Båttyper jeg har preferanse på. Bakgrunn for valg av båttype.

Gjennom denne bloggen er det ikke noen stor hemmelighet at jeg liker min Merry Fisher 595, men jeg prøver å være seriøs i diskusjonen med plusser og minuser. Nå våren 2015 ser det ut som Merry Fisher 605 skal ta over for 595.
Av bilder så ser jeg at 605 ikke har stegkjøl slik 595 har. Man kan få et inntrykk av den nye 605 i denne videosnutten https://www.youtube.com/watch?v=wkg3gthzMwk. Som man ser er den stort sett lik 595 i layout og størrelse, største forskjell er at stegkjølen er borte. Så fornøyd jeg er med 595 så regner jeg med at 605 er minst like bra.

Først litt om kriterier for valg av båttype, deretter en liten diskusjon omkring valg av båt.
Skal du kjøpe båt kan det være en fordel å sette seg opp en lignende liste for deg selv.
Min liste passer for meg, bosatt i Trøndelag, hytte på Nordmøre med det vær og klima som råder der.
I f.eks Oslofjorden, Sørlandet osv. vil det være andre valgkriterier.

Liste med kriterier:

1. Jeg liker å fiske så det må være en løsning for dette. Det finnes båter med mulighet både foran og bak. Av sikkerhetsgrunner liker jeg ikke båter med "brønn" foran. Jeg foretrekker akterdekk med andre ord.
2. Valuta for pengene. Jeg er ikke interessert i altfor dyr båt i forhold til hva jeg får igjen. Det er mange båter i segmentet "rimelig båt", selv om de også er dyre.
3. Valuta for pengene II, jeg er interessert i både fiske og båtturer med familien, det gjør at Merry Fisher 596/605 eller 645 er mer aktuelle enn de mer rendyrkede sportsfiskebåtene.
4. Vi bor i Midt-Norge og har hytte på Nordmøre, det er mange dager i året det er kjekt med tak over hodet. Styrehusbåt eller kalesje. Begge deler har pluss og minus. Styrehusbåt er vanntett og lukket mens kalesjebåt gir mere sol og lys inn på de fine sommerdagene.
5. Jeg liker å ha lang båtsesong, vår og høst er det mye lunere med en lukket kabin enn kalesje. Med andre ord styrehusbåt for min del.
6. Med lang sesong følger også muligheten for dårlig vær og ikke minst at været snur mens man er ute. Både med min nåværende båt og med tidligere båter har jeg opplevd at jeg får sjøer over fordekket og i noen tilfeller over styrehuset. (Ref. punkt 1.)
   Siden jeg er en del ute også i ruskevær utelukker det båter med åpent rom foran. Første brottsjø kan fylle rommet, da blir båten lav i baugen og neste brottsjø kan fylle båten, det er ikke uten grunn at fiskebåter ser ut som de gjør med tett dekk foran, styrehus på midten og arbeidsdekket bakerst. Jeg opplever lukket fordekk som tryggest for oss som bruker båten i den utvidede fritidsbåtsesongen.
7. Båten kan ikke være for stor. På 80-tallet disponerte jeg en 25 fots båt og betalte regningene. Jeg bestemte meg da for at fremtidige båter skal jeg kunne håndtere selv, manuelt. Jeg ønsker ikke å være avhengig av kran/båtforening osv.
   Jeg har et naust som er 7 m langt og høyden er 2,75m under sperrene. Påhengsmotoren stikker ut minst 80 cm. (0,8m), båten kan med andre ord ikke være noe mye over 6 meter uten at jeg må finne på noe fikse løsninger
8. Trailbar, dette henger sammen med punkt 6-håndterbarhet. Stor båt krever stor og dyr henger samt stor og dyr bil. Jeg drar båten opp til Nordland og kanskje ned til Sørlandet i fremtiden.
9. Sikkerhet. Båten må være solid bygget og ha godt med lensepumper. Merry Fisher har vakumstøpt skrog og innebygget oppdrift slik at den flyter.
10. VHF. Ikke en del av båten, men et must å ha. Det har kommet gode håndholdte. Jeg har stasjonær + et lite håndapparat. Den stasjonære vil ha bedre rekkevidde pga antennen. Det er ikke så lett å plassere stasjonær VHF i en MF 595, men jeg synes jeg har fått til en fin løsning, se innlegg om dette.

Diskusjon om båttyper:

Min største innvending mot båtene med finsk/svensk løsning med senterkabin og en liten til middels brønn foran er punktet med fare for fylling av rommet foran. Dreneringshullene på flere av dem ser ut som de er dimensjonert for å ta unna regnvann og litt sjøsprøyt. Å ta unna f.eks mer enn 0,5 tonn med sjøvann (500 liter) tar fort ganske lang tid*.

