Materialer og produksjonsmetode i Merry Fisher generelt og spesielt om Merry Fisher 595 og skroget i Benetau Antares 580

Jeanneau Merry Fisher 595 er designet av Jennaeau Design/ Centkowski & Denert Design.

Merry Fisher 595 veier 1050 kg tom uten motor, det er skrog og overbygg samlet.

Skrogvinkelen er ca. 20 grader på transom (jfr. leverandøren). Den er 5,75 meter i vannlinjen og 2,36 meter bred (Benetau oppgir bredden til 2,4 meter.)

Til sammenligning kan det nevnes at en sporty båt som Draco 26 RS, omtales av båtmagasinet som en god men rank båt. Den har skrogvinkel på 24 grader.

Frontruten i Merry Fisher er av herdet glass, noe som er en stor fordel for å ha god sikt under de fleste forhold. Salt legger seg på plexiglass på en helt annen måte og gir dårligere sikt. Med årene blir forskjellen enda større.

Innredningen er i hovedsak i glassfiber med noen tredetaljer sammen med møblene (puter og gardiner)

Merry Fisher skal være rimelige båter og innredningen bærer litt preg av det. Det er viktig å merke seg at skrog og overbygg er robuste kvalitetsvarer med god bygge og monteringskvalitet. 

Jeanneau/ Benetau sine skrog er vacuumstøpt og er dermed både lette og sterke, noe som gjør at de går godt med moderat motor. Maks motorstørrelse på Merry Fisher 595 er 100 HK, Den gjør da ca.30 knop.

Samme skrog håndopplagt/sprøytet ville med samme skrogstyrke fort veid over 15- 1600 kg og ville hatt behov for ca.150 HK motor for å gå like godt.

Merry Fisher 595 /Benetau 580 har veldig lettdrevne skrog og planer med 50 HK motor og går veldig fint med 75-90 HK. Skal man ha mange ombord bør det være 90 HK, Standard E-tec 90 har ganske lite sylindervolum men greier jobben ganske bra.

Når en båt skal være mye billigere enn nordiske alternativer må det spares noen steder. 

Det Jeanneau sparer på er at de har en rimelig, men meget god skrogproduksjon samt litt billig måte å innrede på.

Det er greit når det ytre er solid og godt at det spares på innredning og elektrisk installasjon. Det vil si det elektriske er stort sett bra, det må bare justeres litt. Innredningen er enkel men funksjonell.

Monteringen av innredningen er litt raskt og billig utført. Også på min båt ser jeg forbedringspunkter, spesielt på skjulte steder, finerplater passer litt dårlig, silikonmasse er sprøytet litt unøyaktig på osv.. Kabel til dashbordet er strukket og stripset litt for stramt, på usynlige steder er det bommet litt med limet osv. . Fra forhandlere jeg har vært i kontakt med så har jeg fått vite at det også gjelder for såkalte kvalitetsmerker.

I sum vil jeg si at båt og innredning er av god kvalitet men det er noen forbedringspunkter på detaljer. Noen av punktene er det svært enkelt å gjøre noe med uten økte kostnader, det bør verftet gjøre. Et eksempel er å skifte ut lanternene, samt montere dem med korrekte skruer. (Jeg har fått nye som reklamasjon, monterer dem selv.)

Selve skroget er vacuum-infusion støpt i GRP (glas fiber reinforced polyester) med den såkalte *Prisma metoden.  Dekk og overbygg er håndopplagt Polyester sandwich med kjerne i HD skum. Jeanneau sier ikke noe om dette men Benetau som benytter samme skrog sier at skroget er selvflytende (kilde: Erling Sande). http://erling-sande.no/erlingsande/frontend/files/PRODUCT/Antares_580_ES_2009.pdf

*Jeanneau har selv utviklet en metode de markedsfører som Prisma metoden, det innebærer at de bruker vacuum injeksjonsteknologi med presist posisjonert lag av glassfiber og spesielt utviklet kjernemateriale. (Jeg antar at det er  kjernematerialet i selve skroget og i spantene som gjør at skroget flyter.) 

Det spesielle med metoden er bruk av spesialutviklede rimelige og gode kjernematerialer og ensidig form der man likevel får god finish på begge sider.

Fordelene er lav pris, god (økt) styrke-stivhet og lav vekt, 90% reduksjon av utslipp til luft, samt gode HMS forhold for arbeiderne.

Jeanneau benytter Catia, et meget velrenomert konstruksjons og styrkeberegningsprogram som brukes av mange av de store fabrikkene inne automotive og luftfart. Dette programmet brukes blant annet til å planlegge glassfiberlagene optimalt med tanke på styrke/vekt.

Engelsk side med info og historie : http://www.nybconwy.co.uk/jeanneau-home/jeanneau-history/

Skroget til Merry Fisher er bygget i Ostroda i Polen av et av Europas ledende verft når det gjelder vacuum-infusion støping.

(Ostroda Yachts*, http://www.ostroda-yacht.com.pl/pl/index )
De har tradisjoner fra forsvarsindustri, vindmølleindustri og er nå oppkjøpt av Jeanneau, en periode produserte de også for Brunswick gruppen (Quicksilver/Ørnvik).

Verftet er sertifisert av : Germanischer Lloyd og den polske Register of Shipping. Kvalitetssikring av drift med Quality Management System i henhold til ISO 9001.

*Nettsidene var nede i høsten 2014, men virker i skrivende stund. Siden verftet er oppkjøpt eller at produksjonene er oppkjøpt (jeg har ikke sjekket fakta) er det mulig at egen nettsatsing vil bli mer variabel.

Produksjonsmetoder:

Glassfiberbåter produseres tradisjonelt med tre hovedmetoder:

1. Håndopplegging. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det rulles flere lag med glassfibermatter manuelt inn i matriksen (polyester), deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
2. Sprøytestøping: Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det sprøytes på den nødvendige mengden med polyester og glassfibertråd (tråden kuttes opp i passe biter av sprøytepistolen , deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
3. Vacuum-infusion støping. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat. Deretter legges det flere lag med tørre glassfibermatter (uten polyester), gjerne litt avansert med forskjellig retning på fibrene for optimal styrke. Man dekker så mattene med et frigjøringslag og et lag med noe som tillater luft å passere (gaslignende) før man dekker det hele med plast. Plasten klebes rundt kanten på formen og man setter på innløpskanaler for polyester samt vacuumpunkter. Deretter starter man med å sette på vacuum, suger tom glassfibermattene for luft og sjekker formen før man åpner for polyesteren som da suges inn i glassfiberen. Når hele skroget er mettet med polyester lar man det stå med vacuum på til det er herdet. På denne måten sikrer man at det ikke blir noe luftblærer i skroget og at det ikke brukes mer polyester enn det skal. Ekstra polyester gir ingen styrke, kun økt vekt.

Vacuum-infusion støping er den beste produksjonsmetoden både med tanke på byggekvalitet, lokalt miljø inklusive arbeidsmiljø og miljø generelt. Båtens tekniske kvalitet er utvilsomt mye bedre med denne produskjonsmetoden enn sprøytestøping. Skrogene blir lettere og sterkere, noe som igjen tillater mindre motor og den samlede investering med båt og motor er mindre.
Åpen håndopplegging/sprøyting blir forbudt i EU området i nærmeste fremtid.

Vakumstøping gir best, jevnest kvalitet med jevn tykkelse og dermed lettere skrog. Man slipper å legge på så mye at man føler seg trygg på at de tynneste plassene er tykke nok som man må med de manuelle metodene samt at det ikke blir noe unødig poloyester.

Når skrogene er ferdigstøpt er det på forskjellige verft varierende grad av automatisering i den videre produksjonen. Mange bruker CNC styrte freser som kutter og borer slik at montering av dekk og skrog går raskt og har høy kvalitet.

