Film fra Austklakkan i 1,5-2 mters bølger og 12-13 ms med vind.

Sist i Mars var jeg ute på Austklakkan og fisket. Det var en del vind og sjø, nok til at fruen valgte å være på land.
I følge Barentswatch.no var det 1,5-2 meters maks bølgehøyde- Strekningen som viser dette er den som heter Hurtigruten Kristiansund-Trondheim.

Jeg filmet litt med håndholdt mobiltelefon, en Nokia 920.

Om strøm i båt med fokus på små båter med et batteri.

Om strøm i båt med bare et batteri.

Litt mindre båter har ofte bare et batteri til forbruk og start. Ideelt sett så er det ikke så god løsning, men alt veier og tar plass. I Merry Fisher 595 er det plass til to batteri, men da må man skifte ut den originale batteriboksen som er ganske bra. Det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre. Båten vil i hovedsak bare brukes til dagsturer og noen enkeltovernattinger. (Ulempen med økt vekt er mindre lasteevne og det er tyngre å komme opp i plan og økt forbruk. ) 

På mindre båter er det viktig å ikke bruke unødig med strøm.

Det er også viktig å ha toppladet batteri før turen starter, da har man mye mer å gå på (forklaring lengre ned på siden). Jeg anbefaler derfor et løst solcellepanel når båten ligger i ro eller et fast montert solcellepanel. 
Jeg bruker et løst panel som jeg legger på bordet når jeg reiser hjem, jeg bruker det også på taket eller akterdekket når jeg ligger i ro. Jeg føler ikke behovet for et fast montert panel, det er vanskelig å få det pent montert, da velger jeg heller et løst panel.
Når du bruker solcellepanel over litt tid så bør du bruke regulator for å hindre overlading.

Biltema solcellepanel

Biltema regulator
for solcellepanel

At jeg bruker Biltema sitt opplegg er tilfeldig, jeg var rundt og skulle kjøpe, det var kun Biltema som hadde panel på lager, andre leverandører er sikkert helt ok. En fordel med Biltema er når det blir reklamasjon, de er ikke vanskelige, har du kvittering og produktet er defekt så går det bra, du får reklamasjon.

Tiltak jeg har gjort for å redusere strømforbruk:

-Installert Led lyslister med separat bryter på begge sider.

-Installert Led leselys

-Lysene der det er originalt har standard halogenpærer, pærene er skiftet til Led.

-Vannpumpe til pentry, jeg har manuell dobbelvirkende pumpe fra Whale, den virker ganske godt og mer enn bra nok til å fylle kaffekjelen eller oppvaskkummen.

-Egen bryter for forbrukere som plotter/ekkolodd og ekstra strømuttak som styres fra førerplassen.

-Egen bryter for VHF slik at den kan stå på lyttevakt dersom man ønsker det.

-Ekstra strømuttak både 12V sigarett og USB på passasjersiden, det er egen bryter på denne.
-Spylepumpe på akterdekket har egen bryter samt at den er trykkstyrt.

USB strømuttak fra Biltema.
Ulempen er at det er bakgrunnsbelyst,
man må ha bryter på kretsen for å ikke
tappe batteriet når man er borte lenge.

Om batteriets kapasitet:

Når du måler uten belastning og uten lading ved sommertemperatur:

12,7 V =100 %

12,2 V = 50%

12 V = 30%, NB! må lades

Er det 11,7Volt eller lavere så er batteriet utladet eller ødelagt.

Når du måler ved belastning:

12 V = ok

11,5 V = lite strøm igjen eller du bruker mye, du bør lade

10,5 V = For lav spenning, for lite strøm igjen eller for stort forbruk.

Jeg har en liten digital spenningsmåler som passer i sigaretttenneruttaket, den er til hjelp for å vurdere og bevisstgjøre omkring strømforbuket og hvor mye som er igjen, det er også en mulighet til å vise det på Garmin kartplotter/ekkolodd.

Som du kan lese ut av ovenstående så får man spenningsfall når man bruker strøm. Dette vil normalt ta seg opp igjen når forbrukeren slår seg av.

Båtbladet Båtmagasinet hadde en artikkel om strøm og strømforbruk i båt, de resultatene kan du lese i min tidligere artikkel om kjøleboks og strøm. Her kommer noen tall for en mindre båt.

Strømforbruk i A når man ligger i ro:

Kompressordrevet Kjøleboks 1A (0,7-1,5A) Under drift, 25-35 liter kjøleboks. (jeg regner normalt med ca. 1A, ved ekstrem sommervarme må man regne med noe mer mer, opptil 1,5 A). 12 Volts Kjøleboks uten kompressor kan ikke brukes når man ligger i ro, de bruker 5-7A og tømmer batteriet på noen få timer.

Trykkvannspumpe 12A under drift (disse går normalt så lite at det ikke er et stort problem, på større båter med dusjing, spyling av dekk osv vil det likevel bety mye), jeg har valgt manuell pumpe og bruker ikke strøm på trykkvann. Dekkspumpen bruker 5 A ved drift, men brukes normalt mest ved fiske og ikke når man ligger i ro.

Webasto Air Top 2000 stD 14-29 Watt=1,2-2,4A, gjennomsnittsforbuk ca.2A (Jeg har målt forbruket til ned mot 1A når termostaten står på 50%, det som bruker mest strøm er start og stopp.) Det er faktisk bedre å skru opp termostaten på litt mer og lufte slik at den ikke stopper og starter gjentatte ganger, man bruker da litt mer parafin/diesel men mye mindre strøm.
Wallas 1800 sail bruker ifølge fabrikken lite strøm ca-0,5A, (I gjennomsnitt på middels effekt 0,2-0,3A) 

Radio 0,46A CD-spiller 0,86A Under spilling av CD 

Instrumentet som Plotter, styremaskin o.l bruker strøm, Garmin kartplotter  2- 2,5A  avhengig av størrelse.

Plotter bør skrues av når den ikke er i bruk (dersom den ikke er i bruk som til ankervakt) Noen alarmsystemer er så raske å sette opp at de kan erstatte Plotter som ankervakt.

VHF 0,24A Lyttevakt på kanal 16 

Elektronikk utover plotter ca.1A, bør skrues av når det ikke er i bruk. 

Inverter, 300 watt 0,6A Påslått inverter, uten belastning. Bør skrues av når den ikke er i bruk. Til lading av nettbrett, mobiltelefoner osv har jeg USB strømuttak som har veldig lavt tomgangsforbruk (men det bruker strøm, ligger du i flere døgn bør du lade. 

Belysning 2A  bare LED 

Gassalarm m.m 0,39A BEP gassalarm samt div. diodelamper (jeg har ikke gass og heller ikke gassalarm) men en batteridrevet CO måler. Co måleren er ment som vakt i tilfelle det blir noe feil med dieselvarmeren.

Ved ankomst havn blir det fort 10A forbruk i sum, det er dermed viktig å skru av de største forbrukerne man ikke har bruk
for.

Når man ligger i ro med kjøleskap, webasto, VHF og radio ca.3- 3,5A  samlet gjennomsnitts forbruk. Det betyr at det går fint å få start morgenen etter*, men at motoren må startes og kjøres hver dag.
 *Dette er forutsatt at du starter turen med toppladet batteri, bruk solcellepanel når båten ligger i ro.

NB! Ved bruk av hovedbryter må man huske på at alarmen må ha strømtilførsel som går utenom hovedbryteren.

Litt om batteri:
Dersom man har batteribank (et startbatteri og et forbruksbatteri) kan man ta ut inntil 50%, dvs 55Ah av et 110Ah stort toppladet forbruksbatteri. Det er urealistisk å få ladesystemet ombord til å lade opp til at batteriet er 100% oppladet. Det tar lang tid, ofte 12-16 timer å topplade. Du har dermed bare ca.85% av batteriet når du begynner, da har du ca.45 Ah til forbruk. (bruker du solcellepanel så har du 100% når turen starter.)

