Som ung bygde jeg opp et par båter for mine foreldre.
Første båten var en Mørebas 7200 som ble kjøpt som halvfabrikat, noe som Mørebas trodde var fremtiden for å få folk inn på båtmarkedet. De gikk senere konkurs.
Mørebas 7200 ble også kalt ViMenn båten var 5,95 meter lang. Den ble konstruert av Torbjørn Hestnes.
Båtene var i sin tid svært moderne med ganske mye innredning og plass i forhold til andre 20 fotere selv om det var mange høydeforskjeller inne i båten.
Det var en forkabin med U-salong og to-tre soveplasser, plass for kjemikalietoalett under akterbenken. Bysseløsningen var i kombinasjon med passasjerplassen. Bak var det en benk som kunne løftes opp som solseng eller man hadde dobbelseng akter. Under førerplassen var det kjøleskap.
De ble utstyrt med hekkagregat med bensin eller dieselmotorer.
Med bensinmotor fikk du litt over 26 knop, med diesel var det nok ikke så mye over 20 knop.
Ragnar Torseth kjørte en slik båt gjennom Nordvestpassasjen sannsynligvis i 1980 eller deromkring og
fikk mye oppmerksomhet i bladet ViMenn
Båtene var robuste med dobbelt skrog. Så vidt jeg kan bedømme så er skrogene til Mørebas 17 fot, 7200 og 9400 helt like skrog der det bare ble skalert opp og ned.
Senere ble mange av disse Mørebas 7200 båtene ombygd til bruk med påhengsmotor, noe jeg tror er en god løsning.
Via Prøven bil i Trondheim importerte vi en Peugot 2,4 liter dieselmotor på 85HK.
Denne ble marinisert med ferskvannskjølesystem og oljekjøler fra Bowman, ekspansjonstank fra Mercedes, pumpeutstyr var Johnson pump. Med stor suksess hentet vi ut alle 85 hestene. Volvo Penta brukte samme blokk, hadde mindre og billigere kjøleutstyr og hentet ut 75HK.
Hekkagregatet, et Penta AQ 280 kjøpte vi fabrikkoverhalt fra Penta i Gøteborg. Vi benyttet sjansen og fikk hentet det på fabrikken og besøkt den store båtmessen samtidig.
Å besøke en stor båtmesse var i 1980 ganske uvant.
Overgangsdelene mellom motor og drev dreide vi selv, jeg jobbet på verksted og hadde tilgang på stor dreiebenk den gangen.
Vinteren 80-81 bygde vi opp interiøret, mariniserte motoren og monterte drevet. Jeg var da 20 år og hadde lite erfaring med båt med innenborsdmotorer fra før. Alt i alt ble det i det store og hele ganske så vellykket.
Etter hvert ble det et par modifikasjoner.
Jeg fikk min største lærdom av prosjektet etter et lite "havari" der motoren kastet all oljen pga vibrasjonsskade på et rør til oljekjøleren. Erfaringen var at utvendige rør alltid skal sikres mot vibrasjonsskader med nok fleksibilitet. Dette kan gjøres f.eks å legge det i kveil med et par-tre runder. Alternativt en elastisk kobling mellom, bare ikke korteste vei. Jeg valgte robuste presskoblede hydraulikkslanger med en passe god bøy på når jeg fikset problemet.
Denne 20 fots båten med dobbelt skrog, dieselmotor og hekkagregat var en ganske tung båt. Den var robust i sjøen og etter at vi monterte trimplan så gikk den ganske bra. Vi opplevde den som sjøsterk og når vi gikk sammen med store båter så holdt vi godt følge. På en tur sammen med en 42 fots kutter måtte kutteren snu etter at alt løst interiør og skaffetøy ble kastet ut av skuffer og skap og lå knust på gulvet, Mørebasen fungerte da utmerket og vi hadde tålt mye mer sjø før det ville vært ubehagelig.
Allerede etter en sesong ble det klart at båt det trivdes mine foreldre godt med og ønsket seg en større båt. Som skipsbygger, mekaniker og sønn fikk jeg og mine kamerater disponere båtene ganske fritt så jeg var nok ganske så villig til å bygge båt nummer to. Fellesskapet med å bygge noe sammen er et annet viktig moment. Det var noen koselige vintre sammen med min far omkring båtbyggingen.
Mørebasen ble solgt samme høsten og en NordWest 740 ble hentet på Haramsøy.
