Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.
Viser innlegg med etiketten litt om sikkerhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten litt om sikkerhet. Vis alle innlegg

tirsdag 5. juni 2018

Ulykker med utlendinger i båt. Hvordan forhindre.

En liten NRK*  notis fra i dag fik meg igjen til å tenke på sikkerhet.


Polsk mann døde etter båtvelt 


Ein polsk mann i 40-åra som vart innlagd på sjukehus etter ein båtvelt i Ramfjorden ved Tromsø i slutten av mai, døydde på sjukehuset måndag. Dei pårørande er varsla, opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge.

Jeg er selv ganske ofte ute å fisker, jeg legger merke til at fisketurister av utenlandsk herkomst, gjerne tysk, de står i båten hele tiden.
Nordmenn er vokst opp med formaninger av typen:
Sitt i båten
Bare en flytter seg om gangen

De som ikke er vokst opp med båt har ikke fått dette inn fra barnsben av.

Det er lett se om det er båtvante nordmenn eller utlendinger som er ute og fisker, så godt som alle utlendinger står i båten, selv i små robåter. Det kan ofte være fire fem mann som står med hver sin stang og fisker, det skal så lite til før det blir ubalanse og båten velter.

Med de vanntemperaturene det er vinter, vår og høst på norskekysten så tar det ikke mer enn 10-15 minutter før man begynner å få så dårlig motorik at det begynner å bli vanskelig å håndtere situasjonen.

Etter de første 10-15 minuttene krever det sterk vilje, god kondisjon, øvelse i krisehåndtering og flaks dersom det skal gå bra. Med flaks mener jeg at det må komme hjelp ganske raskt.

NB! Denne kommentaren er ikke basert på konkrete kunnskaper om den spesifikke ulykken, jeg vet ikke noe om hva som forårsaket ulykken eller situasjonen. Min kommentar er generell og ikke rettet mot denne personen og jeg føler med hans pårørende.

Hva kan man gjøre for å forhindre ulykker med båtvelt eller at folk havner i sjøen, også nordmenn havner i sjøen av og til.

  1. Forebygge. Sitt i båten (små båter), bruk sikkerhetsline for å forhindre fall overbord på litt større båter. Bare det å falle overbord er dramatisk, båten driver ofte i 0,5-1,5 knop, ingen svømmer så fort, spesielt ikke med klær og støvler på. Det å ligge 3 km fra land uten båt i kaldt vann gjør at du har små sjanser til å overleve selv med redningsvest, det eneste du kan gjøre er å se at båten driver av sted.
  2. Redningsvest eller dress med oppdrift.
  3. VHF, vanntett. Mobiltelefon pakket vanntett. Vurder også en epirb, personlig nødpeilesender.
  4. Grab-bag med det viktigste utstyret som nødraketter, såkalt passasjerdrakt eller tørrdrakter.
  5. Dersom du sjeldent eller aldri er i kaldt vann, øv litt. F.eks hopp ut fra robåten med klær på en gang og føl litt på hvor vanskelig det er (husk å øv i trygge rammer)
  6. Sørg for tilrettelegging slik at det er enkelt å komme seg opp i båten igjen, f.eks badestige. Det er veldig vanskelig å komme seg ombord i en litt større båt uten badeplattform/stige. NB! Husk at man kan gå opp via påhengsmotoren (outboarder) der det ikke er noe annet.

Man kan sikkert komme med flere momenter, men har man tenkt på ovenstående så er man et godt stykke på vei og redningsaksjonene blir mindre dramatiske og katastrofale.

*(NRK= norsk rikskringkasting- The Norwegian Broadcasting)

fredag 12. september 2014

Redningsdresser til småbåter. Noen småbetraktninger om sikkerhet.

Nå når det nærmer seg høst er tid for å tenke mer på sikkerhet.

Dagene mørkner og det blir mer sjøgang igjen, det blir vanskeligere å se fremmedlegemer som kan være alt fra tømmerstokker til skipskontainere
Her i Trøndelag var det en hurtigbåt som fikk en tømmerstokk inn i vannjetsystemet denne uken.
Vannet blir kaldere slik at overlevelsestiden i sjøen blir kortere.

