Enkel og billig kajakkvogn. Lage kajakkvogn selv.

Jeg fikk tak i understellet til en ødelagt barnevogn med gode hjul. Jeg plukket av akslingene med hjulene og kastet resten.
Av de to akslingene lagde jeg to vogner.
Som vogge kappet jeg til en plankebit av 1,5"x 6" (36x148 mm) treplank og sagde en passende bue. Buens fasong er ikke så viktig bare den er dyp nok, det er polstringen kajakken hviler på (skal hvile på).
Som støtte felte jeg inn en list på den ene vognen, på den andre boret jeg hull og saget av en rundstokk av samme tykkelse som kosteskaft. Begge deler fungerer godt, men rundstokken er raskest og enklest. Det spørs hvilke materialer man har liggende. På akslingene var det to små ører som passet perfekt til å skru fast i planken.


Som polstring brukte jeg rørisolasjon.
Som festestropp brukte jeg enkle bagasjebånd 1-1,5 meters lengde og deler i to. Enden med låset må være såpass kort at den havner ca. midt oppe på kajakken.
Festestroppene lagde jeg hull i med en oppvarmet spiker og skrudde fast ytterst på den ene enden av rundstokken (listen).
Når man skal trille kajakken plasserer man vognen slik at stroppene er lengst fram i fartsretningen og kommer opp foran bakerste luke. Jeg smetter stroppene under sikkerhetslinen for å unngå at vognen vrir seg. Jeg har brukt begge vognene noen ganger og denne fungerer minst like greit som de kjøpte vognene.

60 fot fritidsbåt sank, ganske lik problemstilling med utleiebåt som sank.

For en god stund siden skrev jeg om en utleiebåt som sank, en turistfisker døde i sjøen. Det var en relativt liten båt av typen  Dolmøy fra Hitra.
Det var en kombinasjon av overlast og feilkonstruksjon. Overlast gjorde at det trengte inn vann og en feilkonstruksjon gjorde at det ikke kunne lenses ut igjen. (Jeg har sjekket, på Merry Fisher og dermed på Benetau så er det gode dreneringskanaler mellom skottene som ikke låser fast vann på uønskede steder der det ikke er lensepumpe.)

Dette kan tydeligvis skje med ganske store fartøyer også.
I juni 2016 sank en 60 fots Sunseeker Predator i ca. 3 meters bølger utenfor Lista. Stavanger Aftenblad. http://www.aftenbladet.no/lokalt/Cabincruiser-sank-ved-Lista---fem-personer-reddet-5642b.html
I utgangspunktet var dette enkle forhold for en så stor og forsåvidt kapabel båt.
Jeg ble litt nysgjerrig og har sett på flere kilder.
Svenske "Livet ombord" refererer til skipperen på redningsskøyta Ægir som hevder at båten fikk motorstopp og det resulterte i at hekken la seg opp mot bølgene som da slo inn over akterdekket og fylte båten med vann. http://www.livetombord.se/artiklar/artiklar/20160519/lyxbaten-sjonk-till-havs-trots-att-den-inte-sprungit-lack
Flere andre aviser og båtblader skriver om hendelsen.
Båtbladet Båtliv referer mannskapet på Ægir på følgende måte: "Ifølge mannskapet på «Ægir» var det ingenting som tydet på hull i skroget eller ødelagte skroggjennomføringer. Redningsmannskapet mener at båten ble fylt med vann gjennom luftinntakene til motorrommet, som på Sunseeker Manhattan 60 er plassert nokså lavt på skroget over badeplattformen på hekken, ifølge vår kilde." kilde: https://www.batliv.no/innhold/?article_id=38404

