Fisketur i pinsen.

I pinsen var det, som jeg skrev i forrige innlegg meldt elendig vær. I tillegg hadde jeg med meg haugevis med kontorarbeid utover på hytta. Det forhindrer ikke at jeg må på sjøen.

Lørdag var det grov sjø slik det var meldt. Jeg var ute og fisket, i 2-3 timer men fikk bare 1 liten sei. Til høyre er det en liten filmsnutt av turen utover.

Søndag var det mye bedre vær og jeg dro ut.
Når jeg startet så jeg at det var uvanlig mye fisk og bevegelse inne i den litt lukkede vågen båten ligger i. Vågen er en ganske lukket, mini terskelfjord.
Jeg ble litt nysgjerrig og håpet det kunne være mye fisk.  Jeg tenkte derfor å først fiske litt i nærområdet. Når jeg kom ut av munningen var det 30-50 småhval/delfiner (springere) som svømte rundt åpningen. Et koselig syn og jeg kikket litt på dem, men det blir ikke mye fisk med alle disse rundt båten så jeg dro over Trondheimsleia.

Når jeg ankom fiskeområdet så viste ekkoloddet at det var muligheter for en fin dag. I løpet av et par timer hadde jeg 41 sei mange i størrelsen 1,5-2 kg + 1 lyr på 3,5 kg.
Når jeg er alene om alt sløye og fileteringsarbeidet så er det nok med 40 fisk så jeg stanset fiskingen og flyttet meg til et område der det kan være stor fisk og slapp ut snøret der samtidig som jeg begynte å gjøre opp fisken.
Det ble hektisk aktivitet med sløying og filetering, det ble ingen stor fisk.

Sløying og filetering.
Metodene har endret seg etterhvert som jeg begynner å få litt rutine på behandlingen av fisk. Jeg setter nå en liten bøtte oppi den sorte stampen og sløyer, innvollene går rett i den lille bøtta. Når jeg har sløyet 10 stk tømmer jeg bøtta for innvoller, skyller med mye sjøvann og får unna blod og rester samtidig som jeg skifter ut sjøvann på fisken. Dette gjentar jeg til all fisk er gjort opp.
På denne måten blir fileteringen mye rensligere og det blir ingen blanding av blod, søl og fisk. Det er mye lettere å holde fileteringsbordet rent.

Når jeg begynner å filetere har jeg en bøtte med sjøvann som jeg legger filetene i, deretter tømmer jeg av vannet og skyller dem i et større kar. Når jeg får mye fisk så grovfileterer jeg bare ombord. Å gjøre dem benfrie får vente til jeg er på land. Til slutt pakker jeg dem i 6 liters plastposer, jeg fyller så mange fileter jeg får plass til i en pose og knyter igjen. De er lette å frakte på land når de er pakket slik.
Jeg har fortsatt ikke sjøvannspumpe ombord, det skyldes blandt annet at jeg ikke har lyst til å bore hull i båten. Jeg har gjort et par forsøk med senkbar pumpe men det har vært lite suksessfult så langt. Kanskje ideen med krane på sløyebordet kan være noe.

Når jeg har kommet på land tar jeg en runde på fisken der jeg tar alle småbena slik at filetene er benfrie. Jeg pakker da 3-4 fileter i en 6 liters pose, klemmer ut all luft og knyter igjen, skriver på vekt og dato og legger posen rett i fryseren.

For å lette dette etterarbeidet kjøpte jeg et fileteringsbord på Mekk. Bordet har en grunn vask og kan kobles til vann og avløp. I helgen var første gang jeg brukte det og ble kjempefornøyd.