Med bare et enkelt batteri ombord på 110 A skal man starte motoren dagen etter og kan dermed ta ut mye mindre enn 50% dersom det er toppladet.
Man bør realistsisk ikke bruke særlig mer enn 20-25Ah når man har bare ett bateri. (Bruker du solcellepanel slik at batteriet er toppladet når du starter turen har du sannsynligvis ca.35 Ah til forbruk)
Med 3-3,5 A i forbruk holder det til ca.6-7 timers forbruk.

Eks:(110*0,85=93,5Ah. Forbruk ned til 50% er da pent avrundet ca.45Ah total kapasitet.20-25Ah til forbruk er dermed et greit anslag. Dess kaldere det er i været jo mer strøm trenger du for å få start.)

Hvorfor tar det så lang tid å lade opp blybatterier: Det dreier seg om ren kjemi, når man har ladet til 80-85% så tar prosessen mye lenger tid. 50-80% tar ca. 4 timer med en standard dynamo. Topplading tar minst like lang tid. Det er ikke så mange som kjører 8-10 timer hver dag. Det er dermed sjelden at blybatteriet er fulladet. Fordelen med blybatteriet er at det er rimelig og krever ikke noe avansert opplegg.

Oppdatering juni 2015. Alarmen trekker litt strøm, etter 2 uker er det så lite igjen at det er vanskelig å få startet motoren.  Jeg har derfor kjøpt et 13 watts solcellepanel og regulator som jeg kobler til når jeg drar.  Fordelen vil da være at batteriet er toppladet, jeg har mye mer til forbruk og er sikker på å få start dersom båten ligger i ro mer enn 2 uker med alarmen på. NB! Mye av dette problemet skyldes at E-tec motoren krever veldig høy kapasitet på batteriet akkurat i startøyeblikket. Batteriet bør kunne gi 810 Peakstrøm

Skal man ha mer avanserte batterier krever det mer avansert styring av lading og av forbruk for å unngå stor brann/eksplosjons-fare. Fordelen er lettere batterier med høyere ytelse, ulempen er at det fortsatt er en meget høy pris. Jeg regner med at det blir mer moderne batterityper i båter om noen få år.

Et godt og lett alternativ er å ha nødstartstrøm.
Det har nå kommet powebank med Li-batterier som kan nødstarte båter med større enn 3 liter dieselmotor, føler man seg utrygg så kan man investere et par tusenlapper i en slik.

NB! Sjekk Peak-strømbehovet på din motor, E-Tec har behov for Peakstrøm på 810A og starter ikke på disse nødstarterne, det skyldes at man vil bugge kompakt og smått, det kan gi slike utslag. En diger starter til en 3 liter diesel kan ha mye mindre Peakstrøm.
Jeg snur på problemstillingen og kjører kjøle/fryseboksen og lading med mere på nødstarteren og sparer startbatteriet. Jeg slipper på den måten å ha vekten av et stort tungt forbruksbatteri i en liten båt.
Siden båtens hjemmehavn er ved hytta hender det også at nødstartenheten brukes på land, til ladeformål osv.
Når jeg er på sommerferie kan jeg ta med laderen på land og lade den og kan ha forbruk i båten over litt lengre tid også uten landstrøm. F.eks kjøleboks.

Den har følgende Spesifikasjoner

Output: 12V/2Ah, 16V/3,5Ah, 19V/3,5Ah

USB output: 5V/2Ah 

Input: 15V/1Ah

PowerPack fra toolpartner.no
Foto (alle 3): fra nettsiden

Startstrøm: 300Ah

Peakstrøm 600Ah

Vekt: 430g

L/B/H: 160mm/75mm/28mm

Du finner den hos toolpartner

(Dette ble omtalt i siste nummer av Båtmagasinet)

Påskeaften, på fisketur.

I år som tidligere deler vi påsken i to, første del på ski og andre del på kysten.

Påskeaften viste Aure seg fra sin fineste side. Fruen og jeg gikk en fin tur langs sjøkanten, det er en fin naturopplevelse og fin morsjon. Vi  hopper fra stein til stein og gjør turen lengst mulig. Det gir god balanse og styrketrening. Med en liten kaffepause så tok turen litt over to timer.

Etter turen dro jeg ut med båten, det var fullstendig havblikk.

Egentlig er min erfaring at jeg får lite fisk når det er så blankstille. Men det er koselig å sitte ute på akterdekket med en kopp kaffe og kjenne at ettermiddagssolen varmer samt at man har håpet om den ene skikkelige ruggen.

Siden jeg egentlig ikke trodde så mye på storfangst, spesielt ute på fiskegrunnene så prøvde jeg på flere plasser underveis.
Jeg fikk 1 lyr på 3 kg ute ved Friskjæret, jeg fikk den på ca.70 meters dyp.

Jeg dro videre ut til Ramsøybåen. På grunnene der ute fikk jeg ingen ting, men det er herlig å ha det godt og varmt inne i båten, drikke kaffe og se etter fiskeutstyret av og til.

Det er veldig fint å se inn mot land på snødekte topper.

Når jeg gjorde opp lyren var det fin lever og rogn i den. Rognen kokte jeg og brukte som pålegg nå på morgenen mens selve fisken havnet i fryseren. Rogn av lyr har en fin konsistens men virket litt løsere enn torskerogn.

Koke rogn: kok opp lettsaltet vann, pakk rognen inn i matpapir eller sølvpapir og la den trekke i 25-30 min.

Når jeg kom inn var det et flott månelys inne i vågen.

Årets fiskesesong er i gang. Kajakksesongen er også startet.

Vi sjøsatte så fort vi kom utover.
Årets første tur ble i går.
Først prøvde jeg å fiske litt i nærområdet, men fikk ikke noe.

Mange år med intensivt turistfiske har tømt nærområdet. Tsjekkiske fiskere har fisket på smått og stort med 4-5 båter utstyrt med 5-6 stenger hver i de siste 10-12 årene.

Jeg dro derfor ut i skillet mellom Ramsøyfjorden og Frøyfjorden, det er ikke så mange fritidsfiskere som gidder å dra så langt, pluss at det er ofte ganske mye og tung sjø der. Det var tunge dønninger på 1-2 meter + litt vindsjø men ikke så mye at det var ubehagelig å fiske. Fruen syntes det var for mye sjø så jeg dro alene.

Med varmeapparatet på la jeg meg på rek for å følge været innover, med denne teknikken fikk jeg lite. Jeg dro derfor til en grunne der jeg har fått fisk før, der fikk jeg 12-14 sei.
1 ganske stor (4-5 kg), 3 ganske fine (ca. 2kg) og resten var i 1-2 kilos klassen.

Jeg bruker å gjøre opp med det samme, men det var såpass urolig vær at det var litt vanskelig. Jeg måtte derfor ta etter litt på renskjæringen etter at jeg kom tilbake.

Det ble et godt måltid med nystekt sei. Resten av fisken er frosset ned i vår batteridrevne fryseboks.

I dag, 3.april ble det årets andre kajakktur, ganske lite bølger. Litt motvind på vei ut så jeg la meg på ca. 7,5 km/t og padlet tur-retur Lesund, det er 9-10 km. I påsken i fjor lærte jeg at jeg ikke skal starte for hardt, det er tungt til skuldrene.
Været var litt blandet, litt sol og litt sluddbyger.

Varmeapparat i Jeanneau Merry Fisher 595. Montering av Webasto Air Top 2000 std. Dieselvarmer i båten.

Webasto Air Top 2000 st
Kilde:Webasto.com

Skal man bruke båten sent på høsten og tidlig på våren er det et must å ha dieselvarmer i båten. Resten av året er det veldig kjekt å ha.