Den siste teorien med at luftinntakene til motorene sitter for lavt på akterdekket og dermed fyller motorrommet med vann minner jo mye om ulykken med Dolmøybåten på Finmark. Så lenge motorene går og båten er i fart så fungerer lenseporter og tettinger. Når man stopper opp er man avhengig av en helt annen lensekapasitet, det krever relativt store lenseporter og mye tettere luker i forhold til når man er i fart.
Dessuten må det finnes pumpekapasitet til å ta unna det som likevel kommer inn. Brottsjøer som velter over dekk vil jo gi en viss vannstand på dekket en stund. Meget få lystbåter er så tette at det da ikke kommer inn vann via ventiler og dører. Jeg hadde en Nord West 740 på 80-90 tallet, den hadde en meget høy terskel som forhindret vann i kabinen selv med akterdekket delvis fylt med vann. Nord West ble bygget på Haramsøy utenfor Ålesund den gangen, designet var nok preget av tanke for storhavet og den er en av de få som tåler virkelig mye vann på aktedekket.
Moderne båter og dagens krav til layout, dekkskomfort og terskelfritt bidrar neppe til å øke sikkerheten. Jeg vet ikke om det er riktig å kritisere Sunssekeren spesielt i forhold til andre båter.
Også på Merry Fisher 595 /645 er det ganske lav terskel, men med døren igjen vil det trenge inn en noe vann men jeg håper og tror det ikke blir for mye. Dekkets lensekapasitet er ganske god i forhold til akterdekkets størrelse og det er tre elektriske og en mekanisk pumpe ombord. I forhold til båtens størrelse og klasse så er det mer enn tilstrekkelig. Jeg har brukt båten i bølger på 2-2,5 meters bølger (vanskelig strømsjø ved Rødøy) og hadde ikke noe problem.


Fra motoren stoppet til båten var delvis sunket gikk det forholdsvis kort tid. Fra de meldte om motortrøbbel til båten sank tok det ca. 1 time. Fra den lå dypt i sjøen til den i realiteten var tapt gikk det kort tid.
I dette tilfellet var det VHF og redningsflåte ombord, alle passasjerene ble berget fra redningsflåten med helikopter. Båten ble forsøkt berget av RS Ægir men sank.

Også i 2009 sank en båt pga av manglende tetting og dreneringsegenskaper, det var en dødsulykke.
Havarikomisjonen skrev : "Av andre byggetekniske mangler, i forhold til kravene som stilles til yrkesfartøy, peker havarikommisjonen på den uheldige plasseringen av luftinntak til motorrommet, ikke tilfredsstillende standard på dekkslukene og mangelfull drenering fra dekk"
Det var en Viksund speedsjark som egentlig er en fritidsbåt som ble brukt som yrkesbåt. http://www.vol.no/nyheter/article318699.ece

Ny kajakk, byggeprosjekt del 16. Sluttrapport selvbyggeprosjekt, Najad fra Thomasson design

Kajakken var ikke klar til sjøsetting første gang jeg padlet.

Etter litt tid så fikk Biltema Verniss (tokomponent polyuretanlakk) tilbake i hyllene.
Forrige uke tok jeg kajakken opp i snekkerverkstedet igjen for å gi den et par strøk under vann. Jeg slipte ned til det var ganske slett, pusset over med 180 papir og la et strøk med verniss (Polyuretanlakk), slipte det med 300 papir og la et lag til. Finishen er nå slett og god med veldig få avvik. Overflaten er slett og blank. Det blir en runde med høyglansfinish til sommeren.

Jeg har også stivet av lukene litt ekstra og festet stropper for å holde ryggstøtten i posisjon, nå er kajakken så godt som ferdig.

I dag skulle jeg kjøre Telemarkski men siden det regnet i strie strømmer så ble det kajakktur i stedet.

Jeg hadde lyst til å se om bedre finish hjelper på farten.
Finish skal ikke telle så mye. Strømningsforholdene rundt baug og hekk teller en del, mens det skal være ganske dårlig finish på resten før det har noen særlig betydning. Det er derfor det går bra å behandle en plastkajakk ganske dårlig, det gjør ikke så fryktelig mye.

Jeg er jo spent på om Najad er en god kajakk eller ikke.

Til tross for at det var ganske bra finish før denne siste runden så viste det seg at kajakken går litt lettere.
Det har vært for lite padling nå i høst og jeg har vært syk siste uken, likevel så kom jeg opp i knappe 12 km/t som makshastighet, men å holde en kajakk med så lang vannlinje oppe i toppfart krever sin mann, så jeg holder ikke mange meter med toppfart.

