Om det å skrive blogg og lesertall

Jeg skjønner forsåvidt at mange tjener mye penger på sine blogger og påvirker mange, men for oss som skriver inne i smale nisjer som båt og kajakk blir det litt i overkant.
Her er et krav som dukket opp.
Lovene i EU krever at du gir besøkende fra EU-land informasjon om informasjonskapslene som brukes på bloggen din. Disse lovene krever i mange tilfeller også at du må innhente samtykke. 

Som en tjeneste for deg har vi lagt til et varsel på bloggen din for å forklare Googles bruk av bestemte Blogger- og Google-informasjonskapsler, som blant annet Google Analytics- og AdSense-informasjonskapsler. 

Du er ansvarlig for å bekrefte at dette varselet faktisk fungerer på bloggen din, og at det vises. Hvis du bruker andre informasjonskapsler, for eksempel fordi du har lagt til funksjoner fra tredjeparter, kan det hende at dette varselet ikke fungerer for deg. Finn ut mer om dette varselet og ansvarsområdene dine

 For min del med ca.900 lesere i måneden og nå 10.200 lesere totalt blir dette på grensen til sensur og drepende for lysten til å skrive noe som helst dersom jeg risiskerer å gjøre noe ulovlig. (På google kontoen min står det at det er 101.250 oppslag, hvordan dette tallet kommer fram vet jeg fortsatt ikke. Skal jeg tro på det så er det 111.500 som har lest det jeg har skrevet.)
Som jeg tidligere har nevnt har jeg litt reklame for å lære litt om fenomenet, det er kun på Blogger reklamen virker.
Jeg har totalt tjent 15 kroner og 85 øre på reklamen på ca 6 mnd. Det skal gi en årlig fortjeneste på ca 30 kroner. For en nisjeblog er det interessen og ikke penger og berømmelse som er drivkraften. På litt kjedelige ting jeg legger ut ser jeg at jeg har få faste lesere.

Jeg ønsker samtidig alle mine lesere en fin dag og takker for oppmerksomheten.

Redningsselskapet om forlis av lystbåt utenfor Rott.

Nå gikk redningsselskapet ut å kritiserte en Dansk skøyteeier for å dra på langtur med en 33 fots båt i kuling. Båten tok inn vann på grunn av tekniske problemer, motorrommet ble fylt og de måtte reddes.

Redningsselskapets mann kom med sine ekspertuttalelser og uttalte at dette var en tur han ville frarådet. Med andre ord blir det dømt som en uforsvarlig tur.

"Ikke til å anbefale

Bjørn Sæbø fra Redningsselskapet var om bord i "Sjømann", som deltok i redningsaksjonen.

- Redningsaksjonen gikk fint. Og den var vel strengt tatt over før vi kom fram, sier Sæbø.

Han opplyser at det var meldt stiv kuling i området.

- Uten å si for mye, kan jeg i alle fall slå fast at jeg ikke ha anbefalt en tur som denne, sier han til Aftenbladet." 

Klipp fra Aftenbladet.no 

Når man hører etter på intervjuet som Aftenbladet.no gjør med Jesper Nielsen så kommer det fram at han jobber som matros og er båtvant. De skulle bruke 3 dager fra Haugesund til Danmark via bunkring i Mandal, ikke kjøre direkte over til Danmark slik det insinueres. (Her er det heller ikke godt journalistarbeid.)
De syntes ikke det var mye vind, det var rett nok bølger på 2-3 meter, men ikke noe ekstraordinært før lampene på dashbordet lyste og motorrummet fylte seg med vann. Ut fra bildene så ser båten ut til å være ganske bra. Bilder fra et oversvømt motorrom er vanskelige å bedømme.

Det kan være mange forskjellige feil, skroggjennomføring, slangebrudd, pumpehavari mm. Siden vannintrengningen var begrenset til motorrommet i utgangspunktet så er det ikke noe som tilsier at selve skroget har fått noen stor lekkasje.
Selv har jeg vært borti å få fylt opp motorromm pga galvanisk feil der lensepumper sluttet å virke, til slutt forsvant all strøm ombord. Vi fikk lenset manuelt og hadde backup på kartmaskin og papirkart og kjørte inn til verksted for egen maskin.