Ny eller brukt dieselvarmer?
Jeg spurte båtverksteder om brukte brennere, alle sa det samme, de gamle er utslitt/ødelagt, de vil ikke ha ansvar for det. Dermed gikk jeg for en ny båtvarmer.

Valg av båtvarmer.
På en såpass liten båt bør varmeren ha minst mulig effekt for at det ikke skal bli for mye start og stopp.
Valget står mellom Eberspacher D2 2000, Webasto Air Top 2000 std som er ganske like samt Wallas 1800. Alle 3 koster omtrent det samme og koster egentlig litt for mye. Det finnes også en kina kopi av Eberspacher/Webasto som selges av flere forhandlere via Finn.no. Kinakopien koster litt under det halve av de kjente merkene, mange som sier seg fornøyd med disse varmerne.

Eberspacher D2.
Kilde: PF Jones UK

Wallas versus Webasto eller Eberspacher
Wallas sin varmer skiller seg litt ut fra de andre både når det gjelder utseende, virkemåte  og den bruker parafin istedet for diesel.
 Den minste Wallas har effekt på 1300 watt noe som er mest passende men den har bare mulighet for en dyse og har maks slangelengde på 1 meter, noe som er for kort opp til frontruten.
Vil man ha Wallas så må man dermed ha Wallas 1800 og den fysiske størrelsen er nesten dobbelt så stor som Eberspacher og Webasto, det passer ikke for meg, det tar for mye av skapet under førerplassen.

Alle de tre samt kina varmerne bruker lite strøm og har et greit diesel/parafinforbruk.
Mikuna tror jeg er oppkjøpt av Webasto.

Alle variantene koster ca. det samme og har sine plusser og minuser.
Jeg valgte bort wallas pga at den er litt større enn de andre men det ser ut som den er enklere og raskere å montere der det er plass, en ulempe med Wallas er at det må være fall fra brenneren og ned til tanken. Wallas har returslange og kammeret flyter over dersom det ikke er fall.
Når det gjelder støy så tror jeg Wallas er gunstig.
Det er en del båtfolk som har sterke negative meninger om Wallas, hvor relle de er vet jeg ikke, innvendingene dreier seg om å ikke få start. Jeg har tidligere erfaringer med Wallas Safeflame, den hadde vi en del trøbbel med tenning og pumpe på, dersom jeg ikke hadde reparert den selv ville det vært en fiasko.
Tidligere var chassiet på Wallas båtvarmere av blikk og virket litt dårlig, i dag er det ekstrudert aluminium og virker veldig bra.

Wallas 1300
Kilde: Wallas

Kinavarmeren på 2000 watt tror jeg fungerer like godt som de andre, jeg valgte den bort fordi det ikke er noen butikkjede med et ordentlig varelager som selger dem. Dersom man trenger deler om 3-4 år er det ikke sikkert man får tak i deler. Det er riktignok en av disse importørene som har et seriøst opplegg og selger deler, men det er ikke sikkert han er der når jeg trenger det.

Gamle Webasto og Eberspacher brennere finner man deler til. Jeg vet heller ikke hvor enkelt det er med en eventuell reklamasjon.

Slik ser original festebrakett ut (sitter på varmeren).
Aluminiumsplaten 5mm til ny brakett
ligger ved siden av.
Foto: A.Solberg

Valget falt på Webasto 2000 st diesel ganske enkelt for at min lokale forhandler har dem og den kan også kjøres på fritidsparafin.. Eberspacher er sikkert like bra.
Jeg fikk kjøpt en Webasto til en grei vinterpris. Jeg laget festebraketter og monterte selv. Jeg kom derfor tålelig greit fra det når det gjelder kostnader. Ferdig montert koster de fort 22-23.000 Nkr, et beløp som ikke var aktuelt for min del, kjøpt i butikk koster de fra 12-15.000 avhengig av tidspunkt av året og hvor komplett den er.

Når jeg monterte og prøvekjørte første gang var det 3 grader og vind ute. Mens jeg monterte brukte jeg en 230V vifteovn på 2Kw. Etter at jeg var ferdig startet jeg Webastoen og det ble mye varmere i båten med Webastovarmeren enn med en 2 Kw elektrisk vifteovn, så jeg regner med at reell yteevne er ca. som oppgitt.

Dagens Webasto 2000 St kan reguleres trinnløst mellom 0,9 og 2 Kw samt at den kan brukes som friskluftsvifte på varme dager.
Den bruker fra 0,12 til 0,24 liter diesel/parafin i timen og varierer mellom 1,2 og 2,4 A i strømforbruk.
De større modellene har også strømsparefunksjon og boostfunksjon (eks. 3500 gir 3900 Watt i boostmode). Webasto 2000 st har ikke boostmode.

Det er få tester på båtvarmere. På nettet fant jeg en gammel test i Båtliv. Det står ikke noen dato på testen fra Båtliv så jeg regner med at den er utdatert. Både Eberspacher og Webasto er sterkt oppgradert og har blitt hel-elektroniske etter de ble testet så jeg så bort fra testresultatene.

Oppdatering 2018
Jeg har skiftet båt og har nå en MerryFisher 605. Den er også utstyrt med Webasto ST2000, det er en 2018 modell og har innebygget timer, kaldluftvifte og innvendig temperaturføler. Montasjen er så godt som helt identisk med beskrivelsen her. Tank og pumpe er montert ved siden av batteriet i rommet under akterdekket. Varmeren fungerer utmerket.

Bøying av ny brakett.
Man kan se at hullene for brenneren er boret.
Den nye braketten er 85 mm lenger enn
originalen. Den skrues fast på siden av skapet
for skaffetøy. (Bak vasken slik at skruene ikke vises)
Foto: A.Solberg

Montering.
Siden det er trangt inne i skapet med lite avstand til brennbare materialer så monterte jeg isolasjonsstrømpe pga varmen fra eksosrøret. (Det er anbefalt fra leverandør)

Å montere varmeren er i prinsippet veldig enkelt arbeid. Alle ledninger er ferdig med stikkere ferdig montert, det gjenstår kun å smette på plass pluggene i selve kontakten. (De er ikke satt på plass i kontaktene for at det er lettere å kunne tre ledningene på trange steder.) Eneste kontakter man må feste selv er på pumpeledningen, det kommer av at lengden på den må tilpasses en del. Pumpen er en magnet så man trenger ikke å tenke på polaritet (farge på ledninger).

Varmeren montert inne i skapet.
Blå slange er vannslange fra kjøkkenkran.
Det nederste isolerte røret er eksosen som går
ned fra brenneren, litt forover og bak det sorte varmerøret
i en 270 grader bue opp til skrogjennomføringen.

Det mest krevende når det gjelder montasje er å bestemme seg hvor man skal bore hull. Det er jo ikke spesielt morsomt å bore hull på feil sted på skrogsiden eller inne i båten.

Etter at jeg var ferdig montert hørte jeg at pumpen støyer en del, den bør festes på et sted som er støyskjermet, den bør monteres ved siden av batteriet i rommet under akterdekket.

Selvlaget aluminiumsbrakett like bak den
blå vannslangen. Braketten monteres på veggen i
rommet for skaffetøy, ikke på vasken.