Det som er positivt er at jeg kan ligge med høy gjennomsnittsfart.
Etter 5  km med litt strøm, litt motvind og litt blankstille hadde jeg en snittfart som var ganske høy (ca.8,5 km/t). På returen kom det en motvind som tok av en god del fart, likevel var det en helt grei gjennomsnittsfart.
I det som er høy fart på Greenland (8,5 km/t) kan jeg ligge å hente meg inn igjen med Najad.

Jeg ser at kajakkens design er godt og Thomassons angivelse om gjennomsnittsfart og toppfart stemmer. Også det han sier om at en så lang kajakk krever en sterk padler for å få toppfarten.

Karakteristikk for Najad (Thomassons hjemmeside)
http://www.thomassondesign.com/katalog/mina-kajaker/najad 

Jeg klarer ikke toppfarten fullt ut, men jeg synes jeg får hentet ganske god snittfart og jeg holder mye større fart enn jeg klarer i med min Zegul Greenland GT som jeg padlet halvmaraton med.
Najad er ikke en konkurransekajakk, men en rask havkajakk.
Greenland stopper på litt over 9 km/t mens denne kan man holde over 10 km/t med over ganske
lang distanse.
Najad er ikke den mest lettpadlede havkajakken Thomasson har, den er oppgitt som litt under middels legenskaper i marsjfart men jeg opplever det som lett å ligge i den øvre delen av marsjfartområdet.

De to andre turene har vært i dårlig vær med forholdsvis store bølger, kajakken viste da meget robuste sjøegenskaper og er svært stabil. På de to turene i dårlig vær var jeg fornøyd med farten.

Jeg har også en SeaBird Expedition 530xp som er lettpadlet og rask men den har et problem med bølgene skrått bakfra, Najad er raskere men litt tyngre å holde i marsjfart. Når det gjelder bølger er Najad betydelig bedre enn Expedition under alle bølgeforhold unntatt rett mot bølgene, der er begge to gode.

Konklusjonen er at Najad holder alt hva den lover, men det krever sin mann å holde en kajakk på 5,8 meter i høy fart, jeg er på grensen til å være litt liten til en så stor kajakk til tross for at jeg padler fra det store flertallet. (2.plass på halvmaraton 2 år på rad.)
Det er en klippestø turkajakk som tar mye bagasje, er rask og har gode sjøegenskaper.
Fiks ferdig så ble kajakken litt over 21 kg inklusive et ekstra skott for dagluke, det er ok vekt for et førstegangsbygge.
Najads design er linjerent og det er en flott kajakk som får mye oppmerksomhet, folk synes den er pen.
Neste selvbyggeprosjekt blir en Njord, tegninger blir bestilt ganske snart.

18.desember 2016 kl.14.30

 

Om landstrøm og galvanisk korrosjon.

Å tenke på galvanisk korrosjon er viktig.

Foto: Båteier, bilde brukt med tillatelse.

Galvanisk korrosjon skyldes potensialforskjell, det kan forårsakes av uheldige materialkombinasjoner eller feil med strøm enten i båtens 12V anlegg eller på landstrømmen.
Verst er landstrøm. Sommeren 2016 var det en sak om en båteier som fikk en skrekkopplevelse. Båtens to hekkagregater ble i praksis spist opp av galvanisk korrosjon på 50 døgn. Båten var utstyrt med galvanisk skille, men norske regler krever felles jording. Jeg kan også minnes at jeg leste om en seilbåt som mistet store deler av riggen etter en vinter med landstrøm.

Båteieren med hekkagregatene kunne måle 14-15 Volt mellom batteripolene og jord (sjøen). Båtens to hekkagregater ble dermed hele båthavnens jordspyd og dermed offeranode.

Årsaken til at dette oppstod var en feil med båtens 12 Volts lader. Det var lekkasje til jord. I Norge er det påbudt med felles jord. Dette medfører at feil på komponenter som i dette tilfellet gir store tekniske skader, men er et sikrere anlegg for folk. Reglene er laget for å sikre brukeren og omgivelsene men det er et ganske vanlig problem slik at enkelte velger å klippe bort den forbindelsen.