Et lite dreneringshull foran på en Bella 572 C
Arealet er på mer enn 1,5 kvadratmeter.
Med litt over 30 cm vann på dekk er det 500 kg. 

Her skal det tydeligvis renne bakover gjennom kabinen
 og ut gjennom de to små hullene bak
(husker ikke merke)

Selv om det går bra i de fleste tilfeller så vet jeg at familietrivselen  ombord vil være tapt for alltid.

Utover det så mener jeg at det er utmerkede båter med gode løsninger og gode sjøegenskaper som er mer enn tilstrekkelig for flertallet av båtbrukere. Mange, deriblant en hyttenabo er meget fornøyd med løsningen.

Med 500 kg i baugen (tilsvarende 5 personer) så er det en forholdsvis stor mulighet for at det går galt.
Disse båtene må med andre ord trekke inn i ly når det er mulighet for stor sjø. Med stor sjø mener jeg 1,5-2 meters maksbølger. Noe som er godt innenfor C klassifiseringen som har en maks bølgehøyde på 3,4 meter (signifikant bølgehøyde 2 meter). Med krappsjø på 1,5- 2 meters maksbølger så må man senke farten mye og da blir baugen lav, faren for bølger over dekk er stor allerede da.

NB! Denne innvendingen gjelder ikke åpne båter. Innvendingen mot senterkabinbåtene dreier seg egentlig om at fører og passasjerer sitter tørt og trygt inne i en lukket kabin og føler seg trygg, spesielt fordi båtene i utgangspunktet har gode skrog og er sjøsterke helt til bølgene bryter over og gjør båten framtung. I en åpen båt noe annet da man sitter ute i elementene og vil  vurdere situasjonen annerledes.

Det er verdt å merke seg at det er flere båter som er dedikerte fiskebåter med en mindre senterkabin slik som Barracuda, Jeanneau Marlin osv. På disse båtene er det meget stor dreneringskapasitet i hekken så det problemet gjelder ikke disse båtene. Det er mer av typen Finnmaster/Uttern/Bella osv. med en liten til middels brønn foran som kan få dette problemet i stor sjø.

Båter av typen styrehusbåt med plass foran styrehuset men med god drenering bakover, mener jeg oppfyller mine kriterier.
Mange kalesjebåter oppfyller også kriteriene utenom at det er litt kaldere i guffent vær, jeg oppfatter f.eks Rana 530 som en sikker båt.
På Merry Fisher 595- 605 /Antares 580 er det to ganske store dreneringshull med gummiklaff på hekken. Det kommer i praksis ikke noen ordentlige brottsjøer inn på dekk.
Det er gummipakning på dørkluka så det vil ikke trenge inn vann under dekk og det er et styrehus med skyvedør med en brukbar kant inn slik at det blir lunt inne, selv på kalde dager.

Jeanneau MerryFisher 645 har "alt" jeg ønsker meg, men den går ikke inn i naustet og jeg må kjøpe ny og stor bil for å kunne traile den.

Merry Fisher 595 har nesten alt, det er vel bare mye fri gulvflate den ikke har.

Fordelen med 595 er at den kan trailes og at den går inn i naustet. Jeg har trailet den nordover og brukt den nord på Helgelandskysten. Jeg kan også tenke meg å traile den ned til Kragerøområdet og prøve sørlandsferie med båt. Båten går inn ganske så akkurat i naustet (båthuset) så større båt vil medføre ombygging.

Jeg har skrevet om mitt valg av MF 595 tidligere, det kan du se her: http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/03/kjp-av-loke-en-jeanneau-merry-fisher-595.html 

*Jeg har erfaring med en nabos selvlensende 16-17 foter skjærgårdsjeep med 10-15 cm vann over dørken pga tette selvdreneringshuller.
Det var så ustødig at det var svært lærerikt. Å velte med såpass lite vann virket veldig sannsynlig. Jeg balanserte svært forsiktig mens jeg lenset naboens båt og fjernet blåskjell som hadde vokst seg store i dreneringsslangene. Denne vannmengden i åpen sjø ville sannsynligvis endt i havari.

Se også min omtale av ulykken med Dolmøy 230 sommeren 2014. http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/08/lasting-av-bat-og-overlast-ulykke-med.html

Oktober 2014, Haugesunds avis skriver om en åpen 19 fots båt som ble fylt av brottsjøer og sank. De hadde VHF ombord og fikk varslet. De ble reddet etter 10-15 min i vannet. http://www.h-avis.no/nyheter/vhf-radioen-ble-redningen-1.8615243

Seapilot for windowstelefon

Når man zoomer inn er detaljnivået ok.
Jeg har sjekket mot noen av de vanskelige
grunnene i mitt område.
Det ser tillitvekkende ut.

