Varmeapparat i Jeanneau Merry Fisher 595. Montering av Webasto Air Top 2000 std. Dieselvarmer i båten.

Webasto Air Top 2000 st
Kilde:Webasto.com

Skal man bruke båten sent på høsten og tidlig på våren er det et must å ha dieselvarmer i båten. Resten av året er det veldig kjekt å ha.

Ny eller brukt dieselvarmer?
Jeg spurte båtverksteder om brukte brennere, alle sa det samme, de gamle er utslitt/ødelagt, de vil ikke ha ansvar for det. Dermed gikk jeg for en ny båtvarmer.

Valg av båtvarmer.
På en såpass liten båt bør varmeren ha minst mulig effekt for at det ikke skal bli for mye start og stopp.
Valget står mellom Eberspacher D2 2000, Webasto Air Top 2000 std som er ganske like samt Wallas 1800. Alle 3 koster omtrent det samme og koster egentlig litt for mye. Det finnes også en kina kopi av Eberspacher/Webasto som selges av flere forhandlere via Finn.no. Kinakopien koster litt under det halve av de kjente merkene, mange som sier seg fornøyd med disse varmerne.

Eberspacher D2.
Kilde: PF Jones UK

Wallas versus Webasto eller Eberspacher
Wallas sin varmer skiller seg litt ut fra de andre både når det gjelder utseende, virkemåte  og den bruker parafin istedet for diesel.
 Den minste Wallas har effekt på 1300 watt noe som er mest passende men den har bare mulighet for en dyse og har maks slangelengde på 1 meter, noe som er for kort opp til frontruten.
Vil man ha Wallas så må man dermed ha Wallas 1800 og den fysiske størrelsen er nesten dobbelt så stor som Eberspacher og Webasto, det passer ikke for meg, det tar for mye av skapet under førerplassen.

Alle de tre samt kina varmerne bruker lite strøm og har et greit diesel/parafinforbruk.
Mikuna tror jeg er oppkjøpt av Webasto.

Alle variantene koster ca. det samme og har sine plusser og minuser.
Jeg valgte bort wallas pga at den er litt større enn de andre men det ser ut som den er enklere og raskere å montere der det er plass, en ulempe med Wallas er at det må være fall fra brenneren og ned til tanken. Wallas har returslange og kammeret flyter over dersom det ikke er fall.
Når det gjelder støy så tror jeg Wallas er gunstig.
Det er en del båtfolk som har sterke negative meninger om Wallas, hvor relle de er vet jeg ikke, innvendingene dreier seg om å ikke få start. Jeg har tidligere erfaringer med Wallas Safeflame, den hadde vi en del trøbbel med tenning og pumpe på, dersom jeg ikke hadde reparert den selv ville det vært en fiasko.
Tidligere var chassiet på Wallas båtvarmere av blikk og virket litt dårlig, i dag er det ekstrudert aluminium og virker veldig bra.

Wallas 1300
Kilde: Wallas

Kinavarmeren på 2000 watt tror jeg fungerer like godt som de andre, jeg valgte den bort fordi det ikke er noen butikkjede med et ordentlig varelager som selger dem. Dersom man trenger deler om 3-4 år er det ikke sikkert man får tak i deler. Det er riktignok en av disse importørene som har et seriøst opplegg og selger deler, men det er ikke sikkert han er der når jeg trenger det.

Gamle Webasto og Eberspacher brennere finner man deler til. Jeg vet heller ikke hvor enkelt det er med en eventuell reklamasjon.

Slik ser original festebrakett ut (sitter på varmeren).
Aluminiumsplaten 5mm til ny brakett
ligger ved siden av.
Foto: A.Solberg

Valget falt på Webasto 2000 st diesel ganske enkelt for at min lokale forhandler har dem og den kan også kjøres på fritidsparafin.. Eberspacher er sikkert like bra.
Jeg fikk kjøpt en Webasto til en grei vinterpris. Jeg laget festebraketter og monterte selv. Jeg kom derfor tålelig greit fra det når det gjelder kostnader. Ferdig montert koster de fort 22-23.000 Nkr, et beløp som ikke var aktuelt for min del, kjøpt i butikk koster de fra 12-15.000 avhengig av tidspunkt av året og hvor komplett den er.

