Padletur rundt Lesundøy.

Lesundøy er egentlig ikke en ekte øy men en halvøy tilknyttet Skardsøya med en liten landstipe som i dag er er et par hundre meter bred, opprinnelig så var det ca 50 m tørt land. Over den landstripen heter det Drageid, det var en naturlig skorte i fjellet og det var lagt ut lunner (tømmerstokker), min kilde Jan Melland husker rester av stokkene i nordre del av strekningen. Under krigen ble det etablert jernbane fra Kallandsvågen og ut til kystfortet på Livsneset.  I forbindelse med jernbanen ble kantene på skorta justert og det ble sprengt noe slik at kantene i dag er ganske lodrette. Drageid var navnet på steder der man dro båtene over. Utover dette kjenner jeg kjenner ikke historien bak Drageid men jeg regner med at folkene inne i Kallandsvågen og kanskje lenger innover fjordenfikk kortere og enklere vei til fiskeressursene. Korteset og mest skjermede strekning over til Ramsøysundet er fra Mellandsvågen.

På vei inn mot Lesundbrua

Å padle rundt Lesundøy inbefatter med andre ord at man må bære kajakken over Drageid.

De fleste turer starter fra naustet i Mellandsvågen. Det er ikke ofte jeg har kajakken på biltaket. Det henger litt sammen med at jeg har en Gelendewagen, den er såpass høy at det er mye arbeid å montere takstativ og å få kajakken oppå bilen.

Jeg padler ofte til Lesundbrua og snur der. Det er litt over 8 km og tar dermed ikke mer enn 1 time. Padlingen er da et fint avbrekk fra snekring eller andre aktiviteter. Siden jeg alltid padler alene så blir det ikke noen kosepauser. Pausene begrenser seg til vanndrikking og litt hvile. Det hender det er folk ute på kaiene i Lesund eller at det ligger en båt og fisker utenfor Sandvika, da padler jeg gjerne forbi og slår av en prat.

Padletur rundt Lesundøya er en veldig fin tur på ca. 14 km. Underveis på slike turer har jeg sett havoter, havørn og de fleste vanlige fuglearter på kysten.

Om man kommer med bil er det en fin start å laste av kajakken på  parkeringsplassen på Drageid. Der er det en infotavle og bord med benker. Sjøsett i fjæra og padle ut Mellandsvågen. Er det høyvann kan man padle over tangbeltet, er det lavvann så må man rundt odden, det er ikke så mange meters forskjell. Selv om været er fint anbefaler jeg å ta på spruttrekket uansett, det kommer ofte litt dønninger som bygger seg opp akkurat nok til å skvette over kanten til sittebrønnen, jeg har fått noen iskalde dusjer i fanget.

På veg ut fra Mellandsvågen får man  fin utsikt mot Hitra og Smøla. Når man padler videre langs landet og ser sørover har man flott utsikt til Tustnastabbene og i det fjerne skimter man odden utenfor Kristiansund eller kanskje det er Averøy som ligger bak man ser.
Man følger landet og svinger inn i stille og flotte og Lesund. Padler forbi de luksuriøse leiligheten i Lesund park videre under brua og forbi båthavnen og gjennom den trange passasjen som er godt staket før Lesundet utvider seg og man ser ut i en ganske stor våg åpner seg. Der er mye båter, en del gårdsbruk, hus og hytter.

Videre fortsetter man inn i neste stakede lei og fortsetter mot Kallandsvågen. Jeg foretrekker å padle relativt nært land, både fordi det er pent og fordi det er enkelt å redde seg selv. Jeg holder langs land og passerer ei brygge der det fortsatt henger fiskebruk oh som bærer preg av å være i bruk. Ellers er det mye nye naust og hytter. Jeg padler oftest til venstre for Bårdsholmen, da slipper jeg å tenke på grunnforholdene. Innerst inne i Kallandsvågen er det å komme seg ut av kajakken og noen meter ovenfor fjæra er det en hyttevei som henger sammen med veien over Drageid, bærer eller trille kajakken bort til bilen og avrunde med å nytte den fine utsikten og en kopp kaffe på benken borte på parkeringsplassen. Jeg må sjøsette igjen og padle de 2-300 meterne bort til naustet.

Er det godvær og fint så kan en også gå eller kjøre noen hundre meter videre bortover veien bort til Åkvikvatnet der det er en fin tilrettelagt badeplass bl.a med grillmuligheter.

Til sommeren har en kamerat fra Lillestrøm ymtet frampå om padletur rundt Smøla, dersom vi får til det så kan det bli en fin tur. Han er en del av et padlemiljø, kanskje det blir med flere.

35 000 uoppdagede grunner, du kan bidra med å oppdatere kart. + Litt om kart og kartverket.

Magasinet Båtliv skriver at Kystverket antar at det er 35 000 uoppdagede grunner langs Norskekysten. Fruen i huset kommenterte tørt at, oppdaget er nok mange av dem, bare ikke registrert.

Ny tjeneste der du kan registrere dine funn direkte i kartet har kommet for landbaserte kart jeg regner med at samme tjeneste for sjøkart kommer snart. Mener å ha lest noe om en app også, men jeg har Windows telefon og finner ikke noe for den.

