Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.

fredag 8. februar 2019

Skap i båten for å montere antenne.

Skap fra komplett fritid.
BxHxD=280x380x117
Link
For å komme til og få montert antenne på babord side vurderer jeg å montere et teakskap innfelt i bakveggen over passasjerplassen.
Får jeg skjært ut et stort hull for skap får jeg boret hull for å tre antenneledningene til VHF og AIS som begge skal monteres på babord side.
Hulrommet i bakveggen er tett opp mot taket og ned mot skapet/benken under. For å komme til med
et bor tenkte jeg å skjære et stort firkantet hull slik at jeg kommer til med boremaskin.
Spørsmålet er om det blir pent eller ikke.
Kom gjerne med noen tips dersom du har gjort noe tilsvarende eller har erfaring med problemstillingen.

Jeg lurer på å kjøpe enten skapdør, et speil
og finne på noe selv eller kjøpe et ferdig skap.
Speil fra maritim.no
Speilet har samme bredde x høyde.

Jeg har fått tips om å bore fra taket.
Jeg har nå vært flere ganger å kikket på en utstilt 605 og det virker kanskje som en god løsning å bore utenfra og heller tette hullet.

NB! På 2019 modellen av MF605 som er utstilt på Marine Team så er det lagt rør for antenne o.l på Babord side. Så for 2019 modellene så er problem solved.
Jeg har ikke sett det i praksis men jeg regner med at det er veldig god adkomst dersom man borer hull til høyttalere.

onsdag 6. februar 2019

VHF og rekkevidde.

Rekkevidde med VHF
VHF sin rekkevidde er kortere enn mange tror, spesielt ship to ship som mellom to små fartøyer kan være nede i 6-7 nm. Nødmeldinger/signal til kystradioen har lenger rekkevidde på grunn av mottagerantennens plassering høyere i terrenget.
Små fartøyer har kort rekkevidde på sin VHF og vises ikke noe særlig godt på radar.
Vær obs på at AIS har omtrent samme rekkevidde som VHF.
For kommersielle fartøyer er det vanlig å regne med 30-50 nm rekkevidde på VHF til kystradiostasjon (nødmelding), regn med kortere avstand når antennen er lavt plassert.

Lytteplikt
Her er litt om lytteplikten, sitat fra Maritim kystradio:
  • Husk også at du - når du har VHF-radio - skal overholde lytteplikten. Du inngår i Global Maritime Distress and Safety System-konseptet og du er forpliktet til å hjelpe andre nødstedte. Dette er også godt sjømannskap!  
  • Lytteplikt vil variere fra land til land. Norge er tynt befolket og vi er avhengig av at alle gjør sitt., i Danmark opphørte lytteplikten i 1999

VHF i båt, rekkevidde.
Lengste rekkevidde
Figur fra redningsselskapet.
VHF er stort sett er avhengig av en rett linje fra sender til mottager.
Jordens krumning gjør dermed at det er begrenset rekkevidde på en VHF i kajakk, gummijolle eller robåt.
Det er litt bedre i en større båt der man kommer høyere opp. Seilbåter med antenne høyt oppe har derfor bedre VHF dekning enn motorbåter.
Større båter har gjerne stasjonær VHF som ofte har antenne som rekker en god del høyere opp avhengig av antennens plassering og båtens størrelse.
Stasjonær VHF har høyere sendeeffekt og når litt lenger, men aller viktigst er antennehøyden. I uvær og nød så er det ikke noe alternativ å stå oppe på taket av båten for å få VHF signal.

Hvorfor er ikke mobiltelefon godt nok.
Mobiltelefon brukes i dag til det meste, også til nødvarsling. Men husk at mobiltelefonen har også begrenset dekning på sjøen,  enda viktigere er det at du ikke får varslet nabobåten uten å ringe den direkte. Dersom alle dropper VHF så reduseres sikkerheten til sjøs betydelig.
Touch skjerm virker ikke når du er våt og eller kald på fingerene, i slike tilfeller har du en komplett død dings, en vanntett VHF med trykknapper virker fortsatt og kan være grei å ha med seg i flåte/jolle eller oppå et skjær mens man venter på hjelp.
Laderutine på håndholdt VHF
Dersom du har ekstra håndholdt VHF pass på å ha gode laderutiner slik at den virker når du trenger den. Lagre den slik at du får tak i den dersom du må i flåten.
Ekstra håndholdt VHF kan også brukes til intern kommunikasjon på fartøyet, det finnes flere kanaler for det.

Antenne
Man bør bruke en kvalitetsantenne som plasseres så høyt som mulig. Koblingene må være godt utført og vanntette. Antenneledningen skal ikke ha skarpe knekker eller ligge i kveil. Kapp den til riktig lengde og koble når den er tilpasset. Det er enklere å få frem antenneledningen dersom kabelen trekkes før man klemmer/lodder på antennekontakten.




Fra redningsselskapets side om VHF.
Kilde: https://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos/vhf
Jordkrummingen og høyder.
Vi vet selvfølgelig at jorda er rund, men hvor rund den er blir man likevel litt overrasket over.
Det er derfor man får så kort rekkevidde.
Det norske TV programmet Schrødingers katt publiserte et regnestykke som viser at norges lengste innsjø Mjøsa er 89 km i luftlinje, krumningen på den er 158 meter. Link til nrk artikkelen.


Repetisjon av nødmelding:
Alternativ 1
Trykk inn den røde DSC Distress knappen og hold i 3 -5 sek
Da sendes info om: Din identitet (MMSI-nummer)
Din posisjon (forutsetter integrert GPS) samtkKlokkeslett

Alternativ 2 Sett kanalvelger på kanal 16 Trykk inn send knappen,  be om hjelp. Følg nødprosedyren om du kan den. (Bør være limt opp en plakat i båten)

Her er tips til artikkelen der jeg har hentet informasjon og inspirasjon:
Nettadresse til publikasjon fra redningsselskapet: https://www.ssca.no/images/kunnskap/2008_02_TPS_Nodkommunikasjon.pdf

søndag 3. februar 2019

Uer, god tradisjonskost.

