Translate

Om båten

  • Kallesignal: LA 4689.
  • MMSI: 825701501
  • Hastighet: 32 knop.
  • Lengde 5,75 m.
  • Bredde 2,46 m.
  • Dybde 0,43 m.
  • Høyde over vannlinjen 2,18 m.
  • Vekt 1050 kg + motor 140 kg.
  • 3-4 køyeplasser.
  • Bensintank 100 liter.
  • Vanntank 20 liter.
  • Motor: 115 HK Yamaha.
  • CE kategori C6.
  • AIS: Veslefrakt,
  • Kommersiell bruk av stoffet kun etter avtale.
Viser innlegg med etiketten Merry Fisher 605. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Merry Fisher 605. Vis alle innlegg

tirsdag 31. mars 2020

Ny Merry Fisher 605, april 2020

Nå er 2020 modellen av Merry Fisher 605 kommet.
Den største nyheten er at det er kommet badeplattform på hekken, noe som utvider båten litt.
Merry Fisher 605 fåes også i en Marlin utgave som jeg har omtalt tidligere.
Som utgangspunkt for badeliv vil den fungere enda bedre.
Til fangst og fiske kan den brukes som lagerplass for utstyr.
Badeplattformen på utstillingsmodellen har en haifinne stikkende opp bak.

Det Jeanneau verftet ikke har gjort er å forsterke taket på Merry_Fisher 605 slik de har gjort med de større modellene.
Jeg skal se etter om jeg skal få laget noe. Jeg synes kanskje en støtte i rustfritt ville vært penere enn den  støtten i sort pulverlakkert aluminium som de har laget.
Det ser ut som det skal gå ganske greit på 605, en støtte vil komme rett i forkant av skyvevinduet og løsningen vil se bra ut.

Utover badeplattform så ser det ikke ut til å være noen andre endringer enn farge på putene.
Jeg har nå nesten 3000 nautiske mil med en MF 605 og over 3000 nm med en MF 595 før det.
Tilsammen over 6000 nautiske mil, både på langturer, til  overnatting samt at de er mye brukt til fiske.
Erfaringene med båtene, både 605 og 595 er at de er meget gode kombinasjonsbåter til både fiske og fritid, vi bruker vår på linje med mange som har 25-28 fot store båter. Det er robuste og sjødyktige båter med de naturlige begrensninger man finner på en 6 meters båt, spesielt i krapp motsjø.

Min største innvending er at overgangen fra 90 HK Evinrude E-tec  (som nå har lagt ned produksjonen) og over til Yamaha med en ti år nyere 115 hk ikke oppleves som noe spesielt fremskritt hverken når det gjelder akselerasjon eller støynivå under kjøring. Eneste fremskritt er lydnivå på tomgang men jeg likte E-tec sin dypere brumming enn Yamaha sin litt mer høyfrekvente støy.
Utover det så er Yamaha kjent for å være driftssikre og robuste motorer som tåler å gå 6-7.000 timer dersom de blir regelmessig brukt og får service og oppfølging.


Støtte på en 795



Vindusplassering 605

tirsdag 16. juli 2019

Langtur fra Nordmøre til Bolga med Merry Fisher 605. 260 nm.

Båten lastet og klar til avgang.
Langtur med Merry Fisher 605.
Turen fra Nordmøre til Bolga er på drøye 268 nautiske mil (497 km) hver vei. Båtens hjemmehavn er på Aure, det er Sør for Hitra og ca.25 nm fra Kristansund n.
Målet er Bolga som ligger litt sør for Bodø.
Jeg pakket og lastet opp alene, min bedre halvdel dro i forveien. Jeg startet litt før 01.30 og satte kursen mot Stokkøya, jeg kuttet og gikk korteste vei med nesten rett linje fra den lille øya Stora nord for Hitra til neset utenfor Ørlandet, forbi Vallersund og videre mot innløpet mot Stokkøya. Jeg ankom gjestebrygga i 04.30 tiden.
Det er diesel og bensinfylling samt en ok butikk, jeg tanket opp bensin.
Naturen i Stokksundet er fin og det er en flott kontrast til det golde åpne havet både før og etter.
Stokksundet går i en skarp og spiss vinkel, i gamle dager var Stokksundet en utfordring for hurtigruten. Med dagens moderne båter med thrustere så er det enklere.
Distansen Aure-Stokkøya er 63 nm og snittfarten ble på 21 knop med et forbruk på 60 liter.