Når jeg monterte og prøvekjørte første gang var det 3 grader og vind ute. Mens jeg monterte brukte jeg en 230V vifteovn på 2Kw. Etter at jeg var ferdig startet jeg Webastoen og det ble mye varmere i båten med Webastovarmeren enn med en 2 Kw elektrisk vifteovn, så jeg regner med at reell yteevne er ca. som oppgitt.

Dagens Webasto 2000 St kan reguleres trinnløst mellom 0,9 og 2 Kw samt at den kan brukes som friskluftsvifte på varme dager.
Den bruker fra 0,12 til 0,24 liter diesel/parafin i timen og varierer mellom 1,2 og 2,4 A i strømforbruk.
De større modellene har også strømsparefunksjon og boostfunksjon (eks. 3500 gir 3900 Watt i boostmode). Webasto 2000 st har ikke boostmode.

Det er få tester på båtvarmere. På nettet fant jeg en gammel test i Båtliv. Det står ikke noen dato på testen fra Båtliv så jeg regner med at den er utdatert. Både Eberspacher og Webasto er sterkt oppgradert og har blitt hel-elektroniske etter de ble testet så jeg så bort fra testresultatene.

Oppdatering 2018
Jeg har skiftet båt og har nå en MerryFisher 605. Den er også utstyrt med Webasto ST2000, det er en 2018 modell og har innebygget timer, kaldluftvifte og innvendig temperaturføler. Montasjen er så godt som helt identisk med beskrivelsen her. Tank og pumpe er montert ved siden av batteriet i rommet under akterdekket. Varmeren fungerer utmerket.

Bøying av ny brakett.
Man kan se at hullene for brenneren er boret.
Den nye braketten er 85 mm lenger enn
originalen. Den skrues fast på siden av skapet
for skaffetøy. (Bak vasken slik at skruene ikke vises)
Foto: A.Solberg

Montering.
Siden det er trangt inne i skapet med lite avstand til brennbare materialer så monterte jeg isolasjonsstrømpe pga varmen fra eksosrøret. (Det er anbefalt fra leverandør)

Å montere varmeren er i prinsippet veldig enkelt arbeid. Alle ledninger er ferdig med stikkere ferdig montert, det gjenstår kun å smette på plass pluggene i selve kontakten. (De er ikke satt på plass i kontaktene for at det er lettere å kunne tre ledningene på trange steder.) Eneste kontakter man må feste selv er på pumpeledningen, det kommer av at lengden på den må tilpasses en del. Pumpen er en magnet så man trenger ikke å tenke på polaritet (farge på ledninger).

Varmeren montert inne i skapet.
Blå slange er vannslange fra kjøkkenkran.
Det nederste isolerte røret er eksosen som går
ned fra brenneren, litt forover og bak det sorte varmerøret
i en 270 grader bue opp til skrogjennomføringen.

Det mest krevende når det gjelder montasje er å bestemme seg hvor man skal bore hull. Det er jo ikke spesielt morsomt å bore hull på feil sted på skrogsiden eller inne i båten.

Etter at jeg var ferdig montert hørte jeg at pumpen støyer en del, den bør festes på et sted som er støyskjermet, den bør monteres ved siden av batteriet i rommet under akterdekket.

Selvlaget aluminiumsbrakett like bak den
blå vannslangen. Braketten monteres på veggen i
rommet for skaffetøy, ikke på vasken.