Også innredningen kan bygges med avanserte og rasjonelle teknikker. Dette gjøres i større eller mindre grad avhengig av prissegment.

Denne filmen fra Tyske Baveria viser mye av renskjæring og montering på et høyt nivå på en god måte. https://www.youtube.com/watch?v=GIciQXXkd4Q .

Jeanneau har ikke ute så mye informasjon på nettet som Baveria legger ut.

En Ian Van Tuyl har denne om skjæring av robotskjæring av dekk/overbygg fra Jeanneau i Frankrike https://www.youtube.com/watch?v=xL8SChWt96c

Fra selve fabrikken så har han dette slideshowet. https://www.youtube.com/watch?v=kNMiz9y4pPE Verdt å merke seg bl.a spantingen på skrogene han viser fram.

Serieproduksjon (montasje av større Jeanneau båter) https://www.youtube.com/watch?v=uy5O52iftjA

Litt mer om produksjonsmetoder for båt.

Materialer:

Alle fiberbåter er bygd av et laminat. Dette laminatet kan bestå av glassfiber, karbonfiber, aramid osv. For å binde sammen disse stoffene bruker man polyester, vinylester eller epoksy. De kan håndopplegges, sprøytestøpes eller vakumstøpes.

I tillegg har man Carbon prepreg som kun brukes i svært kostbare konkuransebåter.

Polyester er billigst og er enkel å arbeide med. Den har liten bruddforlengelse (ca.2%), det er ingen fordel.

Vinylester koster en god del mer  (ca 2,5 ganger polyester) og har bruddforlengelse på 3-3,5% Vinylester limer bedre enn polyester og ligger ikke så langt unna epoksyens egenskaper. Største forskjell sammenlignet med epoksy er krymping og til ekstrembruk bruddforlengelsen.

Epoksy koster 4-5 ganger så mye som polyester, den har bruddforlengelse på 4-6,5%. Til racingbruk er epoksy enerådende. Fordelene er mange, det limer godt, krymper ikke ved herding og har meget gode mekaniske egenskaper og er motstandsdyktig mot kjemikalier og vanninntrenging.

Glassfiber i båt er vanligvis E-glass på grunn av at det er mye billigere enn de sterke S-glass mattene (Høy strekkfasthet).

Glassfibermatter legges hele og kan brukes i kombinasjon med alle teknikker. Glassfibermattene kan være enkle med vilkårlig mønster eller avanserte vevde og sydde matter med styrte fiberretninger såkalt roving.
Matte er billigst mens i de vevde dukene kan fiberretningen styres til å bli mye sterkere i de mest belastede retningene. Vev og gjerne vev med gitte vinkler er mye brukt til mer avanserte bruksområder, ofte i kombinasjon med styrkeberegningsprogrammer som Inventor, Catia osv.

Sprøytestøping er oppkappet glassfiber som sprøytes på sammen med polyester. Glassfiberen kappes i sprøytepistolen og gir en jevn osmosefri kvalitet. Ulempe er bl.a at det er vanskelig å kontrollere tykkelsen på laminatet og at det blir for mye luft i laminatet dersom man sprøyter for tykt på om gangen. Resultatet er at disse båtene er mye tyngre for å være sikre på at de har den nødvendige styrke overalt, dette igjen krever større motorer. Totalt så gir det disse båtene mindre lasteevne.

Mer om fremstillingsmetode:

Ved tradisjonell håndopplegging og ved vakumstøping legger man på TopCoat i en polert og vokset form behandlet med slippmiddel, deretter legges det på polyester og glassfibermatter.

Forskjellen på gammeldags håndopplegging og vakumstøping er at ved håndopplegging rulles mattene inn i polyesteren lag på lag. Dette er en grisejobb og er dyrt og arbeidskrevende. Også den manuelle metoden kan gi gode skrog med dyktige fagfolk, men vacuumstøpte skrog blir likevel lettere og sterkere da det er lettere å ha kontroll på kvaliteten samt at det ikke blir unødig mye polyester. Polyesteren (bindemiddelet) kalles på fagspråk matrix (matrise). Prosessen gjentas med så mange lag som ønsket, på en 18-20 fots båt kan det være mange lag med duk med en densitet på ca. 450 g pr. kvadratmeter. Det hele avrundes med at man  sprøyter eller maler på gelcoat innvendig. 

Sprøytestøping: En litt mer rasjonell metode enn håndopplegging som er mye brukt på billige båter er å sprøyte opphakket glassfiber og polyester inn i den TopCoat-behandlede formen som f.eks Rana 530 var.
Med denne produksjonsmetoden kan man ikke styre styrken like godt.
Ulemper er store vektforskjeller og tynne områder på enkelte båter. For å sikre seg god tykkelse og sterke båter blir derfor båtene relativt tunge i forhold til størrelse, noen fabrikker hadde gode medarbeidere som var ganske dyktige på dette.

Begge disse metodene er ugunstige med tanke på arbeidsmiljø, utslipp og økonomi og blir snart forbudt i EU området.

Vakumstøping  starter som for håndopplegging men alt legges tørt og det litt forenklet sagt forsegles med plastduk som er helt tett. Deretter setter man på vakuum som "suger" polyesteren eller epoksyen gjennom duken til alt er mettet. Ved store serier kan man ha en indre og en ytre form noe som er enda bedre. Det ser ut som Merry Fisher er fremstilt med bruk av dobbel form men de har utviklet en teknikk de kaller Prisma som er bruk av ensidig form, men de må ha noe de dekker med innvendig. CNC fremstilte plater er den sannsynlige forklaringen. Prisma innebærer også at de har et egenutviklet billig og sterkt kjernemateriale, noe som gir både styrke og oppdrift.

Illustrasjon av vacuumstøping

Denne produksjonsmetoden gir størst glassfiberandel i forhold til vekt og man har meget store muligheter til å styre kvaliteten. Det er i hovedsak glassfiberandelen som gir styrke. Tykkelsen i sprøytestøpte skrog kan gi en følelse av robusthet og stivhet uten at det er noen reell styrke.  I forhold til et mye tynnere og lettere vakumstøpt skrog så kan de sprøytestøpte være mye svakere/sprøere.

Fordelen med å legge duk tørt er at konstruktøren kan styre hvordan styrken på de forskjellige delene blir ved å planlegge retningene på glassfiberduken.

Litt mer detaljert om vacuumstøping.
Man starter man med en form som er ganske lik formen ved håndopplegging. Endringene består i litt større flater utenfor formen for å gjøre utførelsen av selve teknikken lettere.
Deretter sprøytes formen som før med TopCoat, så legges/limes fiberet til formen tørt, det legges noen lag. (Fiberet er gjerne cnc skåret på forhånd), så legges spant, avstivninger av forskjellige typer og eventuelle sandwich materialer på , fortsatt er alt tørt.
Deretter legges de siste lagene med fiber på. Det hele dekkes med ply-peel og et materiale som lar luft passere, så en spesiell plastduk som ikke hefter før det hele avsluttes med en tett plastduk som limes langs kanten på formen med en vacuumtape.
Så setter man på vacuum på toppen av formen. I bunnen av formen er det innløp for polystyren eller epoksy, denne suges så gjennom glassfiberlagene oppover båtsiden og metter disse. Når formen er komplett fylt stanser man materialstrømmen og lar formen stå med vacuum til det er herdet. Fordelen er at man ikke har luft i fiberlagene og får benyttet styrken maksimalt og trenger mye mindre plastmasse.

Dette kan også gjøres mellom to former, formene er dyrere men man får topcoat på begge sider og det er mindre manuelt arbeid så ved store serier vil det lønne seg.