Navigasjonsappen SeaPilot har nå endelig kommet for windows telefoner. (Windows 8.1)
Apple og Androidtelefoner har hatt dette tilbudet en god stund.

Tidligere har jeg bare hatt appen Marine Traffic Live Ships, den er ok når man sitter å lurer på hvilken båt som passerer ute i leia men har sine begrensninger som navigasjonshjelpemiddel

Foruten at man har et nødnavigasjons hjelpemiddel er en av fordelene med SeaPilot at den har "Internet AIS". (Jeg betrakter ikke en telefon med litt stor skjerm som et fullgodt navigasjons hjelpemiddel.)

Det betyr at de som har SeaPilot selv kan se og følge deg som om du har AIS og at du kan se alle skip med AIS på din skjerm.
I tett tåke er det en stor fordel, spesielt når man er i skipsleder. Skipsleder er trygge farvann å være i når det er tåke, man slipper å bekymre seg om grunner osv. Når man i tillegg kan få varsel om båttrafikk med AIS sender så er det et stort pluss.

Når man zoomer ut legger teksten
 seg oppå hverandre, men man ser bl.a
fyrsektorer osv

Som et apropos til skipsleder kommer jeg tilbake til det norske kystverkets sjøkart og deres oversikt over farleder.


Priser og nedlasting:
Man bør opprette en bruker på seapilot.com før man begynner. Jeg lastet ned via nettsiden og en link, men appstore, android sin store og windows store skal alle ha muligheten for nedlasting. Man får da en trial-versjon på 36 timer.
 Siden jeg har fått anbefalt dette av andre så var jeg fast bestemt på å kjøpe så jeg lastet ned, sjekket om det virket på min telefon og kjøpte deretter kart over Norge, mulighet for å lagre spor, track-back osv pluss at jeg krysset av for Internet AIS. Tilsammen så ble det 437 kroner, det er en årsavgift.

Jeg synes det er en svakhet at prisene ikke er oppgitt, men at man må se på betalingsvinduet.

Hvordan og om jeg da vises på AIS appen til andre er jeg litt usikker på. Han som anbefalte dette for meg fremholdt det å kunne følge hverandre som et fortrinn så jeg regner med det er noe jeg må finne ut av.

Om frakteskuta Hortensia, munter sang fra Boknakaran

https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q

Bandet Boknakaran ga ut ei plate med melodien Hortensia.
Det er ei fornøyelig vise og en liten båtperle.
Teksten finner du nedenfor.
https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q





Boknakaran har også gitt ut hymnen om hurtigruten Erling Jarl, den finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=XwXAjePLgz0

Short informasion in English below.

Her er teksten til Hortensia.

Hortensia
(Lyrics: Helge Stangnes, Music: Jan Arvid Johansen)

-1st verse-
D                                   G                
Han Halvdan, og han Hilton, og han Harder ifra Hamna,
                                  A
Dem va mainnskap på Hortensia, ei ombygd Bergens jekt.
         D                            G
Det blei sagt at ho va lite lik den planten ho bar navn av.
                                        A                D
Ho var registrert i Harstad, og blei brukt til småsild frakt.
        Hm                              G
Og han Halvdan som var skipper, sto for vett og manøvrering.
        A                    G            D
Han var utskolert i Tromsø i kompassnavigasjon.
         D                           G
Mens han Harder i fra Hamna sto førr koking og servering, 
         G                         A  D
mens han Hilton passa motorn, en 60 Union.

-mellomspill-
|----------------|
|----0-----------|
|------0-2-------|
|----------------|
|----------------|
|----------------|

D --- G --- D --- A

- 2nd Verse - samme som vers 1, etc.

Det va sild på Finnmarks-fjordan, det ble lange førings-veia
Tel fabrikka ifra Borkenes tel sørst på Helgeland. 
Men han Halvdan og han Hilton va jo lommekjent langs leia,
Så Hortensia av Harstad kom sæ ailltid uskadd fram.
Det va minner at dæm stolte på han Harder øngstemainn,
Som var kokk og sirihalar, servitør og slingermainn.
Han blei teltruidd å ta ror-tørn over Porsanger og Tana,
Og der leia eillers låg i sikker avstand uinna land.

Det gikk bra tel i desember da dæm kom av Reppar-fjorden,
og la turen innom Tromsø, der dæm skuille være snar.
Maskinisten sku få reparert ei pakning tel motoren, 
mens de andre bonkra winerbrød og vatten og solar.
Men langs aille livets leie e det frestelsa og fara,
og i Tromsø finns en kjellar der han Mack servere øl.
Og han Halvdan og han Hilton livets glade proletara,
Sku nødvendigvis besøke deinne syndens pest og pøl.

