Redningsskøyta Ægir havarerte i torsdag natt. Mannskapet reddet.

29.sept. 2016
Redningsskøyta Ægir gikk ut for å søke etter to russiske turister som var tatt av en bølge på en molo. Turistfølget var på 6 personer. Det viste seg senere at det var bare en som var i vannet,  denne ene turisten døde på sykehus fredag.

Redningsselskapets båt Ægir gikk ut for å søke etter de to når den havarerte i stor sjø.
Stavanger Aftenblad kan fortelle: (link)
Redningsbåten ble i følge redningsselskapet truffet av en bølge på 10 meter og gikk rundt. Maskinene stoppet og de gikk rundt en gang til.
Mannskapet kom seg i overlevelsesdraktene og to kastet seg i sjøen mens maskinisten ble plukket opp fra dekk.
Båten har drevet på land og blir berget når været tillater det.

Redningsselskapet sier at det er en av de mest dramatiske redningsaksjoner de har hatt i redningsselskapets 138 år lange historie. For oss som har lest litt om bla. Colin Archerskutene så vet man at det er foretatt en del store redningsbragder med godt sjømannskap gjennom tidene.

Knut Von Trepka og Grande skriver om RS.1- Historien. s.11 Redningsdåden i Havningberg 20.mai 1894. Bortimot 100 båter lå utsatt til i fiskeværet Havningberg, havet stod i rokk og orkanen holdt på å kaste fiskeflåten på land. Det ble sendt nødanrop til Vardø der RS-1, redningsskøyta Colin Archer var ankommet for sin første tjeneste dagen før. Med klosshalet skjøter og "små seil" satte redningsskøyta ut i rokket mens dampskipet Heimdal måtte snu. Folk trodde ikke sine egne øyne da RS-1 manøvrerte mellom nødstette båter og berget folk, en etter en. Med 22 reddede sjøfolk under dekk ankom de Vardø. De fikk beskjed om å tømme sjøstøvlene og komme seg tilbake, enda flere var i nød. Totalt ble 36 mennesker reddet, ingen omkom, selv om 85 fartøyer ble knust til pinneved.
Kaptein Anthonisen forteller i loggboken:
"Forholdene var spesielt vanskelige, da det var liten plass, og det grunnbrekte på 10 a`12 favner vann. Vi seilte rundt fartøyene, dempet sjøen med olje og manøvrerte slik at vi fikk båtene opp i oljefeltet, som dempet sjøen meget godt.
Slik holdt vi det gående  - bakket, fylte, stagvendte , lenset rundt etter beste skjønn og med godt held, slik at vi i løpet av tre kvarter hadde tatt opp 22 mennesker, deriblant en dame."

På neste tur berget de 14 mennesker på samme måte.

Det er ikke så mange redningsskøyter som har havaret. Tar jeg ikke feil forliste bare tre av de gamle skøytene for redningsselskapet.
RS-6 Nordland ble knust mot en fjellvegg ved Kjelvik like ved Honningsvåg 10.desember 1900
RS-7 Bergen forliste i rullesteinene på Andøya i januar 1907
RS-24 Risør forsvant med mann og mus uten et spor i 1913
Redningsskøyta Ægir blir truffet av flere brottsjøer og går rundt to ganger før den blir evakuert og driver på land i september 2016.

I moderne tid er det også noen uhell:
2015 Redningsskøyta Bill gikk på grunn under testtur etter verkstedopphold
RS 17 og 34 kunne berges etter

Her er en gammel film om redningsselskapet og om fisket i nord. (20 min)
https://www.youtube.com/watch?v=uUkgsjl16ms

Ny kajakk under bygging. Bygge kajakk selv. del 2.

