 175-180 cm.

Treåren på 205 cm var for kort og jeg skjøtte den med det ovennevnte karbonrøret. Senere skal jeg lage en skjøtemekanisme slik at åren blir delbar med justerbar vinkel og lengde. Jeg ser for meg lengde på ca. 220 cm. Jeg må finne en rustfri detalj eller karbondetalj som utgangspunkt for å få den regulerbar. Som delbar vil den passe godt i bilen. Dersom jeg ikke finner noe egnet materiale kanskje jeg lager noe i kompositt med epoksy-karbon,

Senere kommer jeg til å lage en Grønlandsåre, mange skryter av de er veldig lette å padle langt med. Man får kanskje ikke like høy maksimumshastighet, men gjennomsnittsfarten blir visstnok veldig bra i forhold til med andre årer. Det kommer jeg tilbake til

Tur hjem igjen. Tur fra Bolga i Nordland til Aure på Nordmøre

Det ble tid for turen hjemover igjen.
Siste dag før avreise hadde vi en strålende tur rundt Bolga og hadde en fin siste dag før vi skulle dra.

Det ble tid for å pakke i båten og sette kurs sørover.
Første kvelden startet vi i 21 tiden, det ble det kort tur, Bolga til Sandnessjøen, det er ca 60 nm. Det ble knappe 3 timer med blankstille sjø og vakkert kveldslys. Vi brukte 0,73 l/nm og hadde 22-23 knop i snitt på loggen. Vi fylte bensin på den lokale båtforeningens havn som har pumpe på brygga.

Fra Sandnessjøen og ned til Brønnøysund ble det kraftig, krapp motsjø. Vi brukte 1,3 l/nm og lå å stampet i 6-9 knop. I Brønnøysund får man kun fylt diesel på dagtid, bensin får man ikke fylt i havna, man må gå til den lokale bensinstasjonen og man må bære kannene langt. Jeg fylte 40 liter og tok sikte på Rørvik.

 Etter Brønnøysund og ned til Rørvik økte vi til 11-14 knop, jeg må over 12 knop for å komme helt opp av sjøen og i plan, vi brukte en god del bensin her også.
Når vi nærmet oss Rørvik økte vi til 18-20 knop.
Vi fylte bensin på Rørvik, besøkte kirkegården, gikk litt rundt og fortsatte videre. For fruens trivsel var det en stor tabbe å gå videre, 143 nm (Sandnessjøen-Stokkøya) med stampesjø i mot er for langt på en dag, spesielt med familien ombord.
Etter Rørvik gikk vi i rett linje over Folda til Buholmrosa fyr, det var 1, 1,5 meters bølger oppå 2 meters dønninger. Bølgene var litt lenger så vi fikk likevel til en marsjfart på 14-16 knop fram til vi kom innaskjærs. Vi passerte inn i en fin skjærgård bl.a forbi  idylliske Bessaker og gikk i fin marsjfart fram til gjestehavna på Stokkøya hvor vi ankret opp rundt midnatt.
Neste dag var vi på besøk, de vi besøkte en familie på 4, var med og prøvde båten en tur rundt Stokkøya, det ble en koselig Sightseeing.

På ettermiddagen gikk vi de siste 40 nm ned til hytta på Nordmøre i strålende solskinn og fin sjø. Jeg la inn en liten omvei forbi Kjeungen fyr.
Det er litt fascinerende at fyrvokteren bodde der med hele familien. Som man ser på bildet, det er ikke bare for de 11 barna å stikke ut en tur å leke fra Kjeungen fyr.
 Vel tilbake på hytta hadde vi gjort unna 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Oppe på Bolga ble det ca. 100 nm.

Stokksundet

Kjeungen fyr.

Jeg har installert appen Boat Beacon.  Når jeg er på lengre turer så kan båten følges enten via nettadressen nedenfor eller ved å se på Loke i appen BoatBeacon.

I'm using Boat Beacon on 'LOKE' - follow me on my boat... http://boatbeaconapp.com/go/BB374013895, den virker bare når appen er aktivert. Den bruker en del datatrafikk og batteri så den er ikke i bruk til vanlig.

Bolga i Nordland. Tur til Bolgtinden.

Når man ligger i ro noen dager er det fint å få benyttet mulighetene som finnes. 

På Bolga er det butikk og en fin, ny kro som ligger i havneområdet.
Havneområdet er lunt og fint med gjestebrygge, diesel og bensin på brygga.
Bolga brygge as tilbyr båtutleie, fiskeguiding og overnatting (kun bestilling), det er også et par private som tilbyr utleie av hus.

Det er kajakkutleie og kajakkurs. Utleie både på butikken og hos Rett kurs. https://www.facebook.com/pages/Rett-Kurs-%C3%85ge-Hansen/802829489747087?fref=photo

Man kan gå til Kleppfeskbergan og Ruggesteinen. Der kan man rugge på en mange tonn tung stein som ligger og vipper. Det er også veldig fint å sitte ute på svabergene og se midnattsolen forsvinner bak fjellet. (Bolgtinden).

Også på andre enden av øya, Bolgenden er det fint å nyte midnattssolen inn i de små timer.

Man kan også gå gjennom Bolgbøra som er et hull tvers igjennom fjellet, slik det er i Torghatten. På andre siden er det tilrettelagt med tau på de bratteste plassene slik at man kan gå tur rundt øya. Adkomst fra butikken, opp til kirkegården og videre langs sti.