Korleis turen skulle ende hadde ingen av dæm tenkt seg,
Frampå Malangskjeften såvna maskinist og skipper av,
Og med yngstemainn med rattet, han som ikkje hadde skjenkt seg,
Låg Hortensia med kril-last som en ark på herrens hav.
Ifrå Aglapen mot Senja tok han med av hurtigruta,
Og igjønna Finnsnes-reinna slapp han og med unders makt.
Mens de to som sto før vettet låg å snorka fremmi-skuta,
Tok han fatt på Solbergfjorden etter åtte timers vakt.

Men med Engenes om babord blei han Harder overmainna,
Og han sovna over rattet før ei kort og salig stund.
Tel han fainn seg sjølv på dørken med et wienerbrød i hainna,
Og tok peiling på det nærmaste som ligna på et sund.
Men på deinne tid av året e jo dagslys mangelvare,
Main på styre etter løkte, og ta kursan på kompass.
Så Hortensia av Harstad sto for kurs mot Kongsvik-skaret,
Tel ho trøska oppi fjæra utfør Sørvika en plass.

Det blei sak og sjyforklaing som eg ikkje skal beskrive,
Det vil næppe tjæne ryktet om en ærlig fraktegast.
For de tre som var ombord, og som så vidt fikk bærga live,
har forlengst latt ankret faille og levert si siste last.
Men på himmelrikets fjorda blir vel skjelden været værre,
Einn at der kainn høres donking av en 60-Union.
Der Hortensia av Harstad fører småsild for vår Herre,
Og oppgjør av st. Peter i prosent med provisjon

Kilde: http://www.nortabs.net/tab/1936/

The band "Boknakaran" from the Tromsø area in Nothern part of Norway wrote the lyrics Hortensia. Its humoristic about an oldschool cargoship and the oldschool local workers on this local cargoships with the typical Northern Norwegian sence of humor.

Ekstremvarsel, uværet Ole.

https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/#hustadvika/1 

Det er meldt ekstremvær på kysten. Maks bølgehøyde utenfor Hustadvika meldes til 21,2 meter på lørdag. Det er kanskje en ide å utsette båtturen til etter helga.

Håper at alle har skalket lukene og sikret løsøre. Lykke til og håper alle har hus og hjem også på søndag.

Kilde: http://www.dagbladet.no/2015/02/05/nyheter/innenriks/ver/orkan/37550880/

Det ser ut som Meløy, Lofoten og opp mot Tromsø får det verste været.

Generasjon 2 av Evinrude, G2 Evinrude

Evinrude har lansert sin nye generasjon med påhengsmotorer. Først ut er de med 2-300 Hk motorer. Jeg håper de kommer med hele serien etter hvert.

Økt dreiemoment og reduserte utslipp er hovedpoengene.
Her presenterer Terje Brurberg fra Frydenbø om de nye motorene. Klippet er litt langt men interessant for oss som er båt og motorinteressert. (Det er laget og lagt ut av Båtens verden)
https://www.youtube.com/watch?v=QyKpTdcP-pA

Et av de punktene jeg synes er interessante er at de tar mye mindre plass inne i båten enn tidligere. Min gamle Mørebas 17 hadde en ganske liten motorbrønn. Det medførte at innvendig plass var helt på høyden med den tids 18 fots båter. En slik endring som Evinrude her kommer med åpner for nye båtdesign. For min egen del ser jeg for meg at jeg kan bruke plassen til oppbevaring av fendere, fangst osv. i min MerryFisher.

En annen fordel er garantien, 5 år eller 500 timer. Det skal heller ikke skiftes olje på hverken motor eller gear i denne perioden.

Engelske "Motorboat" har testet motoren og synes å være henrykte og skryter virkelig av motoren. http://www.mby.com/gear/tested-brp-evinrude-e-tec-g2-outboard-engine-44904

Evinrude skriver i sin markedsføring at de er 21% bedre enn Yamaha og 23% bedre enn Mercury.
Youtube filmen fra deres egen hjemmeside viser at en Yamaha 250 HK gir et trekk på 639 Kg mens en E-Tec 250 HK gir et trekk på 750 Kg.
https://www.youtube.com/watch?v=uVI3tM_oLbc

Oppdatert bølgevarsel på nett.

Barentswatch har oppdatert sine bølgevarsel for kysten med flere strekninger.
De aktuelle hovedstrekninger og fergestrekninger i de områdene som dekkes er lagt inn.
Ved å dobbelklikke på strekningen får man opp en graf over bølgene på hele strekningen. Både maksbølger og signifikant bølgehøyde er med.

