Om fart på deplasementsskrog.

Håndformel for beregning av fartspotensiale på deplasementsbåter, kanoer og kajakker.

Alle deplasementskrog har en maksimal hastighet de kan ha før det krever uforholdsmessig mye kraft for å kjøre fortere.

Ei snekke på ca. 8 meter har en teoretisk maksfart på 7,5-8 knop. Det betyr ikke at den ikke kan kjøres raskere, men det krever uforholdsmessig mye motor og drivstoff å øke bare litt. (Noen snekker fikk trimplan bak, da er det egentlig en halvplaner vi snakker om, det er ikke det denne artikkelen handler om.)

Et handelsfartøy som er 100 meter langt kan oppnå en hastighet på 25-26 knop uten å bruke uforholdsmessig mye energi mens snekken i eksemplet over oppnår 7,5 knop. Den forholdsmessige hastigheten i forhold til skroget er da den samme.

Årsaken til dette er i hvordan fartøyet bygger opp bølgen fra baugen og bakover, etterhvert som farten øker så vil bølgen flytte seg bakover og når man "kjører forbi" bølgen så synker bakenden på farkosten ned i vannet, dvs, ned i bølgedalen, man begynner derfor i virkeligheten å kjøre i motbakke. Ei snekke med stor motor vil da kunne presse seg opp i større fart, men vil trekke med seg mye vann og ligge "dypt i sjøen". En kajakk vil bli utsatt for akkurat det samme, når man "kjører fra" bølgen sin så synker bakenden ned og man begynner å padle i motbakke, det krever en svært sterk padler for å padle mye raskere enn dette.

Også en del halvplanere lå så dypt i sjøen at det kan diskuteres om det var halvplanere eller deplasementskrog med stor motor.  Halco f.eks  lå såpass dypt at den trakk med voldsomt mye sjø.

Når det gjelder kajakk så sier man at det ikke er mulig å oppnå planing, det er riktignok motbevist med en foilkajakk men hovedregelen er i mine øyne fortsatt riktig.

Hastigheten man finner ved hjelp av formelen er en cirkaverdi for raskt å kunne anslå maksimumshastighet for båt og kajakk før man kjører fra bølgen.

Fart oppgitt i knop: v=2,5 * kvadratroten av lengden

Fart oppgitt i km/t: v= 4,6 * kvadratroten av lengden

I tillegg finnes det flere korreksjonsfaktorer bl.a:

- lengde/bredde forhold

- lengde/deplacementsforhold

- vinkler mm.
- våt flate*

En enkel tommelregel:

Lang og slank kajakk = 1,1

Standardkajakk = 1

Kort og litt bred = 0,9, kan også bruke 0,9 på litt tungdrevne kajakker.

Formelen blir da: 

Fart oppgitt i km/t: 4,6 * kvadratroten av lengden * korreksjonsfaktor.

Dette forholdet gjelder for alt fra handelsfartøyer via snekker og ned til kajakker.

Det er til stor grad korreksjonsfaktorene som endrer seg mens grunnformelen er et greit .verktøy for cirkaberegninger.

Eks 1: min Najad er 5,8 meter lang og er relativt slank så jeg setter korreksjonsfaktoren til 1,1 og får da:

4,6 * kvadratroten av 5,8 m * 1,1, Thomasson oppgir 12,5 km/t på denne modellen mens en vanlig padler klarer litt over 12 km/t med den så håndformelen stemmer greit nok.

Eks. 2: Necky Marpa som er en ganske god allround hyttekajakk

v=4,6 * kvadratroten av 5,0 m * 1 = 10 km/t, ved å sette korreksjonsfaktoren på 1 så får man litt over 10 km/t på denne.

Eks.3: SeaBird Discovery som er en god hyttekajakk, til å lære kajakkteknikk med og å leke i nærområdet med. Skal du padle med andre så er den for sen (det blir tungt å holde følge for utrente).

v= 4,6 * kvadratroten av 4,3 * 0,9 = 8,5 km/t, med 8,5 km/t som toppfart betyr det at når gruppen ligger på 7,5 km/t-8 km/t så må du presse kajakken opp i mer enn 90 % av fartspotensialet, det betyr ganske hardt arbeid. Til sammenligning så ligger jeg med min Najad da og slapper av på ca. 60% av kajakkens toppfart.

* Våt flate har ikke så veldig mye å si for maksimumshastigheten men man kan si at jo større våt flate en båt eller kajakk har jo mer friksjon får du. En båt eller kajakk med stor flate kan med andre ord oppnå god fart men det krever en sterk motor eller padler for å holde denne farten. Våt flate vil derfor bety noe for den gjennomsnittsfarten en padler orker å holde, stor våt flate vil gi noe lavere marsjfart.