Jeg fikk tak i understellet til en ødelagt barnevogn med gode hjul. Jeg plukket av akslingene med hjulene og kastet resten.
Av de to akslingene lagde jeg to vogner.
Som vogge kappet jeg til en plankebit av 1,5"x 6" (36x148 mm) treplank og sagde en passende bue. Buens fasong er ikke så viktig bare den er dyp nok, det er polstringen kajakken hviler på (skal hvile på).
Som støtte felte jeg inn en list på den ene vognen, på den andre boret jeg hull og saget av en rundstokk av samme tykkelse som kosteskaft. Begge deler fungerer godt, men rundstokken er raskest og enklest. Det spørs hvilke materialer man har liggende. På akslingene var det to små ører som passet perfekt til å skru fast i planken.
Som polstring brukte jeg rørisolasjon.
Som festestropp brukte jeg enkle bagasjebånd 1-1,5 meters lengde og deler i to. Enden med låset må være såpass kort at den havner ca. midt oppe på kajakken.
Festestroppene lagde jeg hull i med en oppvarmet spiker og skrudde fast ytterst på den ene enden av rundstokken (listen).
Når man skal trille kajakken plasserer man vognen slik at stroppene er lengst fram i fartsretningen og kommer opp foran bakerste luke. Jeg smetter stroppene under sikkerhetslinen for å unngå at vognen vrir seg. Jeg har brukt begge vognene noen ganger og denne fungerer minst like greit som de kjøpte vognene.
Translate
Om båten
- Kallesignal: LA 4689.
- MMSI: 825701501
- Hastighet: 32 knop.
- Lengde 5,75 m.
- Bredde 2,46 m.
- Dybde 0,43 m.
- Høyde over vannlinjen 2,18 m.
- Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
- 3-4 køyeplasser.
- Bensintank 100 liter.
- Vanntank 20 liter.
- Motor: 115 HK Yamaha.
- CE kategori C6.
- AIS: Veslefrakt,
- Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.
lørdag 31. desember 2016
onsdag 28. desember 2016
60 fot fritidsbåt sank, ganske lik problemstilling med utleiebåt som sank.
For en god stund siden skrev jeg om en utleiebåt som sank, en turistfisker døde i sjøen. Det var en relativt liten båt av typen Dolmøy fra Hitra.
Det var en kombinasjon av overlast og feilkonstruksjon. Overlast gjorde at det trengte inn vann og en feilkonstruksjon gjorde at det ikke kunne lenses ut igjen. (Jeg har sjekket, på Merry Fisher og dermed på Benetau så er det gode dreneringskanaler mellom skottene som ikke låser fast vann på uønskede steder der det ikke er lensepumpe.)
Dette kan tydeligvis skje med ganske store fartøyer også.
I juni 2016 sank en 60 fots Sunseeker Predator i ca. 3 meters bølger utenfor Lista. Stavanger Aftenblad. http://www.aftenbladet.no/lokalt/Cabincruiser-sank-ved-Lista---fem-personer-reddet-5642b.html
I utgangspunktet var dette enkle forhold for en så stor og forsåvidt kapabel båt.
Jeg ble litt nysgjerrig og har sett på flere kilder.
Svenske "Livet ombord" refererer til skipperen på redningsskøyta Ægir som hevder at båten fikk motorstopp og det resulterte i at hekken la seg opp mot bølgene som da slo inn over akterdekket og fylte båten med vann. http://www.livetombord.se/artiklar/artiklar/20160519/lyxbaten-sjonk-till-havs-trots-att-den-inte-sprungit-lack
Flere andre aviser og båtblader skriver om hendelsen.
Båtbladet Båtliv referer mannskapet på Ægir på følgende måte: "Ifølge mannskapet på «Ægir» var det ingenting som tydet på hull i skroget eller ødelagte skroggjennomføringer. Redningsmannskapet mener at båten ble fylt med vann gjennom luftinntakene til motorrommet, som på Sunseeker Manhattan 60 er plassert nokså lavt på skroget over badeplattformen på hekken, ifølge vår kilde." kilde: https://www.batliv.no/innhold/?article_id=38404
Den siste teorien med at luftinntakene til motorene sitter for lavt på akterdekket og dermed fyller motorrommet med vann minner jo mye om ulykken med Dolmøybåten på Finmark. Så lenge motorene går og båten er i fart så fungerer lenseporter og tettinger. Når man stopper opp er man avhengig av en helt annen lensekapasitet, det krever relativt store lenseporter og mye tettere luker i forhold til når man er i fart.