Det største problemet med monteringen er at åpningen inn i skapet er for trang til at jeg kom meg enkelt inn og ut uten å presse meg gjennom åpningen (MF595, det er mye enklere på MF605)). Det er derved mye jobb å komme seg inn å ta mål, presse seg ut og fikse det man skal, for deretter å tyne seg inn og montere. Det har følgelig tatt noen kvelder å få dette på plass og jeg ble ganske mørbanket i kroppen. Man bør skru av skapdøren det gjør det enklere. Er man litt smidig kan man smyge seg inn fra begge sider, man slipper da å rotere inne i skapåpningen for å komme til både foran og bak. Alternativet er å få en yngre, lettere og smidigere person til å hjelpe seg. :-) (Jeg er 176 cm og ca.90 kg gubbe på 55 år)

Jeg henter frisk luft til brenneren fra rommet under akterdekket men der er det er en ekstra glassfiber skillevegg som skaper litt ekstra utfordring. Man må ha forlenger på hullsagen for å nå bort til veggen mellom kabin og akterdekk på styrbord side. På finerveggen inn til deksrommet skrudde jeg på en gitterrist motsatt vei og puttet slangen til luftinntaket inn i den. Jeg boret også hull til å hente forbrenningsluften fra det samme rommet. Også på MF 605 hentes friskluften fra rommet under dekk på SB side.

Eksosutløpet må ligge 50-60 cm over vannlinjen med en svanehals bue oppover, man bør også sjekke at det ikke kommer i konflikt med fendere på utsiden, dumt med eksosutløp der fenderne bruker å henge ved kai.

Jeg monterte eksosrøret for å få det så høyt og skjult som mulig. Det ble 58 cm over vannlinjen og 10 cm foran spylepunktet for den ene lensepumpen.

For ikke å komme i konflikt mellom eksosutslipp og fendere utvendig på båten måtte jeg lage en ekstra bøy på avgassrøret (270 grader, denne buen observeres på det ene bildet) . Jeg har kortet inn røret en god del på begge ender så regner jeg med at økt motstanden i 270 graders bøyen kompenseres med kortere lengde, varmeren fungerer utmerket.

Varmedysen for frontruten like nedenfor kompasset.

Dysen og røret opp til frontruten monterte jeg på høsten. Det var en del arbeid. Jeg anbefaler å skru sidepanelet så løst som mulig, bøye det ut og lage stort nok hull til røret først som sist, jeg tullet litt og måtte utvide flere ganger, det blir da vanskeligere å få pent. Bruker du stor nok hullsag med det samme blir det pent.

Jeg lagde også et utvidet hull for ledningene. Ledningene lå litt for stramt fra før så det ble bedre med utvidet hull.
En av varmluftsdysene må være av typen som ikke kan stenges, jeg valgte å sette den åpne (ikke lukkbare) dysen nede ved gulvet da det kommer mest luft ut av fronrutedysen ved normal drift når begge åpne. Det kommer av at jeg valgte en forgrening med rettløp framover til den ene dysen og en 45 grader skrå avgrening. Det kommer mest luft ut rettløpet. En annen ulempe med å velge frontruten som den åpne, ikke stengbare, dysen er at saltvann da tørker på frontruten.

Den nedre varmedysen ble montert like over dørken like foran buen ved førerplassen. (Slik at den ikke kommer i konflikt med skilleveggen for PortaPotti toalettet). Det er også mulig å fortsette slangen under dørken og få uttak til bena på passasjerplass eller til akterdekket dersom jeg kjøper kalesje en gang i fremtiden. (På min nye 605 er dysen mot bena på førerplassen, det er en dårligere løsning.)

Bryteren er montert midt under rattet.
Vises bare som et sort felt.

Bryteren ble montert på linje med de øvrige bryterne jeg har montert under rattet. Det gjør at jeg når den også fra køya slik at jeg kan starte den om morgenen når jeg bor i båten. De øvrige bryterne er bryter for strøm til VHF og Kartplotter, lysbryter til instrumenter og til ekstra strømuttak.

Webasto 2000 st ble levert med valgfri løsning der man kan velge om man vil bruke termostat eller bare bryteren til å regulere varmen.
Det er også med et lite panel med en ekstra bryter for å benytte Webastoen som friskluftsvifte uten varme. Jeg valgte å montere både termostat og den ekstra friskluftsbryteren.

