Hvordan er Merry Fisher 595 i sjøen.Sjøegenskaper Merry Fisher 595. (Gjelder også Antares 580). Med oppdatering juni 2015

Litt generelt om båtene.

Merry Fisher 595
Foto: Jeanneau

Merry Fisher og Antares 580 har samme skrog men litt annen innredning. Vektfordelingen kan være litt forskjellig, men er sannsynligvis ganske lik. 

Benetau 580

Jeg legger merke til at Trolling fiskerne velger Antares 580, hvorfor vet jeg ikke. (Etter at jeg la ut dette har jeg funnet ut at det er større plass til store kartplottere i Antares, da det er lite annet der.) Andre årsaker kan f.eks være tilfeldig med forhandlere i nærheten. Antares er noen kilo lettere og har en litt smalere passasjerplass og fast vegg foran mot soveplassene. Mens Merry Fisher har en mer åpen løsning uten vegger og med en bredere kabin. Merry Fisher har litt større pentryavdeling. 

Jeg tror akterdekket er like stort. Adgang til fordekk og baug er lett på begge sider på Antares mens Merry Fisher er asymetrisk så det er best på styrbord side. Totalt sett så er layouten ganske lik men Merry Fishers cabin blir bredere på grunn av asymetrien.

Bilde Benetau

Jeg antar at Antares eierne er like fornøyde som meg.

Sjøegenskaper
Jeg har etterhvert mange turer i dårlig vær med båten. Jeg er fornøyd med båtens sjøegenskaper, man merker selvfølgelig at båten er kort i krapp motsjø, det må man leve med eller kjøpe større båt. Jeg setter pris på at størrelsen gjør at båten er trailbar.
En annen faktor i motsjø er hvor dyp V-bunn båten har, dyp V-bunn gir bedre egenskaper i motsjø men økt bensinforbruk, gjerne opp mot 50% større.
Merry Fisher 595 har en moderat dyp V-bunn, har brede chines og banker litt i motsjø, totalt forbuk er på 0,7 til 0,8 l/nm mens Merry Fisher 645 har dypere V-bunn og brede chines samtidig som den er litt lenge, den kan gå raskere i mere motsjø men på grunn av dypere V-kjøl bruker den 1,2 til 1,4 liter pr nm. (Det dreier seg bl.a om antall kvadratmeter våt flate)
Fin marsjfart er over et stort spenn, hastigheter fra 17-25,5 knop fungerer fint med stålpropell  13,25x15, gjelder E-tec 90 HK. (Med standard aluminiumspropell 13,25x15 er fin marsjfart mellom 19 og knappe 24 knop)
Med litt sjø,dvs. en liten halvmeter, kan jeg få en fin marsjfart på 21-22 knop. På vei for å hjelpe til etter nødmelding har jeg gått i 26 knop i 0,5-0,75 meter høye bølger (medsjø).
Når jeg kommer ut i større bølger, må jeg slakke av og ligger på 12-14 knop, i denne farten fungerer båten bedre med stålpropellen, det er lettere å justere hastigheten i det lavere fartsområdet (11-17 knop).
Når sjøen passerer meteren må jeg slakke ned, båten fungerer fint i 8-9 knop men er da dyr å drive, det lønner seg å slakke ned til 6-7 knop, men da tar det selvfølgelig lang tid.
Jeg har vært ute i ganske grov sjø, over 2 meter båten føles trivelig og sikker, man bør ha en del framdrift for å få litt løft på baugen, ellers oppleves baugen litt lav.

Jeg har vært ute med fruen i huset i knappe 2 meters bølger, da gjorde vi 8-10 knop,  også hun var fornøyd.
Båten er tørr og fin i forhold til andre båter i samme størrelse.

Båt er valg og kompromisser.
Skal man ha en rask båt som kan gå godt i grov sjø er oppskriften enkel: Lang, smal, dyp V-form og mye motor.
Skal man ha en plattform å fiske fra som kommer lett i plan så er det motsatt: Relativt flat under og stor bredde i forhold til lengden er viktige formelementer.
Lange smale båter med mye overbygg oppleves som ranke, mens bredere båter selvfølgelig er mer stabile, til gjengjeld slår de mer i sjøen. De lange slanke båtene skjærer godt i sjøen og er raske. Som båtkunde må man ganske enkelt velge hvilke egenskaper man setter pris på.
Merry Fisher er av typen Pesche Promenade som franskmenn kaller den. Disse båtene er gode i høy sjø men slår litt i de typiske norske krappe kystbølgene. Når jeg har gått over Folla og på større åpne havstrekker så fungerer båten utmerket i høye bølger. Snakket med en eier av en 13,8 meter lang Benetau halvplaner, han syntes heller ikke motsjø er spesielt ok, det slår også i større båter.

