Fisking og båtliv, Jeanneau Merry Fisher 605 og en Merry Fisher 595.
Teknisk om båtene og båt generelt.
Litt om turer.
Om padling med kajakk,Zegul Greenland GT, selvbygd Najad og Njord fra Thomasson design. AIS: Veslefrakt
I dag fikk vi besøk på hytta. Litt ut på dagen dro vi gubbene på en liten fisketur. Vi dro ut forbi Ramsøybåen på noen grunner ut mot Frøyfjorden, vi fisket på ca 50 meters dybde. I løpet av et par tre timer fikk vi knapt 100 småfeil og en fin torsk på 4 kg.
Vi gjorde ikke opp fisken ute på fjorden, når vi kom inn var solen gått ned og dermed var inntektene kommet frem. Knotten var ekstremt ille. Jeg skulle ikke ha noe fisk så fiskekameraten gjorde opp fisken selv.
I morgen er jeg klar for kajakker.
Vi har lagt opp til å ha fast padledag mandager. Også denne mandagen, 21.06-2015 var det fellesdag. Vi skal padle litt tur og øve litt teknikk og redning. Siden grunnkurs hav kurset er ferskt for noen så ble det repetisjon på teknikk og dermed kom redningsøvelse av seg selv.
Jeg hadde pakket telefonen i vanntett pakning, men den falt ut av kajakken og er som sunket i havet, bokstavelig talt. Det ble dyrt.
En annen erfaring en av de andre gjorde forrige gang vi øvde redning var at dagluken for småutstyr er tett utenfra, men fyller du kajakken med vann så er det en neoprenpose med sydde sømmer under dekk, den er med andre ord ikke tett innenfra. Bilnøkler med fjernkontroll og garasjeportåpnere dryppet av saltvann når han tok dem ut. De virket forsåvidt enda, men vi regner med at det virker sterkt forkortende på levetiden.
Dette var to raske og kostbare erfaringer med kajakk.
I helgen som gikk, andre helg i juni 2015 arrangerte vi i styret for Skaun kajakklubb padlekurs. Kurset er et såkalt grunnkurs hav.
I klubben har vi en person som er utdannet hjelpeinstruktør, men vi har ingen hovedinstruktør så vi fikk en meget dyktig og behagelig instruktør fra Fosen kajakklubb. Han er instruktør i norsk padleforbund.
I tillegg er vi to som har padlet en god del, vi fungerte som støttepersonell og litt som hjelpeinstruktører.
Spesielt siden det har vært så kaldt og dermed er kaldt i vannet er det godt å ha mye personell.
Kurspakken omfattet to dager med kurs samt leie av kajakk, utstyr og tørrdrakt til en overkommelig pris pr.deltager.
Jeg har ikke formelt padlekurs, men jeg har padlet i nesten 15 år, sammenlignet med andre så ser jeg at jeg padler ganske godt. Jeg har lært padling ved å lese kurshefter og bok samt at jeg har brukt GPS med fartsmåling for å korrigere på teknikken. Dette har gitt en ganske god teknikk, men ikke helt 100%. Kursinstruktøren hadde en del gode tips også til meg, jeg håper på å videreutvikle teknikken når jeg har fått flere å padle med.
I sum så ser jeg at de som gikk kurs og fikk tips får et stort forsprang i forhold til det jeg hadde for 15 år siden. Kurs eller opplæring av en dyktig padler er derfor å anbefale fremfor å finne ut alt selv. Men dersom alternativet er å finne det ut selv og eksperimentere eller det å sitte i sofaen så vil jeg anbefale å starte i det små og øve seg opp bit for bit.
For ca. 1 år siden så ble stangholderen med stang og snelle dradd over bord. Det stod bare 4 skruehull igjen.
Forrige helg når jeg var ute og fisket fikk jeg bunnapp på 40-50 meters dyp, etter litt lirking ga jeg opp og la på litt kraft. Bunnappet løsnet, men jeg kjente at det hang på noe, jeg regnet med bunnvekster.
Stor var overraskelsen da sluken hang fast i snella som jeg mistet for et år siden. Stanga var en litt billig og for stiv havfiskestang av en type som jeg har sluttet å bruke men snella var god, det var en Shimano TLD 20II.
Når den kom opp så prøvde jeg å sveive rundt, jeg måtte hjelpe spolen litt i gang, men etter det var det bare å sveive rundt og alt fungerte som det skulle.
Jeg tok den med hjem i garasjen og plukket den i biter. Den eneste konkrete feilen er et drev (se rød pil) på bilde) som bærer preg av galvanisk korrosjon, dette førte til at tetningen gikk i stykker når jeg sveivet.
Selv lagrene er helt ok, jeg brukte en renseveske på sprayboks (grease blaster) og etter det så fungerte alt knirkefritt. Alle skruer, tannhjul osv ser ut til å være av god kvalitet.
Jeg sendte mail til importøren Normark der jeg fortalte historien og spurte hvor jeg kunne få kjøpe deler. De synes historien var såpass god at de ringte på og vi fikk en prat, samtidig som vi fant ut hvilke deler jeg trengte.
De sender ikke deler til private, kun til forhandlere så jeg valgte Sport1 på Melhus da jeg har god erfaring med dem. De har interesse for fisking og dermed gode fagkunnskaper om det så jeg foretrekker å handle der.
Som takk for god service så sendte jeg han bildene.
Jeg vasket delene på snella ganske godt og satt den sammen midlertidig. I del 2 vil jeg komme til overhaling av snella.
Jeg valgte Palm Chinook http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-chinook/prodid/1737/palm-chinook-padlejakke.aspx
I forbindelse med kajakkpadlingen og oppstart av kajakklubb har behovet for tørrdrakt meldt seg. Hittil har jeg kun padlet alene og dermed kloss ved land. Dermed har jeg kun brukt padlejakke og enkel bekledning på bena. Ullundertøy når det har vært kaldt i været.
Nå har jeg kjøpt flere kajakker og er i et padlemiljø, dermed blir turene lengre og jeg må ha sikkerhetsustyr for å kunne ferdes med de andre.
Jeg har hatt planer om å ha to redningsdresser ombord i båten, foreløpig har jeg bare en.
Palm Chinook tørrjakke
Kolleger i kajakklubben tipset om at de bruker tørrdraktene som redningsdress også i båten. Det gjør det lettere å prioritere innkjøp av tørrdrakt når man også kan bruke den som redningsdress i båten.
Redningsdressene for båtbruk koster ca.17-1800 Nkr, Man trenger derfor ikke legge på så mye ekstra for å få tørrdrakt.
I forbindelse med padlekurset vi arrangerte andre helgen i juni 2015 opplevde jeg å bli litt våt i forbindelse med redningsøvelser der man ligger i vannet noe tid , kombinasjon tørrjakke og tørrbukse var ikke knusktørr, jeg ble våt nedover ryggen og setet.
