VHF, AIS og NMEA 2000 nettverk ombord i båten. Hvordan montere dette.

Dette er en omtale av montasje av VHF, AIS og NMEA 2000 nettverk i båten. Artikkelen er ment å gi en generell innføring om temaet, samt at den kommer med et forslag til montasje i en Merry Fisher 605.

Teknisk introduksjon

Eksempel på et lite NMEA nettverk fra
Lowrance manualen.
NB! Dropkabelen, dvs kabel fra instrument til stammen
bør ikke være lenger enn 6 m
Legg merke til de røde T- det er der det må være
terminatorer.

Dagens elektonikk som kartplotter, AIS, VHF og radar er beregnet på å samarbeide.
DSC systemet på VHF får posisjonsinfo fra plotterens GPS slik at den kan sende nødmeldinger som inneholder posisjon ved hjelp av to trykk på Distress knappen.
VHF kan ha innebygget AIS mottaker*, den sender da informasjon om andre båters posisjon, fart og kurs til plotterens skjerm og viser den oppå plotterens kart. Ulempen med bare AIS mottager er at andre båter ikke kan se deg. Man kan også ha en kombinert AIS sender og mottager, man ser da andre båter på plotteren samtidig som du vises på skjermen til alle andre som bruker AIS (AIS på VHF kan deaktiveres dersom du bruker separat AIS).
Samarbeidet mellom enhetene foregår ved hjelp av enten et nettverk kalt NMEA 2000 eller NMEA 0183.
NMEA 2000 er et bus-system (komunikasjonssytem). Man må legge et bus-system i båten, dvs en hovedledning som gjerne kalles Backbone eller Trunk-line, der man kobler til alle enhetene til samme ledning på spesielle kontakter. Bus kan beskrives som et kommunikasjonsspråk, som tillater at all kommunikasjon skjer via samme hoved-transportsystem (ledning), man gir og får informasjonen samtidig.
Et eksempel kan være at man har en stor moderne båt der mye informasjon og styring skal fram og
tilbake.
Med en gammeldags løsning så må man da legge en ledning for hver giver/ enhet som skal styres fra der de er og fram til f.eks styrekonsoll.

Med en bus løsning som NMEA 2000 legger man en enkelt ledning rundt hele skipet, der det er relevant settes det på T-stykker som man kan koble seg på. Når man da skal koble på f.eks en føler trengs det kun en kabel fra der føleren står og fram til nærmeste T-stykke.
NMEA 0183 krever at man legger ledning fra styrekonsollen og helt fram til enheten det skal snakkes med.  Skal kommunikasjonen gå begge veier må man ha + og - leder begge veier, altså minst 4-ledere+ jord til hver del som skal snakke sammen. I NMEA 0193 er det kun en som kan "snakke" om gangen, med lav overføringshastighet og det er et betydelig tregere system enn NMEA2000.

VHF, Lowrance Link-8 VHF
Link-8 VHF er en stasjonær VHF med innebygget DCS med Distress, AIS mottager og NMEA 2000 og 0183 grensesnitt

Den har alle kritiske sikkerhetsfunksjoner man forventer og oppgis å være vanntett.

• VHF-sender/mottaker av DSC-klasse D med fast montering. 
• Den har  25 W / 1 W sendeeffekt. Stor LCD-skjerm med høy oppløsning. Håndholdt mikrofon av høy kvalitet med innebygd høyttaler. Den har alle skannefunksjoner og Dual/tri-watch. Den har også 20 programmerbare navn med MMSI.

Første gang man skrur på apparatet programmerer man MMSI nummeret, det gjøres ved hjelp av vriknotten (rattet) på venstre side og man trykker enter ved å trykke inn knappen. Det fungerer godt og er enkelt, bare følg instruksjonene i boken. NB! Riktig MMSI må programmeres inn, det kan ikke rettes opp uten å sende inn enheten til importøren.

Tilkoblinger som finnes er antenne, kabler for NMEA0183, plugg for NMEA 2000 kabel, powersupply med mere.

Den har også kabling for høyttalere, fog hailer, osv.
VHF blir sannsynligvis montert ved siden av radio i knehøyde på siden, mikrofon henges ved siden av plotter på dashbord. (Skal vurdere denne løsningen før det blir skåret hull.)

AIS, EmTrak B350 AIS Clas B/SO

AIS, Automatic identification system sender, sender ut data om posisjon, kurs, MMSI nummer, kallesignal og skipsnavn.
ProAIS er en klasse B/SO tranceiver med 5 watt effekt og innebygget GPS mottager.