Jeg har lagt strips for strips oppover.
Jeg har nå fått stripset ferdig kajakken, jeg ser at det var lurt å høvle listene på en side. Å høvle på begge sider vil gi mange flere skadede lister når det er så tynt materiale.
Jeg hadde på en tynn limstripe på den ferdig monterte listen og satte den nye oppå. Jeg brukte limklemmer og tape mellom spantene, limklemmene for å holde riktig høyde og tapen for å gi litt limpress
Underveis har jeg funnet ut at det lureste er å sette stiftepistolen litt på skrå, høyest på den siden det allerede er en list. På denne måten blir det mye lettere å få ut stiftene igjen.
Jeg valgte å lime med Casco Outdoor underveis, noe jeg ikke angrer på selv om det sikkert tar litt lenger tid.
Samlet tid på skroget ferdig listet og grovpusset klart for epoksybehandling er på mye mindre enn 30 timer, jeg har gjort det på kveldene i løpet en travel periode på 1,5 uke.
Jeg regner 3-4 timer med pussing så stryker jeg på nå i kveld dersom jeg får tid, som så mange andre så må jeg også jobbe. :-) . Dersom det ikke blir i dag så blir det i morgen.
Det er kjekt med pengene men man får mindre tid til slikt.

Mye fisk på ny fiskeplass.

Fiskeplassen jeg fant forrige helg viser seg å være bra.
Jeg var litt spent på fangsten, om det var bare flaks en gang eller om det lot seg gjenta.
Også denne gangen var det lett å få fangst.

Det var litt stor sjø å fiske i men det går fint. I følge kystvarsel fra Yr var hs (signifikant bølgehøyde) på ca. 1m mens det var blankstille på denne siden av Trondheimsleia. Det skydes vindretningen fra NØ
Fisken jeg fikk var fra ca.3,7-4,5 kg, det er passe stort, de er lette å fileter med normale knivstørrelser.
Jeg fisket full fiskekassen på 45 liter med å drive over grunna 2 ganger. Da hadde jeg 10-12 4 kilos og 2-3 en-to kilos.
Ferdig sløyet veide det sikkert 35-40 kilo. Jeg ga bort ca. halvparten før jeg fileterte.
Jeg lot vær å dra over en gang til, det ville ikke vært vanskelig å få f.eks 100 kg bruttovekt men jeg må tenke på å ta vare på fisken.
Jeg sløyet og fileterte på stille vann på denne siden av leia. Det fungerer godt med trykkvann på akteredekket slik at man får holdt det ren, .men sløyebordet er litt spinkelt. Jeg får lete etter et bedfre sløyebord

Nå ligger fisken filetert og benfri på nedfrysing 2-3 timer etter at den ble fanget.

Ny kajakk under bygging. Bygge kajakk selv. del 1. Najad fra Thomasson design

For drøye to år siden bestilte jeg tegninger på en Najad fra Thomasson design. Når du kjøper tegningene kommer det spantmal samt en utmerket byggebeskrivelse, husker man på å følge alle tipsene som står der så skal det bli et uproblematisk byggeprosjekt.

Kajakken skal være en rask havgående kajakk med ror, en litt raskere slektning av SeaBirds Nordr som har samme designer.
Kajakken er en modifisert Nomad som er tegnet og designet for ror.

I følge Thomasson skal disse selvbygde stripskajakkene være lettere og mye sterkere enn fabrikkproduserte glassfiberkajakker.
Det stemmer nok, det er jo i realiteten et avansert komposittmateriale av glassfiber-epoksy med en kjerne av gran. Gran som kjernematerialet har en egenstyrke i seg selv som er mye større enn skumprodukter som Divinycell. At dette resulterer i en sterkere kajakk er logisk og naturlig.

Najad er en stor havgående kajakk med lengde 5,8 meter og bredde 55 cm. oppgitt teoretisk hastighet er 7,7 km/t marsjfart og 12,4 km/t teoretisk toppfart.
Den er, i følge Thomassons data, ikke spesielt lettpadlet i mellomfartsområdet men har stor toppfart. Den er dermed mest egnet for relativt sterke padlere som er interessert i god marsjfart og til lokale konkuranser.
Kajakken jeg nå bruker mest er en Zegul Greenland GT og den kan man si mye fint om, men direkte lettpadlet i stor fart er den ikke. Å holde 10 km/t marsjfart med den er nærmest umulig. Når man passerer 9 km/t begynner den å bygge baugsjø som en motorbåt, men den er forholdsvis lett i 8-8,5 km/t samtidig som den er morsom i bølger og sjø. Greenland GT er "fantastisk" på surf.
På Smøla padlemaraton holdt jeg en snittfart på 8,4 km/t med Greenland (halvmaraton-23 km). Jeg regner derfor med at jeg skal kunne holde ganske stor fart med Najad.