Palm Alaska tørrjakke
Som sikkerhetsbekledning og padlebekledning var det tørt nok, med ullundertøy under klærne og 5-6 grader i luften ble jeg ikke spesielt kald selv om jeg var litt bløt nedover ryggen og setet. Med andre ord er det en bekledning jeg ønsker meg og foretrekker til turbruk. Jeg har ikke vært ufrivillig i vannet på flere år og bekledningen er mer enn god nok (tett nok) til å ta godt vare på meg de få gangene det skjer at man havner i vannet ufrivillig. Palm Alaskajakken har bedre strammebånd, det kan godt hende den er helt tørr.
Til kajakklubbruk med stadige redningsøvelser blir smålekkasjer irriterende og plagsomme, etter mye fram og tilbake med meg selv bestemte jeg meg for Palm Cascade tørrdrakt i stedet, jeg kontaktet Kajakk og fritid og ble enige om å betale i mellom for å oppgradere til tørrdrakt.
Jeg må si meg veldig fornøyd med servicen fra Kajakk og fritid*, dersom alle butikker var såpass så ville det vært greit å være både butikk og kunde, her handler jeg gjerne igjen. (Selvfølgelig må jeg betale for oppgradering og frakt, men det er tross alt jeg selv som har bestilt feil.) Ikke bare fikk jeg byttet, servicen var meget rask og god.
En av grunnene til at jeg opprinnelig ønsket todelt er at det er enkelt å få av og på.
Til turbruk får jeg ønske meg den todelte et annet år, det koster tross alt penger. I sum koster denne løsningen "bare" drøye 2000 Nkr. ekstra i forhold til å kjøpe redningsdress til båten.
Jeg brukte Palm Cascade tørrdrakten til øvelse i kameratredning med kajakk på mandag kveld, den fungerte utmerket.
*Merknad, jeg har reklame på siden men det gir ingen fortjeneste, det er en morsom liten erfaring. Det er tjenesten Blogger som styrer reklamen etter premisser jeg ikke kjenner (jeg har krysset av for relevante annonser). Båtblogg er et så snevert marked at det gir nær null i inntekter, jeg har hittil tjent 22 øre (0,22 Nkr). Når jeg skriver om produkter er det egne erfaringer uten noe annen kontakt med bedriftene enn normal kundekontakt.
Det er pr. skrivende stund 7.880 som har åpnet sidene på bloggertjenesten.
Det er ca. 900 lesere pr.mnd på bloggen
Det vil si at vi passerer 10.000 i løpet av august en gang.
Som du muligens legger merke til har jeg tillatt reklame, en interessant opplevelse. Hittil har jeg tjent 15 øre (0,15 kroner), med andre ord så må man ha en rosablogg med mange 10-tusen lesere pr. dag og flere annonser pr. side. For min del blir det litt læring.
Leserne siste mnd kommer fra:
Norge
579
USA
121
Tyskland
70
Russland
43
Irland
37
Hellas
6
Ungarn
6
Italia
6
Sverige
5
Danmark
3
Bloggertallene med nesten 8000 besøkende virker mer sannsynlig enn tallene jeg får på Googleprofilen. På Googleprofilen står det at det er nesten 80.000 som har åpnet artiklene. Hvordan det tallet kommer frem vet jeg ikke.
Jeanneau Merry Fisher 595 er designet av Jennaeau Design/ Centkowski & Denert Design. Merry Fisher 595 veier 1050 kg tom uten motor, det er skrog og overbygg
samlet.
Skrogvinkelen er ca. 20 grader på transom (jfr. leverandøren). Den er 5,75 meter i vannlinjen og 2,36 meter bred (Benetau oppgir bredden til 2,4 meter.)
Til sammenligning kan det nevnes at en sporty båt som Draco 26 RS,
omtales av båtmagasinet som en god men rank båt. Den har skrogvinkel på 24
grader.
Frontruten i Merry Fisher er av herdet glass, noe som er en stor fordel
for å ha god sikt under de fleste forhold. Salt legger seg på plexiglass på en
helt annen måte og gir dårligere sikt. Med årene blir forskjellen enda større.
Innredningen er i hovedsak i glassfiber med noen tredetaljer sammen med
møblene (puter og gardiner)
Merry Fisher skal være rimelige båter og innredningen bærer litt preg
av det. Det er viktig å merke seg at skrog og overbygg er robuste
kvalitetsvarer med god bygge og monteringskvalitet.
Jeanneau/ Benetau sine skrog er vacuumstøpt og er dermed både lette og
sterke, noe som gjør at de går godt med moderat motor. Maks motorstørrelse på Merry
Fisher 595 er 100 HK, Den gjør da ca.30 knop.
Samme skrog håndopplagt/sprøytet ville med samme skrogstyrke fort veid
over 15- 1600 kg og ville hatt behov for ca.150 HK motor for å gå like godt.
Merry Fisher 595 /Benetau 580 har veldig lettdrevne skrog og planer med 50 HK motor og går veldig fint med 75-90 HK.
Skal man ha mange ombord bør det være 90 HK, Standard E-tec 90 har ganske lite sylindervolum men greier jobben ganske bra.
Når en båt skal være mye billigere enn nordiske alternativer må det
spares noen steder.
Det Jeanneau sparer på er at de har en rimelig, men meget god
skrogproduksjon samt litt billig måte å innrede på.
Det er greit når det ytre er solid og godt at det spares på innredning og
elektrisk installasjon. Det vil si det elektriske er stort sett
bra, det må bare justeres litt. Innredningen er enkel men funksjonell.
Monteringen av innredningen er litt raskt og billig utført. Også på min
båt ser jeg forbedringspunkter, spesielt på skjulte steder, finerplater passer
litt dårlig, silikonmasse er sprøytet litt unøyaktig på osv.. Kabel til
dashbordet er strukket og stripset litt for stramt, på usynlige steder er det
bommet litt med limet osv. . Fra forhandlere jeg har vært i kontakt med så har jeg fått vite at det også gjelder for såkalte kvalitetsmerker.
I sum vil jeg si at båt og innredning er av god kvalitet men det er
noen forbedringspunkter på detaljer. Noen av punktene er det svært enkelt å
gjøre noe med uten økte kostnader, det bør verftet gjøre. Et eksempel er å skifte ut lanternene, samt montere dem med korrekte skruer. (Jeg har fått nye som reklamasjon, monterer dem selv.)
Selve skroget er vacuum-infusion støpt i GRP (glas fiber reinforced polyester) med den såkalte *Prisma metoden. Dekk og overbygg er håndopplagt Polyester sandwich med kjerne i HD skum. Jeanneau sier ikke noe om dette men Benetau som benytter samme skrog sier at skroget er selvflytende (kilde: Erling Sande). http://erling-sande.no/erlingsande/frontend/files/PRODUCT/Antares_580_ES_2009.pdf
*Jeanneau har selv utviklet en metode de markedsfører som Prisma metoden, det innebærer at de bruker vacuum injeksjonsteknologi med presist posisjonert lag av glassfiber og spesielt utviklet kjernemateriale. (Jeg antar at det er kjernematerialet i selve skroget og i spantene som gjør at skroget flyter.)