Det er en veldig fin tur opp til toppen av Bolgtinden.  Det er 2,1 kilometer hver vei og høyden er 338 meter.  Turen opp tar 45 -60 minutter med alminnelig rask gange. De fleste går fra Storvika opp til Aksla og videre etter merket sti, den kalles Lyderveien.

Man kan også gå Alettrabben som er en bratt direkte vei til midt oppe på ryggen, det krever litt lokalkunnskap å finne denne og man bør være trygg i veldig bratt terreng. Ruten via Alettrabben anbefales ikke når det er regner/er fuktig.
Man kan også gå via Vasskalet, ei renne fra Olslia og nesten direkte opp til toppen, den er "lett å gå" men er noe gjengrodd, man ser derfor ikke hva man tråkker på. Strengt tatt anbefaler jeg ikke veien via Vasskalet. For spesielt fjellvante så er det mulig å finne et par tre veier til opp på toppen.

Turstiene har blitt godt merket og litt tilrettelagt det siste året (2015).

Utsikt fra toppen. Vi ser Rødøy med fjellet Rødøyløva i midten.
Rødøyløva er også et fint turmål. Man starter da fra Klokkergården..

Tettstedet Bolga og havna sett fra toppen. Åmnøy i bakgrunnen.

Bolga havn, gjestebryggen er ved naustene.

Turkart over Bolga. Kilde: Bolga idrettslag, jeg finner ikke tilbake til linken.

Padletur med kajakk i Bolgværet nord på Helgeland..

I går fikk jeg padlet en lang og fin tur rundt i området som kalles Bolgværet.

Grønholmen lykt

Det er øy-arkipelet som er rundt øya Bolga.
Bolga ligger nord på Helgelandskysten helt ut mot Vestfjorden. (Nordland fylke.)
På fine dager kan man se Lofotveggen og Trænstavan fra fjelltoppen på øya, Bolgtinden.

Padleturen ble på på ganske nøyaktig 10 nm (18,5 km).

Langs Grønholmen

Jeg startet mot Bolgenden og padlet langs øya på nordsiden, når jeg kom opp mot sør padlet jeg over til Grønholmen lykt, videre opp langs Snyflaget opp til Snyen.
Fra Snyen og inn i sundet mellom mellom Ruskøya og Brakarøya. Derfra videre mot Lyngvær og tilbake til Bolga.

Om man ser på et sjøkart over området så klarer man å finne igjen navnene jeg nevner.
Jeg sitter på mobilt bredbånd og kan ikke laste opp kartene før jeg kommer hjem. Oppdatering kommer.


Det ble en veldig fin tur på10 nm.

Fra Snyflaget, Rødøyløva i bakgrunnen.

Uten pause og alene er det akkurat langt nok etter min smak. Med selskap og en pause på land ville det vært en mye finere tur, men det er mye bedre med tur alene enn ingen tur.

Naturen og området er utrolig i et flott landskap.
Padleturer her ute kan anbefales.

Fra Snyflaget mot Bolga

Det er utleie av kajakk på butikken på øya så man slipper å ha med kajakk dersom det ikke passer. Jeg har med egen tørrdrakt og leier selve kajakken med åre og spruttrekk.
NB! Sjekk opp slik at du vet om det er ledig kajakk, tilbudet begynner å bli populært.

Tirsdag 28.07 er det fellestur.
Det arrangeres padlekurs flere ganger i uken.

I retning sundet mellom Ruskøya og Brakarøya

Retur  mot Bolga

Fisketur utenfor Bolga. Fin sei og uer.

Var ute på det som heter 'auarsklakken'- uerklakken . Fisket på 160-190 meters dyp. Jeg fikk 3 store fine sei på ca 4 kilo og  en litt mindre.  Jeg fikk også en uer på 1,4 kg.

Boat beacon app

Jeg har nå installert appen Boat Beacon.  Når jeg er på lengre turer så kan båten følges enten via nettadressen nedenfor eller ved å se på Loke

I'm using Boat Beacon on 'LOKE' - follow me on my boat... http://boatbeaconapp.com/go/BB374013895

Hekkbølge og dybde

Nå i disse ferietider er det fint å tenke på andre og ikke lage så stor hekkbølge.

Via en link til en gammel artikkel kom jeg over litt om hekkbølger.

Vi vet at deplasementsbåter og båter som ligger på terskelen til plan kan lage overaskende store bølger, verst er det når bølgene kommer inn på grunt vann. Med andre ord så får de bygge seg opp, det blir som en trakt. En liten bølge på dypt vann kan ha mye energi, denne energien "komprimeres" og løses ut med dramatiske følger på grunt vann, spesielt der det stiger jevnt oppover.

Selv om jeg kjenner argumentet og vet det ble jeg litt overasket over hvor stor virkning det kan ha når jeg ser på formelen. Jeg får en helt ny teknisk forståelse av 5 knops fartsgrensen, det er ikke bare juss og en grense, den er godt matematisk forankret.

Jeg satte derfor opp et regneark og satte inn dybde og hastighet. Se bilde nedenfor.

Bakgrunnen for artikkelen var hekkbølger og såkalt wake-wash og at vi må ta hensyn og ikke minst at vi skal forstå hvorfor.

At det er hydrauliske krefter og strømning i vann oppdager man også når man padler kajakk. Når det er grunnere enn 1 meter så går hastigheten ned pga friksjonskrefter mot bunnen. Ved 0,5 meters dyp mister jeg erfaringsmessig 1 km/h.

Artikkelforfatter Eivind Amble viste til eksempler, bl.a i forbindelse med en hurtigbåt på vei inn til Harwich havn, da  ble man mer oppmerksom på den voldsomme oppbygging av bølger en kan få. Bl.a ble det noen svært uventede dødsulykker av det.