Lettsaltet Uer er tradisjonskost men er ikke så veldig mye brukt selv om den regnes som en god matfisk.

Noe av forklaringen på manglende bruk kan være at det ikke er så mye uer å få for fritidsfiskere.
Man får uer fra 100 meters dyp og ned til 1000 meters dyp. I høst fikk vi fikk 6 ganske store fine uer på et kast, vi fikk dem på 180 meters dyp.
Ferdig sløyet og uten hode var vekten over 1,3 kg pr. stykk.
Mange fritisdsfiskere begrenser seg til 60-80 meters dyp og får dermed i hovedsak torsk, sei og makrell pluss en og annen slenger av andre arter.
Uer kan  bli 1 meter og opp til 15 kg. Uer er en truet art så vi gjorde ikke noe forsøk på å få flere.
Lenger nord er den mer vanlig. Bl.a på Bolga der vi bruker å være på sommeren har man "Auarsklakken" og andre fiskeplasser der man kan få uer når det er passende vind og værforhold..

En anne ulempe er at det er grove skjell og giftige strålefinner på ueren, de kan forårsake irritasjon dersom du blir stukket. 
Strålefinnene kan klippes av.
Skjellene må skrapes av før man koker den. Skal de bli ordentlig fri for skjell må de skrapes godt. Tips til skrape er enten en god skjellskrape eller en gaffel. Skrapingen kan med fordel gjøre under vann så slipper du at det spruter utover hele kjøkkenet.

Uer er fast i fisken og enkel å koke.
Del fisken opp i skiver med tykkelse på ca. 3 cm.
Kok opp 2 l vann med 4 spiseskjeer salt.
La fisken trekke i 5-8 minutter. avhengig av skivetykkelsen. (Til den slipper benet)

Server med gulrotstuing, hjemmelaget potetmos og stekte baconterninger.
Tips: Bruk ferdig potetmos på pose og tilsett 4-5 moste.

Tilbereding av kokt fisk:
Fisk skal ikke koke, bare trekke. Kok opp vann, tilsatt litt salt. Når vannet koker, trekk kjelen til side og tilsett evt krydder. 
Legg i fisken og la den trekke i ca. 5 min. Skiver tykkere enn 3 cm bør trekke noe lengre. Fisken er ferdig når den slipper benet eller flaker seg.
Litt avhengig av hvilken fisk det er og hvor stor kokekjel man bruker så kan det lønne seg å ha på platen litt slik at vannet ikke blir for kaldt. Hensikten med å si at det bare skal trekke er at 

Fiske etter Uer
Uer finnes fra 100 til 1000 meters dyp. man får uer både på pilk og med agn. Mest effektivt er å sette snik som er en slags stående line med agn.
Snik settes med et lite lodd på enden, så man er ikke sikret at sniken holder seg på plass så man må tilpasse tiden den står ute slik at man har oversikt.
Der jeg fisker kan man ikke ha sniken ute uten tilsyn, det er så mye strøm at man ikke kan regne med å finne den igjen. Ståtid på sniken varierer fra en liten time til over natta.
Det brukes fra 15-20 kroker og opp til 50-60 kroker.

mandag 14. januar 2019

Båtinstruks, fartøyinstruks for lite fritidsfartøy. Skipsinstruks

Fartøysinstruks s.1.

Fartøysinstruks på små båter, behov og lovgivning.
Veslefrakt er et lite fritidsfartøy på 18-19 fot så det er ikke lovpålagt her i Norge at man må ha fartøysinstruks.
Med tanke på sjøfartslov og lov om produkter og forbrukertjenester så har kapteinen og rederen et
klart ansvar for at det som foregår er forsvarlig. Dette ansvaret er også juridisk, ikke bare moralsk.
I praksis betyr det at man må ha en risikovurdering og en tiltaksplan. I yrkessammenheng skal en risikovurdering være skriftlig og det skal være skriftlige rutiner.
Det kan være en god ide å hente noen elementer fra dette over i fritidsbåtverdenen.

Momenter å tenke på i risikovurderingen.
-Tenke over hvor går grensen for vind og bølger for mitt fartøy sammenholdt med skipperens erfaringer.
-Tenke over redningsutstyr som samsvarer med bruken
-Ha en redningsplan
-Ha kommunikasjonsutstyr tilpasset bruken
-Ha kart og navigasjonsutstyr for området.
-Ha/skaffe seg tilstrekkelig med erfaring for det man ønsker å gjøre.
-Ha lovpålagte sertifikater med tanke på både ansvar og forsikring 
Fartøysinstruks s.2.

Jeg har to voksne sønner som begge har avlagt båtførerprøve, det betyr at det kan bli/er flere brukere av fartøyet.
Utenfor båtens hjemmehavn er det et komplisert område med mange grunner og skjær. Også rundt vår sommer-hjemmehavn på Bolga lengst nord på Helgelandskysten er det et mylder av grunner, holmer og skjær.
I tillegg brukes fartøyet på samme måte som større fritidsbåter. Vi kjører lange åpne havstrekninger og store distanser. Lengste enkelttur har vært 512 nautiske mil tur-retur inklusive kryssing av Folda*. Vi kjører 1000-1400 nautiske mil i året.

Jeg har derfor valgt å lage en fartøysinstruks som jeg sender på mail til de som skal låne båten.
Instruksen finnes også plastlaminert ombord. Instruksen innbefatter både praktiske forhold ombord og sikkerhetsforhold.
Side 1 inneholder omtrent det samme som enhver fartøysinstruks skal inneholde, bl.a dekker den punktene i momentlisten over.
Side 2 finner man en del tips, praktiske forhold som er kjekt å vite samt en utfyllende tekst som skipperen i lånt båt skal vite samt videreformidle til sine passasjerer.