Dessuten må det finnes pumpekapasitet til å ta unna det som likevel kommer inn. Brottsjøer som velter over dekk vil jo gi en viss vannstand på dekket en stund. Meget få lystbåter er så tette at det da ikke kommer inn vann via ventiler og dører. Jeg hadde en Nord West 740 på 80-90 tallet, den hadde en meget høy terskel som forhindret vann i kabinen selv med akterdekket delvis fylt med vann. Nord West ble bygget på Haramsøy utenfor Ålesund den gangen, designet var nok preget av tanke for storhavet og den er en av de få som tåler virkelig mye vann på aktedekket.
Moderne båter og dagens krav til layout, dekkskomfort og terskelfritt bidrar neppe til å øke sikkerheten. Jeg vet ikke om det er riktig å kritisere Sunssekeren spesielt i forhold til andre båter.
Også på Merry Fisher 595 /645 er det ganske lav terskel, men med døren igjen vil det trenge inn en noe vann men jeg håper og tror det ikke blir for mye. Dekkets lensekapasitet er ganske god i forhold til akterdekkets størrelse og det er tre elektriske og en mekanisk pumpe ombord. I forhold til båtens størrelse og klasse så er det mer enn tilstrekkelig. Jeg har brukt båten i bølger på 2-2,5 meters bølger (vanskelig strømsjø ved Rødøy) og hadde ikke noe problem.
Fra motoren stoppet til båten var delvis sunket gikk det forholdsvis kort tid. Fra de meldte om motortrøbbel til båten sank tok det ca. 1 time. Fra den lå dypt i sjøen til den i realiteten var tapt gikk det kort tid.
I dette tilfellet var det VHF og redningsflåte ombord, alle passasjerene ble berget fra redningsflåten med helikopter. Båten ble forsøkt berget av RS Ægir men sank.
Også i 2009 sank en båt pga av manglende tetting og dreneringsegenskaper, det var en dødsulykke.
Havarikomisjonen skrev : "Av andre byggetekniske mangler, i forhold til kravene som stilles til yrkesfartøy, peker havarikommisjonen på den uheldige plasseringen av luftinntak til motorrommet, ikke tilfredsstillende standard på dekkslukene og mangelfull drenering fra dekk"
Det var en Viksund speedsjark som egentlig er en fritidsbåt som ble brukt som yrkesbåt. http://www.vol.no/nyheter/article318699.ece
Det var en kombinasjon av overlast og feilkonstruksjon. Overlast gjorde at det trengte inn vann og en feilkonstruksjon gjorde at det ikke kunne lenses ut igjen. (Jeg har sjekket, på Merry Fisher og dermed på Benetau så er det gode dreneringskanaler mellom skottene som ikke låser fast vann på uønskede steder der det ikke er lensepumpe.)
Dette kan tydeligvis skje med ganske store fartøyer også.
I juni 2016 sank en 60 fots Sunseeker Predator i ca. 3 meters bølger utenfor Lista. Stavanger Aftenblad. http://www.aftenbladet.no/lokalt/Cabincruiser-sank-ved-Lista---fem-personer-reddet-5642b.html
I utgangspunktet var dette enkle forhold for en så stor og forsåvidt kapabel båt.
Jeg ble litt nysgjerrig og har sett på flere kilder.
Svenske "Livet ombord" refererer til skipperen på redningsskøyta Ægir som hevder at båten fikk motorstopp og det resulterte i at hekken la seg opp mot bølgene som da slo inn over akterdekket og fylte båten med vann. http://www.livetombord.se/artiklar/artiklar/20160519/lyxbaten-sjonk-till-havs-trots-att-den-inte-sprungit-lack
Flere andre aviser og båtblader skriver om hendelsen.
Båtbladet Båtliv referer mannskapet på Ægir på følgende måte: "Ifølge mannskapet på «Ægir» var det ingenting som tydet på hull i skroget eller ødelagte skroggjennomføringer. Redningsmannskapet mener at båten ble fylt med vann gjennom luftinntakene til motorrommet, som på Sunseeker Manhattan 60 er plassert nokså lavt på skroget over badeplattformen på hekken, ifølge vår kilde." kilde: https://www.batliv.no/innhold/?article_id=38404
Den siste teorien med at luftinntakene til motorene sitter for lavt på akterdekket og dermed fyller motorrommet med vann minner jo mye om ulykken med Dolmøybåten på Finmark. Så lenge motorene går og båten er i fart så fungerer lenseporter og tettinger. Når man stopper opp er man avhengig av en helt annen lensekapasitet, det krever relativt store lenseporter og mye tettere luker i forhold til når man er i fart.