Lukket kabin, åpen båt eller kalesjebåt, smal og rask eller bred og stabil båt?
Som kunde definerer jeg mitt geografiske fokusområde fra Vestlandet, via Møre/Trøndelag og nord til Lofoten. Klima og værforhold her tilsier at mine prioriteringer vil være annerledes enn fra Sørlandet via Oslofjorden og ned til svenskegrensen.
Oslofjorden og sør-østlandet preges ofte av bra vær men ganske skarp solgangsbris som kan gi mye bølger på ettermiddagen.
Mitt inntrykk er at båtjournalistene i større grad dyrker de langsmale litt luksuriøse show-off båtene med stort fartspotensiale i bølger selv om man finner positive omtaler av båter av typen MerryFisher m.flere også. Franskmenne kaller de brede, lettplanede akterdekkbåtene for Pesche promenade.
I mitt geografiske område skal du jaggu ha stor båt før du reelt synes det er trivelig å gå noe særlig mer enn 20-24 knop særlig mange dager i året.

Fabrikkene har forskjellig fokus, noen vil profilere seg i high-end segmentet med høye priser og større eller mindre grad av luksus.
Middelhavsbåtene som mange båtjournalister velger å kalle dem søker å finne kompromisser mellom disse to ved å forsøke å ha stor bæreflate bak og gradvis økende V-form framover, i tillegg har de brede chines for å øke bæreflaten foran.. I tillegg har bl.a Merry Fisher og Benetau lagt til en stegkjøl (noe som forsvant med 605). Det nordiske og Finske designet er gjerne smalere med mer V-form helt bak.
Til sammenligning er f.eks Nordkapp Avant 50 cm lengre og 10 cm smalere mens XO på 6,30 meter er 2,14 m bred, det er ca.25 cm smalere.
Båtjournalistenes fokus går litt i bølger, men jeg synes de kunne fokusert mer på både bruk av båt og båter egnet for området Vestlandet til og med Finmark. Jeg synes kanskje at ViMenns båtjournalister har en litt bredere dekning enn de to store båtbladene Båtliv og Båtmagasinet.

Siden trolling fiskere er mer dedikerte båteiere enn folk flest har bl.a A-team lagt ut videoer av båten i sjøen.http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=gp5zFJr6UZs

Det har også en annen mann gjort med en fin liten Youtubefilm fra Kvænangen med fin musikk.

http://www.youtube.com/watch?v=swy40-x8B4s

Det finnes noen filmsnutter av Merry Fisher også, de er litt kjedeligere.

Jeanneau har denne: http://www.youtube.com/watch?v=bBiBlgCgwYY

Mens en franskmann har denne http://www.youtube.com/watch?v=G0edxzqJlV0

Denne GoPro versjonen viser en del om båten. http://www.youtube.com/watch?v=q7Tb7jskKOg

Båtliv testet Marlin 755 og synes den taklet sjøen bra. https://www.youtube.com/watch?v=c2iuVkMZXdY

Jeg tar sikte på å komme med noen filmsnutter senere.

Jeg vet at båten går fint når det er lite til moderat sjø og jeg har prøvd den i stor sjø noe jeg var fornøyd med. 

Mellom Hitra, Smøla og Aure hvor vi ferdes mest kan det bli ganske kraftig solgangsbris med bølger på 0,5-1 meter og ofte litt større enn det, den sjøen er kort og krapp.

Ifølge båtjournalistene er det er kort og krapp sjø middelhavsbåtene er dårligst på men jeg ser at vi klarer oss greit sammenlignet med andre båter.

Oppdatering 
Jeg har nå gått 1000-1400 nm i året siden 2014 og finner sjøegenskapene ganske gode, båttypen og størrelsen tatt i betraktning så synes jeg de er veldig gode. Etterhvert har jeg erfart at 20-25 knop er en fin marsjfart avhengig av sjøgang.