Noen småtips. 
Når man har på varmeren ble jeg tipset av forhandleren som selv har Webasto i egen båt om å lufte litt og regulere varmen litt på den måten. Brenneren er elektronisk og regulerer seg ned når det er varmt i båten, til slutt stopper den og skrur seg på når det blir kaldere. Siden det er en liten båt blir det mye start, stopp og nedstrupet kjøring på varmeren dersom man ikke lufter. Forhandleren regner med at det forårsaker litt mer soting og dermed driftsproblemer, derfor koster jeg på meg noen desiliter fuel og kjører med litt mer effekt og lufter.
Fordelingen av luft på en 45 grader dyse er 40-60. Dersom man får for mye eller for lite luft på frontruten kan man bytte på hvor man monterer slangen til frontruta. (Rett fram eller sideuttaket). Alternativt kan man bytte til et rettvinklet grenrør som gir enda mindre på den ene dysen eller til en Y-gren som fordeler likt.

Pumpen bør monteres på en vegg som ikke gir resonans. Et alternativ er støyskjerming. Pass på at slangen ligger slik at det ikke kan ligge luftlomme i den. (Jevnt fall fra varmeren og ned til kanne/tank er anbefalt, men det fungerer likevel.)

Montering av luftdyse til frontruten er mye enklere om man erstatter finerplaten i taket inne i forkabinen (under dashbordet) med en sirkulær luke slik jeg har skrevet om tidligere. Luken er større og mer praktisk enn finerplaten samt at det blir lettere å komme til inne i dashbordet. Hullet til dysen må bores nedenfra. Jeg boret hullet rett foran kompasset, det ser ut til å være et godt valg. (Oppdatering Juni 2015, plasseringen av varmluftsdyse fungerer bra. Det blir ikke dugg foran fører, og stort sett er det fritt for dugg eller lite til ubetydelig foran på passasjersiden.) På 605 er det montert omtrent på samme plass, dvs i forkant og ca. midt over instrumentpanelet (dashbordet).

Slangen til luftdysen på frontruten får ikke plass uten å lage et hull på sidepanelet på MF595. For å lage hull på sidepanelet bør man løsne det så mye som  mulig, bøye det ut så mye man får til og bruke hullsag først som sist. Ikke prøv å lage et lite trangt hull først, det skaper bare trøbbel + at det blir styggere og vanskeligere å utvide hull enn å lage det først som sist (jeg utvidet etter hvert og er ikke 100% fornøyd med det visuelle resultatet). Lag også en utvidelse til ledningene litt lenger opp, det gjør det lettere å få plass, det er trangt. Tre slangen før du monterer sidepanelet, du får den ikke på plass etterpå.

Test av båtvarmere i Båtmagasinet NB! Sannsynligvis utdater: http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/10-b%C3%A5tvarmere-i-test-ebersp%C3%A4cher-best (det står ikke noen dato på testen, sannsynligvis er den utdatert. Bl.a Webasto og Eberspacher har nye utgaver, ny elektronikk og nye tekniske data.).

Tekniske data for Webasto AirTopp 2000 St

Tilberedning av småsei, småtorsk og lyr. Fra sløying til bordet.

Nytt Railblaza sløyebord 2017

Behandling av fisken ombord.
Det første man gjør når man får fisk er å bløgge.
Jeg bløgger ved å legge et snitt bak gjellene og litt ned på begge sidene av ryggraden med en kort bløggekniv. (to-snitt metoden)
Den sikreste metoden er en snitt metoden som utføres ved å legge snitte nellom buk og hode og kutte helt ned. Skjærer man litt ned på begge sidene av ryggraden har man fått med begge de to store blodårene på siden samt aorta som ligger helt ut mot buksiden.
Etter bløgging legger jeg fisken i en kasse med friskt sjøvann for å blø ut. Jeg legger spyleslangen under lokket slik at den skifter ut vannet hele tiden.

