Masse fisk ut mot Frøyfjorden.

I dag fikk vi besøk på hytta. Litt ut på dagen dro vi gubbene på en liten fisketur.  Vi dro ut forbi Ramsøybåen på noen grunner ut mot Frøyfjorden, vi fisket på ca 50 meters dybde. I løpet av et par tre timer fikk vi knapt 100 småfeil og en fin torsk på 4 kg.
Vi gjorde ikke opp fisken ute på fjorden,  når vi kom inn var solen gått ned og dermed var inntektene kommet frem.  Knotten var ekstremt ille.  Jeg skulle ikke ha noe fisk så fiskekameraten gjorde opp fisken selv.
I morgen er jeg klar for kajakker.

Å ha med elektronisk utstyr i kajakk.En kostbar dag med kajakk.

Vi har lagt opp til å ha fast padledag mandager. Også denne mandagen, 21.06-2015 var det fellesdag. Vi skal padle litt tur og øve litt teknikk og redning. Siden grunnkurs hav  kurset er ferskt for noen så ble det repetisjon på teknikk og dermed kom redningsøvelse av seg selv.
Jeg hadde pakket telefonen i vanntett pakning, men den falt ut av kajakken og er som sunket i havet, bokstavelig talt. Det ble dyrt.
En annen erfaring en av de andre gjorde forrige gang vi øvde redning var at dagluken for småutstyr er tett utenfra, men fyller du kajakken med vann så er det en neoprenpose med sydde sømmer under dekk, den er med andre ord ikke tett innenfra. Bilnøkler med fjernkontroll og garasjeportåpnere dryppet av saltvann når han tok dem ut. De virket forsåvidt enda, men vi regner med at det virker sterkt forkortende på levetiden.
Dette var to raske og kostbare erfaringer med kajakk.

Padlekurs i Skaun kajakklubb.

I helgen som gikk, andre helg i juni 2015 arrangerte vi i styret for Skaun kajakklubb padlekurs. Kurset er et såkalt grunnkurs hav.
I klubben har vi en person som er utdannet hjelpeinstruktør, men vi har ingen hovedinstruktør så vi fikk en meget dyktig og behagelig instruktør fra Fosen kajakklubb. Han er instruktør i norsk padleforbund.

I tillegg er vi to som har padlet en god del, vi fungerte som støttepersonell og litt som hjelpeinstruktører.
Spesielt siden det har vært så kaldt og dermed er kaldt i vannet er det godt å ha mye personell.

Kurspakken omfattet to dager med kurs samt leie av kajakk, utstyr og tørrdrakt til en overkommelig pris pr.deltager.

Jeg har ikke formelt padlekurs, men jeg har padlet i nesten 15 år, sammenlignet med andre så ser jeg at jeg padler ganske godt. Jeg har lært padling ved å lese kurshefter og bok samt at jeg har brukt GPS med fartsmåling for å korrigere på teknikken. Dette har gitt en ganske god teknikk, men ikke helt 100%. Kursinstruktøren hadde en del gode tips også til meg, jeg håper på å videreutvikle teknikken når jeg har fått flere å padle med.
I sum så ser jeg at de som gikk kurs og fikk tips får et stort forsprang i forhold til det jeg hadde for 15 år siden. Kurs eller opplæring av en dyktig padler er derfor å anbefale fremfor å finne ut alt selv. Men dersom alternativet er å finne det ut selv og eksperimentere eller det å sitte i sofaen så vil jeg anbefale å starte i det små og øve seg opp bit for bit.

Fikk min egen Shimanosnelle på kroken etter at den har ligget i sjøen 1 år.

For ca. 1 år siden så ble stangholderen med stang og snelle dradd over bord. Det stod bare 4 skruehull igjen.

Forrige helg når jeg var ute og fisket fikk jeg bunnapp på 40-50 meters dyp, etter litt lirking ga jeg opp og la på litt kraft. Bunnappet løsnet, men jeg kjente at det hang på noe, jeg regnet med bunnvekster.
Stor var overraskelsen da sluken hang fast i snella som jeg mistet for et år siden.
Stanga var en litt billig og for stiv havfiskestang av en type som jeg har sluttet å bruke men snella var god, det var en Shimano TLD 20II.

Når den kom opp så prøvde jeg å sveive rundt, jeg måtte hjelpe spolen litt i gang, men etter det var det bare å sveive rundt og alt fungerte som det skulle.