De siste par årene har jeg blitt mer begeistret for padling uten ror men med skeg (styre finne), Najad er tegnet for ror, den har en slektning i Nomad som er tegnet for skeg. Nå i ettertid ser jeg at det er Nomad jeg ønsker men tegningene er kjøpt og betalt så jeg bestemte meg for  å bygge Najaden jeg har bestilt, er det suksess er det bare å bygge en ny, kanskje en Njord eller Frei.

Jeg ryddet garasjen klar og satte i gang.


På Thomassons nettside er det gode beskrivelser og veldig mye interessant kajakkstoff, faktisk en av de beste  kajakksidene jeg vet om, spesielt for at det er kunnskapsbasert og ikke bare synsing.
Spantmalene saget jeg ut vinteren som gikk.
Jeg kopierte tegningen på en kopimaskin og speilet den andre halvparten, brukte montasje spraylim for papir og limte dem på noen restebiter i sponplate. Platene hadde litt forskjellig tykkelse men det betyr ingenting. Thomasson anbefaler to bord som base for spantene men jeg hadde en limtre bjelke som jeg ville bruke opp.
Jeg brukte en laser for å få det i ordentlig vater og for å få den rett.
Deretter kjøpte jeg 4 stk 6 meter lange granplanker 21x120 mm og saget dem i  5 mm tykke strips, de blir da 5x21 mm.
Siden jeg har dimensjonshøvel så kjørte jeg alle gjennom høvelen slik at de er jevntykke, knappe 5 mm tykke.

Når alt var rettet opp festet jeg kjølstripsen og listen som skal være skille mellom skrog og dekk. Siden kajakken ligger opp ned så begynte jeg dermed nederst og arbeidet meg oppover.
Materialene jeg hadde fått tak i var ikke feilfrie så mange knakk eller fikk utrivninger under høvlingen så jeg måtte skjøte en del underveis, men det betyr lite for styrken. Der er kjekt å ha en 8-10 hele lengder med strips, resten kan man godt skjøte. Man kan skjøte alle om man ikke får tak i riktige materialer, kajakken blir like god men det tar et par timer ekstra.

Byggebeskrivelsen som følger med beskriver alt som er nødvendig med unntak av å kjøpe en Olfa rullekniv til litt over 100 kroner.
Det eneste selve byggebeskrivelsen kunne gjort litt bedre er beskrivelsen rundt hvordan detaljene ser ut ved akterstevn. Beskrivelsen om akterstevnen har et uforløst potensiale, men merk deg at det er forbedringsforslag på allerede gode beskrivelser.*

*Jeg sendte en mail til Bjørn Thomasson med tips om denne forbedringen, han responderte umiddelbart og det viste seg at han allerede har endret tegningen på for og akterstevn. Endringen gjør at det er lett å skjønne akterstevnens plassering og overgangen til kjølstripen, på min tegning var det litt mer diffust, men ikke mer utydelig enn at neste gang jeg skal sette i gang så er det enkelt også slik min tegning var.

Erfaringene så langt er at man kan anbefale en Thomassonkajakk som byggeprosjekt.

Skjøtene skjærer jeg i ca.50-55 graders vinkel med en såkalt Japansag,
det blir pene og gode skjøter.

Godt fiske ute i Trondheimsleia. Passe stor sei, 4 på kroken samtidig..

Det var helt blankstille på sjøen, så vidt jeg vet var det stille på hele kysten. Med så stille sjø ville den 260 nm lange turen opp til Bolga gått på ca.11 timer + bunkring, pauser osv.