Det største problemet med monteringen er at åpningen inn i skapet er for trang til at jeg kom meg enkelt inn og ut uten å presse meg gjennom åpningen (MF595, det er mye enklere på MF605)). Det er derved mye jobb å komme seg inn å ta mål, presse seg ut og fikse det man skal, for deretter å tyne seg inn og montere. Det har følgelig tatt noen kvelder å få dette på plass og jeg ble ganske mørbanket i kroppen. Man bør skru av skapdøren det gjør det enklere. Er man litt smidig kan man smyge seg inn fra begge sider, man slipper da å rotere inne i skapåpningen for å komme til både foran og bak. Alternativet er å få en yngre, lettere og smidigere person til å hjelpe seg. :-) (Jeg er 176 cm og ca.90 kg gubbe på 55 år)

Jeg henter frisk luft til brenneren fra rommet under akterdekket men der er det er en ekstra glassfiber skillevegg som skaper litt ekstra utfordring. Man må ha forlenger på hullsagen for å nå bort til veggen mellom kabin og akterdekk på styrbord side. På finerveggen inn til deksrommet skrudde jeg på en gitterrist motsatt vei og puttet slangen til luftinntaket inn i den. Jeg boret også hull til å hente forbrenningsluften fra det samme rommet. Også på MF 605 hentes friskluften fra rommet under dekk på SB side.

Eksosutløpet må ligge 50-60 cm over vannlinjen med en svanehals bue oppover, man bør også sjekke at det ikke kommer i konflikt med fendere på utsiden, dumt med eksosutløp der fenderne bruker å henge ved kai.

Jeg monterte eksosrøret for å få det så høyt og skjult som mulig. Det ble 58 cm over vannlinjen og 10 cm foran spylepunktet for den ene lensepumpen.

For ikke å komme i konflikt mellom eksosutslipp og fendere utvendig på båten måtte jeg lage en ekstra bøy på avgassrøret (270 grader, denne buen observeres på det ene bildet) . Jeg har kortet inn røret en god del på begge ender så regner jeg med at økt motstanden i 270 graders bøyen kompenseres med kortere lengde, varmeren fungerer utmerket.

Varmedysen for frontruten like nedenfor kompasset.

Dysen og røret opp til frontruten monterte jeg på høsten. Det var en del arbeid. Jeg anbefaler å skru sidepanelet så løst som mulig, bøye det ut og lage stort nok hull til røret først som sist, jeg tullet litt og måtte utvide flere ganger, det blir da vanskeligere å få pent. Bruker du stor nok hullsag med det samme blir det pent.

Jeg lagde også et utvidet hull for ledningene. Ledningene lå litt for stramt fra før så det ble bedre med utvidet hull.
En av varmluftsdysene må være av typen som ikke kan stenges, jeg valgte å sette den åpne (ikke lukkbare) dysen nede ved gulvet da det kommer mest luft ut av fronrutedysen ved normal drift når begge åpne. Det kommer av at jeg valgte en forgrening med rettløp framover til den ene dysen og en 45 grader skrå avgrening. Det kommer mest luft ut rettløpet. En annen ulempe med å velge frontruten som den åpne, ikke stengbare, dysen er at saltvann da tørker på frontruten.

Den nedre varmedysen ble montert like over dørken like foran buen ved førerplassen. (Slik at den ikke kommer i konflikt med skilleveggen for PortaPotti toalettet). Det er også mulig å fortsette slangen under dørken og få uttak til bena på passasjerplass eller til akterdekket dersom jeg kjøper kalesje en gang i fremtiden. (På min nye 605 er dysen mot bena på førerplassen, det er en dårligere løsning.)

Bryteren er montert midt under rattet.
Vises bare som et sort felt.

Bryteren ble montert på linje med de øvrige bryterne jeg har montert under rattet. Det gjør at jeg når den også fra køya slik at jeg kan starte den om morgenen når jeg bor i båten. De øvrige bryterne er bryter for strøm til VHF og Kartplotter, lysbryter til instrumenter og til ekstra strømuttak.

Webasto 2000 st ble levert med valgfri løsning der man kan velge om man vil bruke termostat eller bare bryteren til å regulere varmen.
Det er også med et lite panel med en ekstra bryter for å benytte Webastoen som friskluftsvifte uten varme. Jeg valgte å montere både termostat og den ekstra friskluftsbryteren.

Noen småtips. 
Når man har på varmeren ble jeg tipset av forhandleren som selv har Webasto i egen båt om å lufte litt og regulere varmen litt på den måten. Brenneren er elektronisk og regulerer seg ned når det er varmt i båten, til slutt stopper den og skrur seg på når det blir kaldere. Siden det er en liten båt blir det mye start, stopp og nedstrupet kjøring på varmeren dersom man ikke lufter. Forhandleren regner med at det forårsaker litt mer soting og dermed driftsproblemer, derfor koster jeg på meg noen desiliter fuel og kjører med litt mer effekt og lufter.
Fordelingen av luft på en 45 grader dyse er 40-60. Dersom man får for mye eller for lite luft på frontruten kan man bytte på hvor man monterer slangen til frontruta. (Rett fram eller sideuttaket). Alternativt kan man bytte til et rettvinklet grenrør som gir enda mindre på den ene dysen eller til en Y-gren som fordeler likt.

Pumpen bør monteres på en vegg som ikke gir resonans. Et alternativ er støyskjerming. Pass på at slangen ligger slik at det ikke kan ligge luftlomme i den. (Jevnt fall fra varmeren og ned til kanne/tank er anbefalt, men det fungerer likevel.)

Montering av luftdyse til frontruten er mye enklere om man erstatter finerplaten i taket inne i forkabinen (under dashbordet) med en sirkulær luke slik jeg har skrevet om tidligere. Luken er større og mer praktisk enn finerplaten samt at det blir lettere å komme til inne i dashbordet. Hullet til dysen må bores nedenfra. Jeg boret hullet rett foran kompasset, det ser ut til å være et godt valg. (Oppdatering Juni 2015, plasseringen av varmluftsdyse fungerer bra. Det blir ikke dugg foran fører, og stort sett er det fritt for dugg eller lite til ubetydelig foran på passasjersiden.) På 605 er det montert omtrent på samme plass, dvs i forkant og ca. midt over instrumentpanelet (dashbordet).

Slangen til luftdysen på frontruten får ikke plass uten å lage et hull på sidepanelet på MF595. For å lage hull på sidepanelet bør man løsne det så mye som  mulig, bøye det ut så mye man får til og bruke hullsag først som sist. Ikke prøv å lage et lite trangt hull først, det skaper bare trøbbel + at det blir styggere og vanskeligere å utvide hull enn å lage det først som sist (jeg utvidet etter hvert og er ikke 100% fornøyd med det visuelle resultatet). Lag også en utvidelse til ledningene litt lenger opp, det gjør det lettere å få plass, det er trangt. Tre slangen før du monterer sidepanelet, du får den ikke på plass etterpå.

Test av båtvarmere i Båtmagasinet NB! Sannsynligvis utdater: http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/10-b%C3%A5tvarmere-i-test-ebersp%C3%A4cher-best (det står ikke noen dato på testen, sannsynligvis er den utdatert. Bl.a Webasto og Eberspacher har nye utgaver, ny elektronikk og nye tekniske data.).

Tekniske data for Webasto AirTopp 2000 St

Tilberedning av småsei, småtorsk og lyr. Fra sløying til bordet.

Nytt Railblaza sløyebord 2017

Behandling av fisken ombord.
Det første man gjør når man får fisk er å bløgge.
Jeg bløgger ved å legge et snitt bak gjellene og litt ned på begge sidene av ryggraden med en kort bløggekniv. (to-snitt metoden)
Den sikreste metoden er en snitt metoden som utføres ved å legge snitte nellom buk og hode og kutte helt ned. Skjærer man litt ned på begge sidene av ryggraden har man fått med begge de to store blodårene på siden samt aorta som ligger helt ut mot buksiden.
Etter bløgging legger jeg fisken i en kasse med friskt sjøvann for å blø ut. Jeg legger spyleslangen under lokket slik at den skifter ut vannet hele tiden.

Med sløyebord ombord i båten er det blitt fart på sløyingen av fisk.
Vannpumpe med spyleslange gjør at det hele tiden er rent. Renslighet er viktig for å få høy kvalitet på fisken.
Dersom fisken oppbevares i en ok temperatur (ikke for varmt) så haster det ikke så mye med sløying men jeg bruker å sløye etter utbløding.