Jeg tok den med hjem i garasjen og plukket den i biter. Den eneste konkrete feilen er et drev  (se rød pil) på bilde) som bærer preg av galvanisk korrosjon, dette førte til at tetningen gikk i stykker når jeg sveivet.
Selv lagrene er helt ok, jeg brukte en renseveske på sprayboks (grease blaster) og etter det så fungerte alt knirkefritt. Alle skruer, tannhjul osv ser ut til å være av god kvalitet.

Jeg sendte mail til importøren Normark der jeg fortalte historien og spurte hvor jeg kunne få kjøpe deler. De synes historien var såpass god at de ringte på og vi fikk en prat, samtidig som vi fant ut hvilke deler jeg trengte.

De sender ikke deler til private, kun til forhandlere så jeg valgte Sport1 på Melhus da jeg har god erfaring med dem. De har interesse for fisking og dermed gode fagkunnskaper om det så jeg foretrekker å handle der.

Som takk for god service så sendte jeg han bildene.

Jeg vasket delene på snella ganske godt og satt den sammen midlertidig. I del 2 vil jeg komme til overhaling av snella.

Kjøpt tørrdrakt. Brukes også som redningsdress i båten.

Palm IOB tørrbukse,
foto fra nettsiden til kajakk og fritid.

Jeg bestilte meg ny tørrdrakt-bukse og jakke fra Kajakk og fritid.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/prodid/268/palm-ion-bib-torrbukse.aspx

Jeg valgte Palm Chinook
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-chinook/prodid/1737/palm-chinook-padlejakke.aspx
I forbindelse med kajakkpadlingen og oppstart av kajakklubb har behovet for tørrdrakt meldt seg. Hittil har jeg kun padlet alene og dermed kloss ved land. Dermed har jeg kun brukt padlejakke og enkel bekledning på bena. Ullundertøy når det har vært kaldt i været.
Nå har jeg kjøpt flere kajakker og er i et padlemiljø, dermed blir turene lengre og jeg må ha sikkerhetsustyr for å kunne ferdes med de andre.

Jeg har hatt planer om å ha to redningsdresser ombord i båten, foreløpig har jeg bare en.

Palm Chinook tørrjakke

Kolleger i kajakklubben tipset om at de bruker tørrdraktene som redningsdress også i båten. Det gjør det lettere å prioritere innkjøp av tørrdrakt når man også kan bruke den som redningsdress i båten.
 Redningsdressene for båtbruk koster ca.17-1800 Nkr, Man trenger derfor ikke legge på så mye ekstra for å få tørrdrakt.

Et annet godt alternativ er denne jakken, Palm Alaska, den virket litt for ekspedisjonspreget for meg men det  til slutt fant jeg ut at den passer best.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/palm-alaska/prodid/90/palm-alaska-padlejakke.aspx

I forbindelse med padlekurset vi arrangerte andre helgen i juni 2015 opplevde jeg å bli litt våt i forbindelse med redningsøvelser der man ligger i vannet noe tid , kombinasjon tørrjakke og tørrbukse var ikke knusktørr, jeg ble våt nedover ryggen og setet.

Palm Alaska tørrjakke

Som sikkerhetsbekledning og padlebekledning var det tørt nok, med ullundertøy under klærne og 5-6 grader i luften ble jeg ikke spesielt kald selv om jeg var litt bløt nedover ryggen og setet. Med andre ord er det en bekledning jeg ønsker meg og foretrekker til turbruk. Jeg har ikke vært ufrivillig i vannet på flere år og bekledningen er mer enn god nok (tett nok) til å ta godt vare på meg de få gangene det skjer at man havner i vannet ufrivillig. Palm Alaskajakken har bedre strammebånd, det kan godt hende den er helt tørr.

Til kajakklubbruk med stadige redningsøvelser blir smålekkasjer irriterende og plagsomme, etter mye fram og tilbake med meg selv bestemte jeg meg for Palm Cascade tørrdrakt i stedet, jeg kontaktet Kajakk og fritid og ble enige om å betale i mellom for å oppgradere til tørrdrakt.