Båten det er snakk om har et skikkelig landstrømanlegg med galvanisk skille , i tillegg er båteieren mer teknisk kyndig enn en vanlig båteier, likevel skjer det, det viser at man må være veldig våken og følge med på tæring.
Leverandøren av dette galvaniske skillet anbefaler felles jordpunkt i tråd med forskriftene mens andre produsenter velger å si at det ikke skal være felles jord.

En båt med landstrømanlegg skal ha:
-Godkjent skjøteledning med godkjent støpsel.
-Sikringsskap/boks
-Galvanisk skille og etter reglene skal det være felles jord.
-Det finnes ekstra skille for jord, det ser ut som det kan anbefales
-Alle komponenter bør være dobbelisolert slik at jordforbindelse ikke kan oppstå.

Siden jeg har liten båt og dermed ikke behov for konstant lading har jeg valgt å ha et løst mobilt landstrømopplegg adskilt fra båtens øvrige el-anlegg.
Båtens alarm er det eneste som står på konstant, strøm til alarmen og til vedlikeholdslading får jeg med et solcellepanel, det kan ikke forårsake jordingsproblemer.

Andre forhold som er viktige å tenke på er motorer som står på Aluminiumsbåter, der er det ekstremt viktig med nok sink av god kvalitet. Erfarne mekanikere har opplevd 4 år gamle påhengsmotorer av kvalitetsmerke som er fullstendig oppspist. Ned til 5-6 års levetid for motorer på aluminiumsbåter er ikke uvanlig syn for mekanikerne. Samme kildre selger både 4-takt og 2-takts motorer, jeg forstod det slik at den type problemer er mer fremtredende på 4-taktsmotorerne enn på E-tec. Min E-tec er nå 8 år og ser veldig bra ut, den går i saltvann hele året.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 15. Ferdig Najad fra Thomasson design

Foto: Tor Borthen

I dag ble det sjøsetting og utprøving til tross for minusgrader, vind og snøbyger.
I starten så var det ganske store og krappe bølger, jeg fikk prøvd kajakken under ganske "rufsete" forhold, men det var ikke noe forhold å prøve toppfart på.
Med sidevind og bølger så fikk jeg likevel opp ganske bra fart, ca.11 km/h.
Jeg holdt på i området rundt båthavnen en stund før jeg padlet til Buvika og tilbake. Tilsammen så ble det en 10 km tur.
På returen var det motvind og bølger i mot, jeg holdt likevel ganske god fart (8,5 km/h, så dette lover godt.

Foto: Tor Borthen

Dagens erfaringer med Najadèn er at den har gode sjøegenskaper og kan padles med forholdsvis høy marsjfart.
Jeg fikk prøvd sjøegenskapene med brukbart store bølger både mot, fra siden og bakfra, jeg fikk ingen overraskelser, den oppleves veldig stødig.
Det kan se ut som marsjfart på ca. 9 km/t er innen rekkevidde selv om den i følge Thomasson selv krever en sterk padler.

Grunnet pris og minstevolum på 8-10 liter på to-komponent lakk så får den siste finishen vente.

Foto Tor Borthen

Å kjøpe 10 liter skaper bare problemer, også med lagring.
Nå gjenstår det litt etterarbeid med å finne pene og gode lås til lukene og annet småpussel.
Det er denne kajakken jeg skal bruke nå i vinter. (Når det blir godt skiføre så blir det lite kajakkpadling.)

Jeg fikk meg en liten vekker, trening er ferskvare. Jeg har brukt mye tid på å bygge kajakk de siste to månedene,  i denne periodenjeg har brukt tilsvarende lite tid på å padle så det var litt tungt å¨starte på igjen med store bølger og fartsprøver. Her må det trening til.

Jeg prøvde både med min gode gamle vingåre og med en ny grønlandsåre fra Tequila.

Nå blir det opprydning og andre forefallende aktiviteter en stund så det blir ikke mye kajakkbygging fremover.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 14. Klarlakk og rigging. Najad fra Thomasson design

Når delene først var ferdige så gikk det ganske fort å lime ferdig resten.
Skottene er nå limt og tette. Skjøten mellom dekk og skrog har to glassfiberremser slik som beskrevet i byggeanvisningen.
Glassfiberremsene er 50 mm brede og den første ble lagt med 20 mm opp og 30 mm nedenfor skjøten, den andre remsen ble lagt motsatt med 30 mm opp og 20 mm ned, slik får man godt feste og godt overlapp
 Det var gjort på 2 korte kvelder.
Litt pussing og et strøk med epoksy over remsene så er det, klarlakk rigging av sikkerhetsline, rorwire og løfte/senkeline for roret så er kajakken stort sett ferdig til å testes, jeg håper det blir testing like over helgen.
Jeg legger ut bilder når den er ferdig rigget.