Denne

Klipp fra  Aftenbladet.no

Klipp fra Aftenbladet.no

typen problemer kan også komme på nye store, kostbare båter levert fra forhandler/verft selv om det etter hvert begynner å bli sjeldent.

Båten var uforsikret og redningsaksjonen blir dyr, det er en lærepenge, husk forsikringen før du flytter bil eller båt. Det er for sent å angre.

Hva er redningsselskapets agenda?
Er det virkelig så skummelt å bruke båt relatert til andre aktiviteter vi driver med?
Er det bare redningsselskapets folk som er kompetente til å være på sjøen?

Nå har redningsselskapet lykkes i å innføre klasseskille på sjøen med redningsvestpåbudet.
Mener redningsselskapet at bare nye store plastbåter med innleid skipper og millionbudsjetter kan være på sjøen, eller holder det med en 3 millioners ny plastbåt?

Jeg har stor respekt for mye av det arbeidet som NRS gjør, men ikke den selvforherligelsen og opphøyelsen som har trengt seg på gjennom årene. Mediedekning og selskapets strategi har ført med seg holdninger som jeg ikke liker. De etter hvert utgående skipperne og redningspersonalet hadde en mer ydmyk og fin tilnærming. Ikke denne vi og de holdningen.

Pr. i dag er jeg totalmedlem av NRS, redningsvestsaken gjorde at det medlemmskapet henger i en tynn tråd.
Slike utspill som dette gnager ytterligere på en slitt tråd.

Jeg synes NRS skal holde seg for god til å kritisere de som blir reddet med tabloide utsagn. De bør fokusere på det som er primæroppgaven.

Palomar fiskeknute

For de av dere som har Facebook så er det en kjapp link til en video om Palomarknuten, det er Totalfisherman.com som har har lagt ut filmen.
https://www.facebook.com/christophertague/videos/10203904402467174/?fref=nf

Palomar knute, (Palomar Knot) bilde fra video lagt ut av
TotalFisherman.com

Kajakklubb, oppstart og turer.

Siden oppstartmøtet i vår har vi arrangert nybegynnerkurs med 5 deltagere og vi har forespørsel om nytt kurs.
Vi kommer også til å arrangere teknikkurs som er en del av Norsk padleforbunds opplæringsstige.
Vi arrangerer det vi kaller mandagspadling hver mandag kl.19. Da padler vi turer og avslutter gjerne med en demonstrasjon av kameratredning og egenredning.

Turene har variert mellom 8 og 15 km.


Oppmøtet har variert fra 1 mens det fortsatt var ferietid og opp til 11 nå når folk er kommet tilbake.

Det er litt viktig at vi kommer opp i en medlemsmasse som gjør at det alltid er nok folk som kommer.
Nå siste gang padlet vi felles første halvtimen, deretter snudde de som måtte ta hensyn til skolebarn mm. mens vi var tre som fortsatte. Vi padlet til Viggja og tilbake i en fantastisk sensommerkveld.

Foreløpig har vi ikke kajakker til utlån. Vi håper å ha noen på plass til neste år.

Av Børsa båtklubb har vi fått plass til kajakker og utstyr i en kontainer.
Denne skal vi rigge med kajakkstativer nå utover høsten.

Vi tar sikte på å gjennomføre mandagspadling så langt utover høsten det møter opp folk. Selv padler jeg så lenge det ikke er skiføre. Men vi kan kanskje ha padling 1 mandag i måneden i skisesongen.

Jeg prioriterer å bruke skiene i skisesongen. Jeg går langrenn og kjører Telemark. Langrennsløpingen er kun trim. Telemarksskjøringen tar jeg litt mer seriøst og legger litt sjel i å holde drivet.

Padleårer til kajakk

Erfaring med mine padleårer til kajakk.

Jeg har:
1 Galasport karbon vingåre, lengde 215 cm.
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 215 cm
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 205 cm, forlenges til 220cm.

Galasport vingåre på 215 cm og en treåre på 215 cm. Vinkelen på treåren ble endret litt etter en prøvetur og etter at bildet ble tatt. Vinkelen er nå ca.75 grader. 