Et eksempel var en 10 m lang delvis overbygd engelsk fiskebåt som i 1999 ble utsatt for en mer enn 4 høy bølge som brøt kraftig etter at ovennevnte hurtigbåt passerte 1 nm unna i tilpasset hastighet. Der fiskebåten Purdy befant seg var det 2-3 meter dypt.  Skipperen ble slått bevistløs og hans kamerat forsvant over rekka og druknet. Artikkelen kan du lese her: http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/eivind-amble-marerittet-hekksj%C3%B8

Tabellen nedenfor viser det såkalte Frouds tall, jo nærmere 1 tallet er jo verre er oppbyggingen av bølger. 

Den røde linjen jeg har lagt inn er ca. på linjen 1, det er worst case.

Dette gjelder også fritidsbåter, spesielt i litt trange havneområder. Store fartøyers bølger gir kraft uventet langt unna, se tabell. I trange farvann er litt større fritidsfartøy å regne som store.

© Asbjørn Solberg

Tur fra Aure på Møre til Bolga i Nordland, 520 nm med en Merry Fisher 595

Bilde fra turen i 2014, Bolga i bakgrunnen.

Mandag morgen starter min yngste sønn og jeg fra Aure på Nordmøre og setter kursen mot Bolga i Nordland med en Jeanneau Merry Fisher. Turen er på 260 nautiske mil hver vei. (Ca.480 km) . Til sammen så blir det 520 nm (963 km)

Utklipp fra UT.no

Det er nok en av kystens desidert minste langtursbåter som setter kursen.
Vi tar sikte på å komme til Rørvik på mandag kveld.
Tirsdag morgen drar vi til Sandnessjøen og legger til i båthavnen der for å gå fjellturen "De syv søstre".

Etter turen tar sønnen bussen til Mosjøen og tog hjem, mens jeg fortsetter de siste 50 nautiske milene til Bolga som ligger en times fergetur fra Ørnes.

Planleggingen som er gjort:

Det er kjøpt sjøkart for de stykkene jeg manglet kart.

Jeg har printet ut turbeskrivelse for fjellturen, man får kjøpt turkartet bare i Sandnessjøen.

Jeg har supplert med fuel for webastovarmeren og har med ekstra olje til Evinruden.

Det er pakket telt og soveposer, primus og turmat.

Ekstra håndholdt GPS er med.

Tørrmat og middag for to døgn.

Vi tar med to eller tre ti-literskanner med bensin ekstra. Båtens 100 liters tank skal holde til 125 nautiske mil, rundet ned til 100 nm og 5 timer. Jeg liker ikke å bruke 20 liters kanne, de er vanskeligere å fylle med ute i rom sjø.

På sjøkartene har jeg tegnet på rute og kurser.

Jeg navigerer alltid på både kartplotter og papirkart.

For noen år siden fikk jeg full strømkutt ombord i ei skøyte jeg tok transportansvar for. 

I ganske grov sjøgang og trangt farvann kuttet all strøm, også til kartplotteren, jeg var sjeleglad for at jeg hadde kontroll på papirkartene også den gangen. I ettertid har jeg blitt enda mer nøye.

Jeg har alltid papirkartet oppe på rett sted og jeg vet hvor jeg er, pluss at jeg har en håndholdt GPS i beredskap.

Jeg har SeaPilot innstallert på mobiltelefonen men har opplevd å bli blokkert så det baserer jeg meg ikke på, men bruker det som støtte og hjelpemiddel.

Gule siders sjøkart og Redningsselskapets app har samme svakhet, det er støtte, ikke navigasjonsutstyr.

Fordelen med SeaPilot er at det viser AIS signalene fra andre skip, kjekt å ha i tåke.
Boat Beacon er en annen variant, den viser AIS samt at du har et web-basert AIS system selv. Andre med BoatBeacon installert kan se deg samt at du kan følges på web.

Drivstoffkanne til båtvarmeren

Tanktilkoblingen som fulgte med for båtvarmeren passer perfekt til en Scepter 5 liters kanne med helletut (1 1/4 gallon).

Det er bare å stramme mutteren på tanktilkoblingen slik at pakningen sitter godt fast, kutte med en olfakutter rundt metallkanten slik at det blir lett å få tredd den på toppen som følger med kannen.

For lufting boret jeg et 1,5mm hull gjennom metallring og gummipakning. Rød ring rundt hullet på bildet,

For å ta vare på toppen som følger med kannen boret jeg et hull i dekselet og festet en snor i det. Tuten lot jeg stå, men den kan også fjernes.

Jeg synes det virker enklere enn å bore hull i kannen, men det er jo en smakssak.

Kannen er lav og bred slik at den står godt. Størrelsen gjør at den er lett å plassere.

I norge tror jeg det er Flak som forhandler kannene.

Masse fisk ut mot Frøyfjorden.

I dag fikk vi besøk på hytta. Litt ut på dagen dro vi gubbene på en liten fisketur.  Vi dro ut forbi Ramsøybåen på noen grunner ut mot Frøyfjorden, vi fisket på ca 50 meters dybde. I løpet av et par tre timer fikk vi knapt 100 småfeil og en fin torsk på 4 kg.
Vi gjorde ikke opp fisken ute på fjorden,  når vi kom inn var solen gått ned og dermed var inntektene kommet frem.  Knotten var ekstremt ille.  Jeg skulle ikke ha noe fisk så fiskekameraten gjorde opp fisken selv.
I morgen er jeg klar for kajakker.

