Litt mindre båter har ofte bare et batteri til forbruk og start. Ideelt sett så er det ikke så god løsning, men alt veier og tar plass. I Merry Fisher 595 er det plass til to batteri, men da må man skifte ut den originale batteriboksen som er ganske bra. Det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre. Båten vil i hovedsak bare brukes til dagsturer og noen enkeltovernattinger. (Ulempen med økt vekt er mindre lasteevne og det er tyngre å komme opp i plan og økt forbruk. )
På mindre båter er det viktig å ikke bruke unødig med strøm.
Det er også viktig å ha toppladet batteri før turen starter, da har man mye mer å gå på (forklaring lengre ned på siden). Jeg anbefaler derfor et løst solcellepanel når båten ligger i ro eller et fast montert solcellepanel.
Jeg bruker et løst panel som jeg legger på bordet når jeg reiser hjem, jeg bruker det også på taket eller akterdekket når jeg ligger i ro. Jeg føler ikke behovet for et fast montert panel, det er vanskelig å få det pent montert, da velger jeg heller et løst panel.
Når du bruker solcellepanel over litt tid så bør du bruke regulator for å hindre overlading.
 |
| Biltema solcellepanel |
 |
Biltema regulator
for solcellepanel |
At jeg bruker Biltema sitt opplegg er tilfeldig, jeg var rundt og skulle kjøpe, det var kun Biltema som hadde panel på lager, andre leverandører er sikkert helt ok. En fordel med Biltema er når det blir reklamasjon, de er ikke vanskelige, har du kvittering og produktet er defekt så går det bra, du får reklamasjon.
Tiltak jeg har gjort for å redusere strømforbruk:
-Installert Led lyslister med separat bryter på begge sider.
-Installert Led leselys
-Lysene der det er originalt har standard halogenpærer, pærene er skiftet til Led.
-Vannpumpe til pentry, jeg har manuell dobbelvirkende pumpe fra Whale, den virker ganske godt og mer enn bra nok til å fylle kaffekjelen eller oppvaskkummen.
-Egen bryter for forbrukere som plotter/ekkolodd og ekstra strømuttak som styres fra førerplassen.
-Egen bryter for VHF slik at den kan stå på lyttevakt dersom man ønsker det.
-Ekstra strømuttak både 12V sigarett og USB på passasjersiden, det er egen bryter på denne.
-Spylepumpe på akterdekket har egen bryter samt at den er trykkstyrt.
 |
USB strømuttak fra Biltema.
Ulempen er at det er bakgrunnsbelyst,
man må ha bryter på kretsen for å ikke
tappe batteriet når man er borte lenge. |
Om batteriets kapasitet:
Når du måler uten belastning og uten lading ved sommertemperatur:
12,7 V =100 %
12,2 V = 50%
12 V = 30%, NB! må lades
Er det 11,7Volt eller lavere så er batteriet utladet eller ødelagt.
Når du måler ved belastning:
12 V = ok
11,5 V = lite strøm igjen eller du bruker mye, du bør lade
10,5 V = For lav spenning, for lite strøm igjen eller for stort forbruk.
Jeg har en liten digital spenningsmåler som passer i sigaretttenneruttaket, den er til hjelp for å vurdere og bevisstgjøre omkring strømforbuket og hvor mye som er igjen, det er også en mulighet til å vise det på Garmin kartplotter/ekkolodd.
Som du kan lese ut av ovenstående så får man spenningsfall når man bruker strøm. Dette vil normalt ta seg opp igjen når forbrukeren slår seg av.
Båtbladet Båtmagasinet hadde en artikkel om strøm og strømforbruk i båt, de resultatene kan du lese i min tidligere artikkel om kjøleboks og strøm. Her kommer noen tall for en mindre båt.
Strømforbruk i A når man ligger i ro:
Kompressordrevet Kjøleboks 1A (0,7-1,5A) Under drift, 25-35 liter kjøleboks. (jeg regner normalt med ca. 1A, ved ekstrem sommervarme må man regne med noe mer mer, opptil 1,5 A). 12 Volts Kjøleboks uten kompressor kan ikke brukes når man ligger i ro, de bruker 5-7A og tømmer batteriet på noen få timer.
Trykkvannspumpe 12A under drift (disse går normalt så lite at det ikke er et stort problem, på større båter med dusjing, spyling av dekk osv vil det likevel bety mye), jeg har valgt manuell pumpe og bruker ikke strøm på trykkvann. Dekkspumpen bruker 5 A ved drift, men brukes normalt mest ved fiske og ikke når man ligger i ro.
Webasto Air Top 2000 stD 14-29 Watt=1,2-2,4A, gjennomsnittsforbuk ca.2A (Jeg har målt forbruket til ned mot 1A når termostaten står på 50%, det som bruker mest strøm er start og stopp.) Det er faktisk bedre å skru opp termostaten på litt mer og lufte slik at den ikke stopper og starter gjentatte ganger, man bruker da litt mer parafin/diesel men mye mindre strøm.
