Fra Leirfjorden og opp til Bolga.

Kilde:
Norgeskart.no

Om turalternativene samt kostnader.
Tidligere har vi prøvd begge varianter, kjøre båt fra Nordmøre og opp til Bolga helt nord på Helgelandskysten eller traile båten og sjøsette litt utenfor Mosjøen og ta de siste 61 nm med båt.

Leirfjorden til Bolga versus Nordmøre til Bolga,  kostnader
Alternativet med trailing og båt gir drøye 400 km med bil og 61 nm med båt. 

Helt fra Nordmøre og opp er det ca. 265 nm med båt. 

Bil+båt koster ca 600 kr+ 1100 kr= ca.1.700 kroner. Båt hele veien koster mellom 3,5 og 4.000 kr. avhengig av været. (Begge deler pris en vei.)

Årets tur.
I år valgte vi raskeste og billigste kombinasjon som er bil og båthenger til litt utenfor Mosjøen og bruke båten derfra. 
Vi sjøsatte vår MF 605 Veslefrakt i Leirfjorden et stykke utenfor Mosjøen. 
Lastingen gikk ganske raskt og effektivt med nytt kajakkstativ på taket av båten. 

MF 605 har mer lasteplass ombord enn MF 595 hadde, det går dermed raskere å pakke samt at vi hadde med oss mindre.

Broen mot Sandnessjøen

Vi satte kurs ut Leirfjorden forbi Sandnessjøen, på innsiden av Dønna, Løkta og Tomma. Deretter gikk vi mellom Lurøya og Stigen, forbi Tonnes og Vikingen (holmen med polarsirkelmerket). Videre forbi Selsøyvik og opp til Rødøy over Rødøyfjorden til Bolga, det er en tur på 61 nm.  

Vil man ha litt mer tur kan man gå utenfor Lurøy, via Kvarøy og utenfor Hestmona opp til Gjerdøya og Rødøy før man strekker over fjorden til Bolga. 
NB! Også Klokkergården på Rødøy er verdt et besøk samt at sherpaer har laget en trapp opp gjennom skogen på vei til Rødøyløva, det er en fin liten fjelltur som tar noen få timer..


Selv med tungt ferielass og kajakker på taket så gikk turen kjapt og lett på ganske rolig sjø med god drivstofføkonomi. 

Hestman (Hestmona)

Vi startet med litt varierende småbølger i Leirfjorden og opp forbi Dønna og Løkta men etterhvert som vi kom nordover så ble det helt flat sjø. (Småbølger = skvappel på Trønderdialekt). 
Vi hadde en snittfart på 22,2 knop og et forbruk på akkurat litt over 1 liter pr. nm (brukte 63 l på 61 nm.) Denne farten ga akseptabel støy og et greit forbruk. Det er en Yamaha 115 så det er mer fart å hente. På forrige båt hadde vi E-tec, den hadde et litt bedre støybilde.

Vi er veldig fornøyd med selve båten. Den har god kapasitet og gode egenskaper i forhold til størrelsen på under 6 meter.

Bolga og deler av Bolgværet

Veslefrakt i havn på Bolga.

Snart framme. Bakover mot Rødøy.

Ønskeliste for den fiskeinteresserte

Hvilket utstyr ønsker man seg og hva er hensiktsmessig ombord i en typisk 6 meters båt som Merry Fisher 605.

Økonomi, vekt og plass er faktorer man må tenke på.
Jeg trailer min MF 605 og kan dermed ikke øke vekten noe særlig uten å kjøpe ny båthenger og bil. Min Suzuki Grand Vitara XL-7 og en båthenger med maksvekt på ca. 1800 kg legger naturlige begrensninger på utstyrsmengden jeg kan ha fastmontert.
En del elektrisk utstyr krever ekstra batterier, et passe stort marine batteri veier fort over 35 kg (men her kommer det ny batteriteknologi etter hvert, bl.a Lithium)

Praktiske begrensninger:
Mange som kjøper MerryFisher 605 er fiskeinteressert men har også fokus på at båten er fin til familiebruk. I tillegg til fokus på fiske liker jeg at båten kan rigges for familiebruk og turbruk uten at det ser ut som ombord i en velbrukt sjark. (Fiskebåt).
Jeg liker derfor ikke å lage mange ekstra skruehull eller å ha mye fastmontert utstyr.
En pen liten festebrakett kan f.eks  godtas men ikke en hel linehaler boltet fast i dekket.