Når jeg er ute i leia så ser jeg oppover mot Ørland/Agdenes og nedover kysten forbi Kristiansund. Det er fri sikt, men jordkrummingen gjør jo at man ikke ser lenger enn ca. 5 nm hver vei når man er så lavt (ca.2m øyehøyde på styreposisjon, litt høyere på akterdekket). Jeg så ikke en krusning på sjøen.

Denne helgen var fisken på hugget. Småsei og makrell var det lett å få. Jeg plukket opp 7-8 makrell og 2-3 småsei som jeg fileterte mens jeg var ute.

Når jeg hadde nok til maten tok jeg en grundig kikk på sjøkartet og fant en grunne på ca. 80 meter som jeg ikke har prøvd før.
Det kastet godt av seg og jeg fikk først et par slengere på ca 2 kg før jeg fikk et kraftig napp.
Selv med bremsen brukbart stramt så forsvant det snøre, etter 2-3 utras så var det bare å begynne å trekke inn. Snelle og stang er begge Prey. Stanga har en sterk og god rygg, snella er to-girs.

Jeg håpet på en skikkelig stor fisk men når det kom opp så jeg at det var 4 ganske brukbare sei.
Jeg fikk 4 sei a`4 kg på samtidig. Samlet vekt på disse var nesten 17 kg.
Den ene seien hadde så stor og fin lever at jeg tok vare på den.
Ferdig filetert og benfritt var samlet vekt på ca.10 kg.

Jeg satte pris på at spylepumpen og slangeprinsippet fungerer godt. Det er lett å spyle rent og å sløye fisk. Jeg bruker mye vann når jeg sløyer.

Denne fiskegrunnen er litt vanskelig å finne, jeg blinket den ut på vanlig papir sjøkart. På kartplotteren var den vanskelig å finne igjen, det skyldes nok at det ikke er stor høydeforskjell.
Jeg ser den på plotteren bare med en bestemt zooming på vanlig navigasjonskart, på undervanns fiskekartet (terrengkoter under vann) er det ikke mulig å finne grunnen.

Forskjellen på Barentswatch og Yr.no sitt havvarsel.

I dag 09.11.16 er det ganske store bølger ute på fjorden der den ligger med hvite skumskavler på store bølger.
Jeg kikket på Barentswatch og ble litt overreasket så jeg klikket inn på Yr.no for å se. Forskjellen var overraskende stor.

I følge yr.no sitt havvarsel så er signifikant bølgehøyde 0,75 til 1 meter, det gir maksimalbølger på 1,3-1,8 meter, dette stemmer veldig godt med det jeg ser siden det er bratt vindsjø og ikke gammel sjø.

I følge Barentswatch er det så vidt det er krusninger ute på fjorden, med maksimal bølgehøyde på 30 cm.

Forklaringen på forskjellen er sikkert dette kortvarige kulingvarselet.:

Varsel for søndag 11. september kl 08:00 til søndag 11. september kl 14:22

Halten - Rørvik

Søndag føremiddag kortvarig nordvest stiv kuling.

I dette tilfellet så stemmer Yr.no betydelig bedre.
Jeg skal lage meg snarvei til denne i stedet for Barentswatch sin. Det er ikke første gangen de bommer på området jeg bruker å ferdes i.

Mayday melding på VHF. Turistfiskere havnet i vannet.

Det kom Mayday over VHFèn i går kveld, jeg meldte meg klar til Florø radio. Florø radio meldte at det var var 4 tyske fisketurister i en Buster L med en Evinrude E-tec som var savnet.

Maydaymeldingen ble kansellert like etter, de 4 fisketuristene på østsiden av Hitra var funnet.


Adresseavisen hadde et oppslag om dette. Link . Aluminiumsbåten, har veltet og de fire har vært i vannet en god stund (Fra ca. 15-16 tiden til nesten kl.20). De var litt nedkjølte men i brukbar form etter at de var kommet opp.
De hadde sittet på båtehvelvet i flere timer (sannsynligvis mer enn 4 timer). At de berget såpass godt skyldes i følge Adressa.no at de brukte flytedresser og redninsgvest.