Det har vist seg vanskelig å få tak i tokomponent polyuretanlakk så årets byggesesong er nå over med den lakken jeg har, det gjør at det blir en middels ok finish med litt matt overflate.
Bedre finish får vente til våren når jeg finner en billigere lakk. Jeg får kun kjøp 2*5 liter til 180 kr/l + mva. Jeg betaler da i realiteten mer enn 2000 kr for den literen jeg trenger, jeg regner med at jeg finner noe i løpet av vinteren.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 13. Nærmer seg sjøsetting. Najad fra Thomasson design

Nå er dekk og skrog ferdig hver for seg og jeg har begynt å sette sammen.

Skruefester for pedaler er faststøpt.

Før sammensetting støpte jeg fast skruer for pedalene. Skruene er festet på en liten perforert plate for å støpe fast, jeg kjøpte dem på AlfaFritid, det har vist seg at de er raske, har god service og er greie. Reflekstau var de utsolgt for, det kjøpte jeg på Eian fritid, også der fikk jeg god og rask service, hun på Eian har en fin kajakkblogg.)

Jeg støpte også på en liten forsterkning av Divinycell for bærehåndtaket. Det er gjort for å fordele belastningen på dekket litt bedre.
Dekk og skrog passet godt sammen og det var ikke vanskelig å få det bra.
Jeg brukte Biltema epoksy blandet med slipestøv istedet for WestSystem sin epoksy. Biltemas epoksy er litt billigere og i følge Thomasson så har de en bra forhandler, med andre bord er det et bra produkt (ref. opplysning fra kommentarfeltet i en artikkel å Thomassons hjemmesider om kajakk).
Ulempen med Biltemas epoksy er at den herder senere enn West system.

Forsterkning for løftehåndtak.

Jeg lot den sammenlimte kajakken stå natten over før jeg kikket på resultatet og i et øyeblikks optimisme fjernet jeg noen av trestøttene inne i kajakken før jeg dro på jobb, det var en tabbe.
Når jeg kom hjem igjen var det en liten minikatastrofe som hadde skjedd, limet var nok ikke ferdig herdet når jeg fjernet støttene så skroget hadde trukket seg sammen, heldigvis bare på de plassene der det er enkelt å komme til, cirka ved lukene foran og bak.

Nå har jeg rettet opp foran nå er det tid for å rette opp bak, jeg tar en halvdel om gangen.
Når det først var skjedd så utnytter jeg det at kajakken henger godt sammen og er stabil til å pusse mellom der jeg skal lime på nytt slik at finishen blir minst like bra.
Jeg fikk også festet rorhylsen, det festet jeg med epoksy lim med kort herdetid for å ha kontroll.

Jeg tok en prøvemontasje av dekksrigg, liner og ror for noen kvelder siden. Jeg er ganske fornøyd, det ser ok ut. Nå gjenstår det å gøre ferdig den endelige sammenlimingen av skrogene så er det klart for lakkering.

Jeg tenkte først å legge karbonfiber på cockpitringen, men jeg synes det ser såpass bra ut som det er så det blir slik uten karbon på toppen.
Rorwirene på 3,8 meter er for korte så jeg måtte bestille nye, de kostet lite men ting tar litt tid. Jeg bestilt dem på 5 meter så får jeg klippe av.

Jeg var og hørte på et kajakkforedrag på søndag: Med kajakk rundt hele Spitsbergen (Svalbard inkl Nordaustlandet). Det var et meget godt og interessant foredrag. Han hadde tatt ut setet og padlet på en Vacuumpute, dvs styrofoamkuler i en tett pose (sittepute) som du setter deg på og den forme seg etter deg, så suger du luften ut og det er en stabil og godt tilpasset pute.
Dette hørtes såpass bra ut at jeg har lagt planene om sete på is, nå jakter jeg på en slik.
Det skulle visstnok være av fabrikat Skwoosh men så langt har jeg ikke funnet produktet.
På grunn av iskanten ble Svalbardekspedisjonens lengste dag i kajakken på mer enn 1 døgn (24h), da må jo ideen med pute være god. Han hadde festet den i bunnen med Velcrotape.