Dessuten må det finnes pumpekapasitet til å ta unna det som likevel kommer inn. Brottsjøer som velter over dekk vil jo gi en viss vannstand på dekket en stund. Meget få lystbåter er så tette at det da ikke kommer inn vann via ventiler og dører. Jeg hadde en Nord West 740 på 80-90 tallet, den hadde en meget høy terskel som forhindret vann i kabinen selv med akterdekket delvis fylt med vann. Nord West ble bygget på Haramsøy utenfor Ålesund den gangen, designet var nok preget av tanke for storhavet og den er en av de få som tåler virkelig mye vann på aktedekket.
Moderne båter og dagens krav til layout, dekkskomfort og terskelfritt bidrar neppe til å øke sikkerheten. Jeg vet ikke om det er riktig å kritisere Sunssekeren spesielt i forhold til andre båter.
Også på Merry Fisher 595 /645 er det ganske lav terskel, men med døren igjen vil det trenge inn en noe vann men jeg håper og tror det ikke blir for mye. Dekkets lensekapasitet er ganske god i forhold til akterdekkets størrelse og det er tre elektriske og en mekanisk pumpe ombord. I forhold til båtens størrelse og klasse så er det mer enn tilstrekkelig. Jeg har brukt båten i bølger på 2-2,5 meters bølger (vanskelig strømsjø ved Rødøy) og hadde ikke noe problem.
Fra motoren stoppet til båten var delvis sunket gikk det forholdsvis kort tid. Fra de meldte om motortrøbbel til båten sank tok det ca. 1 time. Fra den lå dypt i sjøen til den i realiteten var tapt gikk det kort tid.
I dette tilfellet var det VHF og redningsflåte ombord, alle passasjerene ble berget fra redningsflåten med helikopter. Båten ble forsøkt berget av RS Ægir men sank.
Også i 2009 sank en båt pga av manglende tetting og dreneringsegenskaper, det var en dødsulykke.
Havarikomisjonen skrev : "Av andre byggetekniske mangler, i forhold til kravene som stilles til yrkesfartøy, peker havarikommisjonen på den uheldige plasseringen av luftinntak til motorrommet, ikke tilfredsstillende standard på dekkslukene og mangelfull drenering fra dekk"
Det var en Viksund speedsjark som egentlig er en fritidsbåt som ble brukt som yrkesbåt. http://www.vol.no/nyheter/article318699.ece
søndag 18. desember 2016
Ny kajakk, byggeprosjekt del 16. Sluttrapport selvbyggeprosjekt, Najad fra Thomasson design
Kajakken var ikke klar til sjøsetting første gang jeg padlet.
Etter litt tid så fikk Biltema Verniss (tokomponent polyuretanlakk) tilbake i hyllene.
Forrige uke tok jeg kajakken opp i snekkerverkstedet igjen for å gi den et par strøk under vann. Jeg slipte ned til det var ganske slett, pusset over med 180 papir og la et strøk med verniss (Polyuretanlakk), slipte det med 300 papir og la et lag til. Finishen er nå slett og god med veldig få avvik. Overflaten er slett og blank. Det blir en runde med høyglansfinish til sommeren.
Jeg har også stivet av lukene litt ekstra og festet stropper for å holde ryggstøtten i posisjon, nå er kajakken så godt som ferdig.
I dag skulle jeg kjøre Telemarkski men siden det regnet i strie strømmer så ble det kajakktur i stedet.
Jeg hadde lyst til å se om bedre finish hjelper på farten.
Finish skal ikke telle så mye. Strømningsforholdene rundt baug og hekk teller en del, mens det skal være ganske dårlig finish på resten før det har noen særlig betydning. Det er derfor det går bra å behandle en plastkajakk ganske dårlig, det gjør ikke så fryktelig mye.
Jeg er jo spent på om Najad er en god kajakk eller ikke.
Til tross for at det var ganske bra finish før denne siste runden så viste det seg at kajakken går litt lettere.