Fruen som lett blir båtsyk var med fra Rødøy til Bolga i Nordland i 13-14 m/s med vind og mer enn 2-2,5 meters strømsjøer (kryssende bølger) der noen av sjøene var såpass høye at de slo over styrhustaket og akterdekket. Vi gikk i 5-6 knop når det var på det verste, etterhvert økte vi til 8-10 knop. Når vi nærmet oss Bolga ble vi passert av en 40 fots Princess som lå på 16-17 knop, vi la oss i kjølvannnet av den og lå ganske behagelig i samme fart.

Tilbake til sjøsyken, når de store strømsjøene var som verst så begynte hun å kjenne det. Vi åpnet da bakdøra og litt mer lufting inn vinduet på lesiden, det var tilstrekkelig og det ble en skikkelig vellykket tur.

Oppdatering august 2016 og sommeren 2017.
Jeg har nå noe over 4-4.500 nm med båten i mye forskjellig vær. Båten blir mye brukt til fiske i ganske åpent og eksponert farvann nesten hele året, den er også brukt som feriebåt med en ganske lang tur nordover til Bolga i Nordland, brukstid som feriebåt var 2 uker sammenhengende i 2014.
I 2015 gikk vi helt fra nordmøre og opp til Bolga, turen er på 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Vi bodde to personer i båten begge veier. På turen nordover var det med min yngste sønn. Sørover var det med fruen.
Siste fisketurer er vanligvis sent i november og første tidlig i mars.

Sommeren 2016 gikk vi fra Leland mellom Mosjøen og Sandnessjøen og oppover til Bolga der vi brukte båten i 3 uker. Denne gangen hadde vi med to kajakker på taket, båten ble brukt til dagsturer ut fra Bolga. Det gikk veldig fint med kajakker på taket.
Vi har brukt båten på noen helgeturer, å bo to personer i båten en helg er helt greit. Det er selvfølgelig litt mer flytting på ting og klargjøring morgen og kveld enn i en stor bobåt. Man må være flink og ikke pakke med altfor mye i bagen.

Sommeren 2017 var det ny tur fra Børsa ved Trondheim og opp til Bolga i Nordland, dette året var det mye stor sjø. Fruen er med tur og retur.

Kostnader med å bruke båten.
Ulempen med liten båt er som nevnt at det er trangere og krever litt fleksibilitet.
Fordelen er at jeg lett kan flytte båten de store strekningene med personbil og båthenger, enten til nordnorge eller sørlandet avhengig av årets vær.
Sommerens tur for å komme t/r Aure -Bolga er:
Bil: 2x40 mil (bil)= ca.100 liter diesel= 1.500 kr
+Båt: 2x60 nautiske mil med tungt lastet båt = 120 liter bensin= ca.1.900 +
+Sjøsetting i marina: kr 200 
Sum = 3.600 kr tur-retur
Kostnadene med å kjøre en større båt langs store avstander på kysten blir fort nesten 20-30.000 kr. i bensin eller diesel.

For at sammenligningen skal bli riktig så kan det nevnes at distansen med båt fra hytta og nordover er 260 nm.
For en stor båt blir det:
Båt: 2x260 nm (t/r) = 520. En litt større bobåt bruker minst 2 liter pr. nm = 1040 liter diesel= ca.15.500 kroner, altså knappe 12.000 kroner dyrere pluss at den bruker dobbelt så mye også når man farter rundt.
+Vi kjørte  250 nm der oppe, det gir 250 liter diesel ekstra= 3.750 kr.- bruttodifferanse på denne turen blir da litt over 19.000. For meg er ikke poenget hva båten koster andre folk men at jeg ikke ønsker å bruke 20.000 ekstra hvert år for å komme meg nordover til familiens sted, følgelig er en mindre og trailbar båt riktig for oss, med de fordeler og ulemper det gir selv om vi også kjører båt hele strekningen av og til.

Som plattform å fiske fra er den utmerket med sløyebordet oppe passer det med 2-3 personer på akterdekket. Er det godt vær kan 1-2 fiske fra baugen.
Som ferie og bobåt for 1 og 2 personer fungerer den fint også på lengre turer. Fordelen er at den er svært økonomisk i drift med 0,8 l/nm med lett til middels last, med tung last kan man regne med 1 l/nm i godt vær og 1,1-1,2 l/nm i dårlig vær med mye redusert hastighet.
Man bør lære seg å pakke bare det man trenger, det er jo ikke uendelig med plass til mange digre bagger (det vil si med den ekstra skapdøren vi har under passasjerplassen så er det mye plass, men det blir en del stuing om man har med for mye). Men vi har hatt med både verktøy, fjellutstyr og kajakker og kajakkutstyr på samme tur.