Jeg anbefaler å se på kartverkets sider og oppdateringer, der finner du alt fra detaljerte kart, detaljerte bilder, høydeprofiler av terrenget osv.
Kartverket har også lagt ut sjøkart printbare i det utsnittet du ønsker. De kan også lagres som PDF. Du kan også tegne, f.eks innseilingsrute, i kartene før du lagrer dem.
En annen funksjon du bør bruke er å lage min nødplakat, legge inn riktig posisjon,, printe den ut og henge den opp på hytta, i naustet o.l

Du kan rette i sjøkart ved å gå inn på kartverket.no og velge "rette i kart". eller klikke på linken.

Kart fra 1938. Utsnitt fra kysten av Møre og Trøndelag og utsnitt fra Troms

Disse to kartutsnittene fra 1938 viser kysten. Veinettet var ikke så veldig utbygd.
Auredistriktet og Hitra mangler stort sett alle veier som er i dag.

Hvordan er Merry Fisher 595 i sjøen.Sjøegenskaper Merry Fisher 595. (Gjelder også Antares 580). Med oppdatering juni 2015

Litt generelt om båtene.

Merry Fisher 595
Foto: Jeanneau

Merry Fisher og Antares 580 har samme skrog men litt annen innredning. Vektfordelingen kan være litt forskjellig, men er sannsynligvis ganske lik. 

Benetau 580

Jeg legger merke til at Trolling fiskerne velger Antares 580, hvorfor vet jeg ikke. (Etter at jeg la ut dette har jeg funnet ut at det er større plass til store kartplottere i Antares, da det er lite annet der.) Andre årsaker kan f.eks være tilfeldig med forhandlere i nærheten. Antares er noen kilo lettere og har en litt smalere passasjerplass og fast vegg foran mot soveplassene. Mens Merry Fisher har en mer åpen løsning uten vegger og med en bredere kabin. Merry Fisher har litt større pentryavdeling. 

Jeg tror akterdekket er like stort. Adgang til fordekk og baug er lett på begge sider på Antares mens Merry Fisher er asymetrisk så det er best på styrbord side. Totalt sett så er layouten ganske lik men Merry Fishers cabin blir bredere på grunn av asymetrien.

Bilde Benetau

Jeg antar at Antares eierne er like fornøyde som meg.

Sjøegenskaper
Jeg har etterhvert mange turer i dårlig vær med båten. Jeg er fornøyd med båtens sjøegenskaper, man merker selvfølgelig at båten er kort i krapp motsjø, det må man leve med eller kjøpe større båt. Jeg setter pris på at størrelsen gjør at båten er trailbar.
En annen faktor i motsjø er hvor dyp V-bunn båten har, dyp V-bunn gir bedre egenskaper i motsjø men økt bensinforbruk, gjerne opp mot 50% større.
Merry Fisher 595 har en moderat dyp V-bunn, har brede chines og banker litt i motsjø, totalt forbuk er på 0,7 til 0,8 l/nm mens Merry Fisher 645 har dypere V-bunn og brede chines samtidig som den er litt lenge, den kan gå raskere i mere motsjø men på grunn av dypere V-kjøl bruker den 1,2 til 1,4 liter pr nm. (Det dreier seg bl.a om antall kvadratmeter våt flate)
Fin marsjfart er over et stort spenn, hastigheter fra 17-25,5 knop fungerer fint med stålpropell  13,25x15, gjelder E-tec 90 HK. (Med standard aluminiumspropell 13,25x15 er fin marsjfart mellom 19 og knappe 24 knop)
Med litt sjø,dvs. en liten halvmeter, kan jeg få en fin marsjfart på 21-22 knop. På vei for å hjelpe til etter nødmelding har jeg gått i 26 knop i 0,5-0,75 meter høye bølger (medsjø).
Når jeg kommer ut i større bølger, må jeg slakke av og ligger på 12-14 knop, i denne farten fungerer båten bedre med stålpropellen, det er lettere å justere hastigheten i det lavere fartsområdet (11-17 knop).
Når sjøen passerer meteren må jeg slakke ned, båten fungerer fint i 8-9 knop men er da dyr å drive, det lønner seg å slakke ned til 6-7 knop, men da tar det selvfølgelig lang tid.
Jeg har vært ute i ganske grov sjø, over 2 meter båten føles trivelig og sikker, man bør ha en del framdrift for å få litt løft på baugen, ellers oppleves baugen litt lav.

Jeg har vært ute med fruen i huset i knappe 2 meters bølger, da gjorde vi 8-10 knop,  også hun var fornøyd.
Båten er tørr og fin i forhold til andre båter i samme størrelse.