Å ha med elektronisk utstyr i kajakk.En kostbar dag med kajakk.

Vi har lagt opp til å ha fast padledag mandager. Også denne mandagen, 21.06-2015 var det fellesdag. Vi skal padle litt tur og øve litt teknikk og redning. Siden grunnkurs hav  kurset er ferskt for noen så ble det repetisjon på teknikk og dermed kom redningsøvelse av seg selv.
Jeg hadde pakket telefonen i vanntett pakning, men den falt ut av kajakken og er som sunket i havet, bokstavelig talt. Det ble dyrt.
En annen erfaring en av de andre gjorde forrige gang vi øvde redning var at dagluken for småutstyr er tett utenfra, men fyller du kajakken med vann så er det en neoprenpose med sydde sømmer under dekk, den er med andre ord ikke tett innenfra. Bilnøkler med fjernkontroll og garasjeportåpnere dryppet av saltvann når han tok dem ut. De virket forsåvidt enda, men vi regner med at det virker sterkt forkortende på levetiden.
Dette var to raske og kostbare erfaringer med kajakk.

Padlekurs i Skaun kajakklubb.

I helgen som gikk, andre helg i juni 2015 arrangerte vi i styret for Skaun kajakklubb padlekurs. Kurset er et såkalt grunnkurs hav.
I klubben har vi en person som er utdannet hjelpeinstruktør, men vi har ingen hovedinstruktør så vi fikk en meget dyktig og behagelig instruktør fra Fosen kajakklubb. Han er instruktør i norsk padleforbund.

I tillegg er vi to som har padlet en god del, vi fungerte som støttepersonell og litt som hjelpeinstruktører.
Spesielt siden det har vært så kaldt og dermed er kaldt i vannet er det godt å ha mye personell.

Kurspakken omfattet to dager med kurs samt leie av kajakk, utstyr og tørrdrakt til en overkommelig pris pr.deltager.

Jeg har ikke formelt padlekurs, men jeg har padlet i nesten 15 år, sammenlignet med andre så ser jeg at jeg padler ganske godt. Jeg har lært padling ved å lese kurshefter og bok samt at jeg har brukt GPS med fartsmåling for å korrigere på teknikken. Dette har gitt en ganske god teknikk, men ikke helt 100%. Kursinstruktøren hadde en del gode tips også til meg, jeg håper på å videreutvikle teknikken når jeg har fått flere å padle med.
I sum så ser jeg at de som gikk kurs og fikk tips får et stort forsprang i forhold til det jeg hadde for 15 år siden. Kurs eller opplæring av en dyktig padler er derfor å anbefale fremfor å finne ut alt selv. Men dersom alternativet er å finne det ut selv og eksperimentere eller det å sitte i sofaen så vil jeg anbefale å starte i det små og øve seg opp bit for bit.

Fikk min egen Shimanosnelle på kroken etter at den har ligget i sjøen 1 år.

For ca. 1 år siden så ble stangholderen med stang og snelle dradd over bord. Det stod bare 4 skruehull igjen.

Forrige helg når jeg var ute og fisket fikk jeg bunnapp på 40-50 meters dyp, etter litt lirking ga jeg opp og la på litt kraft. Bunnappet løsnet, men jeg kjente at det hang på noe, jeg regnet med bunnvekster.
Stor var overraskelsen da sluken hang fast i snella som jeg mistet for et år siden.
Stanga var en litt billig og for stiv havfiskestang av en type som jeg har sluttet å bruke men snella var god, det var en Shimano TLD 20II.

Når den kom opp så prøvde jeg å sveive rundt, jeg måtte hjelpe spolen litt i gang, men etter det var det bare å sveive rundt og alt fungerte som det skulle.

Jeg tok den med hjem i garasjen og plukket den i biter. Den eneste konkrete feilen er et drev  (se rød pil) på bilde) som bærer preg av galvanisk korrosjon, dette førte til at tetningen gikk i stykker når jeg sveivet.
Selv lagrene er helt ok, jeg brukte en renseveske på sprayboks (grease blaster) og etter det så fungerte alt knirkefritt. Alle skruer, tannhjul osv ser ut til å være av god kvalitet.

Jeg sendte mail til importøren Normark der jeg fortalte historien og spurte hvor jeg kunne få kjøpe deler. De synes historien var såpass god at de ringte på og vi fikk en prat, samtidig som vi fant ut hvilke deler jeg trengte.

De sender ikke deler til private, kun til forhandlere så jeg valgte Sport1 på Melhus da jeg har god erfaring med dem. De har interesse for fisking og dermed gode fagkunnskaper om det så jeg foretrekker å handle der.

Som takk for god service så sendte jeg han bildene.

Jeg vasket delene på snella ganske godt og satt den sammen midlertidig. I del 2 vil jeg komme til overhaling av snella.

Kjøpt tørrdrakt. Brukes også som redningsdress i båten.

Palm IOB tørrbukse,
foto fra nettsiden til kajakk og fritid.

Jeg bestilte meg ny tørrdrakt-bukse og jakke fra Kajakk og fritid.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/prodid/268/palm-ion-bib-torrbukse.aspx

Jeg valgte Palm Chinook
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-chinook/prodid/1737/palm-chinook-padlejakke.aspx
I forbindelse med kajakkpadlingen og oppstart av kajakklubb har behovet for tørrdrakt meldt seg. Hittil har jeg kun padlet alene og dermed kloss ved land. Dermed har jeg kun brukt padlejakke og enkel bekledning på bena. Ullundertøy når det har vært kaldt i været.
Nå har jeg kjøpt flere kajakker og er i et padlemiljø, dermed blir turene lengre og jeg må ha sikkerhetsustyr for å kunne ferdes med de andre.