Der jeg var leste jeg sjøtemperaturen til 13,7 grader Celcius (Garmin kartplotter). Har man greit med klær på seg og holder seg i ro ved båten så holder man ganske lenge.

Busterbåtene er stødige gode båter. Helt hvordan de havnet i sjøen er ukjent.
I følge turistene så var det en brottsjø som fylte båten delvis og ikke lenge etter sank den og gikk rundt.
Det er ikke sagt noe om de stod i båten eller satt. Båtens tyngdepunkt blir fort en meter høyere dersom flere av dem stod oppreist slik de fleste tyske fisketurister bruker. Om det er forhøyet tyngdepunkt eller ikke er viktig for å forstå årsaken fullt ut.

Uansett årsak til dette veltet så kan man oppfordre utenlandske turistfiskere til å sitte i båten når de fisker. Alle nordmenn som er vokst opp med små båter har lært at man skal sitte i båten og at bare en får flytte seg om gangen.

Når man er ute på sjøen er det lett å se om det er nordmenn eller utenlandske turistfiskere i båten. Er det utenlandske turistfiskere så ser du 4-6 voksne mannfolk som står i båten samtidig. Det skal ikke mye fantasi til for å se farepotensialet.
Båtens tyngdepunkt blir hevet med mer enn 1 meter, det alene gjør båten mer ustabil. Dersom flere av disse personene da forflytter seg samtidig, frivillig eller ufrivillig kan dette raskt føre til velt.

Det fine er at de brukte flytedresser som også varmer mye slik at de holder ut i mange timer. Dette gjorde at ingen ble skadde og det var ingen omkomne, det er bra.

Adressa skrev mer om saken den 12.sept 2016. http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/09/11/Reddet-livet-ved-%C3%A5-klamre-seg-fast-p%C3%A5-kj%C3%B8len-p%C3%A5-veltet-b%C3%A5t-13311671.ece


 Fin kveld i båten med fint kveldslys. Jeg var forberedt på at det er lite fisk å få på denne tiden så jeg driver å utforsker nye fiskeområder. Det var som jeg antok lite fisk å få.

Nok en båt med turistfiskere sunket.

Nok en båt med turistfiskere er sunket. Det meldes om to omkomne (nrk.no- troms 07.sept.2016)
Kilde: https://www.nrk.no/troms/redningsaksjon-i-karlsoy_-_-det-var-dramatisk-1.13123236 
Det var i følge Nrk fem mann ombord, fire russere og en litauer.

Ulykkesbåten.Kilde_ Skjermdump fra NRK
https://www.nrk.no/troms/redningsaksjon-i-karlsoy_-_-det-var-dramatisk-1.13123236 

Oppdatering 07.sept-2016 kl.23.45: Nrk.no skriver:

"Kan ha gått på et skjær. Flere fiskere og kjentfolk i området ulykken skjedde tror båten gikk på et undervannsskjær, og kantret slik at alle ombord havnet i havet. Skader på skroget kan tyde på dette, sier flere kilder til NRK. Dette stemmer også med politiets teori om årsaken til havariet. – Det er ikke usannsynlig at båten har gått på et undervannsskjær, sier Arvid Lajord ."

Ifølge nrk reportasjen så er båten 20 fot. Det er en bakveggbåt med selvlensende akterdekk. Denne båttypen brukes mye til fiske og som utleiebåt. Jeg kjenner ikke til hvilket fabrikat det er.

Jeg regner med at det kommer en rapport på dette i ettertid, jeg kommer til å prøve å følge med på saken.
Video reportasjen og bildene viser at det er stor sannsynlighet for at det er grunnstøting, hull i skroget bekrefter dette. At det ikke er skader på propellen tyder på stor fart kombinert på et hardt smell slik at propellen ikke har vært i berøring med grunnen.

Screenshot fra Nrk.no. Nrk Troms

I følge en lokalkjent som blir intervjuet så er det et område med mye grunner og undervannsskjær, de har i grunnen ventet på en ulykke som dette. Han mener at området burde vært sperret av for turistfiske, men det er det nok vanskelig å finne lovhjemmel for.