Ved å markere musen på grafen vil man på kartet også få opp hvor den aktuelle bølgehøyden er. Man kan for eksempel se at det vil bli signifikant bølgehøyde på noe over 2,5meter og maksbølger på 5 meter på Talgsjøen (innseilingen mot Kristiansund fra Trondheimsleia litt s av Smøla) nå i skrivende stund.

Gratulerer med et godt produkt.
Også en liten feiring for bloggen. Over 4600 besøkende direkte på bloggen og mer enn 43000 som har kommet inn via G+ kontoen. Det er med andre ord snart 48000 som har svippet innom på et eller annet vis.

Her er link for Trondheimsleia: https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/#trondheimsleia/1

Link for hele kysten:
https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/

Fin kortfilm om båtbygger fra Kjerringøy.

NRK har omtalt og linket til en kortfilm om båtbygger Ulf Mikalsen fra Kjerringøy
Fin filming og litt om båt.
http://www.nrk.no/nordland/filmskaperne-fikk-panikk-og-lagde-dokumentar-om-ulf-fra-kjerringoy-1.12166125

Nytt fiskeutstyr. Det begynner å krible litt, lengter etter båt og fiske.

Det begynner å krible litt, jeg lengter etter båt og fiske.
Vinteren med skiaktiviteter er ei fin tid. Jeg har fått kjørt ganske mye Telemarkski og gått mange skiturer.
Fine skiturer hindrer ikke at man begynner å tenke på fiske.
Jeg regner med å få båten fra service om en uke eller to. All den tid jeg ga beskjed om at det ikke hastet så er det en akseptabel horisont selv om det skulle vise seg å ta 3 uker. Det blir nok satt av tid til et par fisketurer midt i skiseongen også.

Mens jeg venter så har jeg begynt å tenke på fiskeutstyr. I går var jeg å kjøpte en tube med Kvalvik Bait, luktstoff for kveitefiske. Man skal smøre inn sluken/jigen med stoffet, det skal vistnok øke sjansen for å få fisk. Utover våren håper jeg å få svar på om det hjelper. http://www.kvalvikbait.no/havfiske-med-kvalvik-bait/
Jeg skal sette meg ned å studere sjøkart og blinke ut sandbanker og grunner.

Ut på sesongen i fjor kjøpte jeg en brukt Prey stang og havfiskesnelle med et godt multifilamentsnøre, det utstyret er jeg veldig fornøyd med.
Bakgrunnen for kjøpet var at min egen havfiskestang med en Shimano 20 TLD forsvant.

I ettertid så jeg at utlånsstanga jeg har er utstyrt med for dårlig snelle som både fruen og andre gjester synes er lite effektiv og problematisk å bruke.

I dag bestilte jeg derfor en ny snelle, en Tight Line GTR T20-II med 2 girs system fra Skitt Fiske, de har nå januarsalg. http://www.skittfiske.no/
I følge Skitt Fiske så skal snella matche Shimano TLD20 snella jeg mistet.

Sammen med snella bestilte jeg 270 meter med Berkley Whiplash Pro 0,28 mm snøre med bruddlast 46,9 kg.
Snella skal monteres på en enkel grei 2-delt Shimano 6 fots havfiskestang jeg kjøpte i går.
Grunnen til at jeg kjøper så kort stang er at det passer best i båten. Min egen Prey hovedstang er for lang til at den er enkel å lagre. I tillegg har den nye Shimanostangen store stangringer som gjør det enkelt å tre den med svivel ferdig knytet på snøret. Det kan faktisk være jeg kjøper en til, slik at jeg har 3 greie stenger ombord derav 2 som er lette å lagre. De gamle jeg har er litt for stive.
Oppdatering: Utstyret kom kjapt, 2 dager etter bestilling så ligger det i boden.
Jeg ser at snella ser så bra ut at nå har jeg 2 gode stenger ombord, med litt forskjellig bruksområde.

Jeg trenger vanligvis ikke mer enn 3 stenger ombord. 1 fisker i baugen og 2 bak er nok på en Merry Fisher 595, det blir nok å administrere for meg, da de fleste som er med er urutinerte. Med rutinerte fiskere så går det bra med 4 fiskere de dagene det er stille nok til å sitte på fordekket.
På akterdekket er det nok med 2-3 fiskere spesielt når det er mye fisk og litt sjøgang.
Det finnes flere stenger og sneller i naustet (båthuset) å ta med ut dersom vi skal være 4 fiskere ombord.

Det spørs om jeg skal bestille kveitespyd dersom jeg er alene og får noe stort på kroken.
Oppdatering: Jeg har kikket litt på ebay og fant harpunspisser til 6,45 pund inkl. frakt, det ble 79 kroner. Jeg får dreie og fikse litt selv. Jeg synes 1200 kr er for mye. De spissene som er på 1200 kroners spydene får man kjøpt for 270 kroner, men de vil ikke frakte til Norge.