Fra sammenliming av skrog og dekk.

Om noen dager er det ferniss og deretter rigging og prøvetur. Jeg håper på prøvetur før 1.desember men det kan hende det blir noen dager på overtid.
Vinteren er på vei, hus og biler må stelles og det er travelt på jobb så kanskje det blir en pause på en uke eller to. Tiden vil vise.

 

Løftehåndtak og feste for roret i oppeposisjon.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 12. Begynner å se fremgang. Najad fra Thomasson design

Nå er det vinter og kajakken er kommet opp i varmen.
Om det blir ferdig om en eller tre uker spiller ikke så stor rolle, men jeg pusler litt med den et par ganger i uka.
Jeg har sett på layout for dekksrigging og funnet min vei.

Jeg har nå støpt på avstivninger for lukene og gjennomføringene for dekksriggingen.
Jeg syntes beskrivelsen av dekksgjennomføringene med slange så veldig bra ut og satte i gang.
Jeg var kjempefornøyd etter at jeg lagde dem. Jeg brukte 10 mm pneumatikkslange jeg hadde liggende, det var ingen god ide, jeg fikk dem ikke løs igjen. Thomasson skriver at man må bruke PVC slange, det er viktig, pneumatikkslangen ble limt fast og jeg måtte skjære opp for å få pirket ut slangene. Dagen etter brukte jeg PVC slange med litt slippmiddel på, det var lettvint og fungerte veldig godt. Det ble fine gjennomføringer for linefester. Jeg har gjort meg noen tanker om bruk av slippmiddel, det er nok ikke bare lurt med tanke på senere strøk som skal legges på, det er fort gjort å kontaminere omgivelsene (dekket med mere) men jeg var veldig nøye med å ikke berøre noe annet og skiftet hansker etter montering og demontering av slanger, vi får se.

Knestøttene ser etterhvert ganske bra ut.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 11. Begynner å se fremgang. Najad fra Thomasson design

Etter at det begynte å bli kuldegrader ute begynte det å ta for lang tid å få epoksyen til å herde selv om jeg har på litt varme, garasjen blir for luftig,
Jeg rearrangerte derfor innredning på snekkerverkstedet slik at det ble plass til kajakken. Jeg laget en "øy" på midten. Sannsynligvis blir det slik også i fremtiden.
Hva ble gjort i dag:
- Plastet dekket innvendig og tok deretter inn skroget og satte sammen delene.
- Monterte og plastet fast cockpitringen.
- Merket opp for lukene og tenkte på plassering av dagluken. Jeg har hele tiden tenkt gummiluke, men har begynt å tenke på treluke der også. Med andre ord bare skjære ut i dekket og lage pakninger der også.
- Treluke også i dagluken er raskere og billigere samtidig som det er finere på en så linjelekker kajakk. (Ble fornøyd når jeg kom på den ideen.)

Siste bilde viser hvor enkelt det er å kutte opp strimler og biter av rester med Olfa rullekniv og et godt skjæreunderlag.

Ny kajakk, byggeprosjekt del 10. Dekket. Najad fra Thomasson design

Fikk lagt glassfiberduk og smurt i kveld. Før jobb fikk jeg støpt fast skottet bak setet.

Først la jeg utover duken og grovklipte, det overskytende tenkte jeg å bruke på innsiden av dekket.
Etterpå smurte jeg på epoksy og spredde den utover.
Når du smører, er Thomassons råd å, dra utover med en gummiskrape (ikke sort, kan smitte) f.eks Biltema har hvite. Bland maks 1 dl om gangen , tøm på litt og dra utover med en gummiskrape, det fungerer utmerket. Du skal være sparsommelig med epoksyen men ikke arbeid for tørt, skrapen skal gli forholdsvis lett, dersom du kjenner gummiskrapen henger igjen, da er det for tørt.