Båt er valg og kompromisser.
Skal man ha en rask båt som kan gå godt i grov sjø er oppskriften enkel: Lang, smal, dyp V-form og mye motor.
Skal man ha en plattform å fiske fra som kommer lett i plan så er det motsatt: Relativt flat under og stor bredde i forhold til lengden er viktige formelementer.
Lange smale båter med mye overbygg oppleves som ranke, mens bredere båter selvfølgelig er mer stabile, til gjengjeld slår de mer i sjøen. De lange slanke båtene skjærer godt i sjøen og er raske. Som båtkunde må man ganske enkelt velge hvilke egenskaper man setter pris på.
Merry Fisher er av typen Pesche Promenade som franskmenn kaller den. Disse båtene er gode i høy sjø men slår litt i de typiske norske krappe kystbølgene. Når jeg har gått over Folla og på større åpne havstrekker så fungerer båten utmerket i høye bølger. Snakket med en eier av en 13,8 meter lang Benetau halvplaner, han syntes heller ikke motsjø er spesielt ok, det slår også i større båter.

Lukket kabin, åpen båt eller kalesjebåt, smal og rask eller bred og stabil båt?
Som kunde definerer jeg mitt geografiske fokusområde fra Vestlandet, via Møre/Trøndelag og nord til Lofoten. Klima og værforhold her tilsier at mine prioriteringer vil være annerledes enn fra Sørlandet via Oslofjorden og ned til svenskegrensen.
Oslofjorden og sør-østlandet preges ofte av bra vær men ganske skarp solgangsbris som kan gi mye bølger på ettermiddagen.
Mitt inntrykk er at båtjournalistene i større grad dyrker de langsmale litt luksuriøse show-off båtene med stort fartspotensiale i bølger selv om man finner positive omtaler av båter av typen MerryFisher m.flere også. Franskmenne kaller de brede, lettplanede akterdekkbåtene for Pesche promenade.
I mitt geografiske område skal du jaggu ha stor båt før du reelt synes det er trivelig å gå noe særlig mer enn 20-24 knop særlig mange dager i året.

Fabrikkene har forskjellig fokus, noen vil profilere seg i high-end segmentet med høye priser og større eller mindre grad av luksus.
Middelhavsbåtene som mange båtjournalister velger å kalle dem søker å finne kompromisser mellom disse to ved å forsøke å ha stor bæreflate bak og gradvis økende V-form framover, i tillegg har de brede chines for å øke bæreflaten foran.. I tillegg har bl.a Merry Fisher og Benetau lagt til en stegkjøl (noe som forsvant med 605). Det nordiske og Finske designet er gjerne smalere med mer V-form helt bak.
Til sammenligning er f.eks Nordkapp Avant 50 cm lengre og 10 cm smalere mens XO på 6,30 meter er 2,14 m bred, det er ca.25 cm smalere.
Båtjournalistenes fokus går litt i bølger, men jeg synes de kunne fokusert mer på både bruk av båt og båter egnet for området Vestlandet til og med Finmark. Jeg synes kanskje at ViMenns båtjournalister har en litt bredere dekning enn de to store båtbladene Båtliv og Båtmagasinet.

Siden trolling fiskere er mer dedikerte båteiere enn folk flest har bl.a A-team lagt ut videoer av båten i sjøen.http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=gp5zFJr6UZs

Det har også en annen mann gjort med en fin liten Youtubefilm fra Kvænangen med fin musikk.

http://www.youtube.com/watch?v=swy40-x8B4s

Det finnes noen filmsnutter av Merry Fisher også, de er litt kjedeligere.

Jeanneau har denne: http://www.youtube.com/watch?v=bBiBlgCgwYY

Mens en franskmann har denne http://www.youtube.com/watch?v=G0edxzqJlV0

Denne GoPro versjonen viser en del om båten. http://www.youtube.com/watch?v=q7Tb7jskKOg

Båtliv testet Marlin 755 og synes den taklet sjøen bra. https://www.youtube.com/watch?v=c2iuVkMZXdY

Jeg tar sikte på å komme med noen filmsnutter senere.

Jeg vet at båten går fint når det er lite til moderat sjø og jeg har prøvd den i stor sjø noe jeg var fornøyd med. 

Mellom Hitra, Smøla og Aure hvor vi ferdes mest kan det bli ganske kraftig solgangsbris med bølger på 0,5-1 meter og ofte litt større enn det, den sjøen er kort og krapp.

Ifølge båtjournalistene er det er kort og krapp sjø middelhavsbåtene er dårligst på men jeg ser at vi klarer oss greit sammenlignet med andre båter.

Oppdatering 
Jeg har nå gått 1000-1400 nm i året siden 2014 og finner sjøegenskapene ganske gode, båttypen og størrelsen tatt i betraktning så synes jeg de er veldig gode. Etterhvert har jeg erfart at 20-25 knop er en fin marsjfart avhengig av sjøgang.

Fruen som lett blir båtsyk var med fra Rødøy til Bolga i Nordland i 13-14 m/s med vind og mer enn 2-2,5 meters strømsjøer (kryssende bølger) der noen av sjøene var såpass høye at de slo over styrhustaket og akterdekket. Vi gikk i 5-6 knop når det var på det verste, etterhvert økte vi til 8-10 knop. Når vi nærmet oss Bolga ble vi passert av en 40 fots Princess som lå på 16-17 knop, vi la oss i kjølvannnet av den og lå ganske behagelig i samme fart.