Mørebasen ble solgt til Bergen. Den glade kjøper kom med fly, kjøpte seg mange Jerrykanner, fylte de med diesel og steg ombord iført offshore redningsdress. En tunglastet Mørebas stampet tungt ut fra hjemmehavnen Terna innerst i Orkdalsfjorden og satte kursen mot Bergen.
Allerede inne i Orkdalsfjorden var det uvær, ute på kysten var det svært dårlig vær. Når de startet fra båthavna på Orkanger gikk sjøen stor og drivhvit med skumskavler. Lenger ut viste det seg å være ille. Når vi snakket med dem etterpå fikk vi rapport. Underveis hadde de fått skikkelig juling.
Over Talgsjøen mot Kristiansund var det såpass grov sjø at de med kun styrefart gikk utfor en skavl på en brottsjø og fikk et fritt fall på mange meter. Landingen var såpass hard at passasjeren trykte passasjerstolen rett gjennom kjøkkeninnredningen og skipperen som hang i rattet trakk skruefester og skiver rett gjennom dekket. Kjøkkeninnredningen som passasjeren ødela var meget solid bygget så det må ha vært et høyt fall og en hard landing, det skal mye kraft til for å knuse ei 21 mm plate med marine kryssfiner som står på høykant.
"Eg så ikkje anna en vatten både på sida og over båten far" var beskrivelsen til skipperen etter landingen, videre tilføyde han at "det var en jekla god sjøbåt, og motoren gjorde ikkje et feilslag".
Noe reduserte og mørbankede, men godt fornøyde med båten gikk de inn til Kristiansund og håpet på litt hjelp fra fabrikken. Uten kvittering på rettmessig eierskap fikk de ikke hjelp. De bestemte seg da for å gå videre til Bergen.
Når de var på vei ut av Kristiansund havn stoppet hurtigruteskipperen dem, satte ned et par mann på dekket av Mørebasen, stroppet den og heiste den opp på dekk. Kapteinen på hurtigruta var vistnok svært bestemt og ga grei beskjed om at ingen småbåt gikk til Bergen i slikt vær. Mørebasen ankom da Bergen på dekk av Hurtigruten. Den nye eieren var visstnok fornøyd og vi hørte aldri noe mer. Jeg tror det ble satt inn en stor bensinmotor etter hvert.
© Asbjørn Solberg
Første båten var en Mørebas 7200 som ble kjøpt som halvfabrikat, noe som Mørebas trodde var fremtiden for å få folk inn på båtmarkedet. De gikk senere konkurs.Mørebas 7200 ble også kalt ViMenn båten var 5,95 meter lang. Den ble konstruert av Torbjørn Hestnes.
Båtene var i sin tid svært moderne med ganske mye innredning og plass i forhold til andre 20 fotere selv om det var mange høydeforskjeller inne i båten.
Det var en forkabin med U-salong og to-tre soveplasser, plass for kjemikalietoalett under akterbenken. Bysseløsningen var i kombinasjon med passasjerplassen. Bak var det en benk som kunne løftes opp som solseng eller man hadde dobbelseng akter. Under førerplassen var det kjøleskap.
De ble utstyrt med hekkagregat med bensin eller dieselmotorer.
Med bensinmotor fikk du litt over 26 knop, med diesel var det nok ikke så mye over 20 knop.
Ragnar Torseth kjørte en slik båt gjennom Nordvestpassasjen sannsynligvis i 1980 eller deromkring og
Båtene var robuste med dobbelt skrog. Så vidt jeg kan bedømme så er skrogene til Mørebas 17 fot, 7200 og 9400 helt like skrog der det bare ble skalert opp og ned.
Senere ble mange av disse Mørebas 7200 båtene ombygd til bruk med påhengsmotor, noe jeg tror er en god løsning.
Via Prøven bil i Trondheim importerte vi en Peugot 2,4 liter dieselmotor på 85HK.
Denne ble marinisert med ferskvannskjølesystem og oljekjøler fra Bowman, ekspansjonstank fra Mercedes, pumpeutstyr var Johnson pump. Med stor suksess hentet vi ut alle 85 hestene. Volvo Penta brukte samme blokk, hadde mindre og billigere kjøleutstyr og hentet ut 75HK.Hekkagregatet, et Penta AQ 280 kjøpte vi fabrikkoverhalt fra Penta i Gøteborg. Vi benyttet sjansen og fikk hentet det på fabrikken og besøkt den store båtmessen samtidig.
Å besøke en stor båtmesse var i 1980 ganske uvant.