Jeanneau/Benetau har utviklet en egen teknikk de kaller Prisma og det ser ut som de bruker en slags cnc tilskåret løs indre form da det er jevne fine flater som ser ut som de er støpt mellom to former. Jeg ser fordelen med en slik løsning, man kan bruke kjernematerialer som impregnert balsa, divinycell o.l og legge opp fortserkninger som spant, skruefester osv. på en enkel måte og likevel få en fin indre finish.

Selv har jeg brukt vacuuminfusionteknikk til kajakkbygging, vindmølleblad (forskningsøymed) og båtbygging. Jeg har en 2 lags GRP kajakk  og et 3 lags kajakkskrog med karbon som ikke er ferdig.

Til annet spesielt bruk har jeg deltatt i å bygge med carbon prepreg, både felger og chassis til en liten bil til bruk i konkuranse. Bilen var fult kjørbar og veide 70 kg med motor, fuelcell, sikkerhetsustyr og innredning. Carbon prepreg er enda sterkere enn tradisjonell vacuum infusion teknikk med GRP men vil bli ekstremt dyrt til båt og brukes bare i konkurransefartøyer. Ikke bare vil materialene bli dyre, men prepreg er en forhåndsimpregnert stiv matte som ikke former seg noe særlig i 3 akser, det krever dermed mye manuelt arbeid for å få den i 3-D som både bil og båt er.

Her er en youtubefilm som viser prinsippet med Vacuum-infusion

*Jeg sendte mail til importør Smart Marine med en del spørsmål om skrog, produksjon osv. høsten 2014. Jeg fikk ikke svar så jeg har samlet informasjon om produksjon og materialer så godt det lar seg gjøre. Når det gjelder generelle opplysninger om produksjon, plast, materialer og kompositter har jeg god faglig innsikt med flere års erfaring.

Mandagspadling i nystartet kajakklubb. Skaun kajakklubb

Nå i vår har jeg vært med på å starte opp kajakklubb. Det vil si at vi har en primus motor som driver det hele fram og jeg har sagt meg villig til å bidra noe.

Bilde fra første kajakkveld.

Nå på mandag 1.juni hadde vi vår første felles padletur. Det var 4 personer som kom første dag, en kald og sur mandagskveld. Det har ikke vært så dårlig vær som denne våren siden 1962. Selv har jeg vært fornøyd med været, jeg har fått gjort det jeg ønsker.

Padlekvelden ble veldig koselig og det var moro å få padlet sammen med folk som kan å padle, det er første gang på 15 år jeg padler sammen med noe annet enn svært uerfarne padlere.
Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg så har jeg brukt GPSèn som "læremester", den avslører veldig fort om man gjør noe feil da den viser hastigheten med to desimaler samt at den er satt opp til å vise gjennomsnittsfart.
Det var en fin opplevelse å se at min egentrening og tuning av teknikk med hjelp av GPS har gitt en helt grei padleteknikk sammen lignet med andre.

Vi padlet fra Børsa båthavn og litt utover Børsabergan før litt kraftig medvind fikk oss på tanken om at vi må tilbake. På returen svingte vi opp elva i Børsa og kom litt oppover og fikk set den trivelige Børsøra før vi måtte snu.

Tilbake i båthavna demonstrerte Torgeir, vår primus motor, kameratredning på flere forskjellige måter.

Han fikk en litt irriterende lærepenge, han hadde lagt bilnøkler med fjernkontroll til bil og garasje i dagluken på fordekket. Luken har skrulokk og virker tett, men under dekk består den av en sydd neoprenpose som slett ikke er tett når det kommer vann inn i kajakken så han trakk opp et knippe det rant saltvann av.

Dårlig fortøyning.

Avisa Fedrelandsvenne har lagt ut en video fra havnen i Kristiansand. Rett foran baugen på skoleskipet Sørlandet lå det en stålbåt som ikke hadde fortøyd etter forholdene.


Her er link til  videoen. http://www.fvn.no/fvntv/#!/video/1000184/politiet-idiotisk-fortoeyning-etter-vaerforholdene

Fisketur siste maidag i 2015 og en rask padletur.

Det var mye andre aktiviteter som skulle gjøres unna i helgen så det ble litt lite tid til fisking.
Lørdag kveld bad jeg  med min hyttenabo Kristian ut. Vi dro ut i retning Austklakkan i 21-tiden.
Været var litt ruskete som det har vært i hele år, 7-8 m/s med vind og 1/2-1 meters bølger. Når vi lå ute på Klakkan var det en del bølger på over 1,5 meter. Vi gikk på 14-16 knop og hadde en trivelig tur utover. Temperaturen var på 6-7 grader Celcius så jeg startet varmeren, det er godt å få varmet seg litt når man flytter opp igjen.

I første runde fant vi ingen ting og fikk ikke et napp.
Klakkan består egentlig av flere grunner. Hvor fisken står avhenger av strømretning, så jeg lette litt rundt og fant fisk.

Klakkan ligger i et område som i følge de lokalkjente har veldig god næringstilgang for seien, det er derfor ofte den ikke vil bite. Min erfaring er at det er lettere å få fisk når det er litt urolig sjø.

I løpet av et par timer hadde vi fått 35 fine mellomstore sei som gir fine fileter.
Selv om det har vært kaldt fikk vi et par timer med et utrolig flott kveldslys.
Jeg hadde dessverre ikke med speilreflekskameraet og knipset litt med mobilen, det blir ikke det samme.

 Ved midnatt fant vi det best å gi seg, tanken på at fisken må gjøres opp meldte seg.

På returen var det litt grovere motsjø så vi lå på 8-10 knop til vi kom litt i le av Tjeldbergodden.

Siden det var full aktivitet på akterdekket så valgte vi å ta all sløyingen når vi kom på land.

Klok av skade fra forrige gang så vet jeg at det blir mye søl utenfor sløyebordet dersom jeg sløyer oppe på terassen, avløp eller ikke. Vi bar derfor med oss sløyebordet ned ved en liten bekk (vannsig) og satte en fangkasse for fiskeslo under avløpet, deretter koblet vi til hageslangen og lot vannet stå å renne. Fiskesloet samlet vi i en bøtte. Dette var en renslig og fin måte som fungerte godt med ganske mye fisk. Dersom det bare er 3-5 fisker kan jeg gjøre opp oppe på terassen men når det er mye må det jobbes litt raskere.

Naboen fikk sin del og han ble permitert klokken 02.30. Fisken ble lagt i fryseren. (Den lille jeg har skrevet om tidligere.) Det vil si jeg fordelte litt mellom kjøleskapets fryser og den lille kompressordrevne på 12Volt.
Jeg fikset opp avfallet og vasket ned og spylte sløyebord, bøtter og kasser. Jeg fant køya kl.03.30

 Søndag gikk med til å kaste seg over rettebunkene igjen. (Kontorarbeid for lærer på teknisk fagskole.)

Like før vi skulle hjem tok jeg en rask kajakktur, valget falt på Hasle Excursion som er litt langsommere enn Neloen men jeg brukte vingåren. Jeg startet i leside der det egentlig skal være medvind og padlet rundt vågen, det er 3 km. Med stille vann gikk det ganske lett og jeg la jeg meg på 8,3-8,5 km/h og fikk ambisjon om å få et snitt på 8 km/h. Når jeg kom over på andre siden fikk jeg motvind og litt bølger. Jeg måtte arbeide ganske hardt for å opprettholde snittfarten og en stund falt den litt under 8. På slutten la jeg inn en liten spurt og kom på riktig side av 8 km/h når jeg klokket inn på ca.22 minutter.

Fisketur i pinsen.

I pinsen var det, som jeg skrev i forrige innlegg meldt elendig vær. I tillegg hadde jeg med meg haugevis med kontorarbeid utover på hytta. Det forhindrer ikke at jeg må på sjøen.

Lørdag var det grov sjø slik det var meldt. Jeg var ute og fisket, i 2-3 timer men fikk bare 1 liten sei. Til høyre er det en liten filmsnutt av turen utover.