Sløying.
Et raskt snitt fra hodet og langs buken bak til gatthullet og ta ut innmaten. Deretter et skrått snitt ned litt på skrå fra sidefinnen og  så langt fram oppe mot hodet som er praktisk ( for å få med mest mulig av den kjøttfulle ryggdelen).

Filetering
Deretter er det bare å stikke kniven ned langs ryggbenet og skjære bakover til fileten er løs. Snu fisken og gjenta prosedyren. Er fisken stor bretter jeg ut buken og lar den "stå " med ryggen opp og skjærer langs ryggbenet på begge sider.
På stor fisk velger noen å bruke en kraftig kniv som kutter benene og fjerner dem siden, andre bruker en fleksibel kniv og fører kniven langs benene. Jeg bruker mest metoden med kraftig kniv og tar resten siden.

Etter fileteringen legger jeg filetkniven langs småbenene på fileten og fjerner dem, til slutt gjør jeg et lite snitt på hver side av "ståbenene" langs midten av fileten og skjærer ut en liten

Det gamle sløyebordet,
bedre enn ingenting
men blir litt vinglete

kile og fjerner kilen med benene. (dette kan vente til du kommer hjem, men jeg synes det er kjekt når det er gjort.)

Oppbevaring ombord og hjemme i fryseren.
Legg filetene i en bøtte med sjøvann etter hvert som de er ferdige (med eller uten ben).
Når du er ferdig med fileteringen legg 5 eller 10 småseifileter i en 4-6 liters brødpose, ordne dem slik at de kan ligge flatt. (Ha en rull med brødposer i båten).
Torsk og lyr er gjerne litt større, bruk en liten digital vekt og pakk riktig mengde.
Når du er kommet hjem, skriv fiskeart og dato på pakken, frys fisken flatt i et lag inne i posen. Grunnen til at fisken skal ligge flatt i et lag er at den tiner veldig kjapt slik at det er lett å bruke fisken som hverdagsmat. Dersom det er riktig pakket så tiner de på 10-15 minutter. Mange pakker for tykt slik at fisken ikke tiner, da er det bryderi å bruke den og den blir liggende i fryseren.

Når jeg kommer på land så legger jeg filetpakkene som ikke skal brukes rett i fryseren så raskt som mulig.
For enda bedre holdbarhet kan man vakumpakke fisken før nedfrysing.

Behandlingen av fisken og kjølekjeden er viktig for god holdbarheten.
Når jeg tar egenprodusert fisk opp fra fryseren og tiner den så er den fortsatt så fersk og fin at det så godt som ikke ikke lukter fisk. Fisken man kjøper som fersk lukter mye mer fisk.

1. Bløgging
2. Utbløding i vann
3. Sløying
4. Filetering eller oppdeling i stykker
5. Pakking evt vacumpakking
6. Kjøling dersom fisken skal brukes innen kort tid eller frysing flatpakket så raskt som mulig.


Tilberedning.
Enkleste tilberedning av fisken er å "steke" den i folie. Det kan gjøres både på gassgrill, kullgrill og i stekeovnen hjemme.

Husk sett på potetene først, tilberedning av fisken går fort. Gjør klart vann til grønnsakene.

Stekeovn: Sett ovnen på 180-200 grader C med varmluftsviften. (Det er raskest).
Skal du ha mange til bords kan du sette inn flere former samtidig dersom du har varmluftsovn. En plate går fint uten varmluftsovn. Det går også fint å tilberede i gasskomfyr.

Riv av to lengder med aluminiumsfolie slik at den dekker godt opp på sidene av platen/formen til stekeovnen. Legg fisken ganske tett annenhver vei, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Dekk med det andre arket med aluminiumsfolie og krøll det litt sammen med bunnfolien slik at det ikke blåser av. Er det plass så legg på to slike pakker
Stek i 10-14 minutter avhengig av størrelsen på fisken.

Sei til 1-2 person ovnsstekt.

Mens fisken steker kok grønnsakene og stek opp løkringer til de er godt og vel gyldne.

Når fisken er ferdig kan du til hverdags legge hele foliepakken på serveringsfatet og servere.
Server med sitronskiver, lettrømme, grønnsaker og stekt løk.

På grill:
Legg filetene annenhver vei to og to pakk dem inn, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Brett deretter folien sammen på toppen og legg pakken på grillen. 10-12 minutter er oftest tilstrekkelig.

Fordelen med å servere på folien er at det er lettere å få fisken hel over på serveringsfatet samt at det blir mye lettere oppvask. Ikke minst på hytta er det kjekt å slippe så mye oppvask.

Stekepanne.
Stekt med mel, salt og pepper.
Lag en plastpose med mel, salt og pepperblanding. Smak til salt og pepper, det skal smake litt salt og pepper av blandingen. Det er mye lettere å bruke pose enn å legge dem på fat og melvende slik de gjorde før.
Putt en og en filet inn i posen, rist litt på posen og ta ut fileten, gjenta for alle filetene.
Bruk stekemargarin, det setter en liten spiss på maten. La margarinen bli litt gyldenbrun og stek fisken på begge sider i en stekepanne på middels varme. La fisken få en fin gyllen stekeskorpe.

Kart og XL ark med oversikt over farleder.

Kystverkets kart har i tillegg til vanlige sjøkart også link til XL ark med alle knekkpunkter for farledene. 

Du finner også kart over farledene. 

For de litt mer interesserte kan dett være et tips når man skal på lengre turer.
http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=100004&lang=2

Når det gjelder kart så synes jeg vanlige sjøkart i kystkartserien er bedre å bruke enn sjøsportkartene. De store kartene gir bedre oversikt. For å unngå problemet med størrelsen så bretter jeg kartene. 

Kveitespyd og spyd for annen storfangst.

Som jeg skrev tidligere så bestilte jeg en "harpunspiss". Den kom som avtalt og jeg har nå laget et komplett kveitespyd av det.
Jeg startet med å bore et 4 mm hull og tre en wire gjennom selve spydspissen.

Wiren har en bruddlast på 560 kg, det bør holde for en stor kveite. Jeg vet ikke hvilke bruddlaster en stor kveite kan gi i det øyeblikket den slår men det er nok mange ganger vekten. Vi gjorde et forsøk og fikk en litt slank liten student (ca.70 kg) til å gjøre et forsiktig paralellhopp opp på en veiecelle, det ga en impact-force på godt over 500 kg. Dermed gjetter jeg på at en kveite på 35-50 kg kan gi impact-forces på bortimot 500 kg.

Jeg spleiset wiren omtrent som vanlig tauspleis. Jeg surret over spleisen med et tynt nylontau før jeg la krympestrømpe over. Det ble ganske bra.

I bakkant boret jeg opp hullet til 6,5 mm.
Deretter dreide jeg en ca. 200 mm lang rustfri-syrefast stang slik at tuppen passet inne i harpunen, deretter hadde jeg samme diameter som ytre diameter på pilspissen, 9,5 mm i en lengde på ca.100 mm.

Deretter økte jeg til 12 mm diameter som fortsatte resten av lengden.
Så saget jeg av den fremste tuppen på en solid og god teleskospstang for malerkost og rull, der dreide jeg en aluminiumshylse som passet inni.
Jeg dreide hull i hylsen og banket rustfri-syrefast stangen, tredde det hele ned i telskopstangen og boret hull og satte en skrue tvers gjennom.

Fra løkken i wiren kommer jeg til å feste et solid tau som festes i båten ved harpunering.

Årets første kajakktur på siste dag i februar.

Lørdag 28.februar ble årets første kajakktur.