ProAIS er en AIS av blackbox typen men den har noen varsellamper så det kan være greit at den monteres slik at det er mulig å se den. På min båt er det inne i skapet under førerstolen. Kablingen inn/ut fra boksen består av antenne kabel, NMEA 2000 kabel, og en felles kabel som splittes i strømforsyning, NMEA0183 kabling og en USB ledning. Det er også en inngang for ekstra GPS antenne.
USB kabelen brukes for å programmere enheten første gang pluss at den kan brukes til å monitorere enhetens funksjoner som GPS signal, sendingens kvalitet, staus på alle funksjoner osv.

En vanlig klasse B AIS sender hvert 30 sekund, for hurtiggående båter kan dette være litt sjeldent. Den såkalte SOTDMA teknologien gjør at det oppdateres hvert 5 sekund når hastigheten er over 24 knop. (SOTDMA- Self Organizing Time-Division Multiple Access)

Programmering må gjøres første gang AIS tranceiveren brukes, man legger inn MMSI nummer, båtens navn og størrelse samt kallesignal. MMSI nummeret kan ikke endres av bruker, den må da sendes inn og programmeres om.
Programmeringen er enkel, man må installere programvare på egen PC (via webb eller vedlagt CD), deretter er det bare å sette inn USB kontakten og trykke connect, legge inn de nødvendige data og trykke på overfør knappen (write cinfiguration). NB! Det må være riktig, MMSI kan ikke rettes opp uten å sende inn enheten.


Etter litt tid så finner man båten på skjermen eller på MarineTraffic.
Om man ønsker det kan man styre AIS ut-signalet med en egen bryter, dvs koble en bryter til to av ledningene.
Det er vistnok uhyre sjeldent med reklamasjoner på denne typen og jeg har opplevd god service fra importør og lokal forhandler, Industri og Marinediesel i Trondheim.

Jeg gjorde et forsøk angående strømforbruket når man ligger i ro. Jeg koblet AIS senderen opp og brukte et 10 ampere batteri. Det viste seg at EmTrak B350 AIS bruker lite strøm. 
Etter 4 døgn  kuttet AIS tranceiveren grunnet for lav spenning. (Knappe 100 timer.)
Med så lavt strømforbruk er det ikke noe tema at man må huske å skru av på natten.

Et typisk starter KIT for NMEA 2000
Inneholder en eller to dropkabel f.eks 3 m,
2 eller 3 T-stykker og 2 terminatorer
samt en power supply ledning (6).
Bilde fra Lowrance manual

*Standard Horizon har en modell med både AIS sender og mottaker + DSC (som etterhvert nesten er standard), denne modellen er fortsatt ikke godkjent for bruk. Den er prissatt såpass høyt at det kommer ca på samme pris som en god AIS tranceiver og en god VHF inklusive nettverket.

NMEA 2000 nettverket.
NMEA står for National Marine Electronics Association, det er en organisasjon som representerer de fleste leverandører innen maritim elektronikk.
Organisasjonen har utviklet et felles dataspråk (stammespråk) for at instrumentene skal kunne snakke sammen,
NMEA 2000 nettverket er et såkalt plug and play nettverk og har kapasitet på opptil 50 enheter før det blir komplisert.
Nettverket består av strømforsyning, hovedkabel som kalles backbone, T-koblinger og avstikkere til hver enkelt ekstern enhet som VHF, Kartplotter osv.
I endene må man ha terminatorer som stanser nettverksflyten. Terminatorene er endemotstander på 120 ohm.
Du får kjøpt ferdige starter kit med de nødvendige delene, starter kit koster 6-800 kr.
Siden nettverket har egen strømforsyning så bør det utstyres med egen bryter da det bruker litt strøm.

Fra testing av AIS

Antenner
AIS og VHF krever en antenne hver** På grunn av at jeg vil ha plass til kajakker på taket ønsker jeg
ikke antenne på taket eller på begge sidene av båten og på grunn av båthusets høyde kan jeg heller ikke ha noe som er høyere enn taket. Jeg monterer derfor begge antenne på Babord side. Begge er utstyrt med hurtigfeste for å legge dem ned.