Søndag var det mye bedre vær og jeg dro ut.
Når jeg startet så jeg at det var uvanlig mye fisk og bevegelse inne i den litt lukkede vågen båten ligger i. Vågen er en ganske lukket, mini terskelfjord.
Jeg ble litt nysgjerrig og håpet det kunne være mye fisk.  Jeg tenkte derfor å først fiske litt i nærområdet. Når jeg kom ut av munningen var det 30-50 småhval/delfiner (springere) som svømte rundt åpningen. Et koselig syn og jeg kikket litt på dem, men det blir ikke mye fisk med alle disse rundt båten så jeg dro over Trondheimsleia.

Når jeg ankom fiskeområdet så viste ekkoloddet at det var muligheter for en fin dag. I løpet av et par timer hadde jeg 41 sei mange i størrelsen 1,5-2 kg + 1 lyr på 3,5 kg.
Når jeg er alene om alt sløye og fileteringsarbeidet så er det nok med 40 fisk så jeg stanset fiskingen og flyttet meg til et område der det kan være stor fisk og slapp ut snøret der samtidig som jeg begynte å gjøre opp fisken.
Det ble hektisk aktivitet med sløying og filetering, det ble ingen stor fisk.

Sløying og filetering.
Metodene har endret seg etterhvert som jeg begynner å få litt rutine på behandlingen av fisk. Jeg setter nå en liten bøtte oppi den sorte stampen og sløyer, innvollene går rett i den lille bøtta. Når jeg har sløyet 10 stk tømmer jeg bøtta for innvoller, skyller med mye sjøvann og får unna blod og rester samtidig som jeg skifter ut sjøvann på fisken. Dette gjentar jeg til all fisk er gjort opp.
På denne måten blir fileteringen mye rensligere og det blir ingen blanding av blod, søl og fisk. Det er mye lettere å holde fileteringsbordet rent.

Når jeg begynner å filetere har jeg en bøtte med sjøvann som jeg legger filetene i, deretter tømmer jeg av vannet og skyller dem i et større kar. Når jeg får mye fisk så grovfileterer jeg bare ombord. Å gjøre dem benfrie får vente til jeg er på land. Til slutt pakker jeg dem i 6 liters plastposer, jeg fyller så mange fileter jeg får plass til i en pose og knyter igjen. De er lette å frakte på land når de er pakket slik.
Jeg har fortsatt ikke sjøvannspumpe ombord, det skyldes blandt annet at jeg ikke har lyst til å bore hull i båten. Jeg har gjort et par forsøk med senkbar pumpe men det har vært lite suksessfult så langt. Kanskje ideen med krane på sløyebordet kan være noe.

Når jeg har kommet på land tar jeg en runde på fisken der jeg tar alle småbena slik at filetene er benfrie. Jeg pakker da 3-4 fileter i en 6 liters pose, klemmer ut all luft og knyter igjen, skriver på vekt og dato og legger posen rett i fryseren.

For å lette dette etterarbeidet kjøpte jeg et fileteringsbord på Mekk. Bordet har en grunn vask og kan kobles til vann og avløp. I helgen var første gang jeg brukte det og ble kjempefornøyd.

Ser fram til lang fiskehelg og et par kajakkturer i pinsen 2015

Jeg ser fram til ei lang fiskehelg nå i pinsen. Det er elendig værvarsel og vi begge har med jobb utover og kan sitte med kontorarbeid å rette, kjempefint å ha ICE nett. Når fruen har med arbeid er det greit at jeg driver med kajakk og fisking. Jeg sitter med kontorarbeid på kveldene når hun ser tv. :-)

Det er meldt om kaldt vær, vind og mye nedbør men jeg har dieselvarmer og lukket kabin. Lørdag blir det 1,5 meters bølger som vanlig, den røde ringen på bildet viser omtrent der jeg bruker å fiske. Akterdekket blir litt

urolig når jeg ligger og driver men jeg fisker ofte ganske godt i det været. Det har noe med strøm og vindretninger å gjøre.

Samtidig som jeg pilker har jeg nå planlagt å sette et 10 krokers fiskevad (ståline) med 200 meter snøre linnet opp på et flytelegeme. Det blir en slags hurtigvariant av line.

Kvalvik bait, bilde fra firmaets nettside.

De siste gangene jeg har vært ute har jeg prøvd meg etter kveite hver gang. Jeg har smurt slukene med Kvalvik bait for kveite men har ikke fått et eneste napp.
Nå har jeg kjøpt Kvalvik bait for torsk også, så får vi se.

Søndag er det meldt lite bølger, kanskje jeg får med fruen og det blir besøk til et vennepar på Hitra.

Når det gjelder etterbehandling av fisken så har jeg fileteringsbord i båten. Når det er mye sjøgang er det ubehagelig å bruke tid på å være nøye + at det tar mye fisketid. Jeg har derfor bestilt meg et sløyebord med en liten vaskekum med vannkrane fra Mekk, vi får se hvor bra det blir.

Sikkerhet når man padler alene.

Når jeg padler alene er jeg alltid nært land.
Min hovedredningsstrategi er å være så nær land at jeg lett kan svømme til land. Er det vinter og kaldt i vannet så ligger jeg svært nært land, ofte to tre årelengder. Er det sommer og litt varmere i vannet så ligger jeg litt lenger fra land, jeg tilpasser avstanden etter vanntemperaturen. Jeg svømmer godt og tåler kaldt vann i noe tid før jeg stivner. (Vær obs på at man stivner fort på vinteren, det er ikke snakk om så mange minutter)


Jeg har forsøkt å lære eskimorulle på egen hånd og ved å se på videofilmer, jeg har blitt god på første halvdel av eskimorullen men kommer ikke helt rundt.
Jeg har dermed blitt ganske god på å komme meg ut av kajakken. Det er et must for alle at de må øve på å få av spruttrekket når de henger opp ned, dette må det øves på før de kan bruke trekk.

I starten før man er en erfaren padler vil jeg si at det å komme ut av kajakken for så å svømme på land er den beste taktikken.
Jeg har nå padlet i 15-20 helger i ca. 15 år og padleteknikken begynner å sitte godt men redningsteknikken er ikke kommet lenger.

Jeg er nå med å starter opp kajakklubb med folk som har instruktørbakgrunn og håper på å lære meg eskimorulle til slutt, selv om den mest vanlige teknikken er å komme seg ut av kajakken, tømme den for så å komme seg oppi igjen (entre kajakken fra vannet).
I havpadlemiljøer er det det mest vanlige, mens elvepadlemiljøene ruller elegant og ofte.

Erfarne elvepadlere hevder det er bare tull å si at eskimorulle ikke kan brukes i praksis.

Bekledning:
Jeg bruker padlejakke, spruttrekk og redningsvest. Under ytterklærne varierer jeg etter årstid. På vinteren bruker jeg tykt ull-undertøy, på sommeren er jeg ikke fullt så nøye. De som kommer fra klubbmiljøer hevder at det er fullstendig feil, det går ikke an å padle uten tørrdrakt og i verste fall våtdrakt.
Personlig mener jeg at det gjør terskelen for høy til "hverdagspadling", det blir "for mye styr" og jeg velger å padle svært nær land. Til turbruk og fellesturer der man er lenger fra land er jeg enig  at man må kle seg og at tørrdrakt er det riktige.
Jeg har bestilt tørrbukse og tørrjakke som tilsammen skal gi tørrdrakt.

Våtdrakt, det går an å bruke våtdrakt men man blir litt lei, det er nok best egnet en periode til man finner ut hvor mye man vil prioritere tørrdrakt.

Utstyr:
Åre
Redningsvest
Sikkerhetsline til åra
Årepose for å kunne entre kajakken ute i vannet
Pumpe for å tømme kajakken
Spruttrekk (NB! Du må øve på å ta det av når du henger opp ned. Dersom du ikke behersker det så er det stor fare for å bli hengende fast opp-ned.)
Padlejakke eller tørr/våtdrakt

Mine kajakker.