Med fjorårets overivrige start i minne så har jeg tenkt å ta det litt pent, i fjor hadde jeg vondt i skuldrene mange uker etter påsken.

I år har det vært dårlig skiføre og dermed få dager med staking i langrennsporet, dermed får jeg en lengre opptreningsperiode med kajakkpadling utover våren. 

Jeg startet pent og la meg på 7-8 km/h og padlet i ca.8 km med noen pauser . Det er en passe rolig start.

Driftstimer på motor overaskende lavt. Hentet båten fra service. Vårpuss og klargjøring.

Da har MarineTeam fikset de småtingene som oppstod i fjor, blant annet små gelcoatskader på grunn av hengeren. Jeg har hentet hjem båten. Den står nå parkert utenfor garasjen.
Mens den står hjemme skal jeg fikse en del småting.

Teakboks med 12 Volt plugg
USB plugg mangler ennå.

- Teakboks med innebygget ladeplugger med USB og vanlig 12V plugg. Boksen er tenkt til oppbevaring av mobiltelefoner og småting som skrangler litt rundt.

-Se litt nærmere på dieselvarmer og beslutte om det skal kjøpes varmer eller ikke nå i år, jeg monterte varmedyse og slange fram til frontruten i høst. Jeg kommer til å montere dyse i gulvet også så blir det en rask jobb å montere varmeren.

-Fikse en liten ripe under båten, jeg bad om at de fikset den, men det hadde de glemt. Det er både pluss og minus med det, jeg sparer penger og det er ikke så lang jobb. Jeg satte på en 1300 watts IR lampe for å ha riktig temperatur på plasten før jeg fikset jobben og mens epoksyen herdet. Nå gjenstår bare litt bunnsmøring.

IR varmelampe for å forvarme plasten og
herde epoksyen.

Motordata og brukstimer.
Samtidig som båten var på service så fikk jeg dem til å se på motoren og skrive ut en liten motorrapport. "Engine History Report"
Motoren har nå vært i drift i 6 år og det man bl.a
kan lese ut at det aldri har vært noe feilvarsel og hverken motor eller cpu har vært for varm.

Selv om man vet at båter brukes lite så er timetallet overraskende lavt.
Total gangtid på motoren er 219 timer.
På grunn av ny båt og en sjeldent fin sommer ble båten brukt ekstremt mye i 2014, loggen viser knappe 120 timer med tenningsnøkkelen i på posisjon. GPS plotteren viste 1400 nautiske mil.

I de foregående 5 årene har jeg hatt to båter, en liten 14 fot skjærgårdsjeep til fiske og den gamle Mørebasen med denne E-Tec 90 Hk til turbruk.  (Motoren ble som jeg har skrevet om tidligere flyttet over fra gammel til ny båt. )

De første 5 årene har motoren blitt brukt ca.100 timer, det gir et gjennomsnittlig timebruk på 20 timer i året i de 5 årene.
Gjennomsnitt over alle 6 år er på 36,5 timer i året.

Det stemmer med hva båtfolk sier, synes du at du bruker båten mye bruker du den 40 timer i året. Tror du at du bor i båten og er nær "yrkesfisker" så bruker du den opp til 60 timer i året. Jeg gjetter på at mitt forbruk vil svinge mellom 40 og 60 timer i årene som kommer nå når jeg har bare en båt.

Fordeling av driftstimene:
Ca. 30% av driftstiden er på tomgang og enda 5% mellom 1000 og 1500 rpm. Altså samlet er 35 % av tiden på tomgang og/eller under 1500 rpm.
21% er mellom 3000 og 3500
14% er mellom 4000 og 4500 rpm
0,9% er 4500-5000 rpm
0,01% er over 5000 rpm

Årsaken til at mye av driftstiden er med såpass lavt turtall som 3000-3500 rpm skyldes for en stor del at det er mange dager med krapp sjø med relativt høye bølger (i forhold til båtstørrelse, dvs 0,5-1,5 m høye bølger). Noe som gjør at man må gå med redusert fart, jeg prøver å ligge over planinsgterskelen. Det er litt over 3000 rpm dersom det er tung sjø å gå i.

Båttyper jeg har preferanse på. Bakgrunn for valg av båttype.

Gjennom denne bloggen er det ikke noen stor hemmelighet at jeg liker min Merry Fisher 595, men jeg prøver å være seriøs i diskusjonen med plusser og minuser. Nå våren 2015 ser det ut som Merry Fisher 605 skal ta over for 595.
Av bilder så ser jeg at 605 ikke har stegkjøl slik 595 har. Man kan få et inntrykk av den nye 605 i denne videosnutten https://www.youtube.com/watch?v=wkg3gthzMwk. Som man ser er den stort sett lik 595 i layout og størrelse, største forskjell er at stegkjølen er borte. Så fornøyd jeg er med 595 så regner jeg med at 605 er minst like bra.

Først litt om kriterier for valg av båttype, deretter en liten diskusjon omkring valg av båt.
Skal du kjøpe båt kan det være en fordel å sette seg opp en lignende liste for deg selv.
Min liste passer for meg, bosatt i Trøndelag, hytte på Nordmøre med det vær og klima som råder der.
I f.eks Oslofjorden, Sørlandet osv. vil det være andre valgkriterier.

Liste med kriterier:

1. Jeg liker å fiske så det må være en løsning for dette. Det finnes båter med mulighet både foran og bak. Av sikkerhetsgrunner liker jeg ikke båter med "brønn" foran. Jeg foretrekker akterdekk med andre ord.
2. Valuta for pengene. Jeg er ikke interessert i altfor dyr båt i forhold til hva jeg får igjen. Det er mange båter i segmentet "rimelig båt", selv om de også er dyre.
3. Valuta for pengene II, jeg er interessert i både fiske og båtturer med familien, det gjør at Merry Fisher 596/605 eller 645 er mer aktuelle enn de mer rendyrkede sportsfiskebåtene.
4. Vi bor i Midt-Norge og har hytte på Nordmøre, det er mange dager i året det er kjekt med tak over hodet. Styrehusbåt eller kalesje. Begge deler har pluss og minus. Styrehusbåt er vanntett og lukket mens kalesjebåt gir mere sol og lys inn på de fine sommerdagene.
5. Jeg liker å ha lang båtsesong, vår og høst er det mye lunere med en lukket kabin enn kalesje. Med andre ord styrehusbåt for min del.
6. Med lang sesong følger også muligheten for dårlig vær og ikke minst at været snur mens man er ute. Både med min nåværende båt og med tidligere båter har jeg opplevd at jeg får sjøer over fordekket og i noen tilfeller over styrehuset. (Ref. punkt 1.)
   Siden jeg er en del ute også i ruskevær utelukker det båter med åpent rom foran. Første brottsjø kan fylle rommet, da blir båten lav i baugen og neste brottsjø kan fylle båten, det er ikke uten grunn at fiskebåter ser ut som de gjør med tett dekk foran, styrehus på midten og arbeidsdekket bakerst. Jeg opplever lukket fordekk som tryggest for oss som bruker båten i den utvidede fritidsbåtsesongen.
7. Båten kan ikke være for stor. På 80-tallet disponerte jeg en 25 fots båt og betalte regningene. Jeg bestemte meg da for at fremtidige båter skal jeg kunne håndtere selv, manuelt. Jeg ønsker ikke å være avhengig av kran/båtforening osv.
   Jeg har et naust som er 7 m langt og høyden er 2,75m under sperrene. Påhengsmotoren stikker ut minst 80 cm. (0,8m), båten kan med andre ord ikke være noe mye over 6 meter uten at jeg må finne på noe fikse løsninger
8. Trailbar, dette henger sammen med punkt 6-håndterbarhet. Stor båt krever stor og dyr henger samt stor og dyr bil. Jeg drar båten opp til Nordland og kanskje ned til Sørlandet i fremtiden.
9. Sikkerhet. Båten må være solid bygget og ha godt med lensepumper. Merry Fisher har vakumstøpt skrog og innebygget oppdrift slik at den flyter.
10. VHF. Ikke en del av båten, men et must å ha. Det har kommet gode håndholdte. Jeg har stasjonær + et lite håndapparat. Den stasjonære vil ha bedre rekkevidde pga antennen. Det er ikke så lett å plassere stasjonær VHF i en MF 595, men jeg synes jeg har fått til en fin løsning, se innlegg om dette.