*Folda er det åpne havstykket fra Buholmråsa fyr i Sør-Trøndelag til Gjæslingan fyr og Grinna fyr i Nord-Trøndelag. Det er en distanse på bare 30 nautiske mil, men er likevel beryktet. Folda er kalt en «havets kirkegård», med henvisning til antall skipsforlis på strekningen. Wikipedia



Fartøyets Navn
Reg. nr.
Veslefrakt
UAU478
Kallesignal
LA 4689

Fartøyinstruks Veslefrakt




Fartøyets fabrikat:
Jeanneau Merry Fisher 605
Utløpsdato fartøyinstruks:
31.12.2019
Største lengde:
6,5 meter inkl. motor

Generelle begrensninger
Største fartsområde
Godkjent i klasse C-6
14 m/s vind, beaufort styrke 6
Signifik bølgeh.2m, maks 3,4 m
Perioden 15.05 t.o.m 30.09
Kystfiske, kystfart. Klasse C-6
Perioden 01.10 t.o.m 14.05
Kystnært (nær land)
NB! Ha med 1 tørrdrakt/dress pr.passasjer.
Radiodekningsområde
51 km = 27,5 nm til høy antenne (kystradio)
Antenne 3,5 moh, = ca. 13 nm rekkevidde, skip-til-skip
Største dypgående
1m inkl motor
0,43 meter (båt u motor)
Fribord til overkant dekk
0,3 m
Er det vann på dekk, sjekk sjøslagsporter. Alarm. Sjekk om det er vann under dørken i kabin, deretter under dekksluke om mulig. Aktiver lensepumper.
Høyde over vannet
2,25 meter
2,75 m inkl. lanterne
Maks last inkl. passasjerer, fisk bagasje osv.
640 kg
NB! Ved taklast reduseres lasteevnen og stabilitet. (kajakker). Ikke taklast ved dårlig vær.
Maks løs dekkslast/fangst.
NB! Inngår i maks.last
150 kg
NB! Bløggekar fylt med vann skal være festet. Skal ikke fylles i store bølger

Kontroll/inspeksjon
Forenklet kontroll utføres
Hver 100 time
Marine Team i garantiperioden
Reders egenkontroll skal utføres.
Årlig, før første sjøsetting.

Andreparts kontroll/kameratsjekk
Hvert 3.år.Vår  2021-2024-2027-2030-2033-2036-2039
Båtkyndig person
Dato: 14.11.18
Asbjørn Solberg
Sign:


Redningsmidler og nødutstyr.

Antall redningsdrakter
2
Vakumpakket i Grab-bag
Antall redningsvester
7
Under benk i baug og i skap BB
Flåtekapasitet
0

Antall foliedresser
2
I Grab-bag
Antall tørrdrakter
0, personlig utrustning
Medbringes av mannskap
Antall brannslukningsapparat
1+1
1 godkjent i skap + 1 lite i pentry
Nødutstyr (Raketter, nødbluss.. etc.)
1 sett
I Grab-bag



Praktisk informasjon
Fartøyinstruks og praktisk informasjon skal leses før bruk. (Sendes på mail ved utlån)
  1. Gi hver enkelt passasjer 1 redningsvest/flyteplagg som de vet hvor er. I skap BB side + forpigg
  2. Brannslukker i skap under pentry SB-side, mot bakvegg. Liten sprayslukker til branntilløp i bestikkholder pentry.Grab-bag med sikkerhetsutstyr* under passasjerplass BB side. Grab-bag er orange med klar plast på deler av den ene siden.
  3.  Lensesystem, fartøyet er utstyrt med to elektriske lensepumper og en manuell. Pumpe under   akterdekk aktiveres med bryter ved rattet. Pumpe under dørken i kabin aktiveres med bryter under DAB-radio.
  4. Lensesystem, skott mellom kabin og akterdekk er tettet med en plugg som lett demonteres slik at begge lensepumper kan arbeide samtidig dersom det kommer inn mye vann.
  5. Det finnes også en lensepumpe for tankrom, aktiveres under dørkluke.
  6. Hovedbryter under luke akterdekk, skrus på ved ankomst, stenges når man forlater fartøyet.

  1. Senk motoren før du starter. Impelleren (pumpen ødelegges dersom man kjører tørt)
  2. Trykk på unlock på fjernkontrollen på nøkkelhanken. Du skal høre at det piper. (Glemmer du det så starter motoren aldri.)
  3. Sjøkart er under fremste passasjerplass babord side sett fra baugen og bakover. Også den norske los er der.
  4.  Navigasjonsutsyr som linjaler, lupe passer osv er i hylle på BB side
  5. AIS aktiveres/deaktiveres med bryter under DAB-radio på SB-side, skal være på.
  6.  VHF skrus på og brukes minimum så lenge fartøyet er i bevegelse (bemannet), VHF er utstyrt med DSC og Distress, lær deg å bruk dette. Strøm til VHF og AIS, strømbryter med tonetegn på dashbord før du skrur på apparatet. NB! Det er lytteplikt på VHF.
  7. Varsellyd/alarm er a)-motor, b)-vann i lasterom
  8. Varmer bør brukes med full effekt, luft med dør eller vindu så slipper du så mye start/stopp. Varmeren soter samt at den bruker mye strøm på å starte opp.
  9. Varmer bør ikke brukes på natta, aktiver CO alarm dersom den skal brukes.
  10. Bryterpanel babord side styrer strømuttak for sig.plugg og USB, led-lyslist og leselys i køye.
  11. Under bakre sete BB er det lagret ekstra gass, kjeler, bake-off «ovn» tallerkener og annet for hushold.
  12. Før loggbok, turinfo bl.a turens lengde finner du på menyer i kartplotter.
  13. Det er mulig å laste ned app for å se kartplotter på brett/telefon. Den heter Link /litt styr å aktivere.
  14. Krav om medbragt tørrdrakt eller nok passasjerdrakter i perioden 01.10-14.05. NB!
  15. Alenefiske eller alene på akterdekk, bruk sikkerhetsline. (Båten kan drive i 1-2 knop)
  16. Følg sporet på plotteren nøyaktig inn og ut av Mellandsvågen, det er steiner midt i innløpet.
  17. Trim motor litt slik at den går gunstig, dvs lettest mulig, det bruker mindre bensin.
  18. Ferdig med turen: trykk lock på motorens fjernkontroll, slå av instrumenter og brytere, hev motoren, slå av hovedbryter, lås dørkluke, lås dør, sett på hengelås på wire
Økonomi og fart
I bølger i mot anbefales hastighet 13-16 knop, Forbruk 1,6-1,8 l/nm. Det er ok økonomi fra 18 knop og oppover.
Dersom du må ytterligere ned i fart anbefales det under 6 knop. Forbruk 0,6-1 l/nm, 4 knop er veldig billig
Hastighet 7-12 knop er veldig kostbar, forbruk ca.  2l / nautisk mil
Fin marsjfart er 22-24 knop, forbruk kan da komme ned mot 0,9 l/nm selv med noe last.
Hastighet over 27 knop begynner å bli kostbart. Maks pådrag gir et forbruk på godt over 40 l pr.time.

søndag 13. januar 2019

Brosme er god mat.