Det spesielle med metoden er bruk av spesialutviklede rimelige og gode kjernematerialer og ensidig form der man likevel får god finish på begge sider.
Fordelene er lav pris, god (økt) styrke-stivhet og lav vekt, 90% reduksjon av utslipp til luft, samt gode HMS forhold for arbeiderne.
Jeanneau benytter Catia, et meget velrenomert konstruksjons og styrkeberegningsprogram som brukes av mange av de store fabrikkene inne automotive og luftfart. Dette programmet brukes blant annet til å planlegge glassfiberlagene optimalt med tanke på styrke/vekt.
Skroget til Merry Fisher er bygget i Ostroda i Polen av et av Europas ledende
verft når det gjelder vacuum-infusion støping.
(Ostroda Yachts*, http://www.ostroda-yacht.com.pl/pl/index
)
De har tradisjoner fra forsvarsindustri, vindmølleindustri og er nå oppkjøpt
av Jeanneau, en periode produserte de også for Brunswick gruppen
(Quicksilver/Ørnvik).
Verftet er sertifisert av : Germanischer
Lloyd og den polske Register of Shipping. Kvalitetssikring av drift med Quality
Management System i henhold til ISO 9001.
*Nettsidene var nede i høsten 2014, men virker i skrivende stund. Siden verftet er oppkjøpt eller at produksjonene er oppkjøpt (jeg har ikke sjekket fakta) er det mulig at egen nettsatsing vil bli mer variabel.
Produksjonsmetoder:
Glassfiberbåter produseres tradisjonelt med tre hovedmetoder:
Håndopplegging. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det rulles flere lag med glassfibermatter manuelt inn i matriksen (polyester), deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
Sprøytestøping: Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det sprøytes på den nødvendige mengden med polyester og glassfibertråd (tråden kuttes opp i passe biter av sprøytepistolen , deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
Vacuum-infusion støping. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat. Deretter legges det flere lag med tørre glassfibermatter (uten polyester), gjerne litt avansert med forskjellig retning på fibrene for optimal styrke. Man dekker så mattene med et frigjøringslag og et lag med noe som tillater luft å passere (gaslignende) før man dekker det hele med plast. Plasten klebes rundt kanten på formen og man setter på innløpskanaler for polyester samt vacuumpunkter. Deretter starter man med å sette på vacuum, suger tom glassfibermattene for luft og sjekker formen før man åpner for polyesteren som da suges inn i glassfiberen. Når hele skroget er mettet med polyester lar man det stå med vacuum på til det er herdet. På denne måten sikrer man at det ikke blir noe luftblærer i skroget og at det ikke brukes mer polyester enn det skal. Ekstra polyester gir ingen styrke, kun økt vekt.
Vacuum-infusion støping er den beste produksjonsmetoden både
med tanke på byggekvalitet, lokalt miljø inklusive arbeidsmiljø og miljø
generelt. Båtens tekniske kvalitet er utvilsomt mye bedre med denne
produskjonsmetoden enn sprøytestøping. Skrogene blir lettere og sterkere, noe som
igjen tillater mindre motor og den samlede investering med båt og motor er mindre.
Åpen håndopplegging/sprøyting blir forbudt i EU området i nærmeste fremtid.
Vakumstøping gir best, jevnest kvalitet med jevn tykkelse og dermed lettere skrog. Man slipper å legge på så mye at man føler seg trygg på at de tynneste plassene er tykke nok som man må med de manuelle metodene samt at det ikke blir noe unødig poloyester.
Når skrogene er ferdigstøpt er det på forskjellige verft
varierende grad av automatisering i den videre produksjonen. Mange bruker CNC
styrte freser som kutter og borer slik at montering av dekk og skrog går raskt
og har høy kvalitet.
Også innredningen kan bygges med avanserte og rasjonelle
teknikker. Dette gjøres i større eller mindre grad avhengig av prissegment.
Alle fiberbåter er bygd av et laminat. Dette laminatet kan bestå
av glassfiber, karbonfiber, aramid osv. For å binde sammen disse stoffene bruker
man polyester, vinylester eller epoksy. De kan håndopplegges, sprøytestøpes eller vakumstøpes.
I tillegg har man Carbon prepreg som kun brukes i svært kostbare konkuransebåter.
Polyester er billigst og er enkel å arbeide med. Den har
liten bruddforlengelse (ca.2%), det er ingen fordel.
Vinylester koster en god del mer (ca 2,5 ganger polyester) og har bruddforlengelse
på 3-3,5% Vinylester limer bedre enn polyester og ligger ikke så langt unna
epoksyens egenskaper. Største forskjell sammenlignet med epoksy er krymping og
til ekstrembruk bruddforlengelsen.
Epoksy koster 4-5 ganger så mye som polyester, den har
bruddforlengelse på 4-6,5%. Til racingbruk er epoksy enerådende. Fordelene er
mange, det limer godt, krymper ikke ved herding og har meget gode mekaniske
egenskaper og er motstandsdyktig mot kjemikalier og vanninntrenging.
Glassfiber i båt er vanligvis E-glass på grunn av at det er
mye billigere enn de sterke S-glass mattene (Høy strekkfasthet).
Glassfibermatter legges hele og kan brukes i kombinasjon med
alle teknikker. Glassfibermattene kan være enkle med vilkårlig mønster eller avanserte vevde og sydde matter med styrte fiberretninger såkalt roving.
Matte er billigst mens i de vevde dukene kan fiberretningen styres til å bli mye sterkere i de mest belastede retningene. Vev og gjerne vev med gitte vinkler er mye brukt til mer avanserte bruksområder, ofte i kombinasjon med styrkeberegningsprogrammer som Inventor, Catia osv.
Sprøytestøping er oppkappet glassfiber som sprøytes på sammen
med polyester. Glassfiberen kappes i sprøytepistolen og gir en jevn osmosefri
kvalitet. Ulempe er bl.a at det er vanskelig å kontrollere tykkelsen på
laminatet og at det blir for mye luft i laminatet dersom man sprøyter for tykt
på om gangen. Resultatet er at disse båtene er mye tyngre for å være sikre på at de har den nødvendige styrke overalt, dette igjen krever større motorer. Totalt så gir det disse båtene mindre lasteevne.
Mer om fremstillingsmetode:
Ved tradisjonell håndopplegging og ved vakumstøping legger man på TopCoat i en polert og vokset
form behandlet med slippmiddel, deretter legges det på polyester og
glassfibermatter.