Jeg har hatt planer om å ha to redningsdresser ombord i båten, foreløpig har jeg bare en.

Palm Chinook tørrjakke

Kolleger i kajakklubben tipset om at de bruker tørrdraktene som redningsdress også i båten. Det gjør det lettere å prioritere innkjøp av tørrdrakt når man også kan bruke den som redningsdress i båten.
 Redningsdressene for båtbruk koster ca.17-1800 Nkr, Man trenger derfor ikke legge på så mye ekstra for å få tørrdrakt.

Et annet godt alternativ er denne jakken, Palm Alaska, den virket litt for ekspedisjonspreget for meg men det  til slutt fant jeg ut at den passer best.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/palm-alaska/prodid/90/palm-alaska-padlejakke.aspx

I forbindelse med padlekurset vi arrangerte andre helgen i juni 2015 opplevde jeg å bli litt våt i forbindelse med redningsøvelser der man ligger i vannet noe tid , kombinasjon tørrjakke og tørrbukse var ikke knusktørr, jeg ble våt nedover ryggen og setet.

Palm Alaska tørrjakke

Som sikkerhetsbekledning og padlebekledning var det tørt nok, med ullundertøy under klærne og 5-6 grader i luften ble jeg ikke spesielt kald selv om jeg var litt bløt nedover ryggen og setet. Med andre ord er det en bekledning jeg ønsker meg og foretrekker til turbruk. Jeg har ikke vært ufrivillig i vannet på flere år og bekledningen er mer enn god nok (tett nok) til å ta godt vare på meg de få gangene det skjer at man havner i vannet ufrivillig. Palm Alaskajakken har bedre strammebånd, det kan godt hende den er helt tørr.

Til kajakklubbruk med stadige redningsøvelser blir smålekkasjer irriterende og plagsomme, etter mye fram og tilbake med meg selv bestemte jeg meg for Palm Cascade tørrdrakt i stedet, jeg kontaktet Kajakk og fritid og ble enige om å betale i mellom for å oppgradere til tørrdrakt.

Jeg må si meg veldig fornøyd med servicen fra Kajakk og fritid*, dersom alle butikker var såpass så ville det vært greit å være både butikk og kunde, her handler jeg gjerne igjen. (Selvfølgelig må jeg betale for oppgradering og frakt, men det er tross alt jeg selv som har bestilt feil.) Ikke bare fikk jeg byttet, servicen var meget rask og god.

En av grunnene til at jeg opprinnelig ønsket todelt er at det er enkelt å få av og på.

Palm Cascade tørrdrakt.

Palm Cascade har glidelås foran, de har stort sett samme fordelene som todelt med at de er lettere å ta på og av, spesielt når man er alene. Glidelås på ryggen liker jeg ikke siden jeg ikke er spesielt smidig, selv om det sikkert er en god teknisk løsning.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-cascade/prodid/66/palm-cascade-torrdrakt.aspx

Til turbruk får jeg ønske meg den todelte et annet år, det koster tross alt penger. I sum koster denne løsningen "bare" drøye 2000 Nkr. ekstra i forhold til å kjøpe redningsdress til båten.

Jeg brukte Palm Cascade tørrdrakten til øvelse i kameratredning med kajakk på mandag kveld, den fungerte utmerket.

*Merknad, jeg har reklame på siden men det gir ingen fortjeneste, det er en morsom liten erfaring. Det er tjenesten Blogger som styrer reklamen etter premisser jeg ikke kjenner (jeg har krysset av for relevante annonser). Båtblogg er et så snevert marked at det gir nær null i inntekter, jeg har hittil tjent 22 øre (0,22 Nkr). Når jeg skriver om produkter er det egne erfaringer uten noe annen kontakt med bedriftene enn normal kundekontakt.

Litt om besøkstall på båtbloggen

Det er pr. skrivende stund 7.880 som har åpnet sidene på bloggertjenesten.
Det er ca. 900 lesere pr.mnd på bloggen
Det vil si at vi passerer 10.000 i løpet av august en gang.
Som du muligens legger merke til har jeg tillatt reklame, en interessant opplevelse. Hittil har jeg tjent 15 øre (0,15 kroner), med andre ord så må man ha en rosablogg med mange 10-tusen lesere pr. dag og flere annonser pr. side. For min del blir det litt læring.

Leserne siste mnd kommer fra:

Norge	579
USA	121
Tyskland	70
Russland	43
Irland	37
Hellas	6
Ungarn	6
Italia	6
Sverige	5
Danmark	3

Bloggertallene med nesten 8000 besøkende virker mer sannsynlig enn tallene jeg får på Googleprofilen. På Googleprofilen står det at det er nesten 80.000 som har åpnet artiklene. Hvordan det tallet kommer frem vet jeg ikke.

Materialer og produksjonsmetode i Merry Fisher generelt og spesielt om Merry Fisher 595 og skroget i Benetau Antares 580

Jeanneau Merry Fisher 595 er designet av Jennaeau Design/ Centkowski & Denert Design.

Merry Fisher 595 veier 1050 kg tom uten motor, det er skrog og overbygg samlet.

Skrogvinkelen er ca. 20 grader på transom (jfr. leverandøren). Den er 5,75 meter i vannlinjen og 2,36 meter bred (Benetau oppgir bredden til 2,4 meter.)

Til sammenligning kan det nevnes at en sporty båt som Draco 26 RS, omtales av båtmagasinet som en god men rank båt. Den har skrogvinkel på 24 grader.