Brosme er god mat, men ikke så veldig populær.
https://www.imr.no/filarkiv/2017/07/lange_
og_brosme_166-167.pdf/nb-no 

Noe av forklaringen på manglende popularitet kan være at den i hovedsak tas som bifangst og at den er litt dårlig betalt for fiskeren.
En anne ulempe er at ståbeinene fortsetter så godt som helt bak, det blir dermed mye bein og det er vanskelig å fjerne bein fra hvitfisk kommersielt. Det er mer arbeid å få til gode fileter av Brosme enn det er av mange andre arter. For fritidsfiskeren er det ikke samme problem om man bruker 3 eller 5 minutter på å filetere, for meg fremstår Brosme som et godt alternativ.
Det er viktig å ha en god skarp kniv når man håndterer arter med mye bein.
Brosme er fast i fisken og enkel å både steke og koke.

I høst fikk jeg ganske mye brosme.
Siden den ikke er så populær var den litt vanskelig å selge inn hjemme til min bedre halvdel. Vi har ikke prøvd Brosme før, omsider prøvde jeg å lage et par prøveretter av den.
Første variant var at jeg krydret med salt og pepper, stekte den i panne og serverte den på vanlig måte med poteter og grønnsaker. Noen anbefaler også å vende den i mel med salt og pepper, det prøvde jeg ikke nå.
Andre variant var at jeg hadde på litt salt og pepper,  surret den inn i baconstrimler og stekte den i panne med Rørossmør.
Brosme surret i bacon
stekes i panne.
Begge variantene var gode, mest populær var den baconsurrede varianten, den ble skikkelig godt mottat.

Brosme kommer til å bli vanlig på bordet hjemme hos oss, min bedre halvdel syntes det var mye bedre enn torsk.
Filetene deler jeg på langs slik at jeg får fjernet ståbenene, bitene blir derfor perfekte til å surre i Bacon.

Jeg ser på nettet at andre mener den er god som lettsaltet og kokt.

Fiske etter Brosme.
Jeg har begynt å fiske dypere og driver nå med mye agnfiske siden det har vært lite sei å få. Brosmene fikk jeg på 150-200 meters dyp. De jeg fikk var alle under 3 kilo men den er ganske sprek så den er ganske moro å få på kroken.
Brosme kan bli over en meter og 15 kilo.
Brosmen er en bunnfisk og lever på steinbunn mellom 100 og 1000 meter.
Føde er i hovedsak fisk men også sjøkreps, reker og trollhummer.

fredag 4. januar 2019

Test av 150 Hk påhengsmotorer pluss litt om 100 HK

På youtube fant jeg en interessant film om fart,bensinforbruk og støy på forskjellige 150 HK
Skjermdump fra filmen det er linket til.
Link til testen.
påhengsmotorer.
Det er Moteur Boat magazine som har utført testen.
Lenger ned referer jeg til noen fakta om 100 HK outboard fra svenske batliv.se som er medlemsblad for Svenska Båtunionen, link til testen om 100 HK

Om testen av 150 HK motorer.
Testen ble utført på Ocquetau Ostra 600, noe som forøvrig ser ut som en ok båt.
Ocquetau har ikke blitt noe store i Norge, jeg synes denne modellen ser ok ut.

Konklusjon:
I praksis er det ganske små forskjeller på fart, bensinforbruk og støy på de forskjellige motorene. Dette gjelder også for andre motorstørrelser, se test av 100 Hk lenger ned.
Jeg følger med på mange motortester og konklusjonen er stort sett ganske enhetlig, det skiller lite mellom de forskjellige merkene når det gjelder ytelse og bensinforbruk, står det 150 HK på motoren så gir den ca.150 HK på akselen og dermed skal fart og forbruk være ganske likt.

Det som kan skille motorer er komfort og her skiller det også mellom motorstørrelser fra samme fabrikk. 
Et eksempel når det gjelder 100 HK så får Honda og Yamaha god omtale for støy, men jeg vet at Yamahas 115 HK er ugunstig når det gjelder støy.
De motorene i testen som støyer minst bruker mest bensin og går senest men det er små forskjeller som betyr ganske lite. Det skiller heller ikke noe mellom moderne 2-takt og 4-takts motorer hverken i støy eller forbruk, Evinrude G2 har f.eks støynivå midt på treet, lavest drivstofforbruk og best toppfart, denne motoren er en moderne to-taktsmotor med innsprøyting, såkalt DFI.  To taktsmotorene også har normalt best akselerasjon og moment.
Når det gjelder Evinrude så opphørte produksjonen av disse, BRP besluttet våren 2020 å legge ned produksjonen av Evinrude, de garanterer for deler ut motorenes levetid. Restbeholdningen av motorer blir solgt utover sommeren og høsten 20.
Like viktig som motoren er hvor du får best service nær der du har båten. Det hjelper ikke å ha klokketro på motoren dersom det er dårlig service eller langt til nærmeste verksted.
Nye modellserier kan av og til ha litt barnesykdommer uavhengig av merke.