Litt overraskende ble jeg eier av en Nordnes kajakk. Det er mer eller mindre en kopi av Eian_fritid sin Svalbard kajakk som igjen sies å være lik Mariner.
Svalbardkajakken produseres nå av P&H i England.

Nordnes kajakken jeg kjøpte har løst sete og må fikses opp en del før den er bruksklar. (Mai.2016- laget nytt setearrangement og ny moderne rormekanisme, kajakken ble solgt.)

De kajakkene jeg har/har hatt:

Nordnes /Svalbard er 525 cm lang og 56 cm bred, den skal være forholdsvis lettpadlet og har stor lasteevne. Populær og rask i følge testen., men den fikk terningkast 4 i testen. Kronglete luker og pedaljustering er noe av det som trekker ned.
Beregnet for litt erfarne og opp til ekspedisjonsbruk. Den veier ca. 24 kg og laster 150 kg. Lav til middels stabilitet og er beregnet for alt fra ekspedisjon til tur og trim. Solgt Mai 2016.

Nelo Amassalik, fikk terningkast  5 i test mot Hasle Excursion m.fl. som fikk 6èr. (Båtliv 3_2005) Amassalik er en 505 cm lang og 60 cm bred havkajakk.
Den er beregnet for Hav, ekspedisjon, tur og trim. Den er beregnet for både nybegynner og erfaren. Vekt 23 kg 130 kg lasteevne. Dette eksemplaret er laget spesielt lett, med vakumstøpt glassfiber/epoksy og innstøpte avstivninger i lettvektsmateriale. Den veier 20,5 kg inklusive gummilukene som normalt ikke er med når man oppgir vekt.) Erfaringen er at det er en veldig god alroundkajakk som yter godt i bølger, på flatt hav gjør den knappe 11 km/t. Kajakken er utstyrt med ror og tar ikke kanting så godt.
Denne kajakken skal vi beholde.

Hasle Explorer er 520 cm lang og 60 cm bred kajakk i PE-plast. Beregnet for nybegynner og kystbruk. Jeg finner ikke så mye om Explorer men Hasles øvrige kajakker får terningkast 6. Vi er/var veldig fornøyd med den. Fruen brukte denne det første året og det var en veldig fin innføringskajakk. Hun savner den når det er bølger og grov sjø. Solgt Mai 2016

SeaBird Expedition 530
En kajakk som er 530 lang og 59 cm bred. Kajakken oppleves som rask, fruen brukte denne våren 2016. Designet er såkalt swedish design, dvs at den har største bredde bak cockpit, noe som gjør at det blir lett å få god åreføring, ulempen er at man får litt mye løft bak med grov aktersjø. Kajakken er stor og har stor lastekapasitet, tom føles den ikke like stødig som de andre kajakkene, spesielt når bølgene kommer bakfra og skrått bakfra. Kajakken møter derimot store bølger meget godt. Også denne er en typisk rorkajakk, det krever litt innsats å padle den uten ror, men det går ganske fint. Svingresponsen på kanting kan ikke beskrives som kvikk, men det går. Denne versjonen er best egnet som turkajakk med last.

Zegul Greenland GT.
Jeg kjøpte denne kajakken i juni 2016. Den er 545 lang og 54 cm bred og veier 23-24 kg. Den reelle vannlinjelengden er noe kortere. Jeg opplever kajakken som meget lettsvingt og leken men ikke spesielt rask. Den responderer meget godt på kanting og den kan kantes langt innpå spruttrekket før du velter.
Den er utstyrt med senkekjøl men den trengs nesten bare når det er sidevind.
Kajakken er lettrullet og egner seg veldig godt under krevende bølgeforhold.
Når det gjelder fart så er det nesten som å dra i håndbrekket når man kommer opp på 9-10 km/t men under 9 går det greit. Med ca.8 km/t og nedover er den ganske lettpadlet.
Til tross for at den er litt tung å padle raskt med så er det denne kajakken jeg brukte mest i 2016

Scott HV (SeaBird)
Fruen kjøpte seg en Scott sommeren 2016. Vi er veldig fornøyd med svingegenskapene.
Den er raskere enn Zegul Greenland og særdeles lettpadlet men ikke fullt så svingvillig ved kanting. Den er 544 cm lang og 58,4 cm bred. og har et volum på 340 liter
Fruen er meget fornøyd med kajakken og trivselen i bølger, tildels ganske store bølger, har økt betydelig.

Najad, Thomasson design
Selvbygd kajakk i såkalt "stripbuild", dvs glassfiber/epoksy kompositt med gran som kjernemateriale.
Denne byggemåten gir svært lette og robuste kajakker.
Kajakken er 580 cm lang og 55 cm bred og har lastekapasitet på 412 liter og 150 kg.
Det skal være en rask kajakk med maksimumshastighet på ca.12,5 km/t. Den er utstyrt med ror.
Vekten er ca.20 kg.
Den er under bygging høsten 2016.

Kommende modifikasjoner:
Nelo Amassalik fungerer godt slik den er, det er nå skiftet til moderne pedaler slik at det er lettere å låne den ut til mine barn som er mye lengre enn meg.


Erfaringer med kajakkene.

Nordnes flyter litt høyt i vannet og fanger en del vind. Det går lett og uanstrengt å padle i 8-8,5 km/t. Å padle langt med 7-8 km/t virker som det skal være ganske lett. Litt trang i åpningen men for stor plass og lite lårstøtte nede i cockpit. Dette må fikses litt på (setet ble montert våren 2016, det ordnet det problemet). Pedalene står fast mens man justerer setet fram og bak. Litt upraktisk i lengden. Setet ble montert med justering i lengderetningen. Denne er muligens den mest lettpadlete kajakken jeg har hatt (sammen med SeaBird Epedition), bredden på 56 cm mot 60 cm på de to andre tyder på at inntrykket er riktig.

Hasle Expedition har litt høy forstevn men fungerer godt, tar roret godt og svinger fint. Den er ganske lettpadlet og man kan fint holde 8 km/t, men den er litt tyngre enn Nelo Amassalik. Oppleves som stødig og grei. I bølger er den svært god- Den skal få nytt pedalsett ellers er jeg veldig fornøyd. Fruen i huset adopterte den og padlet med den det første året, nå har hun tatt over SeaBird Expedition. (Vi padler 1-2 ganger i uken 9-10 mnd i året så hun begynner å få bra med rutine.

Nelo Amassalik er relativt moderne i fasongen og er forholdsvis stabil. Den kan godt padles i 8-8,5 km/t over lengre tid. Cockpit er passe trang og gir god lårstøtte. Pedalene er skiftet ut med moderne lettjusterte pedaler av samme type som SeaBird bruker på sine kajakker.

Zegul Greenland GT. Særdeles lettsvingt kajakk som ligger stødig og godt i sjøen. Ved kanting svinger kajakken helt av seg selv, den trenger ikke hjelp med årene slik mange kajakker må. Kajakken er lettrullet samtidig som den er stødig, en god uværsbåt. Det er ikke en rask kajakk, den er helle ikke like lettpadlet i litt høy marsjfart som f.eks Scott, men man holder stort sett følge med andre, men raske sterke padlere med gode kajakker padler fra meg. Skal man holde følge med en litt rask gruppe så bør man være i alminnelig bra form. Jeg padlet denne på Smøla,halvmaraton sommeren 2016, med en snittfart på 8,4 km/t. Jeg hadde da ganske mye å gi på slutten, den siste kilometern gikk i 9 km/t.

Scott HV fra SeaBird. Lettpadlet og forholdsvis rask. Har meget god svingrespons men kanter ikke like godt som Greenland GT. Veldig god alround kajakk som mange i klubben er glad i.