Ser fram til lang fiskehelg og et par kajakkturer i pinsen 2015

Jeg ser fram til ei lang fiskehelg nå i pinsen. Det er elendig værvarsel og vi begge har med jobb utover og kan sitte med kontorarbeid å rette, kjempefint å ha ICE nett. Når fruen har med arbeid er det greit at jeg driver med kajakk og fisking. Jeg sitter med kontorarbeid på kveldene når hun ser tv. :-)

Det er meldt om kaldt vær, vind og mye nedbør men jeg har dieselvarmer og lukket kabin. Lørdag blir det 1,5 meters bølger som vanlig, den røde ringen på bildet viser omtrent der jeg bruker å fiske. Akterdekket blir litt

urolig når jeg ligger og driver men jeg fisker ofte ganske godt i det været. Det har noe med strøm og vindretninger å gjøre.

Samtidig som jeg pilker har jeg nå planlagt å sette et 10 krokers fiskevad (ståline) med 200 meter snøre linnet opp på et flytelegeme. Det blir en slags hurtigvariant av line.

Kvalvik bait, bilde fra firmaets nettside.

De siste gangene jeg har vært ute har jeg prøvd meg etter kveite hver gang. Jeg har smurt slukene med Kvalvik bait for kveite men har ikke fått et eneste napp.
Nå har jeg kjøpt Kvalvik bait for torsk også, så får vi se.

Søndag er det meldt lite bølger, kanskje jeg får med fruen og det blir besøk til et vennepar på Hitra.

Når det gjelder etterbehandling av fisken så har jeg fileteringsbord i båten. Når det er mye sjøgang er det ubehagelig å bruke tid på å være nøye + at det tar mye fisketid. Jeg har derfor bestilt meg et sløyebord med en liten vaskekum med vannkrane fra Mekk, vi får se hvor bra det blir.

Sikkerhet når man padler alene.

Når jeg padler alene er jeg alltid nært land.
Min hovedredningsstrategi er å være så nær land at jeg lett kan svømme til land. Er det vinter og kaldt i vannet så ligger jeg svært nært land, ofte to tre årelengder. Er det sommer og litt varmere i vannet så ligger jeg litt lenger fra land, jeg tilpasser avstanden etter vanntemperaturen. Jeg svømmer godt og tåler kaldt vann i noe tid før jeg stivner. (Vær obs på at man stivner fort på vinteren, det er ikke snakk om så mange minutter)


Jeg har forsøkt å lære eskimorulle på egen hånd og ved å se på videofilmer, jeg har blitt god på første halvdel av eskimorullen men kommer ikke helt rundt.
Jeg har dermed blitt ganske god på å komme meg ut av kajakken. Det er et must for alle at de må øve på å få av spruttrekket når de henger opp ned, dette må det øves på før de kan bruke trekk.

I starten før man er en erfaren padler vil jeg si at det å komme ut av kajakken for så å svømme på land er den beste taktikken.
Jeg har nå padlet i 15-20 helger i ca. 15 år og padleteknikken begynner å sitte godt men redningsteknikken er ikke kommet lenger.

Jeg er nå med å starter opp kajakklubb med folk som har instruktørbakgrunn og håper på å lære meg eskimorulle til slutt, selv om den mest vanlige teknikken er å komme seg ut av kajakken, tømme den for så å komme seg oppi igjen (entre kajakken fra vannet).
I havpadlemiljøer er det det mest vanlige, mens elvepadlemiljøene ruller elegant og ofte.

Erfarne elvepadlere hevder det er bare tull å si at eskimorulle ikke kan brukes i praksis.

Bekledning:
Jeg bruker padlejakke, spruttrekk og redningsvest. Under ytterklærne varierer jeg etter årstid. På vinteren bruker jeg tykt ull-undertøy, på sommeren er jeg ikke fullt så nøye. De som kommer fra klubbmiljøer hevder at det er fullstendig feil, det går ikke an å padle uten tørrdrakt og i verste fall våtdrakt.
Personlig mener jeg at det gjør terskelen for høy til "hverdagspadling", det blir "for mye styr" og jeg velger å padle svært nær land. Til turbruk og fellesturer der man er lenger fra land er jeg enig  at man må kle seg og at tørrdrakt er det riktige.
Jeg har bestilt tørrbukse og tørrjakke som tilsammen skal gi tørrdrakt.