Videre fra Stokkøya til Rørvik starter det med litt variert  terreng, noen steder skjermet og andre steder må man ut i åpent farvann.
På gjestebrygga i Stokksund. Det er bensin/dieselfylling
og butikk.
Av erfaring vet jeg at jeg har betydelig bedre gjennomsnittsfart i litt skjermet farvann så det lønner seg egentlig med en liten omvei.  Man passerer forbi Roan, man kan gå litt innenfor her, men jeg gikk kortest mulig og siktet rett mot sundet forbi Hemnesberget og sundet innenfor Ramsøya. inn og ut av et par idylliske fjorder men etter Buholmråsa og videre oppover Flatanger og over Folda er det åpent strekke. Folda har vært og er fortsatt fryktet, det er mange grunne partier ved Flatanger som skaper urolig sjø, det var det også nå.
Er det uvær så kan man gå litt mer skjermet, da er det bare noen få stykker som er helt åpne, bl.a utenfor Buholmråsa og utenfor Finnanger, deretter går man mot Abelvær før man går mot Rørvik.
Tykk tåke og regnvær i starten. Godt med AIS.
Radar ville også vært ok.
Selve Folda er veldig åpen og eksponert. Været var ganske greit, noe slag i motsjø blir det selvfølgelig, når jeg var kommet rundt 15-20 nm fra Rørvik begynte det å bli mye slag og jeg reduserte hastigheten en del, da bruker jeg mer bensin. Pløyefart er kostbart 8-13 knop er  verst, da bruke jeg over 2 l/nm så man bør egentlig ligge under 6,6 knop eller over 13,5-14 knop.
Når man kommer over Folda og nærmer seg Rørvik så ser man broa over Nærøysundet.
Når jeg startet innseilingen og begynte å nærme meg Nærøysundbroen kom det Mayday melding over VHF, meldingen var uklar og svak. Etterhvert forstod jeg at det var utenfor Stokksund til Flatanger et sted, like etter møtte jeg Redningsskøyta. For min del betydde det at jeg måtte inn til Rørvik og fylle først, deretter 2 timer tilbake.
Innseilingen til Rørvik.
Nærøysundbroen.
Vel i havn i Rørvik fylte jeg bensin, tok en matbit, snakket med min bedre halvdel på telefonen og prøvde samtidig å finne ut om det var behov for hjelp. Det viste seg at det var en person som hadde falt i vannet fra en oppdrettsmære, han ble plukket opp av kolleger litt kald etter ca. 20 min i vannet.  Redningshelikopter var der og redningsskøyte var på vei.
Rørvik er et større tettsted med preg av småby.
Det er bensin/diesel på to forkskjellige brygger, både i småbåthavnen og videre forbi. Museet Norveg er virkelig verdt et besøk.
I Rørvik sentrum er det spisesteder, bensinstasjon, forskjellige butikker inklusive båtutstyr samt museet. Det er en fin liten by der man får kjøpt det meste av det man trenger.
Det er 62 nm fra Stokkøya til Rørvik, gjennomsnittsfarten fra Stokkøya til Buolmråsa var veldig god men totalt sett ble den  på 20,5 knop med et forbuk på 68 liter. Det ekstra forbruket og den reduserte gjennomsnittshastigheten kom på siste del
Innseilingen til Brønnøysund
 over Folda der det var mye motsjø.
-
Rørvik til Brønnøysund kan være litt skvaplete.
Strekningen er preget av relativt grunne områder det storhavet kommer ganske direkte inn, noe som kan gi veldig urolig sjø.
Første del fra Rørvik kommer man rett ut i ganske åpent område men man går på innsiden av Leka men må gå utenfor Austra. Bak Leka har jeg funnet litt skjermet farvann flere ganger og kan gjøre god fart med god økonomi. Deretter kan man gå innenfor Kvaløya eller gå direkte mot Torget (Torghatten). Går man ganske langt over mot Sømna (østover) så ser man hullet i Torghatten. Når man nærmer seg Brønnøysund så ser man broen som slynger seg i en elegant bue opp.
Bensin/diesel-fyllingen er like etter man har passert broen på østsiden av sundet. (Like før gjestehavnen.)
Vel fremme i Brønnøysund møtte jeg gode venner ombord i seilbåten Eir, en 39 fots Bavaria. Ombord i Eir ble det sosialt med kaffe og matpause i et par timer. De kom på besøk på Bolga noen dager senere.
Min bedre halvdel hadde bursdag og jeg tenkte å rekke fram mens de var våkne så jeg satte kursen videre.