"Ny" kajakk. Hasle Explorer, erfaringer fra første prøvetur.

Jeg ble tipset om en brukt Hasle Explorer kajakk og kjøpte den for en grei pris.
Det måtte fikses en del småting på den derav prisen.

Jeg har fikset litt på roret og skiftet bagasjestrikker og tau. Jeg kommer til å bestille nytt pedalsett for roret.

Kilde: Hasle sin brosjyre.

Hasle Explorer er 520cm lang og 60 cm bred PE-plast kajakk og skal være egnet
for nybegynnere og for kystbruk.

Jeg skal bruke den som gjestekajakk og til litt trening selv.

Nå i helgen prøvde jeg den  og padlet min vanlige strekning som jeg bruker, tur/retur Mellandsvågen til Åkvika i Lesundet.

Kajakken oppleves som litt stødigere (større primærstabilitet) enn min Nelo Amassalik, begge er 60 cm brede. At primærstabiliteten er bedre og at Hasle Explorer oppleves som stødigere passer godt med tanke på gjester og uerfarne brukere.

Den har høyere forstevn og dekket ligger litt høyere slik at den vil være litt tørrere en Amassaliken, noe som passer bra for folk uten mye padleerfaring da jeg ikke ønsker at de bruker spruttrekk uten å ha trent på redningsteknikk. Ulempen er selvfølgelig at det er mere vindfang i en høyere kajakk slik sett er Neloens design best.

Største ulempe jeg fant nå i helgen er det litt gammeldagse systemet for pedaljustering. Systemet er enkelt og solid men man må fram til pedalene og løsne på to vingemuttere og justere med hånden før man fester vingemutterne igjen. Deretter må man rette opp og justere rorets vinkel med litt dårlige strammere. Jeg skal nok klare å finne på en bedre løsning med tiden. Dagens moderne raske rorjusteringssystemer er en klar fordel, det blir sannsynligvis bestilt et nytt pedalsystem..

Padleegenskapene på Hasle Explorer er helt ok. Man kan padle forholdsvis raskt med den. 8-8,5 km/t går greit uten den store kraftanstrengelsen.
Den er nesten like rask som Amassaliken men den mister gliden i vannet fortere, man må holde opp trykket litt jevnere så man merker forskjell etter en time med padling.
Sammenlignet med raske kajakker på ca. 56 cm bredde er både Amassalik og Explorer ganske brede og "langsomme".

Tidligere har jeg padlet naboens Necky Zoar, den oppleves som klart langsommere. Necky Zoar er 63,5 cm bred og selges som en bred og stødig hytte og rekreasjonskajakk og ikke som en rask kajakk.

Utformingen på roret fungerer godt, kajakken styrer godt og er lettmanøvrert. En liten ulempe med å ha roret fast under båten er at man må tenke litt på det når man går på land. Helt på slutten padlet jeg over ett tangbelte, når jeg kom til naustet fant jeg litt tang som satt fast mellom ror og båt, i lengden blir det tungt å trekke på.

Vi er noen som jobber for å starte en kajakklubb så jeg kommer tilbake med mer om kajakk i nær fremtid.

Oppdatering mai 2016. Fruen tok over kajakken og brukte den et år og var meget fornøyd, men hun fikk ta over min SeaBird Epedition som er en mye raskere kajakk og Haslekajakken ble solgt, noe hun har angret på de gangene det har vært mye bølger.

Grab bag og sikkerhetsustyr. Sikkerhetsustyr ombord.

På mindre fartøyer som mitt som blir brukt i all slags vær så bør man tenke sikkerhet. (Jeg har en Jeanneau Merry Fisher 595)

På større båter som reelt blir brukt så bør det være redningsflåte.
På mindre båter er det vanskelig å plassere en redningsflåte og offshore redningsdresser da det er både stort og tungt.
Jeg har derfor satset på de små lette vacuumpakkede redningsdressene som heter Passasjerdrakt fra HellyHansen, de er SOLAS-godkjent, foreløpig har jeg en slik og to tynnere foliedresser.


Grab-bag
Nå i helgen laget jeg en Grab-bag. På ClasOhlson fant jeg vanntett sekk med riktig farge. Den er på 15 liter og koster lite.
I den så har jeg/ (skal jeg ha):

1. 2 foliedresser, lette og billige
2. 2 passasjerdrakt (jeg har 1 passasjerdrakt og 1 tørrdrakt for padling), passasjerdrakt koster ca.1800 kr. f.eks på Maritim
3. Nødsignalpenn med patroner (kommer til å kjøpe en signalpakke for kystbruk)
4. Strobelight (kommer)
5. Vanntett Led-lykt
6. Vanntett pose for mobiltelefon
7. Håndholdt VHF, enten vanntett VHF eller vanntett pakket. (den blir pakket med for hver gang.)
8. Batterier for lykter og VHF
9. Noen sjokoladeplater.
10. 2 drikkeflasker med flaskevann.

Passasjerdrakt, bilde fra Maritim.
Produktinfo nederst på siden.

 Vi har også en hel vanlig flytedress som er med i den kalde årstid, den vil bedre prognosen til å overleve betydelig.
Det er verdt å merke seg at både passasjerdrakt og flytedress skal brukes i kombinasjon med redningsvest som vil snu deg rett vei.

Et annet godt sikkerhetstiltak vil være sikkerhetsline, etter mitt skjønn minst like viktig som redningsvest. Som god gammel klatrer har jeg utstyr jeg bruker men kommer til å skaffe utstyr mer egnet til båt. Spesielt når man er alene eller når det er grov sjø er det viktig å ikke falle over bord.
Selv når motoren er skrudd av kan en båt drive fort, forrige helg når jeg fisket drev jeg i 2,7 knops fart. Drift-hastighet på 1,5-1,7 knop er ganske vanlig i litt
åpne farvann. Det er helt umulig å svømme etter en båt som driver i 1,5-2,7 knops fart.

Palm Cascade tørrdrakt
for kajakkpadling, kjøpt hos
Kajakk og fritid

Her i distriktet fikk en ganske stor lystbåt motorstans og drev på grunn, båten fikk så store skader at den sank og er erklært totalvrak, den er nå på land.
Noen båtvenner var i nærheten av området og stakk bortom og kikket på skadene forrige søndag. Skadeomfanget på båten gjorde inntrykk på fruen i huset. Allerede mandag så hadde hun bestilt redningsflåte som ble montert umiddelbart, de har en 30 fots båt med flybridge.

Produktbeskrivelse

• Redningsdrakt til bruk om bord i passasjerfartøy og fritidsbåter
• PU belagt nylon
• Drakten skal brukes sammen med godkjent redningsvest
• Isolert hette
• Glidelås i front med vanntett innerdekke
• Påmontert 5 finger hansker
• Regulerbar ankelstropper
• Tillater bruk av sko inne i drakten så vel som utvendig
• Godkjente reflekser
• Testet og godkjent i hht ISO/FDS krav til uisolert redningsdrakt
• SOLAS- godkjent i samsvar med LSA Koden del 2.5 termisk beskyttelsesdrakt, og sertifisert av Sjøfartsdirektoratet som Passasjerdrakt
• Drakten MÅ brukes med GODKJENT REDNINGSVEST

	Drakt str.	Vekt
	50-100cm	0.3
	100-150 cm	0.7
	150-200cm	0.9

Uvær i Trøndelag og på Nordmøre

Så sent på sesongen er det ikke vanlig med såpass kraftig uvær som i dag. Vinden kommer fra SørVest, den tar ikke så kraftig der båten ligger men forrige uke kom det et lite lokalt uvær med kraftige kast fra SørØst, den kan ta ganske hardt der inne.