Våtdrakt, det går an å bruke våtdrakt men man blir litt lei, det er nok best egnet en periode til man finner ut hvor mye man vil prioritere tørrdrakt.

Utstyr:
Åre
Redningsvest
Sikkerhetsline til åra
Årepose for å kunne entre kajakken ute i vannet
Pumpe for å tømme kajakken
Spruttrekk (NB! Du må øve på å ta det av når du henger opp ned. Dersom du ikke behersker det så er det stor fare for å bli hengende fast opp-ned.)
Padlejakke eller tørr/våtdrakt

Mine kajakker.

Litt overraskende ble jeg eier av en Nordnes kajakk. Det er mer eller mindre en kopi av Eian_fritid sin Svalbard kajakk som igjen sies å være lik Mariner.
Svalbardkajakken produseres nå av P&H i England.

Nordnes kajakken jeg kjøpte har løst sete og må fikses opp en del før den er bruksklar. (Mai.2016- laget nytt setearrangement og ny moderne rormekanisme, kajakken ble solgt.)

De kajakkene jeg har/har hatt:

Nordnes /Svalbard er 525 cm lang og 56 cm bred, den skal være forholdsvis lettpadlet og har stor lasteevne. Populær og rask i følge testen., men den fikk terningkast 4 i testen. Kronglete luker og pedaljustering er noe av det som trekker ned.
Beregnet for litt erfarne og opp til ekspedisjonsbruk. Den veier ca. 24 kg og laster 150 kg. Lav til middels stabilitet og er beregnet for alt fra ekspedisjon til tur og trim. Solgt Mai 2016.

Nelo Amassalik, fikk terningkast  5 i test mot Hasle Excursion m.fl. som fikk 6èr. (Båtliv 3_2005) Amassalik er en 505 cm lang og 60 cm bred havkajakk.
Den er beregnet for Hav, ekspedisjon, tur og trim. Den er beregnet for både nybegynner og erfaren. Vekt 23 kg 130 kg lasteevne. Dette eksemplaret er laget spesielt lett, med vakumstøpt glassfiber/epoksy og innstøpte avstivninger i lettvektsmateriale. Den veier 20,5 kg inklusive gummilukene som normalt ikke er med når man oppgir vekt.) Erfaringen er at det er en veldig god alroundkajakk som yter godt i bølger, på flatt hav gjør den knappe 11 km/t. Kajakken er utstyrt med ror og tar ikke kanting så godt.
Denne kajakken skal vi beholde.

Hasle Explorer er 520 cm lang og 60 cm bred kajakk i PE-plast. Beregnet for nybegynner og kystbruk. Jeg finner ikke så mye om Explorer men Hasles øvrige kajakker får terningkast 6. Vi er/var veldig fornøyd med den. Fruen brukte denne det første året og det var en veldig fin innføringskajakk. Hun savner den når det er bølger og grov sjø. Solgt Mai 2016

SeaBird Expedition 530
En kajakk som er 530 lang og 59 cm bred. Kajakken oppleves som rask, fruen brukte denne våren 2016. Designet er såkalt swedish design, dvs at den har største bredde bak cockpit, noe som gjør at det blir lett å få god åreføring, ulempen er at man får litt mye løft bak med grov aktersjø. Kajakken er stor og har stor lastekapasitet, tom føles den ikke like stødig som de andre kajakkene, spesielt når bølgene kommer bakfra og skrått bakfra. Kajakken møter derimot store bølger meget godt. Også denne er en typisk rorkajakk, det krever litt innsats å padle den uten ror, men det går ganske fint. Svingresponsen på kanting kan ikke beskrives som kvikk, men det går. Denne versjonen er best egnet som turkajakk med last.