Årene veier omtrent det samme.
Galasport karbon-vingåren er vridd ca. 75 grader, noe jeg synes fungerer godt.
Treårene var i utgangspunktet vridd 90 grader, det var uvant og jeg fikk tendenser til kantring flere ganger.

Jeg kappet derfor begge treårene og lagde en skjøtemuffe i rustfritt stål til den ene og en muffe i carbon til den andre. Den ene muffen ble montert på 215 cm åren. Til skjøtemuffen brukte jeg et rustfritt rør som jeg dreide ned veggtykkelsen på. Jeg boret og forsenket noen hull for å kunne justere åre vinkelen. Jeg startet med øyemål (ca 70 grader). Etter en tur fant jeg ut at Galasportårens 75 graders vinkel passer meg godt og endret treårens vinkel til 75 grader.
I ettertid ble det bestemt å skjøte 205 åren med et karbonrør slik at den blir 220 cm, det ble en veldig god åre.

Galasportåren (vingåren) gir godt grep i vannet også når det er litt grov sjø og det er den åren jeg har som gir mest fart og stabilitet. Åren er meget tørr, det er nesten ikke sprut eller dråper.

Treåren på 215 cm gir grei fart ved høy åreføring, men ikke så godt grep i vannet som vingåren. Årebladets utforming er ganske nær mange av dagens avanserte årer og griper vannet fint, den er likevel ikke så tørr som vingåren. Med lav åreføring oppleves åren som litt mindre effektiv enn vingåren. Årer av denne typen kan med fordel være opp mot 220-225 cm lang til personer på 175-180 cm.

Treåren på 205 cm var for kort og jeg skjøtte den med det ovennevnte karbonrøret. Senere skal jeg lage en skjøtemekanisme slik at åren blir delbar med justerbar vinkel og lengde. Jeg ser for meg lengde på ca. 220 cm. Jeg må finne en rustfri detalj eller karbondetalj som utgangspunkt for å få den regulerbar. Som delbar vil den passe godt i bilen. Dersom jeg ikke finner noe egnet materiale kanskje jeg lager noe i kompositt med epoksy-karbon,

Senere kommer jeg til å lage en Grønlandsåre, mange skryter av de er veldig lette å padle langt med. Man får kanskje ikke like høy maksimumshastighet, men gjennomsnittsfarten blir visstnok veldig bra i forhold til med andre årer. Det kommer jeg tilbake til

Tur hjem igjen. Tur fra Bolga i Nordland til Aure på Nordmøre

Det ble tid for turen hjemover igjen.
Siste dag før avreise hadde vi en strålende tur rundt Bolga og hadde en fin siste dag før vi skulle dra.

Det ble tid for å pakke i båten og sette kurs sørover.
Første kvelden startet vi i 21 tiden, det ble det kort tur, Bolga til Sandnessjøen, det er ca 60 nm. Det ble knappe 3 timer med blankstille sjø og vakkert kveldslys. Vi brukte 0,73 l/nm og hadde 22-23 knop i snitt på loggen. Vi fylte bensin på den lokale båtforeningens havn som har pumpe på brygga.

Fra Sandnessjøen og ned til Brønnøysund ble det kraftig, krapp motsjø. Vi brukte 1,3 l/nm og lå å stampet i 6-9 knop. I Brønnøysund får man kun fylt diesel på dagtid, bensin får man ikke fylt i havna, man må gå til den lokale bensinstasjonen og man må bære kannene langt. Jeg fylte 40 liter og tok sikte på Rørvik.

 Etter Brønnøysund og ned til Rørvik økte vi til 11-14 knop, jeg må over 12 knop for å komme helt opp av sjøen og i plan, vi brukte en god del bensin her også.
Når vi nærmet oss Rørvik økte vi til 18-20 knop.
Vi fylte bensin på Rørvik, besøkte kirkegården, gikk litt rundt og fortsatte videre. For fruens trivsel var det en stor tabbe å gå videre, 143 nm (Sandnessjøen-Stokkøya) med stampesjø i mot er for langt på en dag, spesielt med familien ombord.
Etter Rørvik gikk vi i rett linje over Folda til Buholmrosa fyr, det var 1, 1,5 meters bølger oppå 2 meters dønninger. Bølgene var litt lenger så vi fikk likevel til en marsjfart på 14-16 knop fram til vi kom innaskjærs. Vi passerte inn i en fin skjærgård bl.a forbi  idylliske Bessaker og gikk i fin marsjfart fram til gjestehavna på Stokkøya hvor vi ankret opp rundt midnatt.
Neste dag var vi på besøk, de vi besøkte en familie på 4, var med og prøvde båten en tur rundt Stokkøya, det ble en koselig Sightseeing.