Holdbarhet:
De fleste merkene (alle) lager jevnt over gode motorer som tåler svært mange driftstimer, bortimot 6-7.000 timer. I praksis er det med andre ord ingen som sliter dem ut med fritidsbåt.
Det som kan ødelegge motorer er:
-Manglende service, viktigst er olje og filterskift, anodeskift, skylling, impeller og registerreim.
-Feil med drivstoff, tanker, vannutskillere og filter. Det skal svært lite vann til for å gi totalt motorhavari, det er ikke motorens feil
-Galvanisk tæring, det kan skyldes elektrisk feil i eget fartøy eller det kan være jordfeil i havna du ligger samt dårlig beskyttelse. Landstrøm er en kjent feilkilde som kan spise opp motorer på kort tid.
-Lite bruk er minst like ugunstig som svært mye bruk. Motorer brukt i yrke har svært få problemer i forhold til antall driftstimer. Gammel bensin, stivnede gummideler ol er et større problem.

Litt om kraft og dreiemoment på motorer.
Moderne elektronikk har endret en del på sannhetene om motorer, spesielt på biler. Når det gjelder båt så er behovet for motorvolum og dreiemoment fortsatt ganske stort, på båt har man bare et gear forover og det gjør at motoren må yte godt over hele fartsområdet. Ulempen med stort motorvolum er høy vekt.
Alle motorfabrikker lager serier av motorer med samme motorblokk for eksempel 75, 90 og 115 HK, eller 100, 115 og 150 HK. Det gjør at sterkeste motor i serien får  relativt lite sylindervolum i forhold til den med minst HK. Et eksempel en Askeladden P66 med Suzuki 140 HK og lite sylindervolum gikk dårlig i forhold til forventningene mens samme båt går godt med Suzuki 150 HK med stort sylindervolum, hemmeligheten her er dreiemoment. 140 hesteren har 2044 kubikkcentimeter mens 150 hesteren har 2867 kubikkcentimeter motor.


Mer om drivstoff og driftssikkerhet.
En annen faktor som er viktig er bensinkvalitet der du fyller, samt at du er nøye med drivstoffhygiene og ikke får skitt og vann inn i tanken. Filter skal skiftes hvert år, filter med vannutskiller eller en egen vannutskiller anbefales på det varmeste.
De fleste motorer med innsprøyting er ganske sårbare når det gjelder vann i bensinen og det skal svært lite vann til for at det kan resultere i totalhavari.

Resultater 150 HK test:
Her er resultatene.

Evinrude G2 150 HO, max fart:39,9 knop, 21,6 l/h ved 25 knop og 81,5 db.

Honda BF 150. max fart 37,2-38 knop, forbruk ved 25 knop 21,6 l/h og 78 db.

Mercury 150 Pro XS, max fart 39,9 knop, forbruk ved 22,3 l/h og 84 db

Selva 150, max fart 39,3 knop, forbruk ved 23,5 l/h og 80 db.

Suzuki DF 150, max fart 37,1 knop, forbruk ved 22,1 l/h og 78 db.

Merknad:
Jeg hadde 90 Hk E-tec på en MF 595, den akselererte godt og fungerte godt samt at støynivået var akseptabelt. Den trakk lett folk opp på vannski. E-tec er 2-takt med innsprøytning.
Jeg har erfaring med snøscooter med moderne totakt versus firetakt så vet jeg at firetakt akselerer dårligere og responderer senere. Når jeg skiftet til MF 605 måtte jeg velge Yamaha og gikk derfor opp til 115 Hk. Med mye folk eller last ombord så trenger jeg ganske mye pådrag for å plane. I realiteten tror jeg ikke at jeg løfter min MF605 lettere ut av vannet enn jeg gjorde med MF595 og E-tec.  Jeg har ikke prøvd med vannski på bak MF605 med Yamahamotoren.
Mercury har fortsatt en totaktsvariant, jeg har ikke så mye kjennskap til den men regner med at den har noe av de samme fordelene som E-tec.

Yamahamotorene er godt likt av utleiefirmaer da de er pålitelige og tåler mange driftstimer, for min del så virker motoren bra og det er samme forhandler.
Det samme sies om Suzuki i områder der de har god service.
Egentlig ønsket jeg med E-tec G2 115, men innså da at det kunne være lurt å vente til de har luket bort eventuelle barnesykdommer. Sommeren 2020- så er som nevnt over produksjonen av Evinrude nedlagt og det blir ikke noe motorbytte. 
En annen liten sak er støy, målt i db så er det ganske likt når man kjører, men min erfaring er at Yamaha lyden er mer slitsom, den gneldrer mer mens andre brummer litt dypere noe jeg personlig liker bedre.

Test av 100 HK motorer i svenske Batliv.no april 2019.
Testen er utført i regi av Linder aluminiumsbåter som ville gi anbefaling til sine kunder.
Båt: Linder Arkip 530 BR
Motorer: Honda, Mercury, Suzuki og Yamaha.
Vekt, oppgitt antall hestekrefter er likt
Motorvolum varierer mellom 1,5 til 2,1 liter. Det skyldes som nevnt over at de bruker samme blokk i modellserier så havner 100 Hk motoren enten på den lille eller store serien, det er en beslutning fabrikken må ta. Fabrikkene kan ikke bære utgiftene til å utvikle alle motorstørrelser fra bunnen av.
Båtens vekt i testøyeblikket ca. 1100 kg.
Fart, nesten ingen praktisk forskjell, Honda raskest.
Bensinforbruk på økonomisk marsjfart: Suzuki kommer best ut.
Andre forhold som fremholdes: Mercury har active trim, som skal gi gunstig drift. Honda har en spesielt behagelig gange. Yamaha 100 Hk fremholdes som beste allround.
Man kan også merke seg at Yamaha 100 Hk har bedre akselerasjon både i 0-20 knop og i 0-30 knop.
Testdata kan du lese i selve testen, her er link



Andre tester og omtaler: 
Mercury`s nye V6 og V8 serie får god omtale av båtjournalister blant annet er de lette i forhold til volum og hestekrefter.

onsdag 2. januar 2019

Nyttårsstorm i Trøndelag. Fortøy båten skikkelig.