Forskjellen på gammeldags håndopplegging og vakumstøping er at ved håndopplegging rulles mattene inn i polyesteren lag på lag. Dette er en grisejobb og er dyrt og arbeidskrevende. Også den manuelle metoden kan gi gode skrog med dyktige fagfolk, men vacuumstøpte skrog blir likevel lettere og sterkere da det er lettere å ha kontroll på kvaliteten samt at det ikke blir unødig mye polyester. Polyesteren (bindemiddelet) kalles på fagspråk matrix (matrise). Prosessen gjentas med så mange lag som ønsket, på en 18-20 fots båt kan
det være mange lag med duk med en densitet på ca. 450 g pr. kvadratmeter. Det hele
avrundes med at man sprøyter eller maler
på gelcoat innvendig.
Sprøytestøping: En litt mer rasjonell metode enn håndopplegging som er mye brukt på billige
båter er å sprøyte opphakket glassfiber og polyester inn i den
TopCoat-behandlede formen som f.eks Rana 530 var.
Med denne produksjonsmetoden kan man ikke styre
styrken like godt.
Ulemper er store vektforskjeller og tynne områder på enkelte
båter. For å sikre seg god tykkelse og sterke båter blir derfor båtene relativt
tunge i forhold til størrelse, noen fabrikker hadde gode medarbeidere som var
ganske dyktige på dette.
Begge disse metodene er ugunstige med tanke på
arbeidsmiljø, utslipp og økonomi og blir snart forbudt i EU området.
Vakumstøping starter som for håndopplegging men alt legges tørt og det litt forenklet sagt forsegles med plastduk som er helt tett. Deretter setter man på vakuum som "suger" polyesteren eller epoksyen gjennom duken til alt er mettet. Ved store serier kan man ha en indre og en ytre form noe som er enda bedre. Det ser ut som Merry Fisher er fremstilt med bruk av dobbel form men de har utviklet en teknikk de kaller Prisma som er bruk av ensidig form, men de må ha noe de dekker med innvendig. CNC fremstilte plater er den sannsynlige forklaringen. Prisma innebærer også at de har et egenutviklet billig og sterkt kjernemateriale, noe som gir både styrke og oppdrift.
Illustrasjon av vacuumstøping
Denne produksjonsmetoden gir størst glassfiberandel i forhold til vekt og man har meget store muligheter til å styre kvaliteten. Det er i hovedsak glassfiberandelen som gir styrke. Tykkelsen i sprøytestøpte skrog kan gi en følelse av robusthet og stivhet uten at det er noen reell styrke. I forhold til et mye tynnere og lettere vakumstøpt skrog så kan de sprøytestøpte være mye svakere/sprøere.
Fordelen med å legge duk tørt er at konstruktøren kan styre hvordan styrken på de forskjellige delene blir ved å planlegge retningene på glassfiberduken.
Litt mer detaljert om vacuumstøping.
Man starter man med en form som er ganske
lik formen ved håndopplegging. Endringene består i litt større flater utenfor
formen for å gjøre utførelsen av selve teknikken lettere.
Deretter sprøytes
formen som før med TopCoat, så legges/limes fiberet til formen tørt, det legges noen lag.
(Fiberet er gjerne cnc skåret på forhånd), så legges spant, avstivninger av
forskjellige typer og eventuelle sandwich materialer på , fortsatt er alt tørt.
Deretter legges de siste lagene med fiber på. Det hele dekkes med ply-peel og
et materiale som lar luft passere, så en spesiell plastduk som ikke hefter før
det hele avsluttes med en tett plastduk som limes langs kanten på formen med en
vacuumtape.
Så setter man på vacuum på toppen av formen. I bunnen av formen er
det innløp for polystyren eller epoksy, denne suges så gjennom glassfiberlagene
oppover båtsiden og metter disse. Når formen er komplett fylt stanser man
materialstrømmen og lar formen stå med vacuum til det er herdet. Fordelen er at
man ikke har luft i fiberlagene og får benyttet styrken maksimalt og trenger
mye mindre plastmasse.
Dette kan også gjøres mellom to former, formene er dyrere
men man får topcoat på begge sider og det er mindre manuelt arbeid så ved store
serier vil det lønne seg.
Jeanneau/Benetau har utviklet en egen teknikk de kaller Prisma og det ser ut som de bruker en slags cnc tilskåret løs indre form da det er jevne fine flater som ser ut som de er støpt mellom to former. Jeg ser fordelen med en slik løsning, man kan bruke kjernematerialer som impregnert balsa, divinycell o.l og legge opp fortserkninger som spant, skruefester osv. på en enkel måte og likevel få en fin indre finish.
Selv har jeg brukt vacuuminfusionteknikk til kajakkbygging, vindmølleblad (forskningsøymed) og båtbygging. Jeg har en 2 lags GRP kajakk og et 3 lags kajakkskrog med karbon som ikke er ferdig.
Til annet spesielt bruk har jeg deltatt i å bygge med carbon prepreg, både felger og chassis til en liten bil til bruk i konkuranse. Bilen var fult kjørbar og veide 70 kg med motor, fuelcell, sikkerhetsustyr og innredning. Carbon prepreg er enda sterkere enn tradisjonell vacuum infusion teknikk med GRP men vil bli ekstremt dyrt til båt og brukes bare i konkurransefartøyer. Ikke bare vil materialene bli dyre, men prepreg er en forhåndsimpregnert stiv matte som ikke former seg noe særlig i 3 akser, det krever dermed mye manuelt arbeid for å få den i 3-D som både bil og båt er.
Her er en youtubefilm som viser prinsippet med Vacuum-infusion
*Jeg sendte mail til importør Smart Marine med en del spørsmål om skrog, produksjon osv. høsten 2014. Jeg fikk ikke svar så jeg har samlet informasjon om produksjon og materialer så godt det lar seg gjøre. Når det gjelder generelle opplysninger om produksjon, plast, materialer og kompositter har jeg god faglig innsikt med flere års erfaring.
Nå i vår har jeg vært med på å starte opp kajakklubb. Det vil si at vi har en primus motor som driver det hele fram og jeg har sagt meg villig til å bidra noe.
Bilde fra første kajakkveld.
Nå på mandag 1.juni hadde vi vår første felles padletur. Det var 4 personer som kom første dag, en kald og sur mandagskveld. Det har ikke vært så dårlig vær som denne våren siden 1962. Selv har jeg vært fornøyd med været, jeg har fått gjort det jeg ønsker.
Padlekvelden ble veldig koselig og det var moro å få padlet sammen med folk som kan å padle, det er første gang på 15 år jeg padler sammen med noe annet enn svært uerfarne padlere.
Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg så har jeg brukt GPSèn som "læremester", den avslører veldig fort om man gjør noe feil da den viser hastigheten med to desimaler samt at den er satt opp til å vise gjennomsnittsfart.