Zegul Greenland GT.
Jeg kjøpte denne kajakken i juni 2016. Den er 545 lang og 54 cm bred og veier 23-24 kg. Den reelle vannlinjelengden er noe kortere. Jeg opplever kajakken som meget lettsvingt og leken men ikke spesielt rask. Den responderer meget godt på kanting og den kan kantes langt innpå spruttrekket før du velter.
Den er utstyrt med senkekjøl men den trengs nesten bare når det er sidevind.
Kajakken er lettrullet og egner seg veldig godt under krevende bølgeforhold.
Når det gjelder fart så er det nesten som å dra i håndbrekket når man kommer opp på 9-10 km/t men under 9 går det greit. Med ca.8 km/t og nedover er den ganske lettpadlet.
Til tross for at den er litt tung å padle raskt med så er det denne kajakken jeg brukte mest i 2016

Scott HV (SeaBird)
Fruen kjøpte seg en Scott sommeren 2016. Vi er veldig fornøyd med svingegenskapene.
Den er raskere enn Zegul Greenland og særdeles lettpadlet men ikke fullt så svingvillig ved kanting. Den er 544 cm lang og 58,4 cm bred. og har et volum på 340 liter
Fruen er meget fornøyd med kajakken og trivselen i bølger, tildels ganske store bølger, har økt betydelig.

Najad, Thomasson design
Selvbygd kajakk i såkalt "stripbuild", dvs glassfiber/epoksy kompositt med gran som kjernemateriale.
Denne byggemåten gir svært lette og robuste kajakker.
Kajakken er 580 cm lang og 55 cm bred og har lastekapasitet på 412 liter og 150 kg.
Det skal være en rask kajakk med maksimumshastighet på ca.12,5 km/t. Den er utstyrt med ror.
Vekten er ca.20 kg.
Den er under bygging høsten 2016.

Kommende modifikasjoner:
Nelo Amassalik fungerer godt slik den er, det er nå skiftet til moderne pedaler slik at det er lettere å låne den ut til mine barn som er mye lengre enn meg.


Erfaringer med kajakkene.

Nordnes flyter litt høyt i vannet og fanger en del vind. Det går lett og uanstrengt å padle i 8-8,5 km/t. Å padle langt med 7-8 km/t virker som det skal være ganske lett. Litt trang i åpningen men for stor plass og lite lårstøtte nede i cockpit. Dette må fikses litt på (setet ble montert våren 2016, det ordnet det problemet). Pedalene står fast mens man justerer setet fram og bak. Litt upraktisk i lengden. Setet ble montert med justering i lengderetningen. Denne er muligens den mest lettpadlete kajakken jeg har hatt (sammen med SeaBird Epedition), bredden på 56 cm mot 60 cm på de to andre tyder på at inntrykket er riktig.

Hasle Expedition har litt høy forstevn men fungerer godt, tar roret godt og svinger fint. Den er ganske lettpadlet og man kan fint holde 8 km/t, men den er litt tyngre enn Nelo Amassalik. Oppleves som stødig og grei. I bølger er den svært god- Den skal få nytt pedalsett ellers er jeg veldig fornøyd. Fruen i huset adopterte den og padlet med den det første året, nå har hun tatt over SeaBird Expedition. (Vi padler 1-2 ganger i uken 9-10 mnd i året så hun begynner å få bra med rutine.

Nelo Amassalik er relativt moderne i fasongen og er forholdsvis stabil. Den kan godt padles i 8-8,5 km/t over lengre tid. Cockpit er passe trang og gir god lårstøtte. Pedalene er skiftet ut med moderne lettjusterte pedaler av samme type som SeaBird bruker på sine kajakker.

Zegul Greenland GT. Særdeles lettsvingt kajakk som ligger stødig og godt i sjøen. Ved kanting svinger kajakken helt av seg selv, den trenger ikke hjelp med årene slik mange kajakker må. Kajakken er lettrullet samtidig som den er stødig, en god uværsbåt. Det er ikke en rask kajakk, den er helle ikke like lettpadlet i litt høy marsjfart som f.eks Scott, men man holder stort sett følge med andre, men raske sterke padlere med gode kajakker padler fra meg. Skal man holde følge med en litt rask gruppe så bør man være i alminnelig bra form. Jeg padlet denne på Smøla,halvmaraton sommeren 2016, med en snittfart på 8,4 km/t. Jeg hadde da ganske mye å gi på slutten, den siste kilometern gikk i 9 km/t.