Med sløyebord ombord i båten er det blitt fart på sløyingen av fisk.
Vannpumpe med spyleslange gjør at det hele tiden er rent. Renslighet er viktig for å få høy kvalitet på fisken.
Dersom fisken oppbevares i en ok temperatur (ikke for varmt) så haster det ikke så mye med sløying men jeg bruker å sløye etter utbløding.

Sløying.
Et raskt snitt fra hodet og langs buken bak til gatthullet og ta ut innmaten. Deretter et skrått snitt ned litt på skrå fra sidefinnen og  så langt fram oppe mot hodet som er praktisk ( for å få med mest mulig av den kjøttfulle ryggdelen).

Filetering
Deretter er det bare å stikke kniven ned langs ryggbenet og skjære bakover til fileten er løs. Snu fisken og gjenta prosedyren. Er fisken stor bretter jeg ut buken og lar den "stå " med ryggen opp og skjærer langs ryggbenet på begge sider.
På stor fisk velger noen å bruke en kraftig kniv som kutter benene og fjerner dem siden, andre bruker en fleksibel kniv og fører kniven langs benene. Jeg bruker mest metoden med kraftig kniv og tar resten siden.

Etter fileteringen legger jeg filetkniven langs småbenene på fileten og fjerner dem, til slutt gjør jeg et lite snitt på hver side av "ståbenene" langs midten av fileten og skjærer ut en liten

Det gamle sløyebordet,
bedre enn ingenting
men blir litt vinglete

kile og fjerner kilen med benene. (dette kan vente til du kommer hjem, men jeg synes det er kjekt når det er gjort.)

Oppbevaring ombord og hjemme i fryseren.
Legg filetene i en bøtte med sjøvann etter hvert som de er ferdige (med eller uten ben).
Når du er ferdig med fileteringen legg 5 eller 10 småseifileter i en 4-6 liters brødpose, ordne dem slik at de kan ligge flatt. (Ha en rull med brødposer i båten).
Torsk og lyr er gjerne litt større, bruk en liten digital vekt og pakk riktig mengde.
Når du er kommet hjem, skriv fiskeart og dato på pakken, frys fisken flatt i et lag inne i posen. Grunnen til at fisken skal ligge flatt i et lag er at den tiner veldig kjapt slik at det er lett å bruke fisken som hverdagsmat. Dersom det er riktig pakket så tiner de på 10-15 minutter. Mange pakker for tykt slik at fisken ikke tiner, da er det bryderi å bruke den og den blir liggende i fryseren.

Når jeg kommer på land så legger jeg filetpakkene som ikke skal brukes rett i fryseren så raskt som mulig.
For enda bedre holdbarhet kan man vakumpakke fisken før nedfrysing.

Behandlingen av fisken og kjølekjeden er viktig for god holdbarheten.
Når jeg tar egenprodusert fisk opp fra fryseren og tiner den så er den fortsatt så fersk og fin at det så godt som ikke ikke lukter fisk. Fisken man kjøper som fersk lukter mye mer fisk.

1. Bløgging
2. Utbløding i vann
3. Sløying
4. Filetering eller oppdeling i stykker
5. Pakking evt vacumpakking
6. Kjøling dersom fisken skal brukes innen kort tid eller frysing flatpakket så raskt som mulig.


Tilberedning.
Enkleste tilberedning av fisken er å "steke" den i folie. Det kan gjøres både på gassgrill, kullgrill og i stekeovnen hjemme.

Husk sett på potetene først, tilberedning av fisken går fort. Gjør klart vann til grønnsakene.

Stekeovn: Sett ovnen på 180-200 grader C med varmluftsviften. (Det er raskest).
Skal du ha mange til bords kan du sette inn flere former samtidig dersom du har varmluftsovn. En plate går fint uten varmluftsovn. Det går også fint å tilberede i gasskomfyr.

Riv av to lengder med aluminiumsfolie slik at den dekker godt opp på sidene av platen/formen til stekeovnen. Legg fisken ganske tett annenhver vei, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Dekk med det andre arket med aluminiumsfolie og krøll det litt sammen med bunnfolien slik at det ikke blåser av. Er det plass så legg på to slike pakker
Stek i 10-14 minutter avhengig av størrelsen på fisken.