Det var en fin opplevelse å se at min egentrening og tuning av teknikk med hjelp av GPS har gitt en helt grei padleteknikk sammen lignet med andre.
Vi padlet fra Børsa båthavn og litt utover Børsabergan før litt kraftig medvind fikk oss på tanken om at vi må tilbake. På returen svingte vi opp elva i Børsa og kom litt oppover og fikk set den trivelige Børsøra før vi måtte snu.
Tilbake i båthavna demonstrerte Torgeir, vår primus motor, kameratredning på flere forskjellige måter.
Han fikk en litt irriterende lærepenge, han hadde lagt bilnøkler med fjernkontroll til bil og garasje i dagluken på fordekket. Luken har skrulokk og virker tett, men under dekk består den av en sydd neoprenpose som slett ikke er tett når det kommer vann inn i kajakken så han trakk opp et knippe det rant saltvann av.
Avisa Fedrelandsvenne har lagt ut en video fra havnen i Kristiansand. Rett foran baugen på skoleskipet Sørlandet lå det en stålbåt som ikke hadde fortøyd etter forholdene.
Det var mye andre aktiviteter som skulle gjøres unna i helgen så det ble litt lite tid til fisking.
Lørdag kveld bad jeg med min hyttenabo Kristian ut. Vi dro ut i retning Austklakkan i 21-tiden.
Været var litt ruskete som det har vært i hele år, 7-8 m/s med vind og 1/2-1 meters bølger. Når vi lå ute på Klakkan var det en del bølger på over 1,5 meter. Vi gikk på 14-16 knop og hadde en trivelig tur utover. Temperaturen var på 6-7 grader Celcius så jeg startet varmeren, det er godt å få varmet seg litt når man flytter opp igjen.
I første runde fant vi ingen ting og fikk ikke et napp.
Klakkan består egentlig av flere grunner. Hvor fisken står avhenger av strømretning, så jeg lette litt rundt og fant fisk.
Klakkan ligger i et område som i følge de lokalkjente har veldig god næringstilgang for seien, det er derfor ofte den ikke vil bite. Min erfaring er at det er lettere å få fisk når det er litt urolig sjø.
I løpet av et par timer hadde vi fått 35 fine mellomstore sei som gir fine fileter.
Selv om det har vært kaldt fikk vi et par timer med et utrolig flott kveldslys.
Jeg hadde dessverre ikke med speilreflekskameraet og knipset litt med mobilen, det blir ikke det samme.
Ved midnatt fant vi det best å gi seg, tanken på at fisken må gjøres opp meldte seg.
På returen var det litt grovere motsjø så vi lå på 8-10 knop til vi kom litt i le av Tjeldbergodden.
Siden det var full aktivitet på akterdekket så valgte vi å ta all sløyingen når vi kom på land.
Klok av skade fra forrige gang så vet jeg at det blir mye søl utenfor sløyebordet dersom jeg sløyer oppe på terassen, avløp eller ikke. Vi bar derfor med oss sløyebordet ned ved en liten bekk (vannsig) og satte en fangkasse for fiskeslo under avløpet, deretter koblet vi til hageslangen og lot vannet stå å renne. Fiskesloet samlet vi i en bøtte. Dette var en renslig og fin måte som fungerte godt med ganske mye fisk. Dersom det bare er 3-5 fisker kan jeg gjøre opp oppe på terassen men når det er mye må det jobbes litt raskere.
Naboen fikk sin del og han ble permitert klokken 02.30. Fisken ble lagt i fryseren. (Den lille jeg har skrevet om tidligere.) Det vil si jeg fordelte litt mellom kjøleskapets fryser og den lille kompressordrevne på 12Volt.
Jeg fikset opp avfallet og vasket ned og spylte sløyebord, bøtter og kasser. Jeg fant køya kl.03.30
Søndag gikk med til å kaste seg over rettebunkene igjen. (Kontorarbeid for lærer på teknisk fagskole.)
Like før vi skulle hjem tok jeg en rask kajakktur, valget falt på Hasle Excursion som er litt langsommere enn Neloen men jeg brukte vingåren. Jeg startet i leside der det egentlig skal være medvind og padlet rundt vågen, det er 3 km. Med stille vann gikk det ganske lett og jeg la jeg meg på 8,3-8,5 km/h og fikk ambisjon om å få et snitt på 8 km/h. Når jeg kom over på andre siden fikk jeg motvind og litt bølger. Jeg måtte arbeide ganske hardt for å opprettholde snittfarten og en stund falt den litt under 8. På slutten la jeg inn en liten spurt og kom på riktig side av 8 km/h når jeg klokket inn på ca.22 minutter.
I pinsen var det, som jeg skrev i forrige innlegg meldt elendig vær. I tillegg hadde jeg med meg haugevis med kontorarbeid utover på hytta. Det forhindrer ikke at jeg må på sjøen.
Lørdag var det grov sjø slik det var meldt. Jeg var ute og fisket, i 2-3 timer men fikk bare 1 liten sei. Til høyre er det en liten filmsnutt av turen utover.
Søndag var det mye bedre vær og jeg dro ut.
Når jeg startet så jeg at det var uvanlig mye fisk og bevegelse inne i den litt lukkede vågen båten ligger i. Vågen er en ganske lukket, mini terskelfjord.
Jeg ble litt nysgjerrig og håpet det kunne være mye fisk. Jeg tenkte derfor å først fiske litt i nærområdet. Når jeg kom ut av munningen var det 30-50 småhval/delfiner (springere) som svømte rundt åpningen. Et koselig syn og jeg kikket litt på dem, men det blir ikke mye fisk med alle disse rundt båten så jeg dro over Trondheimsleia.
Når jeg ankom fiskeområdet så viste ekkoloddet at det var muligheter for en fin dag. I løpet av et par timer hadde jeg 41 sei mange i størrelsen 1,5-2 kg + 1 lyr på 3,5 kg.
Når jeg er alene om alt sløye og fileteringsarbeidet så er det nok med 40 fisk så jeg stanset fiskingen og flyttet meg til et område der det kan være stor fisk og slapp ut snøret der samtidig som jeg begynte å gjøre opp fisken.
Det ble hektisk aktivitet med sløying og filetering, det ble ingen stor fisk.
Sløying og filetering.
Metodene har endret seg etterhvert som jeg begynner å få litt rutine på behandlingen av fisk. Jeg setter nå en liten bøtte oppi den sorte stampen og sløyer, innvollene går rett i den lille bøtta. Når jeg har sløyet 10 stk tømmer jeg bøtta for innvoller, skyller med mye sjøvann og får unna blod og rester samtidig som jeg skifter ut sjøvann på fisken. Dette gjentar jeg til all fisk er gjort opp.
På denne måten blir fileteringen mye rensligere og det blir ingen blanding av blod, søl og fisk. Det er mye lettere å holde fileteringsbordet rent.