Uværet Nina del 2. Skader på båter.

Det ble mange skader på båter rundt omkring.
NRK Hordaland skriver om dette.
http://www.nrk.no/hordaland/_nina_-etterlot-flere-skader-enn-storflommen-1.12144817


Lokalt så ble det lagt ut en melding på båthavnens interne FB sider:

Mange har vært og sett til båten sin i dag og oppdaget en kunne ha gjort det ved vindstille.

Nina herjer med flere fortøyninger. Det er gjort FORELØPIGE utbedringer, så det ikke gnager helt gjennom båtsida, men på ingen måte permanent. Det er åpenbart behov for fortøyningskurs.

I kveld har vinden løyet, men mørket tilsier at vi ikke har noe på bryggene å gjøre og drar derfor fra havna.

Maritim.no har linket til en fraktbåt som slet seg og ei bilferge som drev av og gikk på grunn.

http://www.maritime.no/nyheter/sandstrand-slet-seg-i-stormen/

http://www.maritime.no/nyheter/fergen-stallovarre-pa-grunn/

Uvær på Røst, ny video av fiskebåt.

Lofotposten har lagt ut denne filmen med en fiskebåt i uvær i innseilingen til Røst.  http://www.lofotposten.no/Skipperen_har_ikke_opplevd_maken-5-29-38676.html

Uværet Nina, liten youtube film og noen bilder fra fjelltur til Ramsjøhytta i Sylane.

Uværet Nina herjet med vestlendingene. Vi har kjenninger med hus ytterst i Øygarden utenfor Bergen. De ble strømløse og har kjørt strømaggregat og holdt seg innendørs. De har hatt mange naboer som har kommet og ladet telefoner, kokt seg kaffe mm.
Det skader ikke med en liten beredskapstanke.

En av deres naboer fikk slått inn stuevinduet av sjøen.


Jeg var på fjelltur i Sylane i helgen og fikk 20 minusgrader og 18-20 m/s med vind på lørdag mens fredag og søndag var fine dager.

På vinteren må også båtfolk unne seg noen andre aktiviteter mens man venter på båtsesongen starter.

Min båt er på service og jeg ga uttrykk for at de kan ta det med ro så jeg regner ikke med å få den før i uke 4-6 en gang.

Ute i Nordsjøen ser det ut som det vært friskt på denne videoen:

Her er et par bilder fra fjellturen.

VHF simulator og båtens VHF anlegg

Nå i vinter er det fint å sjekke alle koblinger og at VHF apparatet virker.
Sprøyt kontaktspray eller vann og syrefri vaselin inn i kontakter og koblinger. Sjekk at antennen, antennekabler og koblinger er i orden.

Det er også en fordel å ha en ekstra håndholdt VHF som backup.

Det er også en god ide å drille på bruk av VHF nå før båtsesongen begynner igjen.
På Telenor maritim sine sider kan man øve på prosedyrer ved bruk av VHF
http://www.maritimradio.no/1-2-3/simulator/?utm_source=nbrev&utm_medium=epost&utm_campaign=nbrev_4

Gamle sjøkart på nett er nå frigitt.

Kartene kan lastes ned i webkvalitet og i fullversjon

Kartverket som forvalter våre kart har nå frigitt mange gamle sjøkart.
http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#15/84/3579


Når man bruker dette må man huske på kreditering, husk både jus og folkeskikk.
Kart eldre enn 100 år er frigitt og krever ikke kreditering (men det skader ikke).
Kart etter den tid skal krediteres under såkalt Creative Common Licence 4.0
Det betyr at du skal oppgi kilde.

Aftenpostens omtale om frigivelse av kartene: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article7679934.ece

Du finner mange av de gamle kartene på  Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8kartverket#Kart_over_omr.C3.A5det_i_og_rundt_Oslofjorden_og_Skagerrak

Utsnitt fra Grisvågø og Lesund

Stekt kveite, steketips.

Tips til steiking av kveite.
Legg fisken på aluminiumsfolie i en dyp langpanne, krydre med salt og pepper og dekk deretter med aluminiumsfolie. Stek i stekeovnen på 175-200 grader i 10 minutter.
Ta ut av stekeovnen og stek i varm stekepanne i 2-2,5 minutter på hver side.
Kan serveres enkelt med agurksalat, rømme og poteter. Grønnsaker etter egen smak.
Ved å bruke folie først oppnår man mye saftigere stekt fisk.

Agurksalaten jeg bruker er skivet agurk, i en lake med 1 liten ss 7 % edikk, 5-7 ss vann, 1,5 ts salt og 1,5 ts sukker som blandes godt og tømmes over agurskivene. (Laken skal være forholdsvis syrlig, smak selv.)