Jeg må si meg veldig fornøyd med servicen fra Kajakk og fritid*, dersom alle butikker var såpass så ville det vært greit å være både butikk og kunde, her handler jeg gjerne igjen. (Selvfølgelig må jeg betale for oppgradering og frakt, men det er tross alt jeg selv som har bestilt feil.) Ikke bare fikk jeg byttet, servicen var meget rask og god.

En av grunnene til at jeg opprinnelig ønsket todelt er at det er enkelt å få av og på.

Palm Cascade tørrdrakt.

Palm Cascade har glidelås foran, de har stort sett samme fordelene som todelt med at de er lettere å ta på og av, spesielt når man er alene. Glidelås på ryggen liker jeg ikke siden jeg ikke er spesielt smidig, selv om det sikkert er en god teknisk løsning.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-cascade/prodid/66/palm-cascade-torrdrakt.aspx

Til turbruk får jeg ønske meg den todelte et annet år, det koster tross alt penger. I sum koster denne løsningen "bare" drøye 2000 Nkr. ekstra i forhold til å kjøpe redningsdress til båten.

Jeg brukte Palm Cascade tørrdrakten til øvelse i kameratredning med kajakk på mandag kveld, den fungerte utmerket.

*Merknad, jeg har reklame på siden men det gir ingen fortjeneste, det er en morsom liten erfaring. Det er tjenesten Blogger som styrer reklamen etter premisser jeg ikke kjenner (jeg har krysset av for relevante annonser). Båtblogg er et så snevert marked at det gir nær null i inntekter, jeg har hittil tjent 22 øre (0,22 Nkr). Når jeg skriver om produkter er det egne erfaringer uten noe annen kontakt med bedriftene enn normal kundekontakt.

Litt om besøkstall på båtbloggen

Det er pr. skrivende stund 7.880 som har åpnet sidene på bloggertjenesten.
Det er ca. 900 lesere pr.mnd på bloggen
Det vil si at vi passerer 10.000 i løpet av august en gang.
Som du muligens legger merke til har jeg tillatt reklame, en interessant opplevelse. Hittil har jeg tjent 15 øre (0,15 kroner), med andre ord så må man ha en rosablogg med mange 10-tusen lesere pr. dag og flere annonser pr. side. For min del blir det litt læring.

Leserne siste mnd kommer fra:

Norge	579
USA	121
Tyskland	70
Russland	43
Irland	37
Hellas	6
Ungarn	6
Italia	6
Sverige	5
Danmark	3

Bloggertallene med nesten 8000 besøkende virker mer sannsynlig enn tallene jeg får på Googleprofilen. På Googleprofilen står det at det er nesten 80.000 som har åpnet artiklene. Hvordan det tallet kommer frem vet jeg ikke.

Materialer og produksjonsmetode i Merry Fisher generelt og spesielt om Merry Fisher 595 og skroget i Benetau Antares 580

Jeanneau Merry Fisher 595 er designet av Jennaeau Design/ Centkowski & Denert Design.

Merry Fisher 595 veier 1050 kg tom uten motor, det er skrog og overbygg samlet.

Skrogvinkelen er ca. 20 grader på transom (jfr. leverandøren). Den er 5,75 meter i vannlinjen og 2,36 meter bred (Benetau oppgir bredden til 2,4 meter.)

Til sammenligning kan det nevnes at en sporty båt som Draco 26 RS, omtales av båtmagasinet som en god men rank båt. Den har skrogvinkel på 24 grader.

Frontruten i Merry Fisher er av herdet glass, noe som er en stor fordel for å ha god sikt under de fleste forhold. Salt legger seg på plexiglass på en helt annen måte og gir dårligere sikt. Med årene blir forskjellen enda større.

Innredningen er i hovedsak i glassfiber med noen tredetaljer sammen med møblene (puter og gardiner)

Merry Fisher skal være rimelige båter og innredningen bærer litt preg av det. Det er viktig å merke seg at skrog og overbygg er robuste kvalitetsvarer med god bygge og monteringskvalitet. 

Jeanneau/ Benetau sine skrog er vacuumstøpt og er dermed både lette og sterke, noe som gjør at de går godt med moderat motor. Maks motorstørrelse på Merry Fisher 595 er 100 HK, Den gjør da ca.30 knop.

Samme skrog håndopplagt/sprøytet ville med samme skrogstyrke fort veid over 15- 1600 kg og ville hatt behov for ca.150 HK motor for å gå like godt.