Scott HV fra SeaBird. Lettpadlet og forholdsvis rask. Har meget god svingrespons men kanter ikke like godt som Greenland GT. Veldig god alround kajakk som mange i klubben er glad i.

"Ny" kajakk. Hasle Explorer, erfaringer fra første prøvetur.

Jeg ble tipset om en brukt Hasle Explorer kajakk og kjøpte den for en grei pris.
Det måtte fikses en del småting på den derav prisen.

Jeg har fikset litt på roret og skiftet bagasjestrikker og tau. Jeg kommer til å bestille nytt pedalsett for roret.

Kilde: Hasle sin brosjyre.

Hasle Explorer er 520cm lang og 60 cm bred PE-plast kajakk og skal være egnet
for nybegynnere og for kystbruk.

Jeg skal bruke den som gjestekajakk og til litt trening selv.

Nå i helgen prøvde jeg den  og padlet min vanlige strekning som jeg bruker, tur/retur Mellandsvågen til Åkvika i Lesundet.

Kajakken oppleves som litt stødigere (større primærstabilitet) enn min Nelo Amassalik, begge er 60 cm brede. At primærstabiliteten er bedre og at Hasle Explorer oppleves som stødigere passer godt med tanke på gjester og uerfarne brukere.

Den har høyere forstevn og dekket ligger litt høyere slik at den vil være litt tørrere en Amassaliken, noe som passer bra for folk uten mye padleerfaring da jeg ikke ønsker at de bruker spruttrekk uten å ha trent på redningsteknikk. Ulempen er selvfølgelig at det er mere vindfang i en høyere kajakk slik sett er Neloens design best.

Største ulempe jeg fant nå i helgen er det litt gammeldagse systemet for pedaljustering. Systemet er enkelt og solid men man må fram til pedalene og løsne på to vingemuttere og justere med hånden før man fester vingemutterne igjen. Deretter må man rette opp og justere rorets vinkel med litt dårlige strammere. Jeg skal nok klare å finne på en bedre løsning med tiden. Dagens moderne raske rorjusteringssystemer er en klar fordel, det blir sannsynligvis bestilt et nytt pedalsystem..

Padleegenskapene på Hasle Explorer er helt ok. Man kan padle forholdsvis raskt med den. 8-8,5 km/t går greit uten den store kraftanstrengelsen.
Den er nesten like rask som Amassaliken men den mister gliden i vannet fortere, man må holde opp trykket litt jevnere så man merker forskjell etter en time med padling.
Sammenlignet med raske kajakker på ca. 56 cm bredde er både Amassalik og Explorer ganske brede og "langsomme".

Tidligere har jeg padlet naboens Necky Zoar, den oppleves som klart langsommere. Necky Zoar er 63,5 cm bred og selges som en bred og stødig hytte og rekreasjonskajakk og ikke som en rask kajakk.

Utformingen på roret fungerer godt, kajakken styrer godt og er lettmanøvrert. En liten ulempe med å ha roret fast under båten er at man må tenke litt på det når man går på land. Helt på slutten padlet jeg over ett tangbelte, når jeg kom til naustet fant jeg litt tang som satt fast mellom ror og båt, i lengden blir det tungt å trekke på.

Vi er noen som jobber for å starte en kajakklubb så jeg kommer tilbake med mer om kajakk i nær fremtid.

Oppdatering mai 2016. Fruen tok over kajakken og brukte den et år og var meget fornøyd, men hun fikk ta over min SeaBird Epedition som er en mye raskere kajakk og Haslekajakken ble solgt, noe hun har angret på de gangene det har vært mye bølger.