Når jeg begynner å filetere har jeg en bøtte med sjøvann som jeg legger filetene i, deretter tømmer jeg av vannet og skyller dem i et større kar. Når jeg får mye fisk så grovfileterer jeg bare ombord. Å gjøre dem benfrie får vente til jeg er på land. Til slutt pakker jeg dem i 6 liters plastposer, jeg fyller så mange fileter jeg får plass til i en pose og knyter igjen. De er lette å frakte på land når de er pakket slik.
Jeg har fortsatt ikke sjøvannspumpe ombord, det skyldes blandt annet at jeg ikke har lyst til å bore hull i båten. Jeg har gjort et par forsøk med senkbar pumpe men det har vært lite suksessfult så langt. Kanskje ideen med krane på sløyebordet kan være noe.
Når jeg har kommet på land tar jeg en runde på fisken der jeg tar alle småbena slik at filetene er benfrie. Jeg pakker da 3-4 fileter i en 6 liters pose, klemmer ut all luft og knyter igjen, skriver på vekt og dato og legger posen rett i fryseren.
For å lette dette etterarbeidet kjøpte jeg et fileteringsbord på Mekk. Bordet har en grunn vask og kan kobles til vann og avløp. I helgen var første gang jeg brukte det og ble kjempefornøyd.
Jeg ser fram til ei lang fiskehelg nå i pinsen. Det er elendig værvarsel og vi begge har med jobb utover og kan sitte med kontorarbeid å rette, kjempefint å ha ICE nett. Når fruen har med arbeid er det greit at jeg driver med kajakk og fisking. Jeg sitter med kontorarbeid på kveldene når hun ser tv. :-)
Det er meldt om kaldt vær, vind og mye nedbør men jeg har dieselvarmer og lukket kabin. Lørdag blir det 1,5 meters bølger som vanlig, den røde ringen på bildet viser omtrent der jeg bruker å fiske. Akterdekket blir litt
urolig når jeg ligger og driver men jeg fisker ofte ganske godt i det været. Det har noe med strøm og vindretninger å gjøre.
Samtidig som jeg pilker har jeg nå planlagt å sette et 10 krokers fiskevad (ståline) med 200 meter snøre linnet opp på et flytelegeme. Det blir en slags hurtigvariant av line.
Kvalvik bait, bilde fra firmaets nettside.
De siste gangene jeg har vært ute har jeg prøvd meg etter kveite hver gang. Jeg har smurt slukene med Kvalvik bait for kveite men har ikke fått et eneste napp.
Nå har jeg kjøpt Kvalvik bait for torsk også, så får vi se.
Søndag er det meldt lite bølger, kanskje jeg får med fruen og det blir besøk til et vennepar på Hitra.
Når det gjelder etterbehandling av fisken så har jeg fileteringsbord i båten. Når det er mye sjøgang er det ubehagelig å bruke tid på å være nøye + at det tar mye fisketid. Jeg har derfor bestilt meg et sløyebord med en liten vaskekum med vannkrane fra Mekk, vi får se hvor bra det blir.
Når jeg padler alene er jeg alltid nært land.
Min hovedredningsstrategi er å være så nær land at jeg lett kan svømme til land. Er det vinter og kaldt i vannet så ligger jeg svært nært land, ofte to tre årelengder. Er det sommer og litt varmere i vannet så ligger jeg litt lenger fra land, jeg tilpasser avstanden etter vanntemperaturen. Jeg svømmer godt og tåler kaldt vann i noe tid før jeg stivner. (Vær obs på at man stivner fort på vinteren, det er ikke snakk om så mange minutter)
Jeg har forsøkt å lære eskimorulle på egen hånd og ved å se på videofilmer, jeg har blitt god på første halvdel av eskimorullen men kommer ikke helt rundt.
Jeg har dermed blitt ganske god på å komme meg ut av kajakken. Det er et must for alle at de må øve på å få av spruttrekket når de henger opp ned, dette må det øves på før de kan bruke trekk.
I starten før man er en erfaren padler vil jeg si at det å komme ut av kajakken for så å svømme på land er den beste taktikken.
Jeg har nå padlet i 15-20 helger i ca. 15 år og padleteknikken begynner å sitte godt men redningsteknikken er ikke kommet lenger.
Jeg er nå med å starter opp kajakklubb med folk som har instruktørbakgrunn og håper på å lære meg eskimorulle til slutt, selv om den mest vanlige teknikken er å komme seg ut av kajakken, tømme den for så å komme seg oppi igjen (entre kajakken fra vannet).
I havpadlemiljøer er det det mest vanlige, mens elvepadlemiljøene ruller elegant og ofte.
Erfarne elvepadlere hevder det er bare tull å si at eskimorulle ikke kan brukes i praksis.
Bekledning:
Jeg bruker padlejakke, spruttrekk og redningsvest. Under ytterklærne varierer jeg etter årstid. På vinteren bruker jeg tykt ull-undertøy, på sommeren er jeg ikke fullt så nøye. De som kommer fra klubbmiljøer hevder at det er fullstendig feil, det går ikke an å padle uten tørrdrakt og i verste fall våtdrakt.
Personlig mener jeg at det gjør terskelen for høy til "hverdagspadling", det blir "for mye styr" og jeg velger å padle svært nær land. Til turbruk og fellesturer der man er lenger fra land er jeg enig at man må kle seg og at tørrdrakt er det riktige.
Jeg har bestilt tørrbukse og tørrjakke som tilsammen skal gi tørrdrakt.
Våtdrakt, det går an å bruke våtdrakt men man blir litt lei, det er nok best egnet en periode til man finner ut hvor mye man vil prioritere tørrdrakt.
Utstyr:
Åre
Redningsvest
Sikkerhetsline til åra
Årepose for å kunne entre kajakken ute i vannet
Pumpe for å tømme kajakken
Spruttrekk (NB! Du må øve på å ta det av når du henger opp ned. Dersom du ikke behersker det så er det stor fare for å bli hengende fast opp-ned.)
Padlejakke eller tørr/våtdrakt
Litt overraskende ble jeg eier av en Nordnes kajakk. Det er mer eller mindre en kopi av Eian_fritid sin Svalbard kajakk som igjen sies å være lik Mariner.
Svalbardkajakken produseres nå av P&H i England.
Nordnes kajakken jeg kjøpte har løst sete og må fikses opp en del før den er bruksklar. (Mai.2016- laget nytt setearrangement og ny moderne rormekanisme, kajakken ble solgt.)
De kajakkene jeg har/har hatt:
Nordnes /Svalbard er 525 cm lang og 56 cm bred, den skal være forholdsvis lettpadlet og har stor lasteevne. Populær og rask i følge testen., men den fikk terningkast 4 i testen. Kronglete luker og pedaljustering er noe av det som trekker ned.
Beregnet for litt erfarne og opp til ekspedisjonsbruk. Den veier ca. 24 kg og laster 150 kg. Lav til middels stabilitet og er beregnet for alt fra ekspedisjon til tur og trim. Solgt Mai 2016.