Diskusjon om båttyper:

Min største innvending mot båtene med finsk/svensk løsning med senterkabin og en liten til middels brønn foran er punktet med fare for fylling av rommet foran. Dreneringshullene på flere av dem ser ut som de er dimensjonert for å ta unna regnvann og litt sjøsprøyt. Å ta unna f.eks mer enn 0,5 tonn med sjøvann (500 liter) tar fort ganske lang tid*.

Et lite dreneringshull foran på en Bella 572 C
Arealet er på mer enn 1,5 kvadratmeter.
Med litt over 30 cm vann på dekk er det 500 kg. 

Her skal det tydeligvis renne bakover gjennom kabinen
 og ut gjennom de to små hullene bak
(husker ikke merke)

Selv om det går bra i de fleste tilfeller så vet jeg at familietrivselen  ombord vil være tapt for alltid.

Utover det så mener jeg at det er utmerkede båter med gode løsninger og gode sjøegenskaper som er mer enn tilstrekkelig for flertallet av båtbrukere. Mange, deriblant en hyttenabo er meget fornøyd med løsningen.

Med 500 kg i baugen (tilsvarende 5 personer) så er det en forholdsvis stor mulighet for at det går galt.
Disse båtene må med andre ord trekke inn i ly når det er mulighet for stor sjø. Med stor sjø mener jeg 1,5-2 meters maksbølger. Noe som er godt innenfor C klassifiseringen som har en maks bølgehøyde på 3,4 meter (signifikant bølgehøyde 2 meter). Med krappsjø på 1,5- 2 meters maksbølger så må man senke farten mye og da blir baugen lav, faren for bølger over dekk er stor allerede da.

NB! Denne innvendingen gjelder ikke åpne båter. Innvendingen mot senterkabinbåtene dreier seg egentlig om at fører og passasjerer sitter tørt og trygt inne i en lukket kabin og føler seg trygg, spesielt fordi båtene i utgangspunktet har gode skrog og er sjøsterke helt til bølgene bryter over og gjør båten framtung. I en åpen båt noe annet da man sitter ute i elementene og vil  vurdere situasjonen annerledes.

Det er verdt å merke seg at det er flere båter som er dedikerte fiskebåter med en mindre senterkabin slik som Barracuda, Jeanneau Marlin osv. På disse båtene er det meget stor dreneringskapasitet i hekken så det problemet gjelder ikke disse båtene. Det er mer av typen Finnmaster/Uttern/Bella osv. med en liten til middels brønn foran som kan få dette problemet i stor sjø.

Båter av typen styrehusbåt med plass foran styrehuset men med god drenering bakover, mener jeg oppfyller mine kriterier.
Mange kalesjebåter oppfyller også kriteriene utenom at det er litt kaldere i guffent vær, jeg oppfatter f.eks Rana 530 som en sikker båt.
På Merry Fisher 595- 605 /Antares 580 er det to ganske store dreneringshull med gummiklaff på hekken. Det kommer i praksis ikke noen ordentlige brottsjøer inn på dekk.
Det er gummipakning på dørkluka så det vil ikke trenge inn vann under dekk og det er et styrehus med skyvedør med en brukbar kant inn slik at det blir lunt inne, selv på kalde dager.

Jeanneau MerryFisher 645 har "alt" jeg ønsker meg, men den går ikke inn i naustet og jeg må kjøpe ny og stor bil for å kunne traile den.

Merry Fisher 595 har nesten alt, det er vel bare mye fri gulvflate den ikke har.

Fordelen med 595 er at den kan trailes og at den går inn i naustet. Jeg har trailet den nordover og brukt den nord på Helgelandskysten. Jeg kan også tenke meg å traile den ned til Kragerøområdet og prøve sørlandsferie med båt. Båten går inn ganske så akkurat i naustet (båthuset) så større båt vil medføre ombygging.

Jeg har skrevet om mitt valg av MF 595 tidligere, det kan du se her: http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/03/kjp-av-loke-en-jeanneau-merry-fisher-595.html 

*Jeg har erfaring med en nabos selvlensende 16-17 foter skjærgårdsjeep med 10-15 cm vann over dørken pga tette selvdreneringshuller.
Det var så ustødig at det var svært lærerikt. Å velte med såpass lite vann virket veldig sannsynlig. Jeg balanserte svært forsiktig mens jeg lenset naboens båt og fjernet blåskjell som hadde vokst seg store i dreneringsslangene. Denne vannmengden i åpen sjø ville sannsynligvis endt i havari.

Se også min omtale av ulykken med Dolmøy 230 sommeren 2014. http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/08/lasting-av-bat-og-overlast-ulykke-med.html

Oktober 2014, Haugesunds avis skriver om en åpen 19 fots båt som ble fylt av brottsjøer og sank. De hadde VHF ombord og fikk varslet. De ble reddet etter 10-15 min i vannet. http://www.h-avis.no/nyheter/vhf-radioen-ble-redningen-1.8615243

Seapilot for windowstelefon

Når man zoomer inn er detaljnivået ok.
Jeg har sjekket mot noen av de vanskelige
grunnene i mitt område.
Det ser tillitvekkende ut.

Navigasjonsappen SeaPilot har nå endelig kommet for windows telefoner. (Windows 8.1)
Apple og Androidtelefoner har hatt dette tilbudet en god stund.

Tidligere har jeg bare hatt appen Marine Traffic Live Ships, den er ok når man sitter å lurer på hvilken båt som passerer ute i leia men har sine begrensninger som navigasjonshjelpemiddel

Foruten at man har et nødnavigasjons hjelpemiddel er en av fordelene med SeaPilot at den har "Internet AIS". (Jeg betrakter ikke en telefon med litt stor skjerm som et fullgodt navigasjons hjelpemiddel.)

Det betyr at de som har SeaPilot selv kan se og følge deg som om du har AIS og at du kan se alle skip med AIS på din skjerm.
I tett tåke er det en stor fordel, spesielt når man er i skipsleder. Skipsleder er trygge farvann å være i når det er tåke, man slipper å bekymre seg om grunner osv. Når man i tillegg kan få varsel om båttrafikk med AIS sender så er det et stort pluss.

Når man zoomer ut legger teksten
 seg oppå hverandre, men man ser bl.a
fyrsektorer osv

Som et apropos til skipsleder kommer jeg tilbake til det norske kystverkets sjøkart og deres oversikt over farleder.


Priser og nedlasting:
Man bør opprette en bruker på seapilot.com før man begynner. Jeg lastet ned via nettsiden og en link, men appstore, android sin store og windows store skal alle ha muligheten for nedlasting. Man får da en trial-versjon på 36 timer.
 Siden jeg har fått anbefalt dette av andre så var jeg fast bestemt på å kjøpe så jeg lastet ned, sjekket om det virket på min telefon og kjøpte deretter kart over Norge, mulighet for å lagre spor, track-back osv pluss at jeg krysset av for Internet AIS. Tilsammen så ble det 437 kroner, det er en årsavgift.

Jeg synes det er en svakhet at prisene ikke er oppgitt, men at man må se på betalingsvinduet.

Hvordan og om jeg da vises på AIS appen til andre er jeg litt usikker på. Han som anbefalte dette for meg fremholdt det å kunne følge hverandre som et fortrinn så jeg regner med det er noe jeg må finne ut av.