Merry Fisher 595 /Benetau 580 har veldig lettdrevne skrog og planer med 50 HK motor og går veldig fint med 75-90 HK. Skal man ha mange ombord bør det være 90 HK, Standard E-tec 90 har ganske lite sylindervolum men greier jobben ganske bra.

Når en båt skal være mye billigere enn nordiske alternativer må det spares noen steder. 

Det Jeanneau sparer på er at de har en rimelig, men meget god skrogproduksjon samt litt billig måte å innrede på.

Det er greit når det ytre er solid og godt at det spares på innredning og elektrisk installasjon. Det vil si det elektriske er stort sett bra, det må bare justeres litt. Innredningen er enkel men funksjonell.

Monteringen av innredningen er litt raskt og billig utført. Også på min båt ser jeg forbedringspunkter, spesielt på skjulte steder, finerplater passer litt dårlig, silikonmasse er sprøytet litt unøyaktig på osv.. Kabel til dashbordet er strukket og stripset litt for stramt, på usynlige steder er det bommet litt med limet osv. . Fra forhandlere jeg har vært i kontakt med så har jeg fått vite at det også gjelder for såkalte kvalitetsmerker.

I sum vil jeg si at båt og innredning er av god kvalitet men det er noen forbedringspunkter på detaljer. Noen av punktene er det svært enkelt å gjøre noe med uten økte kostnader, det bør verftet gjøre. Et eksempel er å skifte ut lanternene, samt montere dem med korrekte skruer. (Jeg har fått nye som reklamasjon, monterer dem selv.)

Selve skroget er vacuum-infusion støpt i GRP (glas fiber reinforced polyester) med den såkalte *Prisma metoden.  Dekk og overbygg er håndopplagt Polyester sandwich med kjerne i HD skum. Jeanneau sier ikke noe om dette men Benetau som benytter samme skrog sier at skroget er selvflytende (kilde: Erling Sande). http://erling-sande.no/erlingsande/frontend/files/PRODUCT/Antares_580_ES_2009.pdf

*Jeanneau har selv utviklet en metode de markedsfører som Prisma metoden, det innebærer at de bruker vacuum injeksjonsteknologi med presist posisjonert lag av glassfiber og spesielt utviklet kjernemateriale. (Jeg antar at det er  kjernematerialet i selve skroget og i spantene som gjør at skroget flyter.) 

Det spesielle med metoden er bruk av spesialutviklede rimelige og gode kjernematerialer og ensidig form der man likevel får god finish på begge sider.

Fordelene er lav pris, god (økt) styrke-stivhet og lav vekt, 90% reduksjon av utslipp til luft, samt gode HMS forhold for arbeiderne.

Jeanneau benytter Catia, et meget velrenomert konstruksjons og styrkeberegningsprogram som brukes av mange av de store fabrikkene inne automotive og luftfart. Dette programmet brukes blant annet til å planlegge glassfiberlagene optimalt med tanke på styrke/vekt.

Engelsk side med info og historie : http://www.nybconwy.co.uk/jeanneau-home/jeanneau-history/

Skroget til Merry Fisher er bygget i Ostroda i Polen av et av Europas ledende verft når det gjelder vacuum-infusion støping.

(Ostroda Yachts*, http://www.ostroda-yacht.com.pl/pl/index )
De har tradisjoner fra forsvarsindustri, vindmølleindustri og er nå oppkjøpt av Jeanneau, en periode produserte de også for Brunswick gruppen (Quicksilver/Ørnvik).

Verftet er sertifisert av : Germanischer Lloyd og den polske Register of Shipping. Kvalitetssikring av drift med Quality Management System i henhold til ISO 9001.

*Nettsidene var nede i høsten 2014, men virker i skrivende stund. Siden verftet er oppkjøpt eller at produksjonene er oppkjøpt (jeg har ikke sjekket fakta) er det mulig at egen nettsatsing vil bli mer variabel.