Nelo Amassalik, fikk terningkast 5 i test mot Hasle Excursion m.fl. som fikk 6èr. (Båtliv 3_2005) Amassalik er en 505 cm lang og 60 cm bred havkajakk.
Den er beregnet for Hav, ekspedisjon, tur og trim. Den er beregnet for både nybegynner og erfaren. Vekt 23 kg 130 kg lasteevne. Dette eksemplaret er laget spesielt lett, med vakumstøpt glassfiber/epoksy og innstøpte avstivninger i lettvektsmateriale. Den veier 20,5 kg inklusive gummilukene som normalt ikke er med når man oppgir vekt.) Erfaringen er at det er en veldig god alroundkajakk som yter godt i bølger, på flatt hav gjør den knappe 11 km/t. Kajakken er utstyrt med ror og tar ikke kanting så godt.
Denne kajakken skal vi beholde.
Hasle Explorer er 520 cm lang og 60 cm bred kajakk i PE-plast. Beregnet for nybegynner og kystbruk. Jeg finner ikke så mye om Explorer men Hasles øvrige kajakker får terningkast 6. Vi er/var veldig fornøyd med den. Fruen brukte denne det første året og det var en veldig fin innføringskajakk. Hun savner den når det er bølger og grov sjø. Solgt Mai 2016
SeaBird Expedition 530
En kajakk som er 530 lang og 59 cm bred. Kajakken oppleves som rask, fruen brukte denne våren 2016. Designet er såkalt swedish design, dvs at den har største bredde bak cockpit, noe som gjør at det blir lett å få god åreføring, ulempen er at man får litt mye løft bak med grov aktersjø. Kajakken er stor og har stor lastekapasitet, tom føles den ikke like stødig som de andre kajakkene, spesielt når bølgene kommer bakfra og skrått bakfra. Kajakken møter derimot store bølger meget godt. Også denne er en typisk rorkajakk, det krever litt innsats å padle den uten ror, men det går ganske fint. Svingresponsen på kanting kan ikke beskrives som kvikk, men det går. Denne versjonen er best egnet som turkajakk med last.
Zegul Greenland GT.
Jeg kjøpte denne kajakken i juni 2016. Den er 545 lang og 54 cm bred og veier 23-24 kg. Den reelle vannlinjelengden er noe kortere. Jeg opplever kajakken som meget lettsvingt og leken men ikke spesielt rask. Den responderer meget godt på kanting og den kan kantes langt innpå spruttrekket før du velter.
Den er utstyrt med senkekjøl men den trengs nesten bare når det er sidevind.
Kajakken er lettrullet og egner seg veldig godt under krevende bølgeforhold.
Når det gjelder fart så er det nesten som å dra i håndbrekket når man kommer opp på 9-10 km/t men under 9 går det greit. Med ca.8 km/t og nedover er den ganske lettpadlet.
Til tross for at den er litt tung å padle raskt med så er det denne kajakken jeg brukte mest i 2016
Scott HV (SeaBird)
Fruen kjøpte seg en Scott sommeren 2016. Vi er veldig fornøyd med svingegenskapene.
Den er raskere enn Zegul Greenland og særdeles lettpadlet men ikke fullt så svingvillig ved kanting. Den er 544 cm lang og 58,4 cm bred. og har et volum på 340 liter
Fruen er meget fornøyd med kajakken og trivselen i bølger, tildels ganske store bølger, har økt betydelig.
Najad, Thomasson design
Selvbygd kajakk i såkalt "stripbuild", dvs glassfiber/epoksy kompositt med gran som kjernemateriale.
Denne byggemåten gir svært lette og robuste kajakker.
Kajakken er 580 cm lang og 55 cm bred og har lastekapasitet på 412 liter og 150 kg.
Det skal være en rask kajakk med maksimumshastighet på ca.12,5 km/t. Den er utstyrt med ror.
Vekten er ca.20 kg.
Den er under bygging høsten 2016.
Kommende modifikasjoner:
Nelo Amassalik fungerer godt slik den er, det er nå skiftet til moderne pedaler slik at det er lettere å låne den ut til mine barn som er mye lengre enn meg.
Erfaringer med kajakkene.
Nordnes flyter litt høyt i vannet og fanger en del vind. Det går lett og uanstrengt å padle i 8-8,5 km/t. Å padle langt med 7-8 km/t virker som det skal være ganske lett. Litt trang i åpningen men for stor plass og lite lårstøtte nede i cockpit. Dette må fikses litt på (setet ble montert våren 2016, det ordnet det problemet). Pedalene står fast mens man justerer setet fram og bak. Litt upraktisk i lengden. Setet ble montert med justering i lengderetningen. Denne er muligens den mest lettpadlete kajakken jeg har hatt (sammen med SeaBird Epedition), bredden på 56 cm mot 60 cm på de to andre tyder på at inntrykket er riktig.
Hasle Expedition har litt høy forstevn men fungerer godt, tar roret godt og svinger fint. Den er ganske lettpadlet og man kan fint holde 8 km/t, men den er litt tyngre enn Nelo Amassalik. Oppleves som stødig og grei. I bølger er den svært god- Den skal få nytt pedalsett ellers er jeg veldig fornøyd. Fruen i huset adopterte den og padlet med den det første året, nå har hun tatt over SeaBird Expedition. (Vi padler 1-2 ganger i uken 9-10 mnd i året så hun begynner å få bra med rutine.
Nelo Amassalik er relativt moderne i fasongen og er forholdsvis stabil. Den kan godt padles i 8-8,5 km/t over lengre tid. Cockpit er passe trang og gir god lårstøtte. Pedalene er skiftet ut med moderne lettjusterte pedaler av samme type som SeaBird bruker på sine kajakker.
Zegul Greenland GT. Særdeles lettsvingt kajakk som ligger stødig og godt i sjøen. Ved kanting svinger kajakken helt av seg selv, den trenger ikke hjelp med årene slik mange kajakker må. Kajakken er lettrullet samtidig som den er stødig, en god uværsbåt. Det er ikke en rask kajakk, den er helle ikke like lettpadlet i litt høy marsjfart som f.eks Scott, men man holder stort sett følge med andre, men raske sterke padlere med gode kajakker padler fra meg. Skal man holde følge med en litt rask gruppe så bør man være i alminnelig bra form. Jeg padlet denne på Smøla,halvmaraton sommeren 2016, med en snittfart på 8,4 km/t. Jeg hadde da ganske mye å gi på slutten, den siste kilometern gikk i 9 km/t.
Scott HV fra SeaBird. Lettpadlet og forholdsvis rask. Har meget god svingrespons men kanter ikke like godt som Greenland GT. Veldig god alround kajakk som mange i klubben er glad i.