Om frakteskuta Hortensia, munter sang fra Boknakaran

https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q

Bandet Boknakaran ga ut ei plate med melodien Hortensia.
Det er ei fornøyelig vise og en liten båtperle.
Teksten finner du nedenfor.
https://www.youtube.com/watch?v=nUYoufbMq8Q





Boknakaran har også gitt ut hymnen om hurtigruten Erling Jarl, den finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=XwXAjePLgz0

Short informasion in English below.

Her er teksten til Hortensia.

Hortensia
(Lyrics: Helge Stangnes, Music: Jan Arvid Johansen)

-1st verse-
D                                   G                
Han Halvdan, og han Hilton, og han Harder ifra Hamna,
                                  A
Dem va mainnskap på Hortensia, ei ombygd Bergens jekt.
         D                            G
Det blei sagt at ho va lite lik den planten ho bar navn av.
                                        A                D
Ho var registrert i Harstad, og blei brukt til småsild frakt.
        Hm                              G
Og han Halvdan som var skipper, sto for vett og manøvrering.
        A                    G            D
Han var utskolert i Tromsø i kompassnavigasjon.
         D                           G
Mens han Harder i fra Hamna sto førr koking og servering, 
         G                         A  D
mens han Hilton passa motorn, en 60 Union.

-mellomspill-
|----------------|
|----0-----------|
|------0-2-------|
|----------------|
|----------------|
|----------------|

D --- G --- D --- A

- 2nd Verse - samme som vers 1, etc.

Det va sild på Finnmarks-fjordan, det ble lange førings-veia
Tel fabrikka ifra Borkenes tel sørst på Helgeland. 
Men han Halvdan og han Hilton va jo lommekjent langs leia,
Så Hortensia av Harstad kom sæ ailltid uskadd fram.
Det va minner at dæm stolte på han Harder øngstemainn,
Som var kokk og sirihalar, servitør og slingermainn.
Han blei teltruidd å ta ror-tørn over Porsanger og Tana,
Og der leia eillers låg i sikker avstand uinna land.

Det gikk bra tel i desember da dæm kom av Reppar-fjorden,
og la turen innom Tromsø, der dæm skuille være snar.
Maskinisten sku få reparert ei pakning tel motoren, 
mens de andre bonkra winerbrød og vatten og solar.
Men langs aille livets leie e det frestelsa og fara,
og i Tromsø finns en kjellar der han Mack servere øl.
Og han Halvdan og han Hilton livets glade proletara,
Sku nødvendigvis besøke deinne syndens pest og pøl.

Korleis turen skulle ende hadde ingen av dæm tenkt seg,
Frampå Malangskjeften såvna maskinist og skipper av,
Og med yngstemainn med rattet, han som ikkje hadde skjenkt seg,
Låg Hortensia med kril-last som en ark på herrens hav.
Ifrå Aglapen mot Senja tok han med av hurtigruta,
Og igjønna Finnsnes-reinna slapp han og med unders makt.
Mens de to som sto før vettet låg å snorka fremmi-skuta,
Tok han fatt på Solbergfjorden etter åtte timers vakt.

Men med Engenes om babord blei han Harder overmainna,
Og han sovna over rattet før ei kort og salig stund.
Tel han fainn seg sjølv på dørken med et wienerbrød i hainna,
Og tok peiling på det nærmaste som ligna på et sund.
Men på deinne tid av året e jo dagslys mangelvare,
Main på styre etter løkte, og ta kursan på kompass.
Så Hortensia av Harstad sto for kurs mot Kongsvik-skaret,
Tel ho trøska oppi fjæra utfør Sørvika en plass.

Det blei sak og sjyforklaing som eg ikkje skal beskrive,
Det vil næppe tjæne ryktet om en ærlig fraktegast.
For de tre som var ombord, og som så vidt fikk bærga live,
har forlengst latt ankret faille og levert si siste last.
Men på himmelrikets fjorda blir vel skjelden været værre,
Einn at der kainn høres donking av en 60-Union.
Der Hortensia av Harstad fører småsild for vår Herre,
Og oppgjør av st. Peter i prosent med provisjon

Kilde: http://www.nortabs.net/tab/1936/

The band "Boknakaran" from the Tromsø area in Nothern part of Norway wrote the lyrics Hortensia. Its humoristic about an oldschool cargoship and the oldschool local workers on this local cargoships with the typical Northern Norwegian sence of humor.

Ekstremvarsel, uværet Ole.

https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/#hustadvika/1 

Det er meldt ekstremvær på kysten. Maks bølgehøyde utenfor Hustadvika meldes til 21,2 meter på lørdag. Det er kanskje en ide å utsette båtturen til etter helga.

Håper at alle har skalket lukene og sikret løsøre. Lykke til og håper alle har hus og hjem også på søndag.

Kilde: http://www.dagbladet.no/2015/02/05/nyheter/innenriks/ver/orkan/37550880/

Det ser ut som Meløy, Lofoten og opp mot Tromsø får det verste været.

Generasjon 2 av Evinrude, G2 Evinrude

Evinrude har lansert sin nye generasjon med påhengsmotorer. Først ut er de med 2-300 Hk motorer. Jeg håper de kommer med hele serien etter hvert.

Økt dreiemoment og reduserte utslipp er hovedpoengene.
Her presenterer Terje Brurberg fra Frydenbø om de nye motorene. Klippet er litt langt men interessant for oss som er båt og motorinteressert. (Det er laget og lagt ut av Båtens verden)
https://www.youtube.com/watch?v=QyKpTdcP-pA

Et av de punktene jeg synes er interessante er at de tar mye mindre plass inne i båten enn tidligere. Min gamle Mørebas 17 hadde en ganske liten motorbrønn. Det medførte at innvendig plass var helt på høyden med den tids 18 fots båter. En slik endring som Evinrude her kommer med åpner for nye båtdesign. For min egen del ser jeg for meg at jeg kan bruke plassen til oppbevaring av fendere, fangst osv. i min MerryFisher.

En annen fordel er garantien, 5 år eller 500 timer. Det skal heller ikke skiftes olje på hverken motor eller gear i denne perioden.

Engelske "Motorboat" har testet motoren og synes å være henrykte og skryter virkelig av motoren. http://www.mby.com/gear/tested-brp-evinrude-e-tec-g2-outboard-engine-44904

Evinrude skriver i sin markedsføring at de er 21% bedre enn Yamaha og 23% bedre enn Mercury.
Youtube filmen fra deres egen hjemmeside viser at en Yamaha 250 HK gir et trekk på 639 Kg mens en E-Tec 250 HK gir et trekk på 750 Kg.
https://www.youtube.com/watch?v=uVI3tM_oLbc

Oppdatert bølgevarsel på nett.

Barentswatch har oppdatert sine bølgevarsel for kysten med flere strekninger.
De aktuelle hovedstrekninger og fergestrekninger i de områdene som dekkes er lagt inn.
Ved å dobbelklikke på strekningen får man opp en graf over bølgene på hele strekningen. Både maksbølger og signifikant bølgehøyde er med.

Ved å markere musen på grafen vil man på kartet også få opp hvor den aktuelle bølgehøyden er. Man kan for eksempel se at det vil bli signifikant bølgehøyde på noe over 2,5meter og maksbølger på 5 meter på Talgsjøen (innseilingen mot Kristiansund fra Trondheimsleia litt s av Smøla) nå i skrivende stund.

Gratulerer med et godt produkt.
Også en liten feiring for bloggen. Over 4600 besøkende direkte på bloggen og mer enn 43000 som har kommet inn via G+ kontoen. Det er med andre ord snart 48000 som har svippet innom på et eller annet vis.

Her er link for Trondheimsleia: https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/#trondheimsleia/1

Link for hele kysten:
https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/