Det er lurt å sjekke at VHF apparatet fungerer godt. Husk også på lyttevakt. Mobiltelefoner bør pakkes i vanntett pose. Et lite tips dersom man ikke har vanntett pose, putt mobilen i en ny uskadet brødpose i plast og knyt igjen. Dersom man får varslet så øker sjansen for å bli funnet betydelig. Lettest er det dersom du har VHF med DSC med innebygget posisjonsvarsling. Jeg har en fastmontert og en bærbar VHF. Den bærbare flyter og har innebygget GPS og DSC. (DSC, digital selective call)

Hvor lenge man overlever avhenger av hva man har på seg av varme klær og om man blir våt eller ikke.

Bruker man vanlige klær og standard redningsvest blir man fort kald men kan overleve en time dersom man har hodet over vann, dvs har på en god redningsvest.

Flytedress av arbeidsdresstypen hjelper en god del spesielt om man klarer å stroppe igjen rundt armer og bein slik at en ikke skifter ut vannet når det først er kommet inn. Redningsvest skader ikke her heller.

En tynn foliedress for å trekke utenpå vanlige klær med eller uten sko. Mye bedre enn ingen ting, men de er ikke vanntette i front eller rundt hode/hals. Fordelen er at de er billige (200 kr.stk), de er lettte og tar lite plass når de ikke er i bruk Skal brukes sammen med redningsvest.  (Jeg har to slike ombord, men husker ikke hvor jeg kjøpte dem- SeaSea?.)

Passasjerdrakt tar fortsatt lite plass og veier lite. De leveres vakumpakket og veier 0,95 kg. med emballasje.  De koster 1600-1800 kr. De er Solas godkjente som passasjerdrakt i fartøyer. Jeg har en slik og håper på at jeg har en til i båten litt utpå høsten.
Nå i den senere tid (2015 og 2016) har vi kjøpt to tørrdrakter til kajakkpadling, når det er senhøst og vinter pakker jeg med en tørrdrakt eller to ekstra slik at det er redningsdresser til alle som er med.

Pakken med en dress er 30x40 cm og ca 2 cm tykk, det er akkurat passe stort slik at den er lett å legge i en "Grab-bag".
Tørrdrakten til padling tar litt mer plass, men skal jo ikke ligge i båten hele året.

På sikt tar jeg sikte på å ha to Solasgodkjente og to små billige samt flyte-arbeidsdressen i båten. På senhøst og vinter er jeg stort sett alene eller har med en passasjer så to gode dresser holder som regel.
http://www.maritim.no/passasjerdrakt-150-200-cm


Til sist har man de fullverdige overlevelsesdraktene. For min del er disse lite aktuelle for å ha liggende i båten, de er altfor store slik at de tar for mye plass, veier for mye og er for dyre.
Disse er selvfølgelig det beste alternativet om man skal ligge i vannet en tid på vinteren.

Man burde også vurdere redningsflåte men i forhold til en liten båt så er de store, tunge og dyre så det blir det sannsynligvis ikke noe av. Et annet problem med redningsflåter er de årlige driftskostnadene, de skal inn på service, det koster fort ganske mange tusen kroner.

Hvis du faller overbord

  • Ikke forlat båten
  • Finn noe å flyte på
  • Blås i fløyta hvis det finnes på redningsvesten din
  • Ring 112
  • Har du klær som kan tettes bedre ved armer, bein og hals: Gjør det!
  • Ligg i fosterstilling for å avgi minst mulig varme.
(Kilde: Redningsselskapet)

I tillegg bør du ha med:

  • vanntett VHF og mobil i vanntett pose når du forlater båten (dersom du må gå i vannet)
  • nødbluss, nødlys e.l
  • ta på selvoppblåsende redningsvest utenpå redningsdressen (eller flyteplagg, alt er bedre enn ingenting)


Overlevelsestemperatur i timer






Uten redningsvest (Flyter med hodet av og til under vann)
Med redningsvest (Svømmer)
Ved 5 grader: 45 minutter
Ved 10 grader: 1 time
Ved 15 grader: 1,5 time
Ved 5 grader: 1 time
Ved 10 grader: 1,5 time
Ved 15 grader: 2 timer
Trår vannet med hodet over vann:
I fosterstilling/kameratstilling:
Ved 5 grader: 1 time
Ved 10 grader: 1,5 time
Ved 15 grader: 2 timer
Ved 5 grader: 2 timer
Ved 10 grader: 3 timer
Ved 15 grader: 4 timer






Kilde: http://www.nrk.no/nordland/1.11462505