Hvordan få ned antennekabelen er ikke løst enda.
Ved montasje av høyttalerne i taket ble det observert at det er tett fra taket og ned, her bør Jeanneau legge ferdig rør for antenner slik at det blir enklere
Det ligger an til å montere ei innfelt krydderhylle eller et lite innfelt skap i bakveggen på kabinen, da får jeg plass til å bore oppover og gjennom det lille faststøpte skillet mellom hulrommet i bakveggen og taket.
Jeg vet andre har boret med langt bor fra taket og helt ned, men jeg skal ha kajakker på taket så det er ikke aktuelt.
En leser fra Nederland har tipset om en måte å få opp antennekabel o.l. Han festet en snor i kabelstammen i taket (nås via hullene til høyttaler på SB side), deretter trakk han ned kabelen med snoren. Så festet han alle ledninger som skal opp til tauet og trakk det opp igjen.
Kabler man bør ha med i tillegg til båtens originalkabler: 2 stk antennekabel, 1 stk NMEA2000 kabel og 1 kabel for solcellepanel (+ og -). Solcellekabelen bør være 2,5 mm2. (Thank you)

**I stedet for to antenner så finnes det splitter, men ingen anbefaler det.

Båtulykken i Gloppen oktober 2018.

Faksimile fra VG artikkel

En person omkom og tre personer havnet på sykehus.
I følge lokalaviser, NRK og VG så ble båten fylt med vann og motoren stanset. De ble nødt til å svømme mot land drøye 100-150 meter unna.

Jeg skriver om dette da jeg synes det er interessant å følge med på spørsmål omkring sikkerhet og mindre båter.

Litt om båten.
I følge beskrivelsen så var det en "ikke alt for stor båt" i plast med dekk eller overbygg over halve båten. Hvilken båttype det er snakk om har det versert flere historier om, alt fra eldre fiskebåt til liten plastbåt med halvt dekk, det står heller ikke om det er inboard eller outboard motor.

Etter litt leting så fremkommer det at det er en Arvor 215 As, 2011 modell. Kilde er nettavisen
En eventuell gransking vil sannsynligvis ikke være klar før langt ut i 2019.

Arvor 215 AS
Båten er en planende kjølbåt som har innenbordsmotor med strak aksling, den har maksfart på ca. 20 knop. Lengde 6,88 m og bredde 2,54 m med vekt 1650 kg. Motoren de ble levert med er Cummins mercruiser på 115 HK, det er dermed sannsynlig at denne båten også var slik.
Båtene er kjent for gode sjøegenskaper og er mye brukt som utleiebåter.
Det er Arvor i Polen, med Brunswick konsernet i ryggen som produserer båtene.
Layouttegning på Arvor 215 viser at den har walkaround hele hytten, fordekket er med andre ord
nedsenket.
Illustrasjoner om Arvor er hentet fra brosjyre på nett: Link

Båten ble testet av ViMenn under logoen Klikk.no i en artikkel publisert  21.05.2008, oppdatert 24.06.20017
De skriver at båten har gode sjøegenskaper og finner den tillitvekkende. Båten blir beskrevet som nesten uten planingsterskel, men at det medfører at den blir lav foran i lave hastigheter.
At den er lav foran og at det er nedsenket dekk rundt hytten kan man anta bidrar til at det kommer inn mye vann.

Litt om situasjonen.
Situasjonsbeskrivelsen er ut fra det bildet jeg får på grunnlag av samlet informasjon fra mange aviser. Kilder er NRK, Firdaposten, Nettavisen; VG, Dagbladet; Harstad tidene og lokalaviser i Sogn som har skrevet om dette.

Faksimile av testen i Klikk.no
https://www.klikk.no/motor/baat/arvor-215-as-3491265

De kom ut for en litt spesiell strøm og vindkombinasjon som ga uvanlig store bølger på stedet. Bølgene slo over båten og fylte den delvis med vann slik at motoren stoppet. Etter det ble situasjonen kritisk og de så seg nødt til å svømme mot land. Tre personer kom seg på land mens en person ble savnet og senere funnet omkommet.
Eier er noen steder omtalt som yrkesfisker og må antas å være svært båtkyndig, men avisene mener at redningsvester ikke var i bruk. Det kan også hende vi bare snakker om båtvante folk, ikke yrkesfisker.

Ifølge flymeteorologen på Meteorologisk institutt i Bergen viser en automatisk vindmåler på Sandane lufthavn at det blåste sør-sørøstlig laber bris i området, med vindkast opp til 14 meter per sekund. På Florø lufthavn ute ved kysten blåste det liten kuling. Min Merry Fisher 605 har vanligvis ingen problemer med 14 ms med vind og de bølgene det medfører. Det er rimelig å anta at det var spesielle lokale fenomener. Barentswatch sine kart har varsel om kryssende bølger for en del plasser.

Hva gjør at båten fylles med vann?

Foto: screenshot fra brosjyre.

