Om fart på deplasementsskrog.

Håndformel for beregning av fartspotensiale på deplasementsbåter, kanoer og kajakker.

Alle deplasementskrog har en maksimal hastighet de kan ha før det krever uforholdsmessig mye kraft for å kjøre fortere.

Ei snekke på ca. 8 meter har en teoretisk maksfart på 7,5-8 knop. Det betyr ikke at den ikke kan kjøres raskere, men det krever uforholdsmessig mye motor og drivstoff å øke bare litt. (Noen snekker fikk trimplan bak, da er det egentlig en halvplaner vi snakker om, det er ikke det denne artikkelen handler om.)

Et handelsfartøy som er 100 meter langt kan oppnå en hastighet på 25-26 knop uten å bruke uforholdsmessig mye energi mens snekken i eksemplet over oppnår 7,5 knop. Den forholdsmessige hastigheten i forhold til skroget er da den samme.

Årsaken til dette er i hvordan fartøyet bygger opp bølgen fra baugen og bakover, etterhvert som farten øker så vil bølgen flytte seg bakover og når man "kjører forbi" bølgen så synker bakenden på farkosten ned i vannet, dvs, ned i bølgedalen, man begynner derfor i virkeligheten å kjøre i motbakke. Ei snekke med stor motor vil da kunne presse seg opp i større fart, men vil trekke med seg mye vann og ligge "dypt i sjøen". En kajakk vil bli utsatt for akkurat det samme, når man "kjører fra" bølgen sin så synker bakenden ned og man begynner å padle i motbakke, det krever en svært sterk padler for å padle mye raskere enn dette.

Også en del halvplanere lå så dypt i sjøen at det kan diskuteres om det var halvplanere eller deplasementskrog med stor motor.  Halco f.eks  lå såpass dypt at den trakk med voldsomt mye sjø.

Når det gjelder kajakk så sier man at det ikke er mulig å oppnå planing, det er riktignok motbevist med en foilkajakk men hovedregelen er i mine øyne fortsatt riktig.

Hastigheten man finner ved hjelp av formelen er en cirkaverdi for raskt å kunne anslå maksimumshastighet for båt og kajakk før man kjører fra bølgen.

Fart oppgitt i knop: v=2,5 * kvadratroten av lengden

Fart oppgitt i km/t: v= 4,6 * kvadratroten av lengden

I tillegg finnes det flere korreksjonsfaktorer bl.a:

- lengde/bredde forhold

- lengde/deplacementsforhold

- vinkler mm.
- våt flate*

En enkel tommelregel:

Lang og slank kajakk = 1,1

Standardkajakk = 1

Kort og litt bred = 0,9, kan også bruke 0,9 på litt tungdrevne kajakker.

Formelen blir da: 

Fart oppgitt i km/t: 4,6 * kvadratroten av lengden * korreksjonsfaktor.

Dette forholdet gjelder for alt fra handelsfartøyer via snekker og ned til kajakker.

Det er til stor grad korreksjonsfaktorene som endrer seg mens grunnformelen er et greit .verktøy for cirkaberegninger.

Eks 1: min Najad er 5,8 meter lang og er relativt slank så jeg setter korreksjonsfaktoren til 1,1 og får da:

4,6 * kvadratroten av 5,8 m * 1,1, Thomasson oppgir 12,5 km/t på denne modellen mens en vanlig padler klarer litt over 12 km/t med den så håndformelen stemmer greit nok.

Eks. 2: Necky Marpa som er en ganske god allround hyttekajakk

v=4,6 * kvadratroten av 5,0 m * 1 = 10 km/t, ved å sette korreksjonsfaktoren på 1 så får man litt over 10 km/t på denne.

Eks.3: SeaBird Discovery som er en god hyttekajakk, til å lære kajakkteknikk med og å leke i nærområdet med. Skal du padle med andre så er den for sen (det blir tungt å holde følge for utrente).

v= 4,6 * kvadratroten av 4,3 * 0,9 = 8,5 km/t, med 8,5 km/t som toppfart betyr det at når gruppen ligger på 7,5 km/t-8 km/t så må du presse kajakken opp i mer enn 90 % av fartspotensialet, det betyr ganske hardt arbeid. Til sammenligning så ligger jeg med min Najad da og slapper av på ca. 60% av kajakkens toppfart.

* Våt flate har ikke så veldig mye å si for maksimumshastigheten men man kan si at jo større våt flate en båt eller kajakk har jo mer friksjon får du. En båt eller kajakk med stor flate kan med andre ord oppnå god fart men det krever en sterk motor eller padler for å holde denne farten. Våt flate vil derfor bety noe for den gjennomsnittsfarten en padler orker å holde, stor våt flate vil gi noe lavere marsjfart.

Fisketurer og padleturer

Fisketurer og padleturer i det siste.

Det har vært mye småhval i fjorden, det resulterer i dårligere fiske. Det var det på samme tid i fjor også.

Jeg får nok fisk til å holde oss i kosten, men ikke så mye mer. I blant så tar det flere timer å få, på VHF så har jeg hørt at også fiskerne klager litt. Til helgen så blir det garnsetting på ca. 80 meters dyp.

Jeg har fått mange fine timer med kvelds og nattfiske. Flott kveldslys og fine opplevelser er en fin erstatning for mye fisk.

Sløyebordet og rekkefestene fra Railblaza fungerer fortsatt godt. Det fungerer mye bedre å ha et stabilt godt sløyebord som likevel er raskt og ta av enn med det litt vinglete billige bordet jeg hadde. Festene som da står igjen i båten er pene. Også spylepumpen jeg har omtalt tidligere fungerer godt.

Når det har vært dårlig fiske så har vi brukt kajakkene mye. En av mine sønner har vært ut på hytta og padlet med en kompis. Han har også vært en 10 dagers tur i Lofoten på fjellturer, fiske og kajakkturer. Jeg lånte ut to komplette kajakker med utstyr, en tørrdrakt og en våtdrakt.

Vi hadde fellestur med kajakklubben til vår hytte andre helga i juni. Det var såpass vellykket at vi skal prøve å gjenta det til neste år.

På lørdag var vi 7 stykker som padlet 23 km rundt Grisvågøy. Underveis så hadde vi en passe lang matpause.
Det var flere som ga seg tid til å fotografere en del.
På lørdag kveld var det lunt og fint vær slik at vi kunne sitte ute hele kvelden.

På søndag padlet vi rundt Lesundøy. Noen måtte hoppe av i Lesund for å rekke andre avtaler.
Været var så fint at vi som var igjen ga oss tid til en lang pause med pølsegrilling.

 Lesundøy er egentlig er en halvøy, på returen så krysset vi Drageid før vi kom tilbake til naustet. (Om Drageid, se nedenfor)

Drageid var et smalt sted der de i gamle dager drog båtene over istedet for å ro rundt rett og slett for at det var enklere og sannsynligvis raskere. Vår grunneier av hyttetomtene forteller at han husker stokkene lå der enda når han var barn.
Under krigen ble Drageidet mellom Kallandsvågen og Mellandsvågen utvidet da okkupasjonsmakten la an jernbane for å frakte ammunisjon fra skip ankret opp i Kallandsvågen og ut til Melland fort.

Melland fort er et delvis restaurert kystfort med flotte gangstier som er tilgjengelig for både rullestol og barnevogn, det er verdt en tur.