Det har vært for lite padling nå i høst og jeg har vært syk siste uken, likevel så kom jeg opp i knappe 12 km/t som makshastighet, men å holde en kajakk med så lang vannlinje oppe i toppfart krever sin mann, så jeg holder ikke mange meter med toppfart.
Det som er positivt er at jeg kan ligge med høy gjennomsnittsfart.
Etter 5 km med litt strøm, litt motvind og litt blankstille hadde jeg en snittfart som var ganske høy (ca.8,5 km/t). På returen kom det en motvind som tok av en god del fart, likevel var det en helt grei gjennomsnittsfart.
I det som er høy fart på Greenland (8,5 km/t) kan jeg ligge å hente meg inn igjen med Najad.
Jeg ser at kajakkens design er godt og Thomassons angivelse om gjennomsnittsfart og toppfart stemmer. Også det han sier om at en så lang kajakk krever en sterk padler for å få toppfarten.
Jeg klarer ikke toppfarten fullt ut, men jeg synes jeg får hentet ganske god snittfart og jeg holder mye større fart enn jeg klarer i med min Zegul Greenland GT som jeg padlet halvmaraton med.
Najad er ikke en konkurransekajakk, men en rask havkajakk.
Greenland stopper på litt over 9 km/t mens denne kan man holde over 10 km/t med over ganske
lang distanse.
Najad er ikke den mest lettpadlede havkajakken Thomasson har, den er oppgitt som litt under middels legenskaper i marsjfart men jeg opplever det som lett å ligge i den øvre delen av marsjfartområdet.
De to andre turene har vært i dårlig vær med forholdsvis store bølger, kajakken viste da meget robuste sjøegenskaper og er svært stabil. På de to turene i dårlig vær var jeg fornøyd med farten.
Jeg har også en SeaBird Expedition 530xp som er lettpadlet og rask men den har et problem med bølgene skrått bakfra, Najad er raskere men litt tyngre å holde i marsjfart. Når det gjelder bølger er Najad betydelig bedre enn Expedition under alle bølgeforhold unntatt rett mot bølgene, der er begge to gode.
Konklusjonen er at Najad holder alt hva den lover, men det krever sin mann å holde en kajakk på 5,8 meter i høy fart, jeg er på grensen til å være litt liten til en så stor kajakk til tross for at jeg padler fra det store flertallet. (2.plass på halvmaraton 2 år på rad.)
Det er en klippestø turkajakk som tar mye bagasje, er rask og har gode sjøegenskaper.
Fiks ferdig så ble kajakken litt over 21 kg inklusive et ekstra skott for dagluke, det er ok vekt for et førstegangsbygge.
Najads design er linjerent og det er en flott kajakk som får mye oppmerksomhet, folk synes den er pen.
Neste selvbyggeprosjekt blir en Njord, tegninger blir bestilt ganske snart.
Etter litt tid så fikk Biltema Verniss (tokomponent polyuretanlakk) tilbake i hyllene.
Forrige uke tok jeg kajakken opp i snekkerverkstedet igjen for å gi den et par strøk under vann. Jeg slipte ned til det var ganske slett, pusset over med 180 papir og la et strøk med verniss (Polyuretanlakk), slipte det med 300 papir og la et lag til. Finishen er nå slett og god med veldig få avvik. Overflaten er slett og blank. Det blir en runde med høyglansfinish til sommeren.
Jeg har også stivet av lukene litt ekstra og festet stropper for å holde ryggstøtten i posisjon, nå er kajakken så godt som ferdig.
I dag skulle jeg kjøre Telemarkski men siden det regnet i strie strømmer så ble det kajakktur i stedet.
Jeg hadde lyst til å se om bedre finish hjelper på farten.
Finish skal ikke telle så mye. Strømningsforholdene rundt baug og hekk teller en del, mens det skal være ganske dårlig finish på resten før det har noen særlig betydning. Det er derfor det går bra å behandle en plastkajakk ganske dårlig, det gjør ikke så fryktelig mye.
Jeg er jo spent på om Najad er en god kajakk eller ikke.
Til tross for at det var ganske bra finish før denne siste runden så viste det seg at kajakken går litt lettere.
Det har vært for lite padling nå i høst og jeg har vært syk siste uken, likevel så kom jeg opp i knappe 12 km/t som makshastighet, men å holde en kajakk med så lang vannlinje oppe i toppfart krever sin mann, så jeg holder ikke mange meter med toppfart.