Dersom grunnstøting med velt som følge er årsaken til denne ulykken så må vi som båtførere tenke gjennom situasjonen.
Vi må ha sjøkart og plotter med oppdatert kartbrikke.
Det er svært viktig å ha et godt sjøkart over området du ferdes i. Kartet må være fremme og i bruk. Se over ruten du skal kjøre og merk deg om det er grunner man må følge med på.
Deretter må man følge med på kartplotteren.
For å kunne følge godt med på kartplotteren må man kunne bruke den. Selv bruker jeg zoomfunksjonene mye når det er trangt og der det kan være grunner og skjær.
NB! Kartet bør være oppdatert, Efterretning for sjøfarende er nå gratis i Norge og er tilgjengelig på nett, der publiseres alle nyoppdagede grunner og skjær. Selv har jeg meldt inn et skjær som er kommet med på kartet.

Et annet spørsmål er om de omkomne inne i kabinen hadde på redningsvest eller ikke. Kan en eventuell redningsvest ha hindret dem i å komme seg ut eller var de skadet etter et evt kræsj?
Anleggsbransjen har tidligere risikovurdert maskinkjøring på bratte steder over vann og funnet ut at redningsvest faktisk kan hindre maskinkjøreren å komme seg ut av maskinen. De selvoppblåsende redningsvestene er faktisk veldig store og har stor oppdrift slik at de hindrer deg i å dykke ned til en dør om båten ligger opp-ned. Døren på små båter blir også trang.
Uansett så er det viktig å ha redningsvester/overlevelsesdrakter tilgjengelig. Man bør ha en grab-bag med nødutstyr, overlevelsdrakter mm. klar og tilgjengelig. Grunnstøting kommer jo brått på, men ved uvær, motorstans osv har man tid til å gjøre seg mer klar.
Selv bruker jeg et flyteplagg i form av en behagelig vest som både varmer og beskytter kroppen mens jeg har en selvoppblåsende vest samt overlevelsesdrakt og Grab-bag tilgjengelig.

Kommunikasjon: En annen sak er at den stasjonære VHF senderen slutter å virke når båten synker. Det er kjekt å ha en bærbar VHF. Jeg har en bærbar VHF i tillegg til den stasjonære, det er en Standard Horizon HX870 med innebygget GPS og DSC. Fordelen med den er at den flyter, er vanntett og kan bli med ut i vannet/i jolla eller på land.

Forrige gang en båt av samme type gikk rundt var det med en Dolmøy.
Konklusjonen den gang var en ugunstig kombinasjon av overlast og en konstruksjonsfeil. Overlasten gjorde at det stod vann inne på dekk, en lekkasje (manglende pakning på luke) ga vann under dørken og konstruksjonen gjorde at vannet rant ut på sidene og dermed ikke lot seg pumpe ut
Årsaken denne gang var sannsynligvis grunnstøting.
Man må likevel minne alle eiere av disse forholdsvis små båtene med ganske mye plass at lasteevnen er begrenset, som regel 6-800 kg inklusive påhengsmotor. (Dette skrev jeg om en gang tidligere)

Motor, bensin og utstyr veier fort mer enn 400 kg.
Fem litt røslige mannfolk veier fort mer enn 500 kg.
Summerer man dette og plusser på 100 kg fisk så kan det fort bli mer enn 1000 kg. På en dag med havfiske kan man fort få mye mer enn 100 kg fisk.

Det skal ikke så mye fantasi til for å se at dette kan gi mulighet for kantring og ulykker.

NB! Det er stor forskjell på last lavt i båten, f.eks nede i stuverom og folk oppe på dekk.
Stuverommene ligger gjerne under vannlinjen, ofte midt i båten og last blir dermed stabiliserende slik som ballast. Folk, fiskekasser og dekkslast blir høyt over vannlinjen og gir dermed instabilitet. Uerfarne og tunge personer har større behov for å støtte seg og "raver mer rundt", dersom flere slike kommer mot en side samtidig påvirker det båten kraftig.