Strekningen Rørvik Brønnøysund er på 46 nm- 2,5 time og 45 liter. Det er en gjennomsnittsfart på 18,5 knop. Det skyldes motsjø og at det kom inn noen telefoner der jeg lå i ro til samtalene var ferdige.

Fyllebrygga i Brønnøysund ligger i innseilingen ikke så lenge etter
broen når man kommer fra Sør
Også etter Brønnøysund er det ganske åpent men man kan legge seg innenfor Hamnøya videre innenfor Mindlandet til Mindtangen før man svinger litt tilbake og ut forbi Tjøtta og forbi Alstahaug helt til man kommer til Sandnessjøen. Siste del fra Alstahaug og til moloen er det ganske åpent og det er ofte litt skvaplete der.. I småbåthavna litt før  havna og moloen i Sandnessjøen kan man bunkre diesel og bensin. Når jeg fylte bensin regnet det sjeldent mye og jeg var klissvåt på få minutter selv med regnjakke og støvler. Jeg fyrte opp dieselvarmeren og fikk tørket klær og fikk varmen i kroppen.
I hovedhavna i Sandnessjøen får man bare diesel. Havna er ganske romslig for både gjestbrygger og for kommersielle fartøyer og den er godt organisert, riktignok uten altfor gode toalett/dusjmuligheter.
 Brønnøysund til Sandnessjøen 40,3 nm gikk på 1 t og 50 min forbruk 43 liter med en gjennomsnittsfart på 22 knop.
I havna i Brønnøysund.
Fra Sandnessjøen og oppover gikk jeg mellom Løkta og Hugla, innefor Tomma, mellom Lurøya og Stigen, mellom Kvarøyene . Det var ganske fint til jeg var passert Kvarøy, da begynte det å bli grov sjø, jeg dunket litt mellom Hestmona og Tonnes over til Selsøyvik der det gikk raskere igjen.
Bensinbrygge i Sandnessjøen.
Rødøyfjorden kan være ganske lurvete med mye strømsjø og rotete grov sjø som resulterer i mye stamping og dermed høyt bensinforbruk (dersom man velger å ligge å pløye så raskt som mulig). Planen var derfor å gå vest av Gjerdøya men vinden kom så vestlig at jeg lot meg lure og valgte øst av Gjerdøya, det var et dårlig valg. (De gamle sa alltid at man skulle gå vest, utenfor, der er det rologere. På innsiden fikk jeg rotete bølger på bortimot to meter, plutselig gikk det veldig sent så jeg dunket opp og gikk vest inn mot Rødøy og Klokkergården, deretter dreide jeg vest og gikk jeg sundene på vestsiden av Rødøy før jeg tok korteste vei over til Svinvær. Etter at jeg kom i le av Svinvær så er jeg på hjemmebane og kunne legge meg opp i god planingsfart på 23-24 knop selv om det er nange grunner og skjær, jeg holdt denne farten helt inn til havna på Bolga.
Sandnessjøen til Bolga er 57,2 nm, det gikk unna på 3 timer og 4 min. Forbruket var på 69 liter. Det er en gjennomsnittsfart på 18,7 knop.
Når jeg kom vel fram til Bolga ble jeg møtt på kaia av "onkel Håkon" med tilbud om fast plass i hele ferien. Underveis ble Veslefrakt fulgt på Marine Traffic av mange på Bolga. En mystisk pause hadde blitt ordentlig diskutert, hva i all verden skulle jeg der? Hemmeligheten var at det var såpass urolig sjø at jeg måtte i ly for å koke kaffe, 2 meter krappsjø er i meste laget for kaffekoking og ikke minst i å helle over på kopp og
Vel framme i Bolga havn.
termos etterpå.
Totalt så brukte jeg litt under 13 timer men man bør regne i minst 15 timer aktiv kjøretid, da kan man ta det litt roligere når det er litt sjø.
Totalt forbruk av bensin ca 280 liter er et gjennomsnitts forbruk på 1,05 l/nm, noe som er bra med en tungt ferielastet båt.
Jeg hadde med:
-to kajakker og fullt padleutstyr for to personer.
- Full feriebagasje for to personer
- Fiskeutstyr, linefiskutstyr, bløggekar osv.
- Turutstyr som fjellbekledning, tursko osv
- Arbeidsklær
- Ganske mye verktøy for bygningsaktivitet og vedlikehold oppe i nord.