Tilbake til sjøsyken, når de store strømsjøene var som verst så begynte hun å kjenne det. Vi åpnet da bakdøra og litt mer lufting inn vinduet på lesiden, det var tilstrekkelig og det ble en skikkelig vellykket tur.

Oppdatering august 2016 og sommeren 2017.
Jeg har nå noe over 4-4.500 nm med båten i mye forskjellig vær. Båten blir mye brukt til fiske i ganske åpent og eksponert farvann nesten hele året, den er også brukt som feriebåt med en ganske lang tur nordover til Bolga i Nordland, brukstid som feriebåt var 2 uker sammenhengende i 2014.
I 2015 gikk vi helt fra nordmøre og opp til Bolga, turen er på 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Vi bodde to personer i båten begge veier. På turen nordover var det med min yngste sønn. Sørover var det med fruen.
Siste fisketurer er vanligvis sent i november og første tidlig i mars.

Sommeren 2016 gikk vi fra Leland mellom Mosjøen og Sandnessjøen og oppover til Bolga der vi brukte båten i 3 uker. Denne gangen hadde vi med to kajakker på taket, båten ble brukt til dagsturer ut fra Bolga. Det gikk veldig fint med kajakker på taket.
Vi har brukt båten på noen helgeturer, å bo to personer i båten en helg er helt greit. Det er selvfølgelig litt mer flytting på ting og klargjøring morgen og kveld enn i en stor bobåt. Man må være flink og ikke pakke med altfor mye i bagen.

Sommeren 2017 var det ny tur fra Børsa ved Trondheim og opp til Bolga i Nordland, dette året var det mye stor sjø. Fruen er med tur og retur.

Kostnader med å bruke båten.
Ulempen med liten båt er som nevnt at det er trangere og krever litt fleksibilitet.
Fordelen er at jeg lett kan flytte båten de store strekningene med personbil og båthenger, enten til nordnorge eller sørlandet avhengig av årets vær.
Sommerens tur for å komme t/r Aure -Bolga er:
Bil: 2x40 mil (bil)= ca.100 liter diesel= 1.500 kr
+Båt: 2x60 nautiske mil med tungt lastet båt = 120 liter bensin= ca.1.900 +
+Sjøsetting i marina: kr 200 
Sum = 3.600 kr tur-retur
Kostnadene med å kjøre en større båt langs store avstander på kysten blir fort nesten 20-30.000 kr. i bensin eller diesel.

For at sammenligningen skal bli riktig så kan det nevnes at distansen med båt fra hytta og nordover er 260 nm.
For en stor båt blir det:
Båt: 2x260 nm (t/r) = 520. En litt større bobåt bruker minst 2 liter pr. nm = 1040 liter diesel= ca.15.500 kroner, altså knappe 12.000 kroner dyrere pluss at den bruker dobbelt så mye også når man farter rundt.
+Vi kjørte  250 nm der oppe, det gir 250 liter diesel ekstra= 3.750 kr.- bruttodifferanse på denne turen blir da litt over 19.000. For meg er ikke poenget hva båten koster andre folk men at jeg ikke ønsker å bruke 20.000 ekstra hvert år for å komme meg nordover til familiens sted, følgelig er en mindre og trailbar båt riktig for oss, med de fordeler og ulemper det gir selv om vi også kjører båt hele strekningen av og til.

Som plattform å fiske fra er den utmerket med sløyebordet oppe passer det med 2-3 personer på akterdekket. Er det godt vær kan 1-2 fiske fra baugen.
Som ferie og bobåt for 1 og 2 personer fungerer den fint også på lengre turer. Fordelen er at den er svært økonomisk i drift med 0,8 l/nm med lett til middels last, med tung last kan man regne med 1 l/nm i godt vær og 1,1-1,2 l/nm i dårlig vær med mye redusert hastighet.
Man bør lære seg å pakke bare det man trenger, det er jo ikke uendelig med plass til mange digre bagger (det vil si med den ekstra skapdøren vi har under passasjerplassen så er det mye plass, men det blir en del stuing om man har med for mye). Men vi har hatt med både verktøy, fjellutstyr og kajakker og kajakkutstyr på samme tur.

Som vannskibåt går det fint med to voksne ombord og en på vannski. Dersom personen som står på vannski er tung, går det litt sent å komme opp men fungerer godt når han er ute av vannet (prøvd med alupropell, med stålpropellen regner jeg med at det er enda kvikkere.). (Personvekt ca. 100 kg.) Personer på 75-80 kg kommer lett opp av vannet. Maks hastigheten er på ca.28 knop ved vannskikjøring.
Tube o.l er lett og krever kun at man tenker sikkerhet, følger med og opptrer ansvarlig. (2016- med ny stålpropell opplever jeg at båten akselerer mye bedre men har ikke prøvd den med vannski, jeg regner med bedre til mye bedre akselerasjon.)