Frontruten i Merry Fisher er av herdet glass, noe som er en stor fordel for å ha god sikt under de fleste forhold. Salt legger seg på plexiglass på en helt annen måte og gir dårligere sikt. Med årene blir forskjellen enda større.

Innredningen er i hovedsak i glassfiber med noen tredetaljer sammen med møblene (puter og gardiner)

Merry Fisher skal være rimelige båter og innredningen bærer litt preg av det. Det er viktig å merke seg at skrog og overbygg er robuste kvalitetsvarer med god bygge og monteringskvalitet. 

Jeanneau/ Benetau sine skrog er vacuumstøpt og er dermed både lette og sterke, noe som gjør at de går godt med moderat motor. Maks motorstørrelse på Merry Fisher 595 er 100 HK, Den gjør da ca.30 knop.

Samme skrog håndopplagt/sprøytet ville med samme skrogstyrke fort veid over 15- 1600 kg og ville hatt behov for ca.150 HK motor for å gå like godt.

Merry Fisher 595 /Benetau 580 har veldig lettdrevne skrog og planer med 50 HK motor og går veldig fint med 75-90 HK. Skal man ha mange ombord bør det være 90 HK, Standard E-tec 90 har ganske lite sylindervolum men greier jobben ganske bra.

Når en båt skal være mye billigere enn nordiske alternativer må det spares noen steder. 

Det Jeanneau sparer på er at de har en rimelig, men meget god skrogproduksjon samt litt billig måte å innrede på.

Det er greit når det ytre er solid og godt at det spares på innredning og elektrisk installasjon. Det vil si det elektriske er stort sett bra, det må bare justeres litt. Innredningen er enkel men funksjonell.

Monteringen av innredningen er litt raskt og billig utført. Også på min båt ser jeg forbedringspunkter, spesielt på skjulte steder, finerplater passer litt dårlig, silikonmasse er sprøytet litt unøyaktig på osv.. Kabel til dashbordet er strukket og stripset litt for stramt, på usynlige steder er det bommet litt med limet osv. . Fra forhandlere jeg har vært i kontakt med så har jeg fått vite at det også gjelder for såkalte kvalitetsmerker.

I sum vil jeg si at båt og innredning er av god kvalitet men det er noen forbedringspunkter på detaljer. Noen av punktene er det svært enkelt å gjøre noe med uten økte kostnader, det bør verftet gjøre. Et eksempel er å skifte ut lanternene, samt montere dem med korrekte skruer. (Jeg har fått nye som reklamasjon, monterer dem selv.)

Selve skroget er vacuum-infusion støpt i GRP (glas fiber reinforced polyester) med den såkalte *Prisma metoden.  Dekk og overbygg er håndopplagt Polyester sandwich med kjerne i HD skum. Jeanneau sier ikke noe om dette men Benetau som benytter samme skrog sier at skroget er selvflytende (kilde: Erling Sande). http://erling-sande.no/erlingsande/frontend/files/PRODUCT/Antares_580_ES_2009.pdf

*Jeanneau har selv utviklet en metode de markedsfører som Prisma metoden, det innebærer at de bruker vacuum injeksjonsteknologi med presist posisjonert lag av glassfiber og spesielt utviklet kjernemateriale. (Jeg antar at det er  kjernematerialet i selve skroget og i spantene som gjør at skroget flyter.) 

Det spesielle med metoden er bruk av spesialutviklede rimelige og gode kjernematerialer og ensidig form der man likevel får god finish på begge sider.

Fordelene er lav pris, god (økt) styrke-stivhet og lav vekt, 90% reduksjon av utslipp til luft, samt gode HMS forhold for arbeiderne.

Jeanneau benytter Catia, et meget velrenomert konstruksjons og styrkeberegningsprogram som brukes av mange av de store fabrikkene inne automotive og luftfart. Dette programmet brukes blant annet til å planlegge glassfiberlagene optimalt med tanke på styrke/vekt.

Engelsk side med info og historie : http://www.nybconwy.co.uk/jeanneau-home/jeanneau-history/

Skroget til Merry Fisher er bygget i Ostroda i Polen av et av Europas ledende verft når det gjelder vacuum-infusion støping.

(Ostroda Yachts*, http://www.ostroda-yacht.com.pl/pl/index )
De har tradisjoner fra forsvarsindustri, vindmølleindustri og er nå oppkjøpt av Jeanneau, en periode produserte de også for Brunswick gruppen (Quicksilver/Ørnvik).

Verftet er sertifisert av : Germanischer Lloyd og den polske Register of Shipping. Kvalitetssikring av drift med Quality Management System i henhold til ISO 9001.

*Nettsidene var nede i høsten 2014, men virker i skrivende stund. Siden verftet er oppkjøpt eller at produksjonene er oppkjøpt (jeg har ikke sjekket fakta) er det mulig at egen nettsatsing vil bli mer variabel.