I sum ble det en litt hektisk tur når man reiser på 18 timer men det er flott natur og fine omgivelser.
Inklusive i 18 timer er 13 timer kjøring, tre timer hvile i Stokkøya og to timer kaffe og sosialt i Brønnøysund.
Jeg begynner nå å kjenne veien såpass godt at jeg kan slappe av og nytte turen.

Her oppe i nord er det flott. Vi har snekkret, gått fjellturer, padlet tur, hatt gjester med seilbåt og hatt midmatssoltur med båten rundt Bolga. I tillegg har det vært fisket mye. Været har vært alt fra strålende til litt kjedelig grått.




onsdag 11. juli 2018

Fra Leirfjorden og opp til Bolga.

Kilde:
Norgeskart.no
Om turalternativene samt kostnader.
Tidligere har vi prøvd begge varianter, kjøre båt fra Nordmøre og opp til Bolga helt nord på Helgelandskysten eller traile båten og sjøsette litt utenfor Mosjøen og ta de siste 61 nm med båt.

Leirfjorden til Bolga versus Nordmøre til Bolga,  kostnader
Alternativet med trailing og båt gir drøye 400 km med bil og 61 nm med båt. 

Helt fra Nordmøre og opp er det ca. 265 nm med båt. 

Bil+båt koster ca 600 kr+ 1100 kr= ca.1.700 kroner. Båt hele veien koster mellom 3,5 og 4.000 kr. avhengig av været. (Begge deler pris en vei.)

Årets tur.
I år valgte vi raskeste og billigste kombinasjon som er bil og båthenger til litt utenfor Mosjøen og bruke båten derfra. 
Vi sjøsatte vår MF 605 Veslefrakt i Leirfjorden et stykke utenfor Mosjøen. 
Lastingen gikk ganske raskt og effektivt med nytt kajakkstativ på taket av båten. 

MF 605 har mer lasteplass ombord enn MF 595 hadde, det går dermed raskere å pakke samt at vi hadde med oss mindre.
Broen mot Sandnessjøen

Vi satte kurs ut Leirfjorden forbi Sandnessjøen, på innsiden av Dønna, Løkta og Tomma. Deretter gikk vi mellom Lurøya og Stigen, forbi Tonnes og Vikingen (holmen med polarsirkelmerket). Videre forbi Selsøyvik og opp til Rødøy over Rødøyfjorden til Bolga, det er en tur på 61 nm.  