Effektiv marsjfart:
- når det er godt vær:
-Standard aluminiumspropell 13,25x15. marsjfart 19-24 knop
-Stålpropell, Solas 13,25x15 fin marsjfart er fra 17-25,5 knop.
-Laveste egnede hastighet: godt vær fra 12-13 knop og oppover, under 11-12 knop så mister den løftet og går som deplacementbåt. Dersom man går sammen med båter som har mindre fart så er det greit å kunne kjøre relativt sakte. Med stålpropell så er båten så godt som uten planingsterskel og når man passerer 10,5 knop så har man glidd nesten umerkelig opp i plan.
-krapp motsjø med bølger fra 0,5-1m ca.14-17 knop, av og til lavere
-bølger* større enn 0,7-1,5 meter ca. 8-10 knop (Bølger altså krapp sjø, ikke dønninger)
-bølger større enn 1,5 meter 6-8 knop

* med bølger mener jeg krapp sjø forårsaket av vind og vær Jeg tenker ikke på dønninger og "gammel sjø" som bølger. Dønninger er lengre og skaper som regel ikke problemer selv om de  er flere meter høye.

Største bølger jeg har gått med Veslefrakt (tidligere Loke III- døpt om i 2017) er ca.2,5 m, vinden lå på jevnt 13 m/s, vindkastene ble ikke målt, Marsjfart var på 6-8 knop der jeg reduserte til noe under 5 knop når vi møtte de største bølgene (større enn 2,5 meter).

Drivstofforbruk: Under nesten alle forhold over 12 knop viser det seg at forbruket havner på ca. 0,8 l/nm, noe som er behagelig lavt. Forrige båten, en eldre Mørebas brukte ca. 1 l/nm med samme motor. (Tungt lastet og med mye bølger som gir redusert fart kan man komme opp på over 1,1 l/nm
Mørebasen gikk litt mykere i sjøen men var fryktelig "våt" når det var bølger måtte kalesjen opp.

Å gå med båten i stor sjø er uproblematisk. Praktisk grense for ubehag når en fisker er på ca. 1,5 m bølger. Det lar seg gjøre å fiske i bølger opp til 2 meter, men da er plattformen urolig og en bør bruke sikkerhetsline. (Det gjør jeg ofte når jeg er alene, er det mye vind driver båten i 1,7-2 knop så det er umulig å svømme etter båten.) Jeg har i hovedsak sluttet å fiske i grov sjø da man oftere setter seg fast i bunnen og sliter bort mer redskap og det blir fort dyrt.

Oppdatering høsten 2016:
Har fått ny Solas 3 blads stålpropell 13,25x15 fra SevenSeas.
Jeg oppnår litt bedre akselerasjon, høyere toppfart, bedre styrerespons og jeg får høyere toppturtall noe som indikerer at motoren jobber lettere og det bør påvirke bensinforbruket gunstig.
Det viktigste jeg har oppnådd er mye bedre kontroll på hastigheten fra 8-14 knop og planingsterskelen er så godt som fullstendig borte. Dette gjør at man kan velge mer fritt i hvilken hastighet man vil ligge i, dermed kan man møte bølgene på en bedre måte.
Jeg vil si at jeg opplever båtens sjøegenskaper som tildels mye bedre med den nye stålpropellen siden jeg så lett kontrollerer farten i mellomregisteret og at jeg lettere kan regulere og tilpasse farten.
Siden båten akselerer bedre regner jeg med at vannskiegenskapene er enda bedre. (Det fungerte bra før også.) Det er ikke hvert år det går an å kjøre vannski så langt nord og ute på kysten, vi får se om det blir ved en senere anledning, det ble ikke kjørt vannski i 2016.

Første båten

Som barn hadde jeg først et par tre robåter med påhengsmotor. Dette var båter jeg finansierte med å fiske laks. Jeg eide min første båt på egen hånd før konfirmasjonen, det var en Lasse 12 fot med en Mercury motor, familien brukte denne båten helt til nyttårsorkanen tok den. På Vestlandet raserte denne orkanen mange steder på kysten i nyttårshelgen 91-92 (2.jan 92)

Som ung bygde jeg opp et par båter for mine foreldre.
Første båten var en Mørebas 7200 som ble kjøpt som halvfabrikat, noe som Mørebas trodde var fremtiden for å få folk inn på båtmarkedet. De gikk senere konkurs.
Mørebas 7200 ble også kalt ViMenn båten var 5,95 meter lang. Den ble konstruert av Torbjørn Hestnes.
Båtene var i sin tid svært moderne med ganske mye innredning og plass i forhold til andre 20 fotere selv om det var mange høydeforskjeller inne i båten.
Det var en forkabin med U-salong og to-tre soveplasser, plass for kjemikalietoalett under akterbenken. Bysseløsningen var i kombinasjon med passasjerplassen. Bak var det en benk som kunne løftes opp som solseng eller man hadde dobbelseng akter. Under førerplassen var det kjøleskap.
 De ble utstyrt med  hekkagregat med bensin eller dieselmotorer.
Med bensinmotor fikk du litt over 26 knop, med diesel var det nok ikke så mye over 20 knop.
Ragnar Torseth kjørte en slik båt gjennom Nordvestpassasjen sannsynligvis i 1980 eller deromkring og

fikk mye oppmerksomhet i bladet ViMenn

Båtene var robuste med dobbelt skrog. Så vidt jeg kan bedømme så er skrogene til Mørebas 17 fot,  7200 og 9400 helt like skrog der det bare ble skalert opp og ned.