Produksjonsmetoder:

Glassfiberbåter produseres tradisjonelt med tre hovedmetoder:

1. Håndopplegging. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det rulles flere lag med glassfibermatter manuelt inn i matriksen (polyester), deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
2. Sprøytestøping: Inne i formen sprøytes det på Gelcoat før det sprøytes på den nødvendige mengden med polyester og glassfibertråd (tråden kuttes opp i passe biter av sprøytepistolen , deretter males eller sprøytes et lag med TopCoat på innvendig.
3. Vacuum-infusion støping. Inne i formen sprøytes det på Gelcoat. Deretter legges det flere lag med tørre glassfibermatter (uten polyester), gjerne litt avansert med forskjellig retning på fibrene for optimal styrke. Man dekker så mattene med et frigjøringslag og et lag med noe som tillater luft å passere (gaslignende) før man dekker det hele med plast. Plasten klebes rundt kanten på formen og man setter på innløpskanaler for polyester samt vacuumpunkter. Deretter starter man med å sette på vacuum, suger tom glassfibermattene for luft og sjekker formen før man åpner for polyesteren som da suges inn i glassfiberen. Når hele skroget er mettet med polyester lar man det stå med vacuum på til det er herdet. På denne måten sikrer man at det ikke blir noe luftblærer i skroget og at det ikke brukes mer polyester enn det skal. Ekstra polyester gir ingen styrke, kun økt vekt.

Vacuum-infusion støping er den beste produksjonsmetoden både med tanke på byggekvalitet, lokalt miljø inklusive arbeidsmiljø og miljø generelt. Båtens tekniske kvalitet er utvilsomt mye bedre med denne produskjonsmetoden enn sprøytestøping. Skrogene blir lettere og sterkere, noe som igjen tillater mindre motor og den samlede investering med båt og motor er mindre.
Åpen håndopplegging/sprøyting blir forbudt i EU området i nærmeste fremtid.

Vakumstøping gir best, jevnest kvalitet med jevn tykkelse og dermed lettere skrog. Man slipper å legge på så mye at man føler seg trygg på at de tynneste plassene er tykke nok som man må med de manuelle metodene samt at det ikke blir noe unødig poloyester.

Når skrogene er ferdigstøpt er det på forskjellige verft varierende grad av automatisering i den videre produksjonen. Mange bruker CNC styrte freser som kutter og borer slik at montering av dekk og skrog går raskt og har høy kvalitet.

Også innredningen kan bygges med avanserte og rasjonelle teknikker. Dette gjøres i større eller mindre grad avhengig av prissegment.

Denne filmen fra Tyske Baveria viser mye av renskjæring og montering på et høyt nivå på en god måte. https://www.youtube.com/watch?v=GIciQXXkd4Q .

Jeanneau har ikke ute så mye informasjon på nettet som Baveria legger ut.

En Ian Van Tuyl har denne om skjæring av robotskjæring av dekk/overbygg fra Jeanneau i Frankrike https://www.youtube.com/watch?v=xL8SChWt96c

Fra selve fabrikken så har han dette slideshowet. https://www.youtube.com/watch?v=kNMiz9y4pPE Verdt å merke seg bl.a spantingen på skrogene han viser fram.

Serieproduksjon (montasje av større Jeanneau båter) https://www.youtube.com/watch?v=uy5O52iftjA

Litt mer om produksjonsmetoder for båt.

Materialer:

Alle fiberbåter er bygd av et laminat. Dette laminatet kan bestå av glassfiber, karbonfiber, aramid osv. For å binde sammen disse stoffene bruker man polyester, vinylester eller epoksy. De kan håndopplegges, sprøytestøpes eller vakumstøpes.

I tillegg har man Carbon prepreg som kun brukes i svært kostbare konkuransebåter.

Polyester er billigst og er enkel å arbeide med. Den har liten bruddforlengelse (ca.2%), det er ingen fordel.

Vinylester koster en god del mer  (ca 2,5 ganger polyester) og har bruddforlengelse på 3-3,5% Vinylester limer bedre enn polyester og ligger ikke så langt unna epoksyens egenskaper. Største forskjell sammenlignet med epoksy er krymping og til ekstrembruk bruddforlengelsen.

Epoksy koster 4-5 ganger så mye som polyester, den har bruddforlengelse på 4-6,5%. Til racingbruk er epoksy enerådende. Fordelene er mange, det limer godt, krymper ikke ved herding og har meget gode mekaniske egenskaper og er motstandsdyktig mot kjemikalier og vanninntrenging.

Glassfiber i båt er vanligvis E-glass på grunn av at det er mye billigere enn de sterke S-glass mattene (Høy strekkfasthet).