Uvær og fortøyninger.
I dag var det uvær i den lokale båthavnen og jeg hjalp en kamerat med å ekstrafortøye båten for å forhindre skader. I masten på seilbåten ble det målt 36 m/s, altså orkan i kastene.
I le bak molo og brygger var det ikke så sterk vind, men den rev godt i båter og brygger. Det ble ikke store skader på noen båter men det var tydelig at påkjenningene på tau, fendere og brygger var stor.
Vi observerte likevel mange båter med riper, bulker i badeplattformer og avrevne jollefester osv.
Båten det er snakk om er 40 fot, veier 10 tonn og ligger nesten ytterst på bryggerekken. Båten får mye vind der den ligger men den ligger riktig vei iforhold til vinden med baugen mot vinden og hekken mot bryggen. Den kastet alvorlig på seg i de verste vindkastene, båten kom såpass langt bakover i båsen at den berørte bryggen og en strømstolpe.  Vi demonterte derfor braketten for ankeret og la fire blåser bakerst, det dempet påkjenningene på fortøyninger og båt ganske mye. Det ble ingen skader på hverken båt eller brygge. Dersom det ikke hadde vært gjort noe så kunne det oppstått skader.

Det er en god ide å se etter båten, det var mange sprengte fendere og blåser å se rundt omkring. Når en seilbåt på 10 tonn slår inn i bryggen er det store krefter ute å går og fendere, blåser, tau og rykkdempere skades lett. Er man tilstede og erstatter det som går i stykker forhindrer det skader.

Etter et tidligere lokalt  uvær var jeg også en tur i den samme båthavnen og kikket litt på eventuelle skader, dagslysbildene er fra den gang, i dag var det mørkt og litt travelt men filmen er fra dagens aksjon.

Skader på båter og brygger.
Både nå i dag og forrige gang var det ganske begrenset skadeomfang, det var noen få små skader.
Skadene det dreier seg om er noen bulkede og avrevne badeplattformer, noen gelcoatskader, avslitte tautamper, sprengte strekkavlastere, fendere og blåser. Jeg regner med det også resulterte i noen "sjeleskader" og skader på stoltheten samt noen ekstrakostnader.

Den europeiske "parkeringsstilen" med å bakke inn i båsen for at det er enklere å gå inn og ut av båten gir noen utfordringer. Båtene er bredest bakerst og båtplassen er smalere innerst. Jeg observerte at flere av de brede båtene hadde gelcoatskader og småskader på hekken.

Bildene er tatt slik at de ikke skal være så utleverende for båteierne.

Når man fortøyer i bås ved flytebrygge må tauene være stramme og ha rykkdemper. Man bør også bruke spring i begge retninger.
Man bør henge ut fenderne selv om det en finværsdag ser ut som det ikke skal være bruk for dem.
Jeg observerte at en kombinasjon av blåser og fendere utfyller hverandre og reduserer faren for skader.

Når man fortøyer ved fast brygge må man vite hvor stor høydeforskjell det er .
I Egersund er det så godt som ingen forskjell mens det andre steder i landet kan bli over tre meter.
Store høydeforskjeller gjør det ekstra krevende å fortøye til fast brygge. Gode flytebrygger er enklere å fortøye til, da slipper man å tenke på høydeforskjellen.

Noen tips.

  1. Er det meldt uvær bør du fortøye foran og bak med to tau på hver side, begge med rykkdemper. (Alternativt et meget tykt tau med demper på alle hjørner, men det er uhåndterlig.)
  2. Bruk ganske lange spring med rykkdemper både forover og akterover.
  3. Bruk mange store fendere og noen store blåser i kombinasjon. Erfaringen viser at fendere og blåser utfyller hverandre. Du skal ha mange pga at noen sprenges og slites i stykker når de kommer i klem.
  4. Pass på at badeplattformer, anker, jollefester og annet som stikker ut bak ikke kan nå bak i bryggen, det kan bli store skader og får du hull i skroget kan båten synke.
  5. Dersom du ikke kan ha båten lenger fram i båsen bør du demontere det som stikker ut.



lørdag 8. desember 2018

Når båten ligger på vannet om vinteren, senk motoren. Vinterlagring på vannet.

Øverste strek: Sinken blir over vannet mens mye er
under vann og er mer utsatt for skade når sinken ikke
når ned i vannet (pil mot sink/ offeranode)

Midterste strek: i området under streken kan det samle
 seg vann som fryser. Evt kan impelleren fryse fast.

Nederste strek indikerer at det fortsatt
er et korrosjonsproblem dersom motoren når
ned i vannet. Da er det bedre å ha den helt ned slik
 at også offeranoden er i vannet og beskytter
motoren.
Foto: Bildet er tatt fra Yamaha sin hjemmeside
og modifisert av meg, Aso.
Mange spør seg om outboardmotorens undervannshus skal løftes opp eller få stå ned i vannet.
Etter en liten tur i den lokale båthavnen ser man at det er veldig mange som løfter motoren, etter mitt skjønn så bør motoren stå med undervannshuset nede i vannet når det er fare for frost.
Når båten ligger på vannet på vinteren så bør motoren senkes ned i vannet da :
1. det er en viss fare for at det samles ferskvann inne i gearhuset rundt propellen og man kan få frostsprengning.
2. det er stor fare for at det blir stående vann i impellerhuset og at impelleren fryser fast.
3. ulempene er små og få med å senke gearhuset ned i vannet på vinteren, det gror lite og det er færre båter, følgelig færre feilkilder til galvaniske problemer.

Jeg har laget en liten illustrasjon ved hjelp av bildet til høyre.

Dersom du har motoren løftet ut av vannet og skal starte den når det er frost så bør du senke den ned i vannet, la den stå en god stund, f.eks en time, slik at impelleren tiner løs før du prøver å starte.
Prøver man å starte med fastfrosset impeller er det fare for at man skader eller river i stykker impelleren og at man dermed ikke får kjøling på motoren.

Så lenge det er plussgrader er det en smakssak om motoren skal stå oppe eller nede, men skal du løfte gearhuset opp av vannet så må den komme helt klar av vannet.
Fordelen med å løfte motoren er i hovedsak mindre groing og mindre galvanisk tæring.
Ulempen med å løfte motoren er størst dersom du ikke får løftet gearhuset helt klar av vannet, da er offeranoden oppe i friluft mens gearhuset fortsatt har kontakt med vannet, det kan medføre økt tæring samt problemer med vann og frost når det er vinter. (Offeranoden oppe i friluft gjør at den ikke virker etter hensikten)

Husk at alle båter med hekkagregat og strak aksel har propellen og undervannsdelene i vannet så lenge båten er på sjøen, disse båtene fungerer helt utmerket så lenge de får stell og service, det gjelder også outboardmotorer.