På ettermiddagen gikk vi de siste 40 nm ned til hytta på Nordmøre i strålende solskinn og fin sjø. Jeg la inn en liten omvei forbi Kjeungen fyr.
Det er litt fascinerende at fyrvokteren bodde der med hele familien. Som man ser på bildet, det er ikke bare for de 11 barna å stikke ut en tur å leke fra Kjeungen fyr.
 Vel tilbake på hytta hadde vi gjort unna 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Oppe på Bolga ble det ca. 100 nm.

Stokksundet

Kjeungen fyr.

Jeg har installert appen Boat Beacon.  Når jeg er på lengre turer så kan båten følges enten via nettadressen nedenfor eller ved å se på Loke i appen BoatBeacon.

I'm using Boat Beacon on 'LOKE' - follow me on my boat... http://boatbeaconapp.com/go/BB374013895, den virker bare når appen er aktivert. Den bruker en del datatrafikk og batteri så den er ikke i bruk til vanlig.

Bolga i Nordland. Tur til Bolgtinden.

Når man ligger i ro noen dager er det fint å få benyttet mulighetene som finnes. 

På Bolga er det butikk og en fin, ny kro som ligger i havneområdet.
Havneområdet er lunt og fint med gjestebrygge, diesel og bensin på brygga.
Bolga brygge as tilbyr båtutleie, fiskeguiding og overnatting (kun bestilling), det er også et par private som tilbyr utleie av hus.

Det er kajakkutleie og kajakkurs. Utleie både på butikken og hos Rett kurs. https://www.facebook.com/pages/Rett-Kurs-%C3%85ge-Hansen/802829489747087?fref=photo

Man kan gå til Kleppfeskbergan og Ruggesteinen. Der kan man rugge på en mange tonn tung stein som ligger og vipper. Det er også veldig fint å sitte ute på svabergene og se midnattsolen forsvinner bak fjellet. (Bolgtinden).

Også på andre enden av øya, Bolgenden er det fint å nyte midnattssolen inn i de små timer.

Man kan også gå gjennom Bolgbøra som er et hull tvers igjennom fjellet, slik det er i Torghatten. På andre siden er det tilrettelagt med tau på de bratteste plassene slik at man kan gå tur rundt øya. Adkomst fra butikken, opp til kirkegården og videre langs sti.

Det er en veldig fin tur opp til toppen av Bolgtinden.  Det er 2,1 kilometer hver vei og høyden er 338 meter.  Turen opp tar 45 -60 minutter med alminnelig rask gange. De fleste går fra Storvika opp til Aksla og videre etter merket sti, den kalles Lyderveien.

Man kan også gå Alettrabben som er en bratt direkte vei til midt oppe på ryggen, det krever litt lokalkunnskap å finne denne og man bør være trygg i veldig bratt terreng. Ruten via Alettrabben anbefales ikke når det er regner/er fuktig.
Man kan også gå via Vasskalet, ei renne fra Olslia og nesten direkte opp til toppen, den er "lett å gå" men er noe gjengrodd, man ser derfor ikke hva man tråkker på. Strengt tatt anbefaler jeg ikke veien via Vasskalet. For spesielt fjellvante så er det mulig å finne et par tre veier til opp på toppen.

Turstiene har blitt godt merket og litt tilrettelagt det siste året (2015).

Utsikt fra toppen. Vi ser Rødøy med fjellet Rødøyløva i midten.
Rødøyløva er også et fint turmål. Man starter da fra Klokkergården..

Tettstedet Bolga og havna sett fra toppen. Åmnøy i bakgrunnen.

Bolga havn, gjestebryggen er ved naustene.

Turkart over Bolga. Kilde: Bolga idrettslag, jeg finner ikke tilbake til linken.