Vil man ha litt mer tur kan man gå utenfor Lurøy, via Kvarøy og utenfor Hestmona opp til Gjerdøya og Rødøy før man strekker over fjorden til Bolga. 
NB! Også Klokkergården på Rødøy er verdt et besøk samt at sherpaer har laget en trapp opp gjennom skogen på vei til Rødøyløva, det er en fin liten fjelltur som tar noen få timer..


Selv med tungt ferielass og kajakker på taket så gikk turen kjapt og lett på ganske rolig sjø med god drivstofføkonomi. 
Hestman (Hestmona)



Vi startet med litt varierende småbølger i Leirfjorden og opp forbi Dønna og Løkta men etterhvert som vi kom nordover så ble det helt flat sjø. (Småbølger = skvappel på Trønderdialekt). 
Vi hadde en snittfart på 22,2 knop og et forbruk på akkurat litt over 1 liter pr. nm (brukte 63 l på 61 nm.) Denne farten ga akseptabel støy og et greit forbruk. Det er en Yamaha 115 så det er mer fart å hente. På forrige båt hadde vi E-tec, den hadde et litt bedre støybilde.

Vi er veldig fornøyd med selve båten. Den har god kapasitet og gode egenskaper i forhold til størrelsen på under 6 meter.





Bolga og deler av Bolgværet

Veslefrakt i havn på Bolga.


Snart framme. Bakover mot Rødøy.


onsdag 15. november 2017

Ønskeliste for den fiskeinteresserte

Hvilket utstyr ønsker man seg og hva er hensiktsmessig ombord i en typisk 6 meters båt som Merry Fisher 605.

Økonomi, vekt og plass er faktorer man må tenke på.
Jeg trailer min MF 605 og kan dermed ikke øke vekten noe særlig uten å kjøpe ny båthenger og bil. Min Suzuki Grand Vitara XL-7 og en båthenger med maksvekt på ca. 1800 kg legger naturlige begrensninger på utstyrsmengden jeg kan ha fastmontert.
En del elektrisk utstyr krever ekstra batterier, et passe stort marine batteri veier fort over 35 kg (men her kommer det ny batteriteknologi etter hvert, bl.a Lithium)

Praktiske begrensninger:
Mange som kjøper MerryFisher 605 er fiskeinteressert men har også fokus på at båten er fin til familiebruk. I tillegg til fokus på fiske liker jeg at båten kan rigges for familiebruk og turbruk uten at det ser ut som ombord i en velbrukt sjark. (Fiskebåt).
Jeg liker derfor ikke å lage mange ekstra skruehull eller å ha mye fastmontert utstyr.
En pen liten festebrakett kan f.eks  godtas men ikke en hel linehaler boltet fast i dekket.

Utstyrsliste
-Dieselvarmer, et must.
-VHF, fastmontert og bærbar med DSC, jeg mener det er noe som man må ha for egen og andres sikkerhet..
-Kartplotter/ekkolodd, et must. Jeg har Lowrance elite 7.
-AIS transceiver, foreløpig abonnerer jeg bare på mottak. AIS sender og mottaker står på ønskelisten.
-Vindusvisker på begge sider må man ha. Jeg savner vindusspyler.
-Hydraulisk styring med ratt på akterdekk. Savner dette mest når jeg er på tomgang (styrefart)
-Kjøleskap, ikke veldig viktig langt mot nord, men fruen har lyst på.
-Autopilot, MF 605 går stabilt og pent i sjøen så det fungerer sikkert ok, må ha hydraulisk styring          først, jeg sanver det ikke veldig mye.
-Teinehaler/linehaler. Båter av denne typen har mye vindfang, skal man drive med line eller teiner så    er det et must.
-Garnhaler, finnes i kombinasjon med linehaler.
-Juksamaskin, tillater fiske på langt større dyp, dette har jeg lyst på.
-Radar. ikke veldig viktig, men blir de rimeligere kanskje. For de som bruker båten mye i mørke,         snøfokk eller tåke er det veldig nyttig.
-Baugtruster eller Baugmontert propell som  MinnKota med GPS og fjernstyring e.l. Jeg er sjeldent i    trange havner så det er ikke så viktig for meg.
-Stangholdere, jeg har to rustfrie. Løp og kjøp
-Kajakkstativ fastmontert, jeg bruker trykkimpregnert materiale i samme dimensjon som skistativ for    bil og bruker FoamBlock på samme måte som på bil.
-Kalesje med varmeuttak på akterdekk, kanskje når mange vil være med på båttur.
-Sløyebenk med bløggetank
-Sløyebord
-Oppbevaringskasse for fisk
-Oppbevaring av is ombord? For å ta vare på fisken.
-Garnrulle, i kombinasjon med deksutrustning
-Annen deksutrustning (bord) for line og garnhaling. Driver å prosjekterer for å få til en fiskebåt       "light" utrustning.