Senere ble mange av disse Mørebas 7200 båtene ombygd til bruk med påhengsmotor, noe jeg tror er en god løsning.

Via Prøven bil i Trondheim importerte vi en Peugot 2,4 liter dieselmotor på 85HK.
Denne ble marinisert med ferskvannskjølesystem og oljekjøler fra Bowman, ekspansjonstank  fra Mercedes, pumpeutstyr var Johnson pump. Med stor suksess hentet vi ut alle 85 hestene. Volvo Penta brukte samme blokk, hadde mindre og billigere kjøleutstyr og hentet ut 75HK.

Hekkagregatet, et Penta AQ 280 kjøpte vi fabrikkoverhalt fra Penta i Gøteborg. Vi benyttet sjansen og fikk hentet det på fabrikken og besøkt den store båtmessen samtidig.
Å besøke en stor båtmesse var i 1980 ganske uvant.
Overgangsdelene mellom motor og drev dreide vi selv, jeg jobbet på verksted og hadde tilgang på stor dreiebenk den gangen.

Vinteren 80-81 bygde vi opp interiøret, mariniserte motoren og monterte drevet. Jeg var da 20 år og hadde lite erfaring med båt med innenborsdmotorer fra før. Alt i alt ble det i det store og hele ganske så vellykket.
Etter hvert ble det et par modifikasjoner.
Jeg fikk min største lærdom av prosjektet etter et lite "havari" der motoren kastet all oljen pga vibrasjonsskade på et rør til oljekjøleren. Erfaringen var at utvendige rør alltid skal sikres mot vibrasjonsskader med nok fleksibilitet. Dette kan gjøres f.eks å legge det i kveil med et par-tre runder. Alternativt en elastisk kobling mellom, bare ikke korteste vei. Jeg valgte robuste presskoblede hydraulikkslanger med en passe god bøy på når jeg fikset problemet.

Denne 20 fots båten med dobbelt skrog, dieselmotor og hekkagregat var en ganske tung båt. Den var robust i sjøen og etter at vi monterte trimplan så gikk den ganske bra. Vi opplevde den som sjøsterk og når vi gikk sammen med store båter så holdt vi godt følge. På en tur sammen  med en 42 fots kutter måtte kutteren snu etter at alt løst interiør og skaffetøy ble kastet ut av skuffer og skap og lå knust på gulvet, Mørebasen fungerte da utmerket og vi hadde tålt mye mer sjø før det ville vært ubehagelig.

Allerede etter en sesong ble det klart at båt det trivdes mine foreldre godt med og ønsket seg en større båt. Som skipsbygger, mekaniker og sønn fikk jeg og mine kamerater disponere båtene ganske fritt så jeg var nok ganske så villig til å bygge båt nummer to. Fellesskapet med å bygge noe sammen er et annet viktig moment. Det var noen koselige vintre sammen med min far omkring båtbyggingen.

Mørebasen ble solgt samme høsten og en NordWest 740 ble hentet på Haramsøy.
Mørebasen ble solgt til Bergen. Den glade kjøper kom med fly, kjøpte seg mange Jerrykanner, fylte de med diesel og steg ombord iført offshore redningsdress. En tunglastet Mørebas stampet tungt ut fra hjemmehavnen Terna innerst i Orkdalsfjorden og satte kursen mot Bergen.
Allerede inne i Orkdalsfjorden var det uvær, ute på kysten var det svært dårlig vær. Når de startet fra båthavna på Orkanger gikk sjøen stor og drivhvit med skumskavler. Lenger ut viste det seg å være ille. Når vi snakket med dem etterpå fikk vi rapport. Underveis hadde de fått skikkelig juling.

Over Talgsjøen mot Kristiansund var det såpass grov sjø at de med kun styrefart gikk utfor en skavl på en brottsjø og fikk et fritt fall på mange meter. Landingen var såpass hard at passasjeren trykte passasjerstolen rett gjennom kjøkkeninnredningen og skipperen som hang i rattet trakk skruefester og skiver rett gjennom dekket. Kjøkkeninnredningen som passasjeren ødela var meget solid bygget så det må ha vært et høyt fall og en hard landing, det skal mye kraft til for å knuse ei 21 mm plate med marine kryssfiner som står på høykant.

"Eg så ikkje anna en vatten både på sida og over båten far" var beskrivelsen til skipperen etter landingen, videre tilføyde han at "det var en jekla god sjøbåt, og motoren gjorde ikkje et feilslag".
Noe reduserte og mørbankede, men godt fornøyde med båten gikk de inn til Kristiansund og håpet på litt hjelp fra fabrikken. Uten kvittering på rettmessig eierskap fikk de ikke hjelp. De bestemte seg da for å gå videre til Bergen.

Når de var på vei ut av Kristiansund havn stoppet hurtigruteskipperen dem, satte ned et par mann på dekket av Mørebasen, stroppet den og heiste den opp på dekk. Kapteinen på hurtigruta var vistnok svært bestemt og ga grei beskjed om at ingen småbåt gikk til Bergen i slikt vær. Mørebasen ankom da Bergen på dekk av Hurtigruten. Den nye eieren var visstnok fornøyd og vi hørte aldri noe mer. Jeg tror det ble satt inn en stor bensinmotor etter hvert.