Glassfibermatter legges hele og kan brukes i kombinasjon med alle teknikker. Glassfibermattene kan være enkle med vilkårlig mønster eller avanserte vevde og sydde matter med styrte fiberretninger såkalt roving.
Matte er billigst mens i de vevde dukene kan fiberretningen styres til å bli mye sterkere i de mest belastede retningene. Vev og gjerne vev med gitte vinkler er mye brukt til mer avanserte bruksområder, ofte i kombinasjon med styrkeberegningsprogrammer som Inventor, Catia osv.

Sprøytestøping er oppkappet glassfiber som sprøytes på sammen med polyester. Glassfiberen kappes i sprøytepistolen og gir en jevn osmosefri kvalitet. Ulempe er bl.a at det er vanskelig å kontrollere tykkelsen på laminatet og at det blir for mye luft i laminatet dersom man sprøyter for tykt på om gangen. Resultatet er at disse båtene er mye tyngre for å være sikre på at de har den nødvendige styrke overalt, dette igjen krever større motorer. Totalt så gir det disse båtene mindre lasteevne.

Mer om fremstillingsmetode:

Ved tradisjonell håndopplegging og ved vakumstøping legger man på TopCoat i en polert og vokset form behandlet med slippmiddel, deretter legges det på polyester og glassfibermatter.

Forskjellen på gammeldags håndopplegging og vakumstøping er at ved håndopplegging rulles mattene inn i polyesteren lag på lag. Dette er en grisejobb og er dyrt og arbeidskrevende. Også den manuelle metoden kan gi gode skrog med dyktige fagfolk, men vacuumstøpte skrog blir likevel lettere og sterkere da det er lettere å ha kontroll på kvaliteten samt at det ikke blir unødig mye polyester. Polyesteren (bindemiddelet) kalles på fagspråk matrix (matrise). Prosessen gjentas med så mange lag som ønsket, på en 18-20 fots båt kan det være mange lag med duk med en densitet på ca. 450 g pr. kvadratmeter. Det hele avrundes med at man  sprøyter eller maler på gelcoat innvendig. 

Sprøytestøping: En litt mer rasjonell metode enn håndopplegging som er mye brukt på billige båter er å sprøyte opphakket glassfiber og polyester inn i den TopCoat-behandlede formen som f.eks Rana 530 var.
Med denne produksjonsmetoden kan man ikke styre styrken like godt.
Ulemper er store vektforskjeller og tynne områder på enkelte båter. For å sikre seg god tykkelse og sterke båter blir derfor båtene relativt tunge i forhold til størrelse, noen fabrikker hadde gode medarbeidere som var ganske dyktige på dette.

Begge disse metodene er ugunstige med tanke på arbeidsmiljø, utslipp og økonomi og blir snart forbudt i EU området.

Vakumstøping  starter som for håndopplegging men alt legges tørt og det litt forenklet sagt forsegles med plastduk som er helt tett. Deretter setter man på vakuum som "suger" polyesteren eller epoksyen gjennom duken til alt er mettet. Ved store serier kan man ha en indre og en ytre form noe som er enda bedre. Det ser ut som Merry Fisher er fremstilt med bruk av dobbel form men de har utviklet en teknikk de kaller Prisma som er bruk av ensidig form, men de må ha noe de dekker med innvendig. CNC fremstilte plater er den sannsynlige forklaringen. Prisma innebærer også at de har et egenutviklet billig og sterkt kjernemateriale, noe som gir både styrke og oppdrift.

Illustrasjon av vacuumstøping

Denne produksjonsmetoden gir størst glassfiberandel i forhold til vekt og man har meget store muligheter til å styre kvaliteten. Det er i hovedsak glassfiberandelen som gir styrke. Tykkelsen i sprøytestøpte skrog kan gi en følelse av robusthet og stivhet uten at det er noen reell styrke.  I forhold til et mye tynnere og lettere vakumstøpt skrog så kan de sprøytestøpte være mye svakere/sprøere.

Fordelen med å legge duk tørt er at konstruktøren kan styre hvordan styrken på de forskjellige delene blir ved å planlegge retningene på glassfiberduken.