søndag 15. oktober 2017

Merry Fisher 605 i bølger. Test av Jeanneau Merry Fisher 605 i bølger. (Test of Merry Fisher 605 in waves )

Jeg dro ut for å teste båten i litt bølger. Jeanneau Merry Fisher 605.

NB! Artikkelen nedenfor er en liten omtale med erfaringer fra en testtur i bølger, ønsker du mer fyldig omtale av båten så finner du den ved å trykke på linken- trykk her. (omtale av båten finner du her)

Værmeldingen for strekningen Kristiansund til Trondheim varslet vindstyrke opp mot 20 m/s og signifikant bølgehøyde på 1,5 meter og 2,9 meter maksimal bølgehøyde. Reelt så var vinden på maksimum 16 m/s, men jeg har ingen måling på det. (Jeg har hatt og brukt vindmåler i mange år og har ganske mye erfaring med vurdering av vind men mest på fjellet.) Bølgehøyden var kanskje ikke fullt så stor som varslet, men de største bølgene var ganske så drøye. (Ikke bilde eller film av dem da jeg måtte styre båten.)

Screenshot av Barentswatch sitt bølgevarsel for akkurat der jeg var.


Jeanneau Merry Fisher 605 har ingen problemer med slike forhold, jeg kunne snu 360 grader, ligge å drive, kjøre rett i mot, skrått i mot og med sjøen i alle retninger. Dette fungerte utmerket. I motsjø gikk jeg med opptil 9-10 knop uten problemer, men det er så dyrt å kjøre i den hastigheten at jeg reduserte til ca. 6 knop. 9-10 knop er absolutt dyreste hastighet, man bruker nesten dobbelt så mye bensin. I 6 knop er det mange båter som blir veldig lave i baugen, Merry Fisher 605 ligger fint og blir ikke lav i baugen. Merry Fisher 605 har lukket fordekk så litt vann ville ikke bety noe. 605 Marlin har samme skrog og er åpen foran som andre båter av samme type nyter godt av at den holder baugen opp og er ganske tørr.

Jeg forsøkte også å ligge å drive, det gikk fint å ligge å drive, båten slingret ikke mer enn at jeg kunne fisket, men hastigheten jeg drev med i vind og strøm var over 4 knop fart så det var ikke noe vits i å fiske.NB! Uansett så bør man bruke sikkerhetsline, spesielt når det er bølger eller sterk strøm. Faller man overbord så driver båten fort fra deg, det er ikke mulig å svømme etter.

Med sjøen bakfra gikk det veldig lett, båten girer ikke noe spesielt og tåler aktersjø godt, jeg gikk med 15-20 knop på returen, rett bakfra ca. 15 knop og skrått bakfra over 20 knop. Når man kommer ned i dype bølgedaler bremser den ned ganske mykt dersom man vet litt hva man gjør.

Oppsummert så kan jeg si at jeg er meget fornøyd, jeg kunne til og med drikke kaffe uten å søle.

Her er en liten videosnutt. Du finner filmen også på https://youtu.be/3A4A8EwHikA

Oppdatert omtale av båten finner du her