Sei til 1-2 person ovnsstekt.

Mens fisken steker kok grønnsakene og stek opp løkringer til de er godt og vel gyldne.

Når fisken er ferdig kan du til hverdags legge hele foliepakken på serveringsfatet og servere.
Server med sitronskiver, lettrømme, grønnsaker og stekt løk.

På grill:
Legg filetene annenhver vei to og to pakk dem inn, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Brett deretter folien sammen på toppen og legg pakken på grillen. 10-12 minutter er oftest tilstrekkelig.

Fordelen med å servere på folien er at det er lettere å få fisken hel over på serveringsfatet samt at det blir mye lettere oppvask. Ikke minst på hytta er det kjekt å slippe så mye oppvask.

Stekepanne.
Stekt med mel, salt og pepper.
Lag en plastpose med mel, salt og pepperblanding. Smak til salt og pepper, det skal smake litt salt og pepper av blandingen. Det er mye lettere å bruke pose enn å legge dem på fat og melvende slik de gjorde før.
Putt en og en filet inn i posen, rist litt på posen og ta ut fileten, gjenta for alle filetene.
Bruk stekemargarin, det setter en liten spiss på maten. La margarinen bli litt gyldenbrun og stek fisken på begge sider i en stekepanne på middels varme. La fisken få en fin gyllen stekeskorpe.

Kart og XL ark med oversikt over farleder.

Kystverkets kart har i tillegg til vanlige sjøkart også link til XL ark med alle knekkpunkter for farledene. 

Du finner også kart over farledene. 

For de litt mer interesserte kan dett være et tips når man skal på lengre turer.
http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=100004&lang=2

Når det gjelder kart så synes jeg vanlige sjøkart i kystkartserien er bedre å bruke enn sjøsportkartene. De store kartene gir bedre oversikt. For å unngå problemet med størrelsen så bretter jeg kartene. 

Kveitespyd og spyd for annen storfangst.

Som jeg skrev tidligere så bestilte jeg en "harpunspiss". Den kom som avtalt og jeg har nå laget et komplett kveitespyd av det.
Jeg startet med å bore et 4 mm hull og tre en wire gjennom selve spydspissen.

Wiren har en bruddlast på 560 kg, det bør holde for en stor kveite. Jeg vet ikke hvilke bruddlaster en stor kveite kan gi i det øyeblikket den slår men det er nok mange ganger vekten. Vi gjorde et forsøk og fikk en litt slank liten student (ca.70 kg) til å gjøre et forsiktig paralellhopp opp på en veiecelle, det ga en impact-force på godt over 500 kg. Dermed gjetter jeg på at en kveite på 35-50 kg kan gi impact-forces på bortimot 500 kg.

Jeg spleiset wiren omtrent som vanlig tauspleis. Jeg surret over spleisen med et tynt nylontau før jeg la krympestrømpe over. Det ble ganske bra.

I bakkant boret jeg opp hullet til 6,5 mm.
Deretter dreide jeg en ca. 200 mm lang rustfri-syrefast stang slik at tuppen passet inne i harpunen, deretter hadde jeg samme diameter som ytre diameter på pilspissen, 9,5 mm i en lengde på ca.100 mm.

Deretter økte jeg til 12 mm diameter som fortsatte resten av lengden.
Så saget jeg av den fremste tuppen på en solid og god teleskospstang for malerkost og rull, der dreide jeg en aluminiumshylse som passet inni.
Jeg dreide hull i hylsen og banket rustfri-syrefast stangen, tredde det hele ned i telskopstangen og boret hull og satte en skrue tvers gjennom.

Fra løkken i wiren kommer jeg til å feste et solid tau som festes i båten ved harpunering.

Årets første kajakktur på siste dag i februar.

Lørdag 28.februar ble årets første kajakktur.

Med fjorårets overivrige start i minne så har jeg tenkt å ta det litt pent, i fjor hadde jeg vondt i skuldrene mange uker etter påsken.

