Med Iroquois fra Egersund til Bergen sommeren 2010, del 1.

Dette er et tilbakeblikk på en båttur med Iroquois fra Egersund til Flesland utenfor Bergen i 2010.

Først litt om båten.

Via et nettforum kom jeg i kontakt med den kommende eieren av katamaranen Iroquois som ville ha mannskap fra Oslo til Trondheim. Han svarte så sent på mail at avtalen ble å mønstre på i Egersund og bli med så langt opp som mine 4-5 dager tillot.

Iroquois er navnet på en båttype, en 30 fot katamaran med 34 fot mastehøyde (knappe 11 meter høy) og den er ca. 14 fot bred. De kan seile ganske godt og oppnå brukbar fart, opp mot vinden kan den oppnå ca.12 knop og på lens kan det gå skikkelig fort. Denne båten var utstyrt med to 9,9 Hk påhengsmotorer, en i hver skrogdel. En kjent svakhet er innfestingen mellom skrogene og dekket, også på denne var denne forbindelsen noe «levende».

Katamaraner kan som nevnt seile ganske godt, er lette å holde styr på men krever litt trening for å baute, det kan fort bli noen kuvendinger før teknikken sitter. I motsetning til tradisjonelle seilbåter så har ikke katamaraner blykjøl eller ekstra vekt, de stopper derfor opp svært fort opp når en forsøker å vende i motvind.

En katamaran krever litt størrelse for å være komfortabel. Iroquois med sine 30 fot er akkurat i nedre sjikt, første inntrykket var at det var litt knapt. Etter hvert så fikk jeg øynene opp for at den har brukbare bokvaliteter, bl.a med et stort akterdekk med en god kalesjeløsning.

Jeg skulle mønstre på i Egersund, avtalen var i 16 tiden i havnen.

Jeg landet i Stavanger, tok tog ned til Egersund og gikk ned til havnen. Underveis på togturen fikk jeg meldinger om at mannskap og båt fikk skikkelig juling rundt Lindesnes og at de ville komme litt senere ut på kvelden.

Til slutt ble det klart at de i beste fall ville komme i løpet av natten. Da stod jeg med en bag nede på båthavnen i Egersund og klokken var rundt midnatt.

Jeg pratet litt med kaivaktene før jeg kom i prat med en kar med en 13 meters havseiler, Hasta La Vista fra Egersund. Han drev å gjorde båten ferieklar en sen kveldstime. Han tilbød meg å låne båten om natten, vi småpratet litt og fikset noe elektrisk trøbbel før han dro hjem til kone og barn, faktisk uten å spørre om navn en gang. På vei over dekk sa han over skulderen at han håpet de hadde båt i morgen også.

Jeg overnattet i båten og droppet tilbudet om å nyte barskapet, på morgenen kokte jeg meg litt kaffe og vasket koppene som stod der. I løpet av natten hadde Iroquois kommet til havn, mannskapet var utslitt og de sov til ut på formiddagen. Før jeg forlot Hasta La Vista la jeg igjen en lapp med navnet og mobilnummer.

Takk for lånet, det var hyggelig. 

Mannskapet på Iroquois hadde fått mer juling enn de ønsket seg rundt Lindesnes, stiv kuling til liten storm i kastene og store bølger hadde satt dem på prøve. Med ny båt du ikke kjenner så er det ganske friskt. Etter hvert fikk de trøbbel med å få ned seilene. Når de endelig fikk ned det ødelagte forseilet gikk de for motor resten av turen. Båten er utstyrt med to påhengsmotorer på 10 hk hver.

Forseilet var kraftig oppspjæret og revet løs fra liket. Jeg har en del erfaring med å sy og reparerer turutstyr så jeg gikk løs på oppgaven med å enten finne en seilmaker eller få lånt en skomaker eller seilmakermaskin mens de lå og hvilte ut etter nattens strabaser. En velvillig kar som har drevet som seilmaker stilte opp, selv om han hadde sluttet. I fellesskap fikk vi reparert mange meter søm og erstattet mange  kvadratmeter duk.

Når vi var ferdig med seilreparasjonene kikket vi på lanternene som heller ikke var helt i orden lenger. Litt eldre navigasjons og autopilotutstyr fikk vi ikke helt skikk på i første omgang.

Nesten et og et halvt døgn forsinket la vi ut fra Egersund. Jeg hadde kun noen dager til disposisjon før min bedre halvdel gikk ut i ferie så det var ikke helt etter planen.

Obrestad fyr ved kveldsseilas

Vi satte ut fra Egersund ved hjelp av motorene i brukbart stille vær. Det var god stemning og jeg fant ut at det var trivelige folk.

Underveis passerte vi Jærens rev og Obrestad fyr og fikk en flott kveldsseilas, på tampen kom det noen regndråper. 

Solnedgang og lett yr.

For å ha god fremdrift gikk vi til ganske langt på natt, jeg hadde sistevakta. Den planlagte overnattingshavnen viste seg å ligge innenfor ei bru med en høyde høydre på 11 meter, noe som var litt lavere enn jeg ville ta ansvar for med en ukjent båt så vi la oss ved ei nedlagt litt forloren betongkai, jeg husker ikke helt hvor det var men det var i Kvitsøyområdet.

Neste innlegg, del 2 om Karmsundet og Haugesund.