Jeg ble tipset om en brukt Hasle Explorer kajakk og kjøpte den for en grei pris.
Det måtte fikses en del småting på den derav prisen.
Jeg har fikset litt på roret og skiftet bagasjestrikker og tau. Jeg kommer til å bestille nytt pedalsett for roret.
Kilde: Hasle sin brosjyre.
Hasle Explorer er 520cm lang og 60 cm bred PE-plast kajakk og skal være egnet
for nybegynnere og for kystbruk.
Jeg skal bruke den som gjestekajakk og til litt trening selv.
Nå i helgen prøvde jeg den og padlet min vanlige strekning som jeg bruker, tur/retur Mellandsvågen til Åkvika i Lesundet.
Kajakken oppleves som litt stødigere (større primærstabilitet) enn min Nelo Amassalik, begge er 60 cm brede. At primærstabiliteten er bedre og at Hasle Explorer oppleves som stødigere passer godt med tanke på gjester og uerfarne brukere.
Den har høyere forstevn og dekket ligger litt høyere slik at den vil være litt tørrere en Amassaliken, noe som passer bra for folk uten mye padleerfaring da jeg ikke ønsker at de bruker spruttrekk uten å ha trent på redningsteknikk. Ulempen er selvfølgelig at det er mere vindfang i en høyere kajakk slik sett er Neloens design best.
Største ulempe jeg fant nå i helgen er det litt gammeldagse systemet for pedaljustering. Systemet er enkelt og solid men man må fram til pedalene og løsne på to vingemuttere og justere med hånden før man fester vingemutterne igjen. Deretter må man rette opp og justere rorets vinkel med litt dårlige strammere. Jeg skal nok klare å finne på en bedre løsning med tiden. Dagens moderne raske rorjusteringssystemer er en klar fordel, det blir sannsynligvis bestilt et nytt pedalsystem..
Padleegenskapene på Hasle Explorer er helt ok. Man kan padle forholdsvis raskt med den. 8-8,5 km/t går greit uten den store kraftanstrengelsen.
Den er nesten like rask som Amassaliken men den mister gliden i vannet fortere, man må holde opp trykket litt jevnere så man merker forskjell etter en time med padling.
Sammenlignet med raske kajakker på ca. 56 cm bredde er både Amassalik og Explorer ganske brede og "langsomme".
Tidligere har jeg padlet naboens Necky Zoar, den oppleves som klart langsommere. Necky Zoar er 63,5 cm bred og selges som en bred og stødig hytte og rekreasjonskajakk og ikke som en rask kajakk.
Utformingen på roret fungerer godt, kajakken styrer godt og er lettmanøvrert. En liten ulempe med å ha roret fast under båten er at man må tenke litt på det når man går på land. Helt på slutten padlet jeg over ett tangbelte, når jeg kom til naustet fant jeg litt tang som satt fast mellom ror og båt, i lengden blir det tungt å trekke på.
Vi er noen som jobber for å starte en kajakklubb så jeg kommer tilbake med mer om kajakk i nær fremtid.
Oppdatering mai 2016. Fruen tok over kajakken og brukte den et år og var meget fornøyd, men hun fikk ta over min SeaBird Epedition som er en mye raskere kajakk og Haslekajakken ble solgt, noe hun har angret på de gangene det har vært mye bølger.
På mindre fartøyer som mitt som blir brukt i all slags vær så bør man tenke sikkerhet. (Jeg har en Jeanneau Merry Fisher 595)
På større båter som reelt blir brukt så bør det være redningsflåte.
På mindre båter er det vanskelig å plassere en redningsflåte og offshore redningsdresser da det er både stort og tungt.
Jeg har derfor satset på de små lette vacuumpakkede redningsdressene som heter Passasjerdrakt fra HellyHansen, de er SOLAS-godkjent, foreløpig har jeg en slik og to tynnere foliedresser.
Grab-bag
Nå i helgen laget jeg en Grab-bag. På ClasOhlson fant jeg vanntett sekk med riktig farge. Den er på 15 liter og koster lite.
I den så har jeg/ (skal jeg ha):
2 foliedresser, lette og billige
2 passasjerdrakt (jeg har 1 passasjerdrakt og 1 tørrdrakt for padling), passasjerdrakt koster ca.1800 kr. f.eks på Maritim
Nødsignalpenn med patroner (kommer til å kjøpe en signalpakke for kystbruk)
Strobelight (kommer)
Vanntett Led-lykt
Vanntett pose for mobiltelefon
Håndholdt VHF, enten vanntett VHF eller vanntett pakket. (den blir pakket med for hver gang.)
Batterier for lykter og VHF
Noen sjokoladeplater.
2 drikkeflasker med flaskevann.
Passasjerdrakt, bilde fra Maritim.
Produktinfo nederst på siden.
Vi har også en hel vanlig flytedress som er med i den kalde årstid, den vil bedre prognosen til å overleve betydelig.
Det er verdt å merke seg at både passasjerdrakt og flytedress skal brukes i kombinasjon med redningsvest som vil snu deg rett vei.
Et annet godt sikkerhetstiltak vil være sikkerhetsline, etter mitt skjønn minst like viktig som redningsvest. Som god gammel klatrer har jeg utstyr jeg bruker men kommer til å skaffe utstyr mer egnet til båt. Spesielt når man er alene eller når det er grov sjø er det viktig å ikke falle over bord.
Selv når motoren er skrudd av kan en båt drive fort, forrige helg når jeg fisket drev jeg i 2,7 knops fart. Drift-hastighet på 1,5-1,7 knop er ganske vanlig i litt
åpne farvann. Det er helt umulig å svømme etter en båt som driver i 1,5-2,7 knops fart.
Palm Cascade tørrdrakt for kajakkpadling, kjøpt hos Kajakk og fritid
Her i distriktet fikk en ganske stor lystbåt motorstans og drev på grunn, båten fikk så store skader at den sank og er erklært totalvrak, den er nå på land.
Noen båtvenner var i nærheten av området og stakk bortom og kikket på skadene forrige søndag. Skadeomfanget på båten gjorde inntrykk på fruen i huset. Allerede mandag så hadde hun bestilt redningsflåte som ble montert umiddelbart, de har en 30 fots båt med flybridge.
Produktbeskrivelse
Redningsdrakt til bruk om bord i passasjerfartøy og fritidsbåter
PU belagt nylon
Drakten skal brukes sammen med godkjent redningsvest
Isolert hette
Glidelås i front med vanntett innerdekke
Påmontert 5 finger hansker
Regulerbar ankelstropper
Tillater bruk av sko inne i drakten så vel som utvendig
Godkjente reflekser
Testet og godkjent i hht ISO/FDS krav til uisolert redningsdrakt
SOLAS- godkjent i samsvar med LSA Koden del 2.5 termisk beskyttelsesdrakt, og sertifisert av Sjøfartsdirektoratet som Passasjerdrakt