Når jeg nå hører på været utenfor huset her i Buvika, mange mil fra kysten, er jeg glad for at jeg trakk båten inn i hus når vi dro hjem fra hytta. Da slipper jeg å tenke på den.

Ikke har jeg lyst til å ut å fiske heller. 2,7 meters bølger nærmer seg klassingen til vanlige båter for kystbruk. Rød sirkel markere ca. der jeg bruker å fiske. Den andre toppen er Talgsjøen utenfor Kristiansund.

Det begynner å bli effektivt å trekke inn båten. Fra jeg satte meg i gummijolla til båten var ferdig parkert inne i naustet tok det 14 minutter. Det oppleves derfor som ganske lettvint å ta opp og sette ut tidlig på sesong.
Alarmen fungerer godt både inne og ute så det er problemfritt.

Fisketur 17.april, ganske bra fangst. + en kajakktur.

I dag ble det kajakktur på morgenen. Det var ganske store bølger og det blåste såpass kraftig motvind at jeg ikke fikk mer enn 6 km/h så jeg padlet en ganske kort tur. På hjemturen lå jeg på ca. 9 km/h og passerte 10 km/h uten å anstrenge meg. Maksfart på returen ble nesten 11,5 km/h, normalt er ikke en Nelo Amasalik så veldig rask, det er vanligvis ganske tungt å komme over 8-8,5 km/h. Med aktersjø og vind bakfra ble det noen friske surf på bølgene.

Etter en kafeteriatur på Aure dro jeg ut på Austklakkan for å fiske.

Det er sjeldent at det er så store bølger i munningen av vågen, jeg la meg på 9-12 knop og det gikk ganske bra. Når jeg kom på Klakkan fikk jeg snøret ut ganske kjapt. Med grov sjø og fiskestanga i stangholderen så fisker utstyret selv.

Jeg drev i 2,7 knop en god stund. Jeg fikk noe fisk og gikk opp en gang til, når jeg drev nedover så slapp jeg ut mere snøre. Mellom 80 og 100 meters dyp så fikk jeg fin fangst. Jeg fikk mange sei på 2-3 kg. Jeg telte ikke men det ble ca. 15 stykker.
Jeg fileterte mens jeg lå ute.

Det var såpass med vind at jeg drev tvers over leia og var ved Friskjæret når jeg var ferdig å filetere. Det er flere nm.

Film fra Austklakkan i 1,5-2 mters bølger og 12-13 ms med vind.

Sist i Mars var jeg ute på Austklakkan og fisket. Det var en del vind og sjø, nok til at fruen valgte å være på land.
I følge Barentswatch.no var det 1,5-2 meters maks bølgehøyde- Strekningen som viser dette er den som heter Hurtigruten Kristiansund-Trondheim.

Jeg filmet litt med håndholdt mobiltelefon, en Nokia 920.

Om strøm i båt med fokus på små båter med et batteri.

Om strøm i båt med bare et batteri.

Litt mindre båter har ofte bare et batteri til forbruk og start. Ideelt sett så er det ikke så god løsning, men alt veier og tar plass. I Merry Fisher 595 er det plass til to batteri, men da må man skifte ut den originale batteriboksen som er ganske bra. Det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre. Båten vil i hovedsak bare brukes til dagsturer og noen enkeltovernattinger. (Ulempen med økt vekt er mindre lasteevne og det er tyngre å komme opp i plan og økt forbruk. ) 

På mindre båter er det viktig å ikke bruke unødig med strøm.

Det er også viktig å ha toppladet batteri før turen starter, da har man mye mer å gå på (forklaring lengre ned på siden). Jeg anbefaler derfor et løst solcellepanel når båten ligger i ro eller et fast montert solcellepanel. 
Jeg bruker et løst panel som jeg legger på bordet når jeg reiser hjem, jeg bruker det også på taket eller akterdekket når jeg ligger i ro. Jeg føler ikke behovet for et fast montert panel, det er vanskelig å få det pent montert, da velger jeg heller et løst panel.
Når du bruker solcellepanel over litt tid så bør du bruke regulator for å hindre overlading.

Biltema solcellepanel

Biltema regulator
for solcellepanel

At jeg bruker Biltema sitt opplegg er tilfeldig, jeg var rundt og skulle kjøpe, det var kun Biltema som hadde panel på lager, andre leverandører er sikkert helt ok. En fordel med Biltema er når det blir reklamasjon, de er ikke vanskelige, har du kvittering og produktet er defekt så går det bra, du får reklamasjon.

Tiltak jeg har gjort for å redusere strømforbruk:

-Installert Led lyslister med separat bryter på begge sider.

-Installert Led leselys

-Lysene der det er originalt har standard halogenpærer, pærene er skiftet til Led.

-Vannpumpe til pentry, jeg har manuell dobbelvirkende pumpe fra Whale, den virker ganske godt og mer enn bra nok til å fylle kaffekjelen eller oppvaskkummen.

-Egen bryter for forbrukere som plotter/ekkolodd og ekstra strømuttak som styres fra førerplassen.

-Egen bryter for VHF slik at den kan stå på lyttevakt dersom man ønsker det.

-Ekstra strømuttak både 12V sigarett og USB på passasjersiden, det er egen bryter på denne.
-Spylepumpe på akterdekket har egen bryter samt at den er trykkstyrt.

USB strømuttak fra Biltema.
Ulempen er at det er bakgrunnsbelyst,
man må ha bryter på kretsen for å ikke
tappe batteriet når man er borte lenge.

Om batteriets kapasitet:

Når du måler uten belastning og uten lading ved sommertemperatur:

12,7 V =100 %

12,2 V = 50%

12 V = 30%, NB! må lades

Er det 11,7Volt eller lavere så er batteriet utladet eller ødelagt.

Når du måler ved belastning:

12 V = ok

11,5 V = lite strøm igjen eller du bruker mye, du bør lade

10,5 V = For lav spenning, for lite strøm igjen eller for stort forbruk.

Jeg har en liten digital spenningsmåler som passer i sigaretttenneruttaket, den er til hjelp for å vurdere og bevisstgjøre omkring strømforbuket og hvor mye som er igjen, det er også en mulighet til å vise det på Garmin kartplotter/ekkolodd.

Som du kan lese ut av ovenstående så får man spenningsfall når man bruker strøm. Dette vil normalt ta seg opp igjen når forbrukeren slår seg av.

Båtbladet Båtmagasinet hadde en artikkel om strøm og strømforbruk i båt, de resultatene kan du lese i min tidligere artikkel om kjøleboks og strøm. Her kommer noen tall for en mindre båt.

Strømforbruk i A når man ligger i ro:

Kompressordrevet Kjøleboks 1A (0,7-1,5A) Under drift, 25-35 liter kjøleboks. (jeg regner normalt med ca. 1A, ved ekstrem sommervarme må man regne med noe mer mer, opptil 1,5 A). 12 Volts Kjøleboks uten kompressor kan ikke brukes når man ligger i ro, de bruker 5-7A og tømmer batteriet på noen få timer.

Trykkvannspumpe 12A under drift (disse går normalt så lite at det ikke er et stort problem, på større båter med dusjing, spyling av dekk osv vil det likevel bety mye), jeg har valgt manuell pumpe og bruker ikke strøm på trykkvann. Dekkspumpen bruker 5 A ved drift, men brukes normalt mest ved fiske og ikke når man ligger i ro.

Webasto Air Top 2000 stD 14-29 Watt=1,2-2,4A, gjennomsnittsforbuk ca.2A (Jeg har målt forbruket til ned mot 1A når termostaten står på 50%, det som bruker mest strøm er start og stopp.) Det er faktisk bedre å skru opp termostaten på litt mer og lufte slik at den ikke stopper og starter gjentatte ganger, man bruker da litt mer parafin/diesel men mye mindre strøm.
Wallas 1800 sail bruker ifølge fabrikken lite strøm ca-0,5A, (I gjennomsnitt på middels effekt 0,2-0,3A) 

Radio 0,46A CD-spiller 0,86A Under spilling av CD 

Instrumentet som Plotter, styremaskin o.l bruker strøm, Garmin kartplotter  2- 2,5A  avhengig av størrelse.