Vind og kryssende bølger forårsaket store bølger, og bølger begynte å fylle båten med vann, til slutt stanset motoren.
Arvor 215 har som mange andre båter med fiskefokus walkaround rundt hytten, det medfører et forholdsvis stort areal som samler vann inn på dekk når det slår over. Selv om det dreneres via selvlensende akterdekk er det ikke sikkert portene har tilstrekkelig dreneringskapasitet når det først slår over. Walkaroundløsning betyr det at det kommer inn mye mer vann på dekk enn en båt med overbygd fordekk. Når Klikk.no i tillegg beskriver at båten blir litt lav foran i lav fart kan man regne med at det kom inn mye vann, noe som gjorde at motoren stoppet.

Foto: screenshot fra brosjyre.

Etter at motoren stopper så vil båten legge seg på tvers og da er man i problemer når bølgene er store nok i forhold til båten.

Jeg tror ikke Arvor er noe dårligere enn andre båter, tvert om, den har vært mye brukt som utleiebåt på grunn av stabile gode egenskaper. Men den nedsenkede utformingen er noe man må ta hensyn til når man bruker den.
Walkaroundbåter og båter med nedsenket brønn i front vil ta inn mere vann enn en tilsvarende båt med samme skrog som har fult fordekk. Det er noe man må ta med i risikovurderingen og dette gir beslutningsgrunnlaget for når man kan gå ut og når man må søke nødhavn.

Også tidligere har det vært dødsulykker i Norge på grunn av nedsenkede fordekk og/eller walkaround.


Hva kan gjøres for å forhindre slike situasjoner.
For å forhindre slike ulykker kan man følge med på værmeldingen og ta hensyn til været, men man kan likevel bli overrasket.
Man bør også ha en plan B, gå til et annet sted enn dit man hadde tenkt seg, søke ly eller lignende og vente til det er trygt å gå.
Siden det var veldig båtvante folk er det rimelig å anta at de gjorde mye riktig, men noe gikk galt.
Man bør også prøve båten i litt krevende bølger i dagslys for å vite mest mulig om båtens egenskaper og hvor grensen går.
Man kan forsøke å rette opp båten med drivanker.
Man bør ha med redningsdress til alle når man drar ut sent på høsten i mørke, får man problemer må alle ta på dressene + at de må ta på redningsvest.
Minimum er selvfølgelig redningsvest.
Som skipper har man alt ansvar, det medfører plikt til risikovurdering for den samlede situasjon som kan oppstå.

Andre tiltak:
-Øke lensekapasiteten ombord dersom man vet man bruker båten i krevende forhold, det har jeg gjort.
-Det er viktig at det også er manuelle pumper ved eventuellt strømbrudd.
-Det er lurt å skifte/teste pumpene en gang i blandt.
-Vurdere vannets veier ombord og forsterke sikkerheten f.eks med bedre pakninger, bedre sjøslagporter osv. (NB! Det er ikke lurt/lov å endre på båtens egenskaper, f.eks med stengbare sjøslagporter)

Årsak og etterforskning
Årsak og etterforskning er ikke klar så mine tanker er kun betraktninger, det er ingen konklusjon.
Det etterforskes som en båtulykke.
Erfaringsmessig vil ikke en eventuell rapport komme før tidligst høsten 2019, dersom den blir offentlig kjent. Oppdatering kommer dersom jeg finner noe i 2019.

Seiling i over 40 knop med Ultim trimaran.

Screenshot fra filmen

Kappseiling er ikke hva det var.
Trimaraner kan nå seile over 40 knop grunnet foilsystemene de bruker.
Video.
Videofilmen nederst på siden er en god animasjon som viser prinsippene for hvordan foilene virker.

Båtene og fart
Ultim klassen er trimaraner over 30 meter, foilene løfter dem helt over vannoverflaten.
Så lenge du er i vannet er det båtens lengde som bestemmer båtens maksfart, i tillegg bremses den av såkalt våt flate som gir friksjon, altså bremsing.
Når man løfter seg opp av vannet så har man ikke denne begrensningen begrunnet i lengden og man har minimal våt flate, noe som gir seilhastigheter på over 40 knop i denne klassen.
Andre seilrekorder
Det kan nevnes at hastighetsrekorden for seilbåt er i følge wikipedia på litt over 65 knop på en strekning over 500 meter. Jeg mener å ha lest at 70 knop er passert.
Selv har jeg lite seilerfaring men har seilt noen ganger, jeg var skikkelig fornøyd når jeg klarte å presse en katamaran opp i 9 knop i med vind skrått forfra, det blir ganske rolig i forhold til 40 knop.

Det er Hamnen.se som skrev om denne saken. Hamnen kan anbefales, de har en del artikler som er bra og de har en frisk vinkling som jeg liker.