Det som er positivt er at jeg kan ligge med høy gjennomsnittsfart.
Etter 5 km med litt strøm, litt motvind og litt blankstille hadde jeg en snittfart som var ganske høy (ca.8,5 km/t). På returen kom det en motvind som tok av en god del fart, likevel var det en helt grei gjennomsnittsfart.
I det som er høy fart på Greenland (8,5 km/t) kan jeg ligge å hente meg inn igjen med Najad.
Jeg ser at kajakkens design er godt og Thomassons angivelse om gjennomsnittsfart og toppfart stemmer. Også det han sier om at en så lang kajakk krever en sterk padler for å få toppfarten.
Karakteristikk for Najad (Thomassons hjemmeside) http://www.thomassondesign.com/katalog/mina-kajaker/najad |
Najad er ikke en konkurransekajakk, men en rask havkajakk.
Greenland stopper på litt over 9 km/t mens denne kan man holde over 10 km/t med over ganske
lang distanse.
Najad er ikke den mest lettpadlede havkajakken Thomasson har, den er oppgitt som litt under middels legenskaper i marsjfart men jeg opplever det som lett å ligge i den øvre delen av marsjfartområdet.
De to andre turene har vært i dårlig vær med forholdsvis store bølger, kajakken viste da meget robuste sjøegenskaper og er svært stabil. På de to turene i dårlig vær var jeg fornøyd med farten.
Jeg har også en SeaBird Expedition 530xp som er lettpadlet og rask men den har et problem med bølgene skrått bakfra, Najad er raskere men litt tyngre å holde i marsjfart. Når det gjelder bølger er Najad betydelig bedre enn Expedition under alle bølgeforhold unntatt rett mot bølgene, der er begge to gode.
Konklusjonen er at Najad holder alt hva den lover, men det krever sin mann å holde en kajakk på 5,8 meter i høy fart, jeg er på grensen til å være litt liten til en så stor kajakk til tross for at jeg padler fra det store flertallet. (2.plass på halvmaraton 2 år på rad.)
Det er en klippestø turkajakk som tar mye bagasje, er rask og har gode sjøegenskaper.
Fiks ferdig så ble kajakken litt over 21 kg inklusive et ekstra skott for dagluke, det er ok vekt for et førstegangsbygge.
Najads design er linjerent og det er en flott kajakk som får mye oppmerksomhet, folk synes den er pen.
Neste selvbyggeprosjekt blir en Njord, tegninger blir bestilt ganske snart.
18.desember 2016 kl.14.30 |
mandag 5. desember 2016
Om landstrøm og galvanisk korrosjon.
Å tenke på galvanisk korrosjon er viktig.
Galvanisk korrosjon skyldes potensialforskjell, det kan forårsakes av uheldige materialkombinasjoner eller feil med strøm enten i båtens 12V anlegg eller på landstrømmen.
Verst er landstrøm. Sommeren 2016 var det en sak om en båteier som fikk en skrekkopplevelse. Båtens to hekkagregater ble i praksis spist opp av galvanisk korrosjon på 50 døgn. Båten var utstyrt med galvanisk skille, men norske regler krever felles jording. Jeg kan også minnes at jeg leste om en seilbåt som mistet store deler av riggen etter en vinter med landstrøm.
Båteieren med hekkagregatene kunne måle 14-15 Volt mellom batteripolene og jord (sjøen). Båtens to hekkagregater ble dermed hele båthavnens jordspyd og dermed offeranode.
Årsaken til at dette oppstod var en feil med båtens 12 Volts lader. Det var lekkasje til jord. I Norge er det påbudt med felles jord. Dette medfører at feil på komponenter som i dette tilfellet gir store tekniske skader, men er et sikrere anlegg for folk. Reglene er laget for å sikre brukeren og omgivelsene men det er et ganske vanlig problem slik at enkelte velger å klippe bort den forbindelsen.
Båten det er snakk om har et skikkelig landstrømanlegg med galvanisk skille , i tillegg er båteieren mer teknisk kyndig enn en vanlig båteier, likevel skjer det, det viser at man må være veldig våken og følge med på tæring.
Leverandøren av dette galvaniske skillet anbefaler felles jordpunkt i tråd med forskriftene mens andre produsenter velger å si at det ikke skal være felles jord.