Plotter bør skrues av når den ikke er i bruk (dersom den ikke er i bruk som til ankervakt) Noen alarmsystemer er så raske å sette opp at de kan erstatte Plotter som ankervakt.

VHF 0,24A Lyttevakt på kanal 16 

Elektronikk utover plotter ca.1A, bør skrues av når det ikke er i bruk. 

Inverter, 300 watt 0,6A Påslått inverter, uten belastning. Bør skrues av når den ikke er i bruk. Til lading av nettbrett, mobiltelefoner osv har jeg USB strømuttak som har veldig lavt tomgangsforbruk (men det bruker strøm, ligger du i flere døgn bør du lade. 

Belysning 2A  bare LED 

Gassalarm m.m 0,39A BEP gassalarm samt div. diodelamper (jeg har ikke gass og heller ikke gassalarm) men en batteridrevet CO måler. Co måleren er ment som vakt i tilfelle det blir noe feil med dieselvarmeren.

Ved ankomst havn blir det fort 10A forbruk i sum, det er dermed viktig å skru av de største forbrukerne man ikke har bruk
for.

Når man ligger i ro med kjøleskap, webasto, VHF og radio ca.3- 3,5A  samlet gjennomsnitts forbruk. Det betyr at det går fint å få start morgenen etter*, men at motoren må startes og kjøres hver dag.
 *Dette er forutsatt at du starter turen med toppladet batteri, bruk solcellepanel når båten ligger i ro.

NB! Ved bruk av hovedbryter må man huske på at alarmen må ha strømtilførsel som går utenom hovedbryteren.

Litt om batteri:
Dersom man har batteribank (et startbatteri og et forbruksbatteri) kan man ta ut inntil 50%, dvs 55Ah av et 110Ah stort toppladet forbruksbatteri. Det er urealistisk å få ladesystemet ombord til å lade opp til at batteriet er 100% oppladet. Det tar lang tid, ofte 12-16 timer å topplade. Du har dermed bare ca.85% av batteriet når du begynner, da har du ca.45 Ah til forbruk. (bruker du solcellepanel så har du 100% når turen starter.)

Med bare et enkelt batteri ombord på 110 A skal man starte motoren dagen etter og kan dermed ta ut mye mindre enn 50% dersom det er toppladet.
Man bør realistsisk ikke bruke særlig mer enn 20-25Ah når man har bare ett bateri. (Bruker du solcellepanel slik at batteriet er toppladet når du starter turen har du sannsynligvis ca.35 Ah til forbruk)
Med 3-3,5 A i forbruk holder det til ca.6-7 timers forbruk.

Eks:(110*0,85=93,5Ah. Forbruk ned til 50% er da pent avrundet ca.45Ah total kapasitet.20-25Ah til forbruk er dermed et greit anslag. Dess kaldere det er i været jo mer strøm trenger du for å få start.)

Hvorfor tar det så lang tid å lade opp blybatterier: Det dreier seg om ren kjemi, når man har ladet til 80-85% så tar prosessen mye lenger tid. 50-80% tar ca. 4 timer med en standard dynamo. Topplading tar minst like lang tid. Det er ikke så mange som kjører 8-10 timer hver dag. Det er dermed sjelden at blybatteriet er fulladet. Fordelen med blybatteriet er at det er rimelig og krever ikke noe avansert opplegg.

Oppdatering juni 2015. Alarmen trekker litt strøm, etter 2 uker er det så lite igjen at det er vanskelig å få startet motoren.  Jeg har derfor kjøpt et 13 watts solcellepanel og regulator som jeg kobler til når jeg drar.  Fordelen vil da være at batteriet er toppladet, jeg har mye mer til forbruk og er sikker på å få start dersom båten ligger i ro mer enn 2 uker med alarmen på. NB! Mye av dette problemet skyldes at E-tec motoren krever veldig høy kapasitet på batteriet akkurat i startøyeblikket. Batteriet bør kunne gi 810 Peakstrøm

Skal man ha mer avanserte batterier krever det mer avansert styring av lading og av forbruk for å unngå stor brann/eksplosjons-fare. Fordelen er lettere batterier med høyere ytelse, ulempen er at det fortsatt er en meget høy pris. Jeg regner med at det blir mer moderne batterityper i båter om noen få år.

Et godt og lett alternativ er å ha nødstartstrøm.
Det har nå kommet powebank med Li-batterier som kan nødstarte båter med større enn 3 liter dieselmotor, føler man seg utrygg så kan man investere et par tusenlapper i en slik.

NB! Sjekk Peak-strømbehovet på din motor, E-Tec har behov for Peakstrøm på 810A og starter ikke på disse nødstarterne, det skyldes at man vil bugge kompakt og smått, det kan gi slike utslag. En diger starter til en 3 liter diesel kan ha mye mindre Peakstrøm.
Jeg snur på problemstillingen og kjører kjøle/fryseboksen og lading med mere på nødstarteren og sparer startbatteriet. Jeg slipper på den måten å ha vekten av et stort tungt forbruksbatteri i en liten båt.
Siden båtens hjemmehavn er ved hytta hender det også at nødstartenheten brukes på land, til ladeformål osv.
Når jeg er på sommerferie kan jeg ta med laderen på land og lade den og kan ha forbruk i båten over litt lengre tid også uten landstrøm. F.eks kjøleboks.

Den har følgende Spesifikasjoner

Output: 12V/2Ah, 16V/3,5Ah, 19V/3,5Ah

USB output: 5V/2Ah 

Input: 15V/1Ah

PowerPack fra toolpartner.no
Foto (alle 3): fra nettsiden

Startstrøm: 300Ah

Peakstrøm 600Ah

Vekt: 430g

L/B/H: 160mm/75mm/28mm

Du finner den hos toolpartner

(Dette ble omtalt i siste nummer av Båtmagasinet)

Påskeaften, på fisketur.

I år som tidligere deler vi påsken i to, første del på ski og andre del på kysten.

Påskeaften viste Aure seg fra sin fineste side. Fruen og jeg gikk en fin tur langs sjøkanten, det er en fin naturopplevelse og fin morsjon. Vi  hopper fra stein til stein og gjør turen lengst mulig. Det gir god balanse og styrketrening. Med en liten kaffepause så tok turen litt over to timer.

Etter turen dro jeg ut med båten, det var fullstendig havblikk.

Egentlig er min erfaring at jeg får lite fisk når det er så blankstille. Men det er koselig å sitte ute på akterdekket med en kopp kaffe og kjenne at ettermiddagssolen varmer samt at man har håpet om den ene skikkelige ruggen.

Siden jeg egentlig ikke trodde så mye på storfangst, spesielt ute på fiskegrunnene så prøvde jeg på flere plasser underveis.
Jeg fikk 1 lyr på 3 kg ute ved Friskjæret, jeg fikk den på ca.70 meters dyp.

Jeg dro videre ut til Ramsøybåen. På grunnene der ute fikk jeg ingen ting, men det er herlig å ha det godt og varmt inne i båten, drikke kaffe og se etter fiskeutstyret av og til.

Det er veldig fint å se inn mot land på snødekte topper.

Når jeg gjorde opp lyren var det fin lever og rogn i den. Rognen kokte jeg og brukte som pålegg nå på morgenen mens selve fisken havnet i fryseren. Rogn av lyr har en fin konsistens men virket litt løsere enn torskerogn.

Koke rogn: kok opp lettsaltet vann, pakk rognen inn i matpapir eller sølvpapir og la den trekke i 25-30 min.

Når jeg kom inn var det et flott månelys inne i vågen.