© Asbjørn Solberg

Valg av propell.

Det ble ikke så mange turer i høst så jeg kommer til å se mer på propellvalg siden.

Motoren ble kjøpt for å stå på en Mørebas 17 DL som er en smalere og mye lettere båt.

Motoren ble flyttet over til nybåten i høst. Propellen som stod på var en original 3-blads 13,25 x 17, motoren klarte da ikke mer enn litt under 4.500 rpm og jeg oppnådde ca.28 knop. Båten ble stort sett prøvd alene og gikk lett opp i plan og gikk fint. Rundt marsjfart på 21-22 knop var støybildet veldig bra. Erfaringer i ettertid viser at denne propellen fungerer godt og er økonomisk med en-to personer og en fin marsjfart opp til 23-24 knop. Men det er vanskelig å justere farten i området 11-15 knop.

Jeg monterte på ny propell i oktober 2013.

"Gammel" propell.

Den er stort sett prøvd med 2 voksne personer ombord. Det er en original 3 blads 13,25 x 15. Maksturtallet økte da til knappe 4600 rpm. Båten gjorde da 28 knop. Støybildet rundt 21-22 knop ble marginalt dårligere. Båten går fortsatt lett opp i plan uten noen merkbar planingsterskel.

August 2016 montert ny stålpropell, Solas 3 blads standard 13,25x15 levert av SevenSeas, med denne propellen så fungerer båten best.
Det er lettere å justere farten i området 8-15 knop, den gjør god fart (28,4 knop), har litt høyere turtall på maksfart og styreresponsen er bedre. Kavitasjonstendensene er mye mindre med ny propell. Oppsummert så kan jeg beskrive ny stålpropell slik: Bedret akselerasjon, lettere å justere farten, god marsjfart og bra toppfart selv om motoren nå er 8 år gammel og har gått knappe 400 timer.

Mercury US har en fin side om valg av propell. https://www.mercurymarine.com/en/us/propellers/selector/#/step-one

Med døren igjen er støybildet i kabinen svært behagelig, jeg har ikke målt det. Regner med det kommer målinger i løpet av sommeren.

Nå er det for bra skiføre så det blir ikke noe båthelg, både telemarksski og bortoverski må luftes litt.

Neste gang jeg skal utover skal VHF monteres, å få plass til denne på en pen og praktisk måte var en liten utfordring. I første runde har jeg laget en radioholder som skal holde VHFèn oppunder "taket" inne i rommet bak vasken på SB side. Da tror jeg det vil være noenlunde greit å betjene den og jeg slipper stygg montasje samtidig som plassen til husgeråd er bevart.

VHFèn har innebygget DSC og vanlig radio.  Når radiosignalene dør ut på FM-båndet må jeg se på mulighetene til å koble til en eller annen giver for DAB, den tid den sorg.


Det er også en liten utfordring å få montert antenne da båten har dobbelt tak og det er vanskelig å komme til med kabeltrekking.

Banten VHF antenne (c) forhandler

Jeg regner med at antennen havner på siden av taket på babord side. Dette henger også litt sammen med at det er lavt under taket i naustet. Opprinnelig var planen en Banten VHF antenne, en nett liten plastantenne oppe på taket. Ulempen med den er at du må tvinne kabelen for å skru den av og på toppdelen. Dersom kabelen da ikke går rett gjennom taket og kan rotere fritt under. Siden takhøyden i naustet er knapp så må jeg ta den av hver gang, dermed bortfalt den planen
Det blir derfor sannsynligvis en sidemontert Glomex VHF antenne.

Bilde av Glomex antennefeste fra Høcom

Båtalarm med tracking er på plass allerede. Helårs båtforsikring kostet meg da det samme som perioden 15.mars-15.oktober uten tracker.

Andre småprosjekter som kommer er:

• Utendørs strømkontakt til kjøle/fryseboks og sjøvannspumpe. Når man er på fisketur er det kjekt med litt fryse/kjølemulighet. Fordelen med kjølebokser med kompressor er at de bruker lite strøm og supplerer også fryseboksbehovet på hytta de helgene vi er mange.
• Se på og ta mål for å lage en fiskebrønn, sannsynligvis blir det en løs boks som monteres over tanklokket bakerst på BB side. Drømmen er å finne en såpass god løsning at den også kan brukes som sløyebord. Båten er i hovedsak ment som familiebåt og er ikke tenkt fullstendig rigget for fiske slik som hos de langt mer dedikerte Trolling-gutta. 
• Montering av spylepumpe for rengjøring av akterdekket.
• © Asbjørn Solberg

Kjøp av Loke, en Jeanneau Merry Fisher 595

Båtkjøp høsten 2013

Den nye og gamle båten.

I forrige innlegg kom jeg inn på bakgrunnen for kjøp av båten.

Når man bruker båten på relativt lange åpne havstrekninger og liker båtliv hele året ønsker man at båten skal være forholdsvis robust.