Wallas 1800 sail bruker ifølge fabrikken lite strøm ca-0,5A, (I gjennomsnitt på middels effekt 0,2-0,3A)
Radio 0,46A CD-spiller 0,86A Under spilling av CD
Instrumentet som Plotter, styremaskin o.l bruker strøm, Garmin kartplotter 2- 2,5A avhengig av størrelse.
Plotter bør skrues av når den ikke er i bruk (dersom den ikke er i bruk som til ankervakt) Noen alarmsystemer er så raske å sette opp at de kan erstatte Plotter som ankervakt.
VHF 0,24A Lyttevakt på kanal 16
Elektronikk utover plotter ca.1A, bør skrues av når det ikke er i bruk.
Inverter, 300 watt 0,6A Påslått inverter, uten belastning. Bør skrues av når den ikke er i bruk. Til lading av nettbrett, mobiltelefoner osv har jeg USB strømuttak som har veldig lavt tomgangsforbruk (men det bruker strøm, ligger du i flere døgn bør du lade.
Belysning 2A bare LED
Gassalarm m.m 0,39A BEP gassalarm samt div. diodelamper (jeg har ikke gass og heller ikke gassalarm) men en batteridrevet CO måler. Co måleren er ment som vakt i tilfelle det blir noe feil med dieselvarmeren.
Ved ankomst havn blir det fort 10A forbruk i sum, det er dermed viktig å skru av de største forbrukerne man ikke har bruk
for.
Når man ligger i ro med kjøleskap, webasto, VHF og radio ca.3- 3,5A samlet gjennomsnitts forbruk. Det betyr at det går fint å få start morgenen etter*, men at motoren må startes og kjøres hver dag.
*Dette er forutsatt at du starter turen med toppladet batteri, bruk solcellepanel når båten ligger i ro.
NB! Ved bruk av hovedbryter må man huske på at alarmen må ha strømtilførsel som går utenom hovedbryteren.
Litt om batteri:
Dersom man har batteribank (et startbatteri og et forbruksbatteri) kan man ta ut inntil 50%, dvs 55Ah av et 110Ah stort toppladet forbruksbatteri. Det er urealistisk å få ladesystemet ombord til å lade opp til at batteriet er 100% oppladet. Det tar lang tid, ofte 12-16 timer å topplade. Du har dermed bare ca.85% av batteriet når du begynner, da har du ca.45 Ah til forbruk. (bruker du solcellepanel så har du 100% når turen starter.)
Med bare et enkelt batteri ombord på 110 A skal man starte motoren dagen etter og kan dermed ta ut mye mindre enn 50% dersom det er toppladet.
Man bør realistsisk ikke bruke særlig mer enn 20-25Ah når man har bare ett bateri. (Bruker du solcellepanel slik at batteriet er toppladet når du starter turen har du sannsynligvis ca.35 Ah til forbruk)
Med 3-3,5 A i forbruk holder det til ca.6-7 timers forbruk.
Eks:(110*0,85=93,5Ah. Forbruk ned til 50% er da pent avrundet ca.45Ah total kapasitet.20-25Ah til forbruk er dermed et greit anslag. Dess kaldere det er i været jo mer strøm trenger du for å få start.)
Hvorfor tar det så lang tid å lade opp blybatterier: Det dreier seg om ren kjemi, når man har ladet til 80-85% så tar prosessen mye lenger tid. 50-80% tar ca. 4 timer med en standard dynamo. Topplading tar minst like lang tid. Det er ikke så mange som kjører 8-10 timer hver dag. Det er dermed sjelden at blybatteriet er fulladet. Fordelen med blybatteriet er at det er rimelig og krever ikke noe avansert opplegg.
Oppdatering juni 2015. Alarmen trekker litt strøm, etter 2 uker er det så lite igjen at det er vanskelig å få startet motoren. Jeg har derfor kjøpt et 13 watts solcellepanel og regulator som jeg kobler til når jeg drar. Fordelen vil da være at batteriet er toppladet, jeg har mye mer til forbruk og er sikker på å få start dersom båten ligger i ro mer enn 2 uker med alarmen på. NB! Mye av dette problemet skyldes at E-tec motoren krever veldig høy kapasitet på batteriet akkurat i startøyeblikket. Batteriet bør kunne gi 810 Peakstrøm
Skal man ha mer avanserte batterier krever det mer avansert styring av lading og av forbruk for å unngå stor brann/eksplosjons-fare. Fordelen er lettere batterier med høyere ytelse, ulempen er at det fortsatt er en meget høy pris. Jeg regner med at det blir mer moderne batterityper i båter om noen få år.