Overgangsdelene mellom motor og drev dreide vi selv, jeg jobbet på verksted og hadde tilgang på stor dreiebenk den gangen.
Vinteren 80-81 bygde vi opp interiøret, mariniserte motoren og monterte drevet. Jeg var da 20 år og hadde lite erfaring med båt med innenborsdmotorer fra før. Alt i alt ble det i det store og hele ganske så vellykket.
Etter hvert ble det et par modifikasjoner.
Jeg fikk min største lærdom av prosjektet etter et lite "havari" der motoren kastet all oljen pga vibrasjonsskade på et rør til oljekjøleren. Erfaringen var at utvendige rør alltid skal sikres mot vibrasjonsskader med nok fleksibilitet. Dette kan gjøres f.eks å legge det i kveil med et par-tre runder. Alternativt en elastisk kobling mellom, bare ikke korteste vei. Jeg valgte robuste presskoblede hydraulikkslanger med en passe god bøy på når jeg fikset problemet.
Denne 20 fots båten med dobbelt skrog, dieselmotor og hekkagregat var en ganske tung båt. Den var robust i sjøen og etter at vi monterte trimplan så gikk den ganske bra. Vi opplevde den som sjøsterk og når vi gikk sammen med store båter så holdt vi godt følge. På en tur sammen med en 42 fots kutter måtte kutteren snu etter at alt løst interiør og skaffetøy ble kastet ut av skuffer og skap og lå knust på gulvet, Mørebasen fungerte da utmerket og vi hadde tålt mye mer sjø før det ville vært ubehagelig.Allerede etter en sesong ble det klart at båt det trivdes mine foreldre godt med og ønsket seg en større båt. Som skipsbygger, mekaniker og sønn fikk jeg og mine kamerater disponere båtene ganske fritt så jeg var nok ganske så villig til å bygge båt nummer to. Fellesskapet med å bygge noe sammen er et annet viktig moment. Det var noen koselige vintre sammen med min far omkring båtbyggingen.
Mørebasen ble solgt samme høsten og en NordWest 740 ble hentet på Haramsøy.
Mørebasen ble solgt til Bergen. Den glade kjøper kom med fly, kjøpte seg mange Jerrykanner, fylte de med diesel og steg ombord iført offshore redningsdress. En tunglastet Mørebas stampet tungt ut fra hjemmehavnen Terna innerst i Orkdalsfjorden og satte kursen mot Bergen.
Allerede inne i Orkdalsfjorden var det uvær, ute på kysten var det svært dårlig vær. Når de startet fra båthavna på Orkanger gikk sjøen stor og drivhvit med skumskavler. Lenger ut viste det seg å være ille. Når vi snakket med dem etterpå fikk vi rapport. Underveis hadde de fått skikkelig juling.
Over Talgsjøen mot Kristiansund var det såpass grov sjø at de med kun styrefart gikk utfor en skavl på en brottsjø og fikk et fritt fall på mange meter. Landingen var såpass hard at passasjeren trykte passasjerstolen rett gjennom kjøkkeninnredningen og skipperen som hang i rattet trakk skruefester og skiver rett gjennom dekket. Kjøkkeninnredningen som passasjeren ødela var meget solid bygget så det må ha vært et høyt fall og en hard landing, det skal mye kraft til for å knuse ei 21 mm plate med marine kryssfiner som står på høykant.
"Eg så ikkje anna en vatten både på sida og over båten far" var beskrivelsen til skipperen etter landingen, videre tilføyde han at "det var en jekla god sjøbåt, og motoren gjorde ikkje et feilslag".
Noe reduserte og mørbankede, men godt fornøyde med båten gikk de inn til Kristiansund og håpet på litt hjelp fra fabrikken. Uten kvittering på rettmessig eierskap fikk de ikke hjelp. De bestemte seg da for å gå videre til Bergen.
Når de var på vei ut av Kristiansund havn stoppet hurtigruteskipperen dem, satte ned et par mann på dekket av Mørebasen, stroppet den og heiste den opp på dekk. Kapteinen på hurtigruta var vistnok svært bestemt og ga grei beskjed om at ingen småbåt gikk til Bergen i slikt vær. Mørebasen ankom da Bergen på dekk av Hurtigruten. Den nye eieren var visstnok fornøyd og vi hørte aldri noe mer. Jeg tror det ble satt inn en stor bensinmotor etter hvert.
© Asbjørn Solberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du kommentarer eller tips?