I år har det vært dårlig skiføre og dermed få dager med staking i langrennsporet, dermed får jeg en lengre opptreningsperiode med kajakkpadling utover våren. 

Jeg startet pent og la meg på 7-8 km/h og padlet i ca.8 km med noen pauser . Det er en passe rolig start.

Driftstimer på motor overaskende lavt. Hentet båten fra service. Vårpuss og klargjøring.

Da har MarineTeam fikset de småtingene som oppstod i fjor, blant annet små gelcoatskader på grunn av hengeren. Jeg har hentet hjem båten. Den står nå parkert utenfor garasjen.
Mens den står hjemme skal jeg fikse en del småting.

Teakboks med 12 Volt plugg
USB plugg mangler ennå.

- Teakboks med innebygget ladeplugger med USB og vanlig 12V plugg. Boksen er tenkt til oppbevaring av mobiltelefoner og småting som skrangler litt rundt.

-Se litt nærmere på dieselvarmer og beslutte om det skal kjøpes varmer eller ikke nå i år, jeg monterte varmedyse og slange fram til frontruten i høst. Jeg kommer til å montere dyse i gulvet også så blir det en rask jobb å montere varmeren.

-Fikse en liten ripe under båten, jeg bad om at de fikset den, men det hadde de glemt. Det er både pluss og minus med det, jeg sparer penger og det er ikke så lang jobb. Jeg satte på en 1300 watts IR lampe for å ha riktig temperatur på plasten før jeg fikset jobben og mens epoksyen herdet. Nå gjenstår bare litt bunnsmøring.

IR varmelampe for å forvarme plasten og
herde epoksyen.

Motordata og brukstimer.
Samtidig som båten var på service så fikk jeg dem til å se på motoren og skrive ut en liten motorrapport. "Engine History Report"
Motoren har nå vært i drift i 6 år og det man bl.a
kan lese ut at det aldri har vært noe feilvarsel og hverken motor eller cpu har vært for varm.

Selv om man vet at båter brukes lite så er timetallet overraskende lavt.
Total gangtid på motoren er 219 timer.
På grunn av ny båt og en sjeldent fin sommer ble båten brukt ekstremt mye i 2014, loggen viser knappe 120 timer med tenningsnøkkelen i på posisjon. GPS plotteren viste 1400 nautiske mil.

I de foregående 5 årene har jeg hatt to båter, en liten 14 fot skjærgårdsjeep til fiske og den gamle Mørebasen med denne E-Tec 90 Hk til turbruk.  (Motoren ble som jeg har skrevet om tidligere flyttet over fra gammel til ny båt. )

De første 5 årene har motoren blitt brukt ca.100 timer, det gir et gjennomsnittlig timebruk på 20 timer i året i de 5 årene.
Gjennomsnitt over alle 6 år er på 36,5 timer i året.

Det stemmer med hva båtfolk sier, synes du at du bruker båten mye bruker du den 40 timer i året. Tror du at du bor i båten og er nær "yrkesfisker" så bruker du den opp til 60 timer i året. Jeg gjetter på at mitt forbruk vil svinge mellom 40 og 60 timer i årene som kommer nå når jeg har bare en båt.

Fordeling av driftstimene:
Ca. 30% av driftstiden er på tomgang og enda 5% mellom 1000 og 1500 rpm. Altså samlet er 35 % av tiden på tomgang og/eller under 1500 rpm.
21% er mellom 3000 og 3500
14% er mellom 4000 og 4500 rpm
0,9% er 4500-5000 rpm
0,01% er over 5000 rpm

Årsaken til at mye av driftstiden er med såpass lavt turtall som 3000-3500 rpm skyldes for en stor del at det er mange dager med krapp sjø med relativt høye bølger (i forhold til båtstørrelse, dvs 0,5-1,5 m høye bølger). Noe som gjør at man må gå med redusert fart, jeg prøver å ligge over planinsgterskelen. Det er litt over 3000 rpm dersom det er tung sjø å gå i.