Ny kajakk, byggeprosjekt del9. Dekket. Najad fra Thomasson design

Epoksy på dekket før legging av duk.

Dekket begynner å nærme seg, preparerte det med epoksy nå i kveld. I morgen er det klart for å legge duk på utsiden. Så langt er jeg fornøyd. Jeg ser på linjene at designet er en harmonisk og pen kajakk, så får vi se hvor bra dette eksemplaret blir.
Før jeg legger duk skal jeg støpe på plass veggen bak setet, jeg legger den såpass mye at jeg skal bare polstre den litt og droppe ryggstøtte.

Pene linjer.

Vegg bak setet, 

 

Årets oppsett av båt var raskt og enkelt

I år gikk det virkelig raskt og enkelt å ta opp båten.
Fra jeg rodde jolla ut, hektet på båten (Merry Fisher- båten) til båten stod på vogna i døråpningen på naustet så tok det 8 minutter.
Jeg har jobbet en del med å få det enkelt, nå fungerer det veldig bra.

Evinrude E-tec har et konserveringsprogram der motoren automatisk smører seg opp litt ekstra for vinteren. Det anbefales å bruke det dersom man skal stå i ro mer enn 3 mnd.
Jeg kjørte vinterkonserveringsprogrammet nå, selv om det kan hende båten blir tatt ut ei helg eller to for å fiske.

Etterpå tok jeg vasking under vannlinjen.

Groe på siden, der båten ikke er bunnsmurt.
Lavere ned er det fullstendig uten groe.

Fra fabrikk er vannlinjen satt litt for lavt slik at det blir et ubehandlet lite felt midt på båten uten bunnsmurning, der gror det litt. Jeg skrubbet denne groen med en piasava-kost først, deretter brukte jeg en kjøkkensvamp under hele båten. Jeg brukte 30-40 minutter på denne vaskingen + 1 liten time på å vaske rurskjell fra motorbraketten bak på båten. Nå er det klart for bunnsmøring, skifting av sink, gearolje og tennplugger.
Bunnsmøringen går veldig fort, jeg smører bare der det er slitt av, legger man på unødig mye så krakelerer det og til slutt ender det med at man må slipe ned båten. Er man sparsommelig med bunnstoffet slipper man denne krakeleringen og det holder seg like fint år etter år.
Der det var bunnstoff var det helt fritt for groe, båten har ligget ute siden påske, det blir ca.6,5 mnd. det er jeg fornøyd med.

Ingen groe under vannlinjen, bra.

Å endre på bunnsmøringens linje har jeg ikke tenkt å gjøre. Det skyldes at dekorstripen fra fabrikk er satt litt for lavt på midten av båten, dersom jeg bunnsmører høyere opp så bryter det med avstand og linje, det er ikke så pent så jeg får ta det ekstra bryderiet med å vaske litt på siden av båten.

Bunnstoffet er av typen min båtforhandler anbefaler, det heter SeaJet 033, det er selvpolerende. Min erfaring er at det fungerer meget godt.

Tidligere har jeg brukt Jotun Nonstop, det fungerte også bra men den gang viste jeg ikke at det var lurt å begrense seg til de slitte partiene, jeg smurte på like mye hvert år. Med årene begynte bunnstoffet å krakelere og det begynte å bli modent for nedsliping, det er en ganske stor jobb.

Andre ting som ble gjort er å tømme vanntanken og pumpen, ha i frostsikring i vanntanken på toalettet, se over om det er noe vann.
Jeg tok alle tekstilputene opp i hytta, satte luker åpne for lufting.
Inne i kabinen satte jeg en "torrboll", et saltbasert avfuktingssystem. Dvs en plastkopp med plass til en pose med salt oppå. Siden saltet er så hygroskopisk så suger det til seg fukt fra luften og vannet renner ned i plastkoppen.

Hvorfor er det så enkelt:
1. Sidestøtter og baugfeste gjør at båten står på riktig sted i båtvognen
2. Vinsj på båtvognen til å trekke båten i helt riktig posisjon
3. Elektrovinsj til å trekke opp båtvognen med båten på
4. Det er styrekant på skinnegangen som sikrer at vognen står riktig