Med Iroquois fra Egersund til Bergen sommeren 2010, del 3.

Del 1 beskriver kort båten og bakgrunnen for turen og starten fra Egersund og opp til Kvitsøy området

Del 2 beskriver litt om turen over Boknafjorden og inn Karmsundet og inn i Haugesund havn.

Del 3.

Morgenen etter var det litt grått og stille når vi satte kursen videre nordover.

Etter hvert frisknet det litt på og begynte å regne.

Det var ganske grov sjø og brukbar motvind når vi krysset oppover Sletta så det gikk ganske smått. Jeg begynte å få god rutine med båten men av og til endte det med kuvending likevel. Selv om vi gjorde god fart mot vinden så blir snittfarten likevel veldig lav.

Det begynte å bli sent på ettermiddagen og regntungt når vi passerte Store Bloksen og jeg satt alene i cockpit med en liten andaktsfølelse. Jeg varslet inn til de to andre og en av de andre kom stille ut. Vi satt helt tause og så fyret og skjæret passere stille i skumringen.

Bømlafjorden_utløp

Rart å tenke på at en hurtigbåt kjørte på et skjær i et såpass åpent og ukomplisert område selv om det var dårlig vær. MS Sleipner en katamaran med 358 passasjerplasser grunnstøtte og sank i november 1999. Heltedåder fra noen av mannskapet og passasjerene forhindret at det ikke omkom mer enn 16 personer mens 69 ble reddet.

Sleipner_Ulykken_fra_regjeringen.no

Fra wikipedia: "Einar Eikeland (født 1980, fra Kvinnherad) er en tidligere befalsskoleelev i marinen som var om bord i Sleipner under forliset. 

Han var på vei fra Madla og hjem til Kvinnherad. Han var selv i livsfare under forliset, men kom seg i en gummibåt og bidro til å redde 18 medpassasjerer. 

Media omtalte han som helten fra forliset for måten han forholdt seg rolig under den første fasen av forliset, og siden for innsatsen fra gummibåten. Eikeland ble kåret til Årets navn av VG for 1999."

Vi gikk videre forbi Store Bloksen og opp til Mosterhavn der vi ankret opp i de sene timer.

På morgenen bunkret vi mat og bensin. Kostholdet på slike «gutteturer» har en tendens til å bli litt enkelt men vi hadde det trivelig over en kopp kaffe.

Jeg tenkte på at dagene jeg hadde satt av var brukt opp og at min bedre halvdel nå gikk ut i ferie med forventning om at vi skulle feriere sammen. Jeg innså at dersom vi skulle seile så mye i motvind som vi hadde gjort ville det gå ei uke til før vi nådde Trondheim.

Vi diskuterte en del fram og tilbake, kikket på flymuligheter fra Florø, Ålesund osv. Til slutt landet vi på at det var greiest om jeg hoppet av i Bergen.

For å få enkel navigasjon og håp om seilvind så gikk vi på innsiden av Stord over munningen av Hardangerfjorden in Langenuen, krysset Bjørnafjorden og Fanafjorden før vi gikk inn til Flesland gjestehavn.

Jeg hoppet av på her Flesland og tok en drosje til Flyplassen på Flesland.

Litt synd å hoppe av men tiden var oppbrukt og jeg satt med dårlig samvittighet for de hjemme.

Takk for trivelig selskap og en fin tur så langt det varte.  Jeg bidro med både omfattende seilreparasjoner, elektroreparasjoner, igangsetting av navigasjonsutsyr og en felles bedring av seilkompetansen samt flere hundevakter.

Jeg forlot dem derfor med relativt god samvittighet og en grei følelse selv om jeg gjerne skulle vært med helt opp.