Nå 3.juledag er siste rest av årets kveitefangst (Halibut) oppspist, det var knappe 30 kg ferdige skiver. 10 kg ble spist sammen med hyttenaboene, et par-tre kilo ble gitt bort og resten har vi spist selv.

Behandling av fisk ombord i Jeanneau Merry Fisher 595.

Når man er ute og fisker bør man ta vare på fangsten så godt som mulig.
Fiskeforedlingsbedriftene og ikke minst fabrikktrålerne legger stor vekt på best mulig behandling av fisken og mest mulig ubrutt kjølekjede. Det finnes veileder omkring kvalitet på fisk og håndtering.

Bløgging.
Det starter med bløgging og utbløding i minst 15 -20 min, deretter filetering med renslighet og raskest mulig kjøling/nedfrysing til slutt.
Stor fisk bløgges best ved å skjære et snitt i hjellene, på hver side av ryggmargen (to-snitts metoden) eller å skjære over fra gjellene og kutte over "halsen"- en snitts metoden. Etter bløgging bør fisken blø ut i bløggekar fylt med vann (sjøvann). Først ble fiske/bløggekassen stående på akterdekket, senere ble den plassert oppå setet bak. Det siste fungerer bedre.

Fiskekasse,
Egentlig en kjøleboks på 51,3 l
fra SeaSea. Senere byttet ut med større kasse som
settes oppå benken bak.

Fiskekassen jeg kjøpte har dreneringshull like ved bunnen, det gjør det mulig å bruke mye vann. Senere er det blitt en 120 liters kasse som står på benken bak, oppå denne så er det sløyebord.
Renslighet og å bruke mye vann er viktig.
Selvlensende akterdekk gjør det enkelt, jo mere vann jo renere er det ombord.

Vann ombord.
En vannbøtte med et tau i enden spyler bedre enn en vannslange med litt dårlig trykk, så jeg droppet den første vannpumpa av lensepumpetypen, de har for dårlig trykk.
Det ble installert en membranpumpe med kapasitet på 5 l/min, senere 8 l/min. Begge disse har tilstrekkelig kapasitet, 8 l/min er nok.
Vannintaket er i slange med sil plassert litt nedenfor motorbraketten og festet på motorbraketten med strips. Pumpen er plassert i tankrommet og slangen kommer ut i hullet for brannslukking under setet.
Om man ikke har pumpe så er en 5 liters murerbøtte er passende størrelse, ganske solid og tar ikke så mye plass.

Jeg bruker en 20 liters gjennomsiktig plastkasse til å skylle/legge filetene i etterhvert som de blir skjært.

Dersom det er varmt i været kan man ha med kjøle/fryse-boksen og legge de ferdige filetene i den. (5-10 stk i en brødpose). (Bruk båtens kjøleskap dersom det er kjøleskap ombord.) Det lønner seg å bruke en plastbakke, plastbolle eller lignende i kjøleskapet. Plastposer med fisk er nesten aldri helt tett, litt lekkasje og søl blir det som oftest, fint å ha noe som samler opp vannsølet fra fisken, det lukter etter en stund.

Enkelt og billig sløyebord.
Fisker man mye anbefales det
med sløyebord oppå
bløggekasse.

En tanke er at ice-cubers har blitt så billige at man kan produsere opp litt is og bruke på sommeren.

Med sløyebord ombord i båten er det blitt fart på sløyingen av fisk, dersom man fisker litt så er dette en ok løsning.
Fisker man mye så blir sløyebord for vinglete, det fungerer bedre med sløyebord oppå lokket av fiskekassen som man sette på benken bak.
Et raskt snitt langs buken, innmaten ut og deretter et skrått snitt ned litt på skrå fra sidefinnen og  så langt fram oppe mot hodet som er praktisk for å få mest mulig ut av ryggdelen. Deretter er det bare å legge kniven langs ryggbenet og skjære bakover til fileten er løs. Snu fisken og gjenta prosedyren.

Etter fileteringen legger jeg filetkniven langs småbenene og fjerner dem, til slutt gjør jeg et lite snitt på hver side av "ståbenene" langs midten og skjærer ut en liten V-formet kile og fjerner den. (Å ta ut ståbenene kan vente til du kommer hjem eller like før fisken skal tilberedes)
En god diamantbryne gjør det lettere å vedlikeholde knivene godt.

Kompressordrevet kjøleboks,
tidligere omtalt. Brukes
vanligvis på hytta. Den kan være med på varme dager.