En båt med landstrømanlegg skal ha:
-Godkjent skjøteledning med godkjent støpsel.
-Sikringsskap/boks
-Galvanisk skille og etter reglene skal det være felles jord.
-Det finnes ekstra skille for jord, det ser ut som det kan anbefales
-Alle komponenter bør være dobbelisolert slik at jordforbindelse ikke kan oppstå.
Siden jeg har liten båt og dermed ikke behov for konstant lading har jeg valgt å ha et løst mobilt landstrømopplegg adskilt fra båtens øvrige el-anlegg.
Båtens alarm er det eneste som står på konstant, strøm til alarmen og til vedlikeholdslading får jeg med et solcellepanel, det kan ikke forårsake jordingsproblemer.
Andre forhold som er viktige å tenke på er motorer som står på Aluminiumsbåter, der er det ekstremt viktig med nok sink av god kvalitet. Erfarne mekanikere har opplevd 4 år gamle påhengsmotorer av kvalitetsmerke som er fullstendig oppspist. Ned til 5-6 års levetid for motorer på aluminiumsbåter er ikke uvanlig syn for mekanikerne. Samme kildre selger både 4-takt og 2-takts motorer, jeg forstod det slik at den type problemer er mer fremtredende på 4-taktsmotorerne enn på E-tec. Min E-tec er nå 8 år og ser veldig bra ut, den går i saltvann hele året.
Foto: Båteier, bilde brukt med tillatelse. |
Verst er landstrøm. Sommeren 2016 var det en sak om en båteier som fikk en skrekkopplevelse. Båtens to hekkagregater ble i praksis spist opp av galvanisk korrosjon på 50 døgn. Båten var utstyrt med galvanisk skille, men norske regler krever felles jording. Jeg kan også minnes at jeg leste om en seilbåt som mistet store deler av riggen etter en vinter med landstrøm.
Båteieren med hekkagregatene kunne måle 14-15 Volt mellom batteripolene og jord (sjøen). Båtens to hekkagregater ble dermed hele båthavnens jordspyd og dermed offeranode.
Årsaken til at dette oppstod var en feil med båtens 12 Volts lader. Det var lekkasje til jord. I Norge er det påbudt med felles jord. Dette medfører at feil på komponenter som i dette tilfellet gir store tekniske skader, men er et sikrere anlegg for folk. Reglene er laget for å sikre brukeren og omgivelsene men det er et ganske vanlig problem slik at enkelte velger å klippe bort den forbindelsen.
Båten det er snakk om har et skikkelig landstrømanlegg med galvanisk skille , i tillegg er båteieren mer teknisk kyndig enn en vanlig båteier, likevel skjer det, det viser at man må være veldig våken og følge med på tæring.
Leverandøren av dette galvaniske skillet anbefaler felles jordpunkt i tråd med forskriftene mens andre produsenter velger å si at det ikke skal være felles jord.
En båt med landstrømanlegg skal ha:
-Godkjent skjøteledning med godkjent støpsel.
-Sikringsskap/boks
-Galvanisk skille og etter reglene skal det være felles jord.
-Det finnes ekstra skille for jord, det ser ut som det kan anbefales
-Alle komponenter bør være dobbelisolert slik at jordforbindelse ikke kan oppstå.
Siden jeg har liten båt og dermed ikke behov for konstant lading har jeg valgt å ha et løst mobilt landstrømopplegg adskilt fra båtens øvrige el-anlegg.
Båtens alarm er det eneste som står på konstant, strøm til alarmen og til vedlikeholdslading får jeg med et solcellepanel, det kan ikke forårsake jordingsproblemer.
Andre forhold som er viktige å tenke på er motorer som står på Aluminiumsbåter, der er det ekstremt viktig med nok sink av god kvalitet. Erfarne mekanikere har opplevd 4 år gamle påhengsmotorer av kvalitetsmerke som er fullstendig oppspist. Ned til 5-6 års levetid for motorer på aluminiumsbåter er ikke uvanlig syn for mekanikerne. Samme kildre selger både 4-takt og 2-takts motorer, jeg forstod det slik at den type problemer er mer fremtredende på 4-taktsmotorerne enn på E-tec. Min E-tec er nå 8 år og ser veldig bra ut, den går i saltvann hele året.
Abonner på:
Innlegg (Atom)