Produksjonsmetoder:

Glassfiberbåter produseres tradisjonelt med tre hovedmetoder:

1. Håndopplegging. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det rulles flere lag med glassfibermatter manuelt inn i matriksen (polyester), deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
2. Sprøytestøping: Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det sprøytes på den nødvendige mengden med polyester og glassfibertråd (tråden kuttes opp i passe biter av sprøytepistolen , deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
3. Vacuum-infusion støping. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat. Deretter legges det flere lag med tørre glassfibermatter (uten polyester), gjerne litt avansert med forskjellig retning på fibrene for optimal styrke. Man dekker så mattene med et frigjøringslag og et lag med noe som tillater luft å passere (gaslignende) før man dekker det hele med plast. Plasten klebes rundt kanten på formen og man setter på innløpskanaler for polyester samt vacuumpunkter. Deretter starter man med å sette på vacuum, suger tom glassfibermattene for luft og sjekker formen før man åpner for polyesteren som da suges inn i glassfiberen. Når hele skroget er mettet med polyester lar man det stå med vacuum på til det er herdet. På denne måten sikrer man at det ikke blir noe luftblærer i skroget og at det ikke brukes mer polyester enn det skal. Ekstra polyester gir ingen styrke, kun økt vekt.

Vacuum-infusion støping er den beste produksjonsmetoden både med tanke på byggekvalitet, lokalt miljø inklusive arbeidsmiljø og miljø generelt. Båtens tekniske kvalitet er utvilsomt mye bedre med denne produskjonsmetoden enn sprøytestøping. Skrogene blir lettere og sterkere, noe som igjen tillater mindre motor og den samlede investering med båt og motor er mindre.
Åpen håndopplegging/sprøyting blir forbudt i EU området i nærmeste fremtid.

Vakumstøping gir best, jevnest kvalitet med jevn tykkelse og dermed lettere skrog. Man slipper å legge på så mye at man føler seg trygg på at de tynneste plassene er tykke nok som man må med de manuelle metodene samt at det ikke blir noe unødig poloyester.

Når skrogene er ferdigstøpt er det på forskjellige verft varierende grad av automatisering i den videre produksjonen. Mange bruker CNC styrte freser som kutter og borer slik at montering av dekk og skrog går raskt og har høy kvalitet.

Også innredningen kan bygges med avanserte og rasjonelle teknikker. Dette gjøres i større eller mindre grad avhengig av prissegment.

Denne filmen fra Tyske Baveria viser mye av renskjæring og montering på et høyt nivå på en god måte. https://www.youtube.com/watch?v=GIciQXXkd4Q .

Jeanneau har ikke ute så mye informasjon på nettet som Baveria legger ut.

En Ian Van Tuyl har denne om skjæring av robotskjæring av dekk/overbygg fra Jeanneau i Frankrike https://www.youtube.com/watch?v=xL8SChWt96c

Fra selve fabrikken så har han dette slideshowet. https://www.youtube.com/watch?v=kNMiz9y4pPE Verdt å merke seg bl.a spantingen på skrogene han viser fram.

Serieproduksjon (montasje av større Jeanneau båter) https://www.youtube.com/watch?v=uy5O52iftjA

Litt mer om produksjonsmetoder for båt.

Materialer:

Alle fiberbåter er bygd av et laminat. Dette laminatet kan bestå av glassfiber, karbonfiber, aramid osv. For å binde sammen disse stoffene bruker man polyester, vinylester eller epoksy. De kan håndopplegges, sprøytestøpes eller vakumstøpes.

I tillegg har man Carbon prepreg som kun brukes i svært kostbare konkuransebåter.

Polyester er billigst og er enkel å arbeide med. Den har liten bruddforlengelse (ca.2%), det er ingen fordel.

Vinylester koster en god del mer  (ca 2,5 ganger polyester) og har bruddforlengelse på 3-3,5% Vinylester limer bedre enn polyester og ligger ikke så langt unna epoksyens egenskaper. Største forskjell sammenlignet med epoksy er krymping og til ekstrembruk bruddforlengelsen.

Epoksy koster 4-5 ganger så mye som polyester, den har bruddforlengelse på 4-6,5%. Til racingbruk er epoksy enerådende. Fordelene er mange, det limer godt, krymper ikke ved herding og har meget gode mekaniske egenskaper og er motstandsdyktig mot kjemikalier og vanninntrenging.

Glassfiber i båt er vanligvis E-glass på grunn av at det er mye billigere enn de sterke S-glass mattene (Høy strekkfasthet).

Glassfibermatter legges hele og kan brukes i kombinasjon med alle teknikker. Glassfibermattene kan være enkle med vilkårlig mønster eller avanserte vevde og sydde matter med styrte fiberretninger såkalt roving.
Matte er billigst mens i de vevde dukene kan fiberretningen styres til å bli mye sterkere i de mest belastede retningene. Vev og gjerne vev med gitte vinkler er mye brukt til mer avanserte bruksområder, ofte i kombinasjon med styrkeberegningsprogrammer som Inventor, Catia osv.

Sprøytestøping er oppkappet glassfiber som sprøytes på sammen med polyester. Glassfiberen kappes i sprøytepistolen og gir en jevn osmosefri kvalitet. Ulempe er bl.a at det er vanskelig å kontrollere tykkelsen på laminatet og at det blir for mye luft i laminatet dersom man sprøyter for tykt på om gangen. Resultatet er at disse båtene er mye tyngre for å være sikre på at de har den nødvendige styrke overalt, dette igjen krever større motorer. Totalt så gir det disse båtene mindre lasteevne.

Mer om fremstillingsmetode:

Ved tradisjonell håndopplegging og ved vakumstøping legger man på TopCoat i en polert og vokset form behandlet med slippmiddel, deretter legges det på polyester og glassfibermatter.