Legg filetene i en bøtte med sjøvann etter hvert som de er ferdige (med eller uten ben), de skylles da godt. Skift vann ofte. Vask også sløyebordet ofte ved å spyle det mellom hver fisk eller dyppe det i sjøen og gni av et par ganger.
Legg 5 eller 10 småseifileter eller 2 store i en brødpose, ordne dem slik at de kan ligge flatt. (Ha en rull med brødposer i båten). Når du er kommet hjem, skriv fiskeart og dato på pakken, frys fisken flatt i et lag inne i posen. Grunnen til at fisken skal ligge flatt i et lag er at den da tiner veldig kjapt slik at det er lett å bruke fisken som hverdagsmat. Du tiner en slik pakke under en 1/2 time.

Lykke til med handteringen av fisk.

Undervannsfilming med GoPro kamer på Austklakkan.

Når jeg var på fisketur siste helga i november var målet todelt. En siste fisketur før service og oppfølging på båten samt å filme under vann på Austklakkan.

Grunneste parti er 12-20 meter dypt, mens platået grunnen ligger på er ca. 40 meter dypt. Klakkan ligger i Trondheimsleia, mellom Hitra og Smøla. Områdene rundt er ca.140 meter dypt. Klakkan er en ganske sikker plass å dra for å få mye småsei, men det er sjeldent noe størrelse på fisken.

Jeg har ikke så mye erfaring med å filme under vann, jeg er usikkert på hvor mye lys som slipper ned. På dybdene jeg prøvde nå så var det bra med lys. Filmen gir et lite inntrykk av hvordan det ser ut. Jeg har nå lært at jeg må ha rødfilter for å få bort grønnfargen, det kommer senere.

Rigging av kameraet.

Jeg rigget kameraet på en liten teleskopisk aluminiumsstang med et 500 grams lodd nederst. Jeg bruker en av fiskestengene, smetter snøret gjennom et øye øverst på stangen og fester det til sikkerhetslina på kameraet.

Her er filmen:

Om falsk alarm og bruk av VHF. Hvem havner i nød langs kysten?

95% av alle alarmer er falske. Adresseavisen skriver om at Sintef og Marintek har sett på problemstillingen.
Undersøkelsen dreier seg i hovedsak om nordområdene men er nok relevante også for MidtNorge
Hovedkonklusjonen for fritidsflåten er at VHF og kanal 16 bør benyttes.
Har man ikke (registrert) VHF bør man ringe selv, direktevarsling med mobil gjøres til 120.
Mange bruker pårørende på land til å videreformidle nødmelding til Hovedredningssentralen (HRS), beskjeder går ofte tapt når det går via
mellomledd.

Viktig for trygg ferdsel på sjøen er at man etablerer gode rutiner.
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article10430076.ece

Adresseavisens kilde er Gemini: http://gemini.no/2014/12/falsk-alarm-eller/

Hvem skjer ulykkene med og hvor skjer de.
Det er stort sett mindre fartøyer som forliser i forbindelse med fiske og fangst i kystnære områder.

Prosjektet eies av Maritimt Forum Nord og er ellers støttet av: Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond, Utenriksdepartementet, Nordland Fylkeskommune, Norsk Sjømannsforbund, Shell, Statoil, Eni Norge, Conoco Phillips, Kystverket, Norges Rederiforbund, Norwegian Hull Club, Lundin Norway, DNV GL, Universitetet i Nordland, Maritim 21, NSOF og Maritimt Forum

Storm på Oseberg i Nordsjøen og en film om hvalfangst

På Petro.no fant jeg denne filmen om en storm på Osebergfeltet.
https://www.youtube.com/watch?v=o60BZIvyTpI












Filmarkivet.se har en film om hvalfangst fra 1939.

http://filmarkivet.se/sv/Film/?movieid=883&returnurl=http://filmarkivet.se/sv/Sok/?q%3dHavets%2bstorvilt

Uvær ved kysten, håper alle er innomhus eller i trygg havn.

Langs store deler av kysten i sør norge har det vært uvær. Redningsskøyta var f.eks ute i Jåttåvågen, der var det 28 m/s og store bølger. Skipperen mente det rett og slett er farlig å ut.
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article10434853.ece#cxrecs_s

Utklipp fra Yr.no

Dette medfører også høy vannstand, 70-80 cm høyere enn normalvannstand. For Aure, Hitra til Kristiansund betyr det en vannstand på bortimot 310 cm, det er ganske høyt.

Med tanke på at min båt bare har 5 cm klaring til taket så er jeg litt spent på å se hvor høyt over golvet i naustet vannet har stått når jeg kommer ut igjen.

Amerikansk boaterhome sjøsettes

Ganske stilig farkost. Kanskje mest egnet for de store innsjøene over there. Tror ikke jeg ville rygget den ut i sjøen på Aure.
https://www.youtube.com/watch?v=Eta3DhV9830