På Mørekysten og i Trøndelag er det kjekt å ha tak over hodet i mange sammenhenger.

Over lang tid har jeg kikket på båter i 6 meters segmentet.

Kriteriene for valg av båt var ganske spesifikke, jeg vil ha en båt som:

Enkel vask og kokemulighet

1. Skal tåle overraskende uvær og brottsjøer. Her er det lukket styrhus med fast dekk. Båten vil reise seg igjen om det kommer brottsjøer over fordekket.
2. Alminnelig gode sjøegenskaper. (Båt er jo kompromisser). Båten er lettplanende og går ganske bra i sjøen men begynner selvsagt å slå når bølgene begynner å bli store. Den fungerer da fint i snekkehastighet.
3. Helst med fast tak, noe som utvider båtsesongen betydelig. Båten har fast tak og en god skyvedør mot akterdekket.
4. Har muligheter for overnatting for minst to. Her kan to-tre personer overnatte ei natt eller to.
5. Enkel kokemulighet for kaffe og et lite måltid. Har både vask og kokemuligheter
6. Forovervendte sitteplasser for passasjerer. 2-3 passasjerer kan sitte forovervendt og ha samme utsikt som føreren
7. At den er egnet for fiske. Har et greit akterdekk. Er fiske viktigste kriterie så finnes det båter med større akterdekk.
8. Trailbar, båten skal være lett å trekke bak en alminnelig stor bil.
   
   Lett å sjøsette og ta opp. Båten stikker ikke mer enn 30 cm  så den er lett å sjøsette. Den har litt spesiell fasong under vannlinjen, kjølen slutter 3/4 bakover, noe som gjør at hengeren må ha mange ruller for at båten skal stå godt og være lett å få av.
9. Den bør helst være egnet til weekendopphold.
10. Plass i naustet, dette går med et nødskrik. Det er 2,75 m under sperrene. Lengden går bra.

Sjøsetting i fjæra.

© Asbjørn Solberg

Historien bak båtnavnet Loke

Historien om Loke startet tidlig på 80 tallet med en Nord-West 740 jeg bygde for min far. Mine foreldre brukte den i flere år. Senere tok jeg over alle kostnader på båten. For en ung mann med mange jern i ilden ble det for dyrt når båten ble brukt 2-3 turer i året. Konklusjonen var at det ble billigere med fly til middelhavet og leie båt der.
Før denne Nord-West båten bygde jeg en Mørebas 7200 (Vi menn båten som Torseth seilte gjennom Nordvestpassasjen med), båten ble bygd vinteren 78.

Tilbake til Loke, når båten ble levert som halvfabrikat startet vi med friskt mot fra Haramsøy med destinasjon Orkanger. Underveis eskalerte problemene, derav navnet Loke (fra Norrøn mytologi, Loke-den svikefulle). Etter noen videreverdigheter kom vi fram til slutt. Navnet forble Loke. Det viste seg å være feil slangeklemme på en dieselslange så problemet var ganske lite.

På grunn av den lange utseilingen fra båthavnen Terna på Orkanger leide vi båtplass i vakre Lesund, en plass Nils Arne formidlet til min far.
Det ble mange båtturer i Aureområdet og noen ganger ned til Ålesund.

Mange år senere endte vi med hyttetomt i samme området og jeg tok opp båtdrømmen igjen. Først ble det kjøpt en eldre Mørebas 17 deLuxe som vi oppgraderte med nytt interiør, ny kalesje og en Evinrude E-tec 75 Hk. Den ble døpt Loke II. Denne motoren ble stjålet og erstatte med en E-tec 90 HK

Loke II

Loke II i Mellandsvågen på Lesundøya

Loke II har gitt oss mange fine båtopplevelser med turer til Bolga i Nordland, Veiholmen utenfor Smøla og mange turer i Aure området.

Sommeren 2013 gikk turen på ny til Bolga.

Strandhugg på Petter Larsens øy med Bolga i bakgrunnen

Min svigerfar kjøpte en Rydsbåt på Kunna. Tilbake til Bolga gikk vi over Støttfjorden og ut mellom Otervær og Flatvær i passe røff sjø. Mørebasen først og den åpne Rydsen i "le" i det litt smulere kjølvannet.

Åse, min bedre halvdel stod på moloen og bivånet ankomsten der vi stampet inn. Hun var litt uheldig og nevnte i en bisetning at hun kanskje var litt enig i min drøm om en litt større båt, det var det stikkordet jeg trengte for å "bestille"

Jeg har lenge studert markedet for egnet hyttebåt og viste hva jeg ønsket.

Veien ut til min lokale langer ble kort, like etter ferien.

Litt utpå høsten var finansiering og planen klar. Båt og henger ble kjøpt hos MarineTeam på Øysand, navnet ble Loke III. Bak valget ligger et mangeårig positivt kundeforhold sammen med at det var Jeanneau Merry Fisher 595 jeg ville ha. Montering av motor og lett tilpasning av båten kommer jeg tilbake til senere.

 Mye familiebåt og fiskemulighet fra akterdekk var viktige kriterier.

Loke III
Nyinnkjøpt Merry Fisher 595 høsten 2013

© Asbjørn Solberg