Forskjellen på gammeldags håndopplegging og vakumstøping er at ved håndopplegging rulles mattene inn i polyesteren lag på lag. Dette er en grisejobb og er dyrt og arbeidskrevende. Også den manuelle metoden kan gi gode skrog med dyktige fagfolk, men vacuumstøpte skrog blir likevel lettere og sterkere da det er lettere å ha kontroll på kvaliteten samt at det ikke blir unødig mye polyester. Polyesteren (bindemiddelet) kalles på fagspråk matrix (matrise). Prosessen gjentas med så mange lag som ønsket, på en 18-20 fots båt kan det være mange lag med duk med en densitet på ca. 450 g pr. kvadratmeter. Det hele avrundes med at man  sprøyter eller maler på gelcoat innvendig. 

Sprøytestøping: En litt mer rasjonell metode enn håndopplegging som er mye brukt på billige båter er å sprøyte opphakket glassfiber og polyester inn i den TopCoat-behandlede formen som f.eks Rana 530 var.
Med denne produksjonsmetoden kan man ikke styre styrken like godt.
Ulemper er store vektforskjeller og tynne områder på enkelte båter. For å sikre seg god tykkelse og sterke båter blir derfor båtene relativt tunge i forhold til størrelse, noen fabrikker hadde gode medarbeidere som var ganske dyktige på dette.

Begge disse metodene er ugunstige med tanke på arbeidsmiljø, utslipp og økonomi og blir snart forbudt i EU området.

Vakumstøping  starter som for håndopplegging men alt legges tørt og det litt forenklet sagt forsegles med plastduk som er helt tett. Deretter setter man på vakuum som "suger" polyesteren eller epoksyen gjennom duken til alt er mettet. Ved store serier kan man ha en indre og en ytre form noe som er enda bedre. Det ser ut som Merry Fisher er fremstilt med bruk av dobbel form men de har utviklet en teknikk de kaller Prisma som er bruk av ensidig form, men de må ha noe de dekker med innvendig. CNC fremstilte plater er den sannsynlige forklaringen. Prisma innebærer også at de har et egenutviklet billig og sterkt kjernemateriale, noe som gir både styrke og oppdrift.

Illustrasjon av vacuumstøping

Denne produksjonsmetoden gir størst glassfiberandel i forhold til vekt og man har meget store muligheter til å styre kvaliteten. Det er i hovedsak glassfiberandelen som gir styrke. Tykkelsen i sprøytestøpte skrog kan gi en følelse av robusthet og stivhet uten at det er noen reell styrke.  I forhold til et mye tynnere og lettere vakumstøpt skrog så kan de sprøytestøpte være mye svakere/sprøere.

Fordelen med å legge duk tørt er at konstruktøren kan styre hvordan styrken på de forskjellige delene blir ved å planlegge retningene på glassfiberduken.

Litt mer detaljert om vacuumstøping.
Man starter man med en form som er ganske lik formen ved håndopplegging. Endringene består i litt større flater utenfor formen for å gjøre utførelsen av selve teknikken lettere.
Deretter sprøytes formen som før med TopCoat, så legges/limes fiberet til formen tørt, det legges noen lag. (Fiberet er gjerne cnc skåret på forhånd), så legges spant, avstivninger av forskjellige typer og eventuelle sandwich materialer på , fortsatt er alt tørt.
Deretter legges de siste lagene med fiber på. Det hele dekkes med ply-peel og et materiale som lar luft passere, så en spesiell plastduk som ikke hefter før det hele avsluttes med en tett plastduk som limes langs kanten på formen med en vacuumtape.
Så setter man på vacuum på toppen av formen. I bunnen av formen er det innløp for polystyren eller epoksy, denne suges så gjennom glassfiberlagene oppover båtsiden og metter disse. Når formen er komplett fylt stanser man materialstrømmen og lar formen stå med vacuum til det er herdet. Fordelen er at man ikke har luft i fiberlagene og får benyttet styrken maksimalt og trenger mye mindre plastmasse.

Dette kan også gjøres mellom to former, formene er dyrere men man får topcoat på begge sider og det er mindre manuelt arbeid så ved store serier vil det lønne seg.

Jeanneau/Benetau har utviklet en egen teknikk de kaller Prisma og det ser ut som de bruker en slags cnc tilskåret løs indre form da det er jevne fine flater som ser ut som de er støpt mellom to former. Jeg ser fordelen med en slik løsning, man kan bruke kjernematerialer som impregnert balsa, divinycell o.l og legge opp fortserkninger som spant, skruefester osv. på en enkel måte og likevel få en fin indre finish.

Selv har jeg brukt vacuuminfusionteknikk til kajakkbygging, vindmølleblad (forskningsøymed) og båtbygging. Jeg har en 2 lags GRP kajakk  og et 3 lags kajakkskrog med karbon som ikke er ferdig.

Til annet spesielt bruk har jeg deltatt i å bygge med carbon prepreg, både felger og chassis til en liten bil til bruk i konkuranse. Bilen var fult kjørbar og veide 70 kg med motor, fuelcell, sikkerhetsustyr og innredning. Carbon prepreg er enda sterkere enn tradisjonell vacuum infusion teknikk med GRP men vil bli ekstremt dyrt til båt og brukes bare i konkurransefartøyer. Ikke bare vil materialene bli dyre, men prepreg er en forhåndsimpregnert stiv matte som ikke former seg noe særlig i 3 akser, det krever dermed mye manuelt arbeid for å få den i 3-D som både bil og båt er.

Her er en youtubefilm som viser prinsippet med Vacuum-infusion

*Jeg sendte mail til importør Smart Marine med en del spørsmål om skrog, produksjon osv. høsten 2014. Jeg fikk ikke svar så jeg har samlet informasjon om produksjon og materialer så godt det lar seg gjøre. Når det gjelder generelle opplysninger om produksjon, plast, materialer og kompositter har jeg god faglig innsikt med flere års erfaring.