Litt mer detaljert om vacuumstøping.
Man starter man med en form som er ganske lik formen ved håndopplegging. Endringene består i litt større flater utenfor formen for å gjøre utførelsen av selve teknikken lettere.
Deretter sprøytes formen som før med TopCoat, så legges/limes fiberet til formen tørt, det legges noen lag. (Fiberet er gjerne cnc skåret på forhånd), så legges spant, avstivninger av forskjellige typer og eventuelle sandwich materialer på , fortsatt er alt tørt.
Deretter legges de siste lagene med fiber på. Det hele dekkes med ply-peel og et materiale som lar luft passere, så en spesiell plastduk som ikke hefter før det hele avsluttes med en tett plastduk som limes langs kanten på formen med en vacuumtape.
Så setter man på vacuum på toppen av formen. I bunnen av formen er det innløp for polystyren eller epoksy, denne suges så gjennom glassfiberlagene oppover båtsiden og metter disse. Når formen er komplett fylt stanser man materialstrømmen og lar formen stå med vacuum til det er herdet. Fordelen er at man ikke har luft i fiberlagene og får benyttet styrken maksimalt og trenger mye mindre plastmasse.

Dette kan også gjøres mellom to former, formene er dyrere men man får topcoat på begge sider og det er mindre manuelt arbeid så ved store serier vil det lønne seg.

Jeanneau/Benetau har utviklet en egen teknikk de kaller Prisma og det ser ut som de bruker en slags cnc tilskåret løs indre form da det er jevne fine flater som ser ut som de er støpt mellom to former. Jeg ser fordelen med en slik løsning, man kan bruke kjernematerialer som impregnert balsa, divinycell o.l og legge opp fortserkninger som spant, skruefester osv. på en enkel måte og likevel få en fin indre finish.

Selv har jeg brukt vacuuminfusionteknikk til kajakkbygging, vindmølleblad (forskningsøymed) og båtbygging. Jeg har en 2 lags GRP kajakk  og et 3 lags kajakkskrog med karbon som ikke er ferdig.

Til annet spesielt bruk har jeg deltatt i å bygge med carbon prepreg, både felger og chassis til en liten bil til bruk i konkuranse. Bilen var fult kjørbar og veide 70 kg med motor, fuelcell, sikkerhetsustyr og innredning. Carbon prepreg er enda sterkere enn tradisjonell vacuum infusion teknikk med GRP men vil bli ekstremt dyrt til båt og brukes bare i konkurransefartøyer. Ikke bare vil materialene bli dyre, men prepreg er en forhåndsimpregnert stiv matte som ikke former seg noe særlig i 3 akser, det krever dermed mye manuelt arbeid for å få den i 3-D som både bil og båt er.

Her er en youtubefilm som viser prinsippet med Vacuum-infusion

*Jeg sendte mail til importør Smart Marine med en del spørsmål om skrog, produksjon osv. høsten 2014. Jeg fikk ikke svar så jeg har samlet informasjon om produksjon og materialer så godt det lar seg gjøre. Når det gjelder generelle opplysninger om produksjon, plast, materialer og kompositter har jeg god faglig innsikt med flere års erfaring.

Mandagspadling i nystartet kajakklubb. Skaun kajakklubb

Nå i vår har jeg vært med på å starte opp kajakklubb. Det vil si at vi har en primus motor som driver det hele fram og jeg har sagt meg villig til å bidra noe.

Bilde fra første kajakkveld.

Nå på mandag 1.juni hadde vi vår første felles padletur. Det var 4 personer som kom første dag, en kald og sur mandagskveld. Det har ikke vært så dårlig vær som denne våren siden 1962. Selv har jeg vært fornøyd med været, jeg har fått gjort det jeg ønsker.

Padlekvelden ble veldig koselig og det var moro å få padlet sammen med folk som kan å padle, det er første gang på 15 år jeg padler sammen med noe annet enn svært uerfarne padlere.
Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg så har jeg brukt GPSèn som "læremester", den avslører veldig fort om man gjør noe feil da den viser hastigheten med to desimaler samt at den er satt opp til å vise gjennomsnittsfart.
Det var en fin opplevelse å se at min egentrening og tuning av teknikk med hjelp av GPS har gitt en helt grei padleteknikk sammen lignet med andre.

Vi padlet fra Børsa båthavn og litt utover Børsabergan før litt kraftig medvind fikk oss på tanken om at vi må tilbake. På returen svingte vi opp elva i Børsa og kom litt oppover og fikk set den trivelige Børsøra før vi måtte snu.

Tilbake i båthavna demonstrerte Torgeir, vår primus motor, kameratredning på flere forskjellige måter.