Som vannskibåt går det fint med to voksne ombord og en på vannski. Dersom personen som står på vannski er tung, går det litt sent å komme opp men fungerer godt når han er ute av vannet (prøvd med alupropell, med stålpropellen regner jeg med at det er enda kvikkere.). (Personvekt ca. 100 kg.) Personer på 75-80 kg kommer lett opp av vannet. Maks hastigheten er på ca.28 knop ved vannskikjøring.
Tube o.l er lett og krever kun at man tenker sikkerhet, følger med og opptrer ansvarlig. (2016- med ny stålpropell opplever jeg at båten akselerer mye bedre men har ikke prøvd den med vannski, jeg regner med bedre til mye bedre akselerasjon.)

Effektiv marsjfart:
- når det er godt vær:
-Standard aluminiumspropell 13,25x15. marsjfart 19-24 knop
-Stålpropell, Solas 13,25x15 fin marsjfart er fra 17-25,5 knop.
-Laveste egnede hastighet: godt vær fra 12-13 knop og oppover, under 11-12 knop så mister den løftet og går som deplacementbåt. Dersom man går sammen med båter som har mindre fart så er det greit å kunne kjøre relativt sakte. Med stålpropell så er båten så godt som uten planingsterskel og når man passerer 10,5 knop så har man glidd nesten umerkelig opp i plan.
-krapp motsjø med bølger fra 0,5-1m ca.14-17 knop, av og til lavere
-bølger* større enn 0,7-1,5 meter ca. 8-10 knop (Bølger altså krapp sjø, ikke dønninger)
-bølger større enn 1,5 meter 6-8 knop

* med bølger mener jeg krapp sjø forårsaket av vind og vær Jeg tenker ikke på dønninger og "gammel sjø" som bølger. Dønninger er lengre og skaper som regel ikke problemer selv om de  er flere meter høye.

Største bølger jeg har gått med Veslefrakt (tidligere Loke III- døpt om i 2017) er ca.2,5 m, vinden lå på jevnt 13 m/s, vindkastene ble ikke målt, Marsjfart var på 6-8 knop der jeg reduserte til noe under 5 knop når vi møtte de største bølgene (større enn 2,5 meter).

Drivstofforbruk: Under nesten alle forhold over 12 knop viser det seg at forbruket havner på ca. 0,8 l/nm, noe som er behagelig lavt. Forrige båten, en eldre Mørebas brukte ca. 1 l/nm med samme motor. (Tungt lastet og med mye bølger som gir redusert fart kan man komme opp på over 1,1 l/nm
Mørebasen gikk litt mykere i sjøen men var fryktelig "våt" når det var bølger måtte kalesjen opp.

Å gå med båten i stor sjø er uproblematisk. Praktisk grense for ubehag når en fisker er på ca. 1,5 m bølger. Det lar seg gjøre å fiske i bølger opp til 2 meter, men da er plattformen urolig og en bør bruke sikkerhetsline. (Det gjør jeg ofte når jeg er alene, er det mye vind driver båten i 1,7-2 knop så det er umulig å svømme etter båten.) Jeg har i hovedsak sluttet å fiske i grov sjø da man oftere setter seg fast i bunnen og sliter bort mer redskap og det blir fort dyrt.

Oppdatering høsten 2016:
Har fått ny Solas 3 blads stålpropell 13,25x15 fra SevenSeas.
Jeg oppnår litt bedre akselerasjon, høyere toppfart, bedre styrerespons og jeg får høyere toppturtall noe som indikerer at motoren jobber lettere og det bør påvirke bensinforbruket gunstig.
Det viktigste jeg har oppnådd er mye bedre kontroll på hastigheten fra 8-14 knop og planingsterskelen er så godt som fullstendig borte. Dette gjør at man kan velge mer fritt i hvilken hastighet man vil ligge i, dermed kan man møte bølgene på en bedre måte.
Jeg vil si at jeg opplever båtens sjøegenskaper som tildels mye bedre med den nye stålpropellen siden jeg så lett kontrollerer farten i mellomregisteret og at jeg lettere kan regulere og tilpasse farten.
Siden båten akselerer bedre regner jeg med at vannskiegenskapene er enda bedre. (Det fungerte bra før også.) Det er ikke hvert år det går an å kjøre vannski så langt nord og ute på kysten, vi får se om det blir ved en senere anledning, det ble ikke kjørt vannski i 2016.