Viktig å tenke på når du har båten ute hele året er at det er mange dager i vannet til sammen og dermed mange dager med tæring. Det er også mange dager med saltvann og korrosivt miljø.
Her er noen tips:
1. Pass på sink på motorens plate på transom, er det lite igjen så skift. (Sink = offeranode)
2. Pass på sink på undervannshuset, er det lite igjen så skift.
3. Smør stammen en gang ekstra
4. Smør tiltbraketten en gang ekstra
5. Smør wirestyringen en gang ekstra dersom du har wirestyring. Wiren låser seg i løpet av en vinter dersom den ikke er godt smurt, da ryker styresnekken når man prøver å vri rattet.
6. Ta av motordeksel og spray spesielt nedre deler av motoren, kabler, plugghetter osv. med beskyttelsesolje. NB! Pass på å ikke spray mot de bevegelige delene på toppen og spesielt ikke registerreimen på 4-taktere.
7. Pass på at eventuelt landstrømanlegg er i god stand, aller helst bør det ha fullstendig galvanisk skille men det er dyrt så det er mer vanlig med en viss galvanisk beskyttelse. (Skille = trafo). Det er også lurt at havnen forsikrer seg om at el-anlegget er i god stand.
8. Ladere og annet som er tilkoblet landstrømanlegget må være dobbelisolert og i god stand. (Det er bl.a her snikstrømmer som spiser opp motoren kan finne veien.)
9. Når du først har landstrøm kan det være lurt med en avfukter. (NB! Frostvakt dersom du har avfukter)
10. Fjern løv og rusk fra dreneringshuller på dekk.
11. Se etter båten jevnlig, spesielt etter snøfall, fjern snø. Våt snø veier svært mye. Det blir fort mange hundre kilo og til slutt flere tonn med last høyt plassert.
12. Husk å bruk båten jevnlig, det vil si kjør varm.
13. Har du først startet motoren så må du kjøre den såpass varm og så lenge at fukt og vann damper av på motor og i oljen (veivhuset). Kaldstart noen minutter og stopp igjen er usunt for motoren, det gir vann (kondens) i oljen og dermed økt slitasje.

lørdag 10. november 2018

VHF, AIS og NMEA 2000 nettverk ombord i båten. Hvordan montere dette.

Dette er en omtale av montasje av VHF, AIS og NMEA 2000 nettverk i båten. Artikkelen er ment å gi en generell innføring om temaet, samt at den kommer med et forslag til montasje i en Merry Fisher 605.

Teknisk introduksjon
Eksempel på et lite NMEA nettverk fra
Lowrance manualen.
NB! Dropkabelen, dvs kabel fra instrument til stammen
bør ikke være lenger enn 6 m
Legg merke til de røde T- det er der det må være
terminatorer.
Dagens elektonikk som kartplotter, AIS, VHF og radar er beregnet på å samarbeide.
DSC systemet på VHF får posisjonsinfo fra plotterens GPS slik at den kan sende nødmeldinger som inneholder posisjon ved hjelp av to trykk på Distress knappen.
VHF kan ha innebygget AIS mottaker*, den sender da informasjon om andre båters posisjon, fart og kurs til plotterens skjerm og viser den oppå plotterens kart. Ulempen med bare AIS mottager er at andre båter ikke kan se deg. Man kan også ha en kombinert AIS sender og mottager, man ser da andre båter på plotteren samtidig som du vises på skjermen til alle andre som bruker AIS (AIS på VHF kan deaktiveres dersom du bruker separat AIS).
Samarbeidet mellom enhetene foregår ved hjelp av enten et nettverk kalt NMEA 2000 eller NMEA 0183.
NMEA 2000 er et bus-system (komunikasjonssytem). Man må legge et bus-system i båten, dvs en hovedledning som gjerne kalles Backbone eller Trunk-line, der man kobler til alle enhetene til samme ledning på spesielle kontakter. Bus kan beskrives som et kommunikasjonsspråk, som tillater at all kommunikasjon skjer via samme hoved-transportsystem (ledning), man gir og får informasjonen samtidig.
Et eksempel kan være at man har en stor moderne båt der mye informasjon og styring skal fram og
tilbake.
Med en gammeldags løsning så må man da legge en ledning for hver giver/ enhet som skal styres fra der de er og fram til f.eks styrekonsoll.

Med en bus løsning som NMEA 2000 legger man en enkelt ledning rundt hele skipet, der det er relevant settes det på T-stykker som man kan koble seg på. Når man da skal koble på f.eks en føler trengs det kun en kabel fra der føleren står og fram til nærmeste T-stykke.
NMEA 0183 krever at man legger ledning fra styrekonsollen og helt fram til enheten det skal snakkes med.  Skal kommunikasjonen gå begge veier må man ha + og - leder begge veier, altså minst 4-ledere+ jord til hver del som skal snakke sammen. I NMEA 0193 er det kun en som kan "snakke" om gangen, med lav overføringshastighet og det er et betydelig tregere system enn NMEA2000.

VHF, Lowrance Link-8 VHF
Link-8 VHF er en stasjonær VHF med innebygget DCS med Distress, AIS mottager og NMEA 2000 og 0183 grensesnitt
Den har alle kritiske sikkerhetsfunksjoner man forventer og oppgis å være vanntett.
  • VHF-sender/mottaker av DSC-klasse D med fast montering. 
  • Den har  25 W / 1 W sendeeffekt. Stor LCD-skjerm med høy oppløsning. Håndholdt mikrofon av høy kvalitet med innebygd høyttaler. Den har alle skannefunksjoner og Dual/tri-watch. Den har også 20 programmerbare navn med MMSI.