Han fikk en litt irriterende lærepenge, han hadde lagt bilnøkler med fjernkontroll til bil og garasje i dagluken på fordekket. Luken har skrulokk og virker tett, men under dekk består den av en sydd neoprenpose som slett ikke er tett når det kommer vann inn i kajakken så han trakk opp et knippe det rant saltvann av.

Dårlig fortøyning.

Avisa Fedrelandsvenne har lagt ut en video fra havnen i Kristiansand. Rett foran baugen på skoleskipet Sørlandet lå det en stålbåt som ikke hadde fortøyd etter forholdene.


Her er link til  videoen. http://www.fvn.no/fvntv/#!/video/1000184/politiet-idiotisk-fortoeyning-etter-vaerforholdene

Fisketur siste maidag i 2015 og en rask padletur.

Det var mye andre aktiviteter som skulle gjøres unna i helgen så det ble litt lite tid til fisking.
Lørdag kveld bad jeg  med min hyttenabo Kristian ut. Vi dro ut i retning Austklakkan i 21-tiden.
Været var litt ruskete som det har vært i hele år, 7-8 m/s med vind og 1/2-1 meters bølger. Når vi lå ute på Klakkan var det en del bølger på over 1,5 meter. Vi gikk på 14-16 knop og hadde en trivelig tur utover. Temperaturen var på 6-7 grader Celcius så jeg startet varmeren, det er godt å få varmet seg litt når man flytter opp igjen.

I første runde fant vi ingen ting og fikk ikke et napp.
Klakkan består egentlig av flere grunner. Hvor fisken står avhenger av strømretning, så jeg lette litt rundt og fant fisk.

Klakkan ligger i et område som i følge de lokalkjente har veldig god næringstilgang for seien, det er derfor ofte den ikke vil bite. Min erfaring er at det er lettere å få fisk når det er litt urolig sjø.

I løpet av et par timer hadde vi fått 35 fine mellomstore sei som gir fine fileter.
Selv om det har vært kaldt fikk vi et par timer med et utrolig flott kveldslys.
Jeg hadde dessverre ikke med speilreflekskameraet og knipset litt med mobilen, det blir ikke det samme.

 Ved midnatt fant vi det best å gi seg, tanken på at fisken må gjøres opp meldte seg.

På returen var det litt grovere motsjø så vi lå på 8-10 knop til vi kom litt i le av Tjeldbergodden.

Siden det var full aktivitet på akterdekket så valgte vi å ta all sløyingen når vi kom på land.

Klok av skade fra forrige gang så vet jeg at det blir mye søl utenfor sløyebordet dersom jeg sløyer oppe på terassen, avløp eller ikke. Vi bar derfor med oss sløyebordet ned ved en liten bekk (vannsig) og satte en fangkasse for fiskeslo under avløpet, deretter koblet vi til hageslangen og lot vannet stå å renne. Fiskesloet samlet vi i en bøtte. Dette var en renslig og fin måte som fungerte godt med ganske mye fisk. Dersom det bare er 3-5 fisker kan jeg gjøre opp oppe på terassen men når det er mye må det jobbes litt raskere.

Naboen fikk sin del og han ble permitert klokken 02.30. Fisken ble lagt i fryseren. (Den lille jeg har skrevet om tidligere.) Det vil si jeg fordelte litt mellom kjøleskapets fryser og den lille kompressordrevne på 12Volt.
Jeg fikset opp avfallet og vasket ned og spylte sløyebord, bøtter og kasser. Jeg fant køya kl.03.30

 Søndag gikk med til å kaste seg over rettebunkene igjen. (Kontorarbeid for lærer på teknisk fagskole.)

Like før vi skulle hjem tok jeg en rask kajakktur, valget falt på Hasle Excursion som er litt langsommere enn Neloen men jeg brukte vingåren. Jeg startet i leside der det egentlig skal være medvind og padlet rundt vågen, det er 3 km. Med stille vann gikk det ganske lett og jeg la jeg meg på 8,3-8,5 km/h og fikk ambisjon om å få et snitt på 8 km/h. Når jeg kom over på andre siden fikk jeg motvind og litt bølger. Jeg måtte arbeide ganske hardt for å opprettholde snittfarten og en stund falt den litt under 8. På slutten la jeg inn en liten spurt og kom på riktig side av 8 km/h når jeg klokket inn på ca.22 minutter.