Første gang man skrur på apparatet programmerer man MMSI nummeret, det gjøres ved hjelp av vriknotten (rattet) på venstre side og man trykker enter ved å trykke inn knappen. Det fungerer godt og er enkelt, bare følg instruksjonene i boken. NB! Riktig MMSI må programmeres inn, det kan ikke rettes opp uten å sende inn enheten til importøren.
Tilkoblinger som finnes er antenne, kabler for NMEA0183, plugg for NMEA 2000 kabel, powersupply med mere.
Den har også kabling for høyttalere, fog hailer, osv.
VHF blir sannsynligvis montert ved siden av radio i knehøyde på siden, mikrofon henges ved siden av plotter på dashbord. (Skal vurdere denne løsningen før det blir skåret hull.)

AIS, EmTrak B350 AIS Clas B/SO

AIS, Automatic identification system sender, sender ut data om posisjon, kurs, MMSI nummer, kallesignal og skipsnavn.
ProAIS er en klasse B/SO tranceiver med 5 watt effekt og innebygget GPS mottager.

ProAIS er en AIS av blackbox typen men den har noen varsellamper så det kan være greit at den monteres slik at det er mulig å se den. På min båt er det inne i skapet under førerstolen. Kablingen inn/ut fra boksen består av antenne kabel, NMEA 2000 kabel, og en felles kabel som splittes i strømforsyning, NMEA0183 kabling og en USB ledning. Det er også en inngang for ekstra GPS antenne.
USB kabelen brukes for å programmere enheten første gang pluss at den kan brukes til å monitorere enhetens funksjoner som GPS signal, sendingens kvalitet, staus på alle funksjoner osv.

En vanlig klasse B AIS sender hvert 30 sekund, for hurtiggående båter kan dette være litt sjeldent. Den såkalte SOTDMA teknologien gjør at det oppdateres hvert 5 sekund når hastigheten er over 24 knop. (SOTDMA- Self Organizing Time-Division Multiple Access)

Programmering må gjøres første gang AIS tranceiveren brukes, man legger inn MMSI nummer, båtens navn og størrelse samt kallesignal. MMSI nummeret kan ikke endres av bruker, den må da sendes inn og programmeres om.
Programmeringen er enkel, man må installere programvare på egen PC (via webb eller vedlagt CD), deretter er det bare å sette inn USB kontakten og trykke connect, legge inn de nødvendige data og trykke på overfør knappen (write cinfiguration). NB! Det må være riktig, MMSI kan ikke rettes opp uten å sende inn enheten.


Etter litt tid så finner man båten på skjermen eller på MarineTraffic.
Om man ønsker det kan man styre AIS ut-signalet med en egen bryter, dvs koble en bryter til to av ledningene.
Det er vistnok uhyre sjeldent med reklamasjoner på denne typen og jeg har opplevd god service fra importør og lokal forhandler, Industri og Marinediesel i Trondheim.

Jeg gjorde et forsøk angående strømforbruket når man ligger i ro. Jeg koblet AIS senderen opp og brukte et 10 ampere batteri. Det viste seg at EmTrak B350 AIS bruker lite strøm. 
Etter 4 døgn  kuttet AIS tranceiveren grunnet for lav spenning. (Knappe 100 timer.)
Med så lavt strømforbruk er det ikke noe tema at man må huske å skru av på natten.


Et typisk starter KIT for NMEA 2000
Inneholder en eller to dropkabel f.eks 3 m,
2 eller 3 T-stykker og 2 terminatorer
samt en power supply ledning (6).
Bilde fra Lowrance manual
*Standard Horizon har en modell med både AIS sender og mottaker + DSC (som etterhvert nesten er standard), denne modellen er fortsatt ikke godkjent for bruk. Den er prissatt såpass høyt at det kommer ca på samme pris som en god AIS tranceiver og en god VHF inklusive nettverket.

NMEA 2000 nettverket.
NMEA står for National Marine Electronics Association, det er en organisasjon som representerer de fleste leverandører innen maritim elektronikk.
Organisasjonen har utviklet et felles dataspråk (stammespråk) for at instrumentene skal kunne snakke sammen,
NMEA 2000 nettverket er et såkalt plug and play nettverk og har kapasitet på opptil 50 enheter før det blir komplisert.
Nettverket består av strømforsyning, hovedkabel som kalles backbone, T-koblinger og avstikkere til hver enkelt ekstern enhet som VHF, Kartplotter osv.
I endene må man ha terminatorer som stanser nettverksflyten. Terminatorene er endemotstander på 120 ohm.
Du får kjøpt ferdige starter kit med de nødvendige delene, starter kit koster 6-800 kr.
Siden nettverket har egen strømforsyning så bør det utstyres med egen bryter da det bruker litt strøm.

Fra testing av AIS
Antenner
AIS og VHF krever en antenne hver** På grunn av at jeg vil ha plass til kajakker på taket ønsker jeg
ikke antenne på taket eller på begge sidene av båten og på grunn av båthusets høyde kan jeg heller ikke ha noe som er høyere enn taket. Jeg monterer derfor begge antenne på Babord side. Begge er utstyrt med hurtigfeste for å legge dem ned.

Hvordan få ned antennekabelen er ikke løst enda.
Ved montasje av høyttalerne i taket ble det observert at det er tett fra taket og ned, her bør Jeanneau legge ferdig rør for antenner slik at det blir enklere
Det ligger an til å montere ei innfelt krydderhylle eller et lite innfelt skap i bakveggen på kabinen, da får jeg plass til å bore oppover og gjennom det lille faststøpte skillet mellom hulrommet i bakveggen og taket.
Jeg vet andre har boret med langt bor fra taket og helt ned, men jeg skal ha kajakker på taket så det er ikke aktuelt.
En leser fra Nederland har tipset om en måte å få opp antennekabel o.l. Han festet en snor i kabelstammen i taket (nås via hullene til høyttaler på SB side), deretter trakk han ned kabelen med snoren. Så festet han alle ledninger som skal opp til tauet og trakk det opp igjen.
Kabler man bør ha med i tillegg til båtens originalkabler: 2 stk antennekabel, 1 stk NMEA2000 kabel og 1 kabel for solcellepanel (+ og -). Solcellekabelen bør være 2,5 mm2. (Thank you)

**I stedet for to antenner så finnes det splitter, men ingen anbefaler det.