Utstyrsliste
-Dieselvarmer, et must.
-VHF, fastmontert og bærbar med DSC, jeg mener det er noe som man må ha for egen og andres sikkerhet..
-Kartplotter/ekkolodd, et must. Jeg har Lowrance elite 7.
-AIS transceiver, foreløpig abonnerer jeg bare på mottak. AIS sender og mottaker står på ønskelisten.
-Vindusvisker på begge sider må man ha. Jeg savner vindusspyler.
-Hydraulisk styring med ratt på akterdekk. Savner dette mest når jeg er på tomgang (styrefart)
-Kjøleskap, ikke veldig viktig langt mot nord, men fruen har lyst på.
-Autopilot, MF 605 går stabilt og pent i sjøen så det fungerer sikkert ok, må ha hydraulisk styring          først, jeg sanver det ikke veldig mye.
-Teinehaler/linehaler. Båter av denne typen har mye vindfang, skal man drive med line eller teiner så    er det et must.
-Garnhaler, finnes i kombinasjon med linehaler.
-Juksamaskin, tillater fiske på langt større dyp, dette har jeg lyst på.
-Radar. ikke veldig viktig, men blir de rimeligere kanskje. For de som bruker båten mye i mørke,         snøfokk eller tåke er det veldig nyttig.
-Baugtruster eller Baugmontert propell som  MinnKota med GPS og fjernstyring e.l. Jeg er sjeldent i    trange havner så det er ikke så viktig for meg.
-Stangholdere, jeg har to rustfrie. Løp og kjøp
-Kajakkstativ fastmontert, jeg bruker trykkimpregnert materiale i samme dimensjon som skistativ for    bil og bruker FoamBlock på samme måte som på bil.
-Kalesje med varmeuttak på akterdekk, kanskje når mange vil være med på båttur.
-Sløyebenk med bløggetank
-Sløyebord
-Oppbevaringskasse for fisk
-Oppbevaring av is ombord? For å ta vare på fisken.
-Garnrulle, i kombinasjon med deksutrustning
-Annen deksutrustning (bord) for line og garnhaling. Driver å prosjekterer for å få til en fiskebåt       "light" utrustning.

Båttyper jeg har preferanse på. Bakgrunn for valg av båttype.

Gjennom denne bloggen er det ikke noen stor hemmelighet at jeg liker min Merry Fisher 595, men jeg prøver å være seriøs i diskusjonen med plusser og minuser. Nå våren 2015 ser det ut som Merry Fisher 605 skal ta over for 595.
Av bilder så ser jeg at 605 ikke har stegkjøl slik 595 har. Man kan få et inntrykk av den nye 605 i denne videosnutten https://www.youtube.com/watch?v=wkg3gthzMwk. Som man ser er den stort sett lik 595 i layout og størrelse, største forskjell er at stegkjølen er borte. Så fornøyd jeg er med 595 så regner jeg med at 605 er minst like bra.

Først litt om kriterier for valg av båttype, deretter en liten diskusjon omkring valg av båt.
Skal du kjøpe båt kan det være en fordel å sette seg opp en lignende liste for deg selv.
Min liste passer for meg, bosatt i Trøndelag, hytte på Nordmøre med det vær og klima som råder der.
I f.eks Oslofjorden, Sørlandet osv. vil det være andre valgkriterier.

Liste med kriterier:

1. Jeg liker å fiske så det må være en løsning for dette. Det finnes båter med mulighet både foran og bak. Av sikkerhetsgrunner liker jeg ikke båter med "brønn" foran. Jeg foretrekker akterdekk med andre ord.
2. Valuta for pengene. Jeg er ikke interessert i altfor dyr båt i forhold til hva jeg får igjen. Det er mange båter i segmentet "rimelig båt", selv om de også er dyre.
3. Valuta for pengene II, jeg er interessert i både fiske og båtturer med familien, det gjør at Merry Fisher 596/605 eller 645 er mer aktuelle enn de mer rendyrkede sportsfiskebåtene.
4. Vi bor i Midt-Norge og har hytte på Nordmøre, det er mange dager i året det er kjekt med tak over hodet. Styrehusbåt eller kalesje. Begge deler har pluss og minus. Styrehusbåt er vanntett og lukket mens kalesjebåt gir mere sol og lys inn på de fine sommerdagene.
5. Jeg liker å ha lang båtsesong, vår og høst er det mye lunere med en lukket kabin enn kalesje. Med andre ord styrehusbåt for min del.
6. Med lang sesong følger også muligheten for dårlig vær og ikke minst at været snur mens man er ute. Både med min nåværende båt og med tidligere båter har jeg opplevd at jeg får sjøer over fordekket og i noen tilfeller over styrehuset. (Ref. punkt 1.)
   Siden jeg er en del ute også i ruskevær utelukker det båter med åpent rom foran. Første brottsjø kan fylle rommet, da blir båten lav i baugen og neste brottsjø kan fylle båten, det er ikke uten grunn at fiskebåter ser ut som de gjør med tett dekk foran, styrehus på midten og arbeidsdekket bakerst. Jeg opplever lukket fordekk som tryggest for oss som bruker båten i den utvidede fritidsbåtsesongen.
7. Båten kan ikke være for stor. På 80-tallet disponerte jeg en 25 fots båt og betalte regningene. Jeg bestemte meg da for at fremtidige båter skal jeg kunne håndtere selv, manuelt. Jeg ønsker ikke å være avhengig av kran/båtforening osv.
   Jeg har et naust som er 7 m langt og høyden er 2,75m under sperrene. Påhengsmotoren stikker ut minst 80 cm. (0,8m), båten kan med andre ord ikke være noe mye over 6 meter uten at jeg må finne på noe fikse løsninger
8. Trailbar, dette henger sammen med punkt 6-håndterbarhet. Stor båt krever stor og dyr henger samt stor og dyr bil. Jeg drar båten opp til Nordland og kanskje ned til Sørlandet i fremtiden.
9. Sikkerhet. Båten må være solid bygget og ha godt med lensepumper. Merry Fisher har vakumstøpt skrog og innebygget oppdrift slik at den flyter.
10. VHF. Ikke en del av båten, men et must å ha. Det har kommet gode håndholdte. Jeg har stasjonær + et lite håndapparat. Den stasjonære vil ha bedre rekkevidde pga antennen. Det er ikke så lett å plassere stasjonær VHF i en MF 595, men jeg synes jeg har fått til en fin løsning, se innlegg om dette.

Diskusjon om båttyper:

Min største innvending mot båtene med finsk/svensk løsning med senterkabin og en liten til middels brønn foran er punktet med fare for fylling av rommet foran. Dreneringshullene på flere av dem ser ut som de er dimensjonert for å ta unna regnvann og litt sjøsprøyt. Å ta unna f.eks mer enn 0,5 tonn med sjøvann (500 liter) tar fort ganske lang tid*.

Et lite dreneringshull foran på en Bella 572 C
Arealet er på mer enn 1,5 kvadratmeter.
Med litt over 30 cm vann på dekk er det 500 kg. 

Her skal det tydeligvis renne bakover gjennom kabinen
 og ut gjennom de to små hullene bak
(husker ikke merke)

Selv om det går bra i de fleste tilfeller så vet jeg at familietrivselen  ombord vil være tapt for alltid.

Utover det så mener jeg at det er utmerkede båter med gode løsninger og gode sjøegenskaper som er mer enn tilstrekkelig for flertallet av båtbrukere. Mange, deriblant en hyttenabo er meget fornøyd med løsningen.

Med 500 kg i baugen (tilsvarende 5 personer) så er det en forholdsvis stor mulighet for at det går galt.
Disse båtene må med andre ord trekke inn i ly når det er mulighet for stor sjø. Med stor sjø mener jeg 1,5-2 meters maksbølger. Noe som er godt innenfor C klassifiseringen som har en maks bølgehøyde på 3,4 meter (signifikant bølgehøyde 2 meter). Med krappsjø på 1,5- 2 meters maksbølger så må man senke farten mye og da blir baugen lav, faren for bølger over dekk er stor allerede da.

NB! Denne innvendingen gjelder ikke åpne båter. Innvendingen mot senterkabinbåtene dreier seg egentlig om at fører og passasjerer sitter tørt og trygt inne i en lukket kabin og føler seg trygg, spesielt fordi båtene i utgangspunktet har gode skrog og er sjøsterke helt til bølgene bryter over og gjør båten framtung. I en åpen båt noe annet da man sitter ute i elementene og vil  vurdere situasjonen annerledes.

Det er verdt å merke seg at det er flere båter som er dedikerte fiskebåter med en mindre senterkabin slik som Barracuda, Jeanneau Marlin osv. På disse båtene er det meget stor dreneringskapasitet i hekken så det problemet gjelder ikke disse båtene. Det er mer av typen Finnmaster/Uttern/Bella osv. med en liten til middels brønn foran som kan få dette problemet i stor sjø.

Båter av typen styrehusbåt med plass foran styrehuset men med god drenering bakover, mener jeg oppfyller mine kriterier.
Mange kalesjebåter oppfyller også kriteriene utenom at det er litt kaldere i guffent vær, jeg oppfatter f.eks Rana 530 som en sikker båt.
På Merry Fisher 595- 605 /Antares 580 er det to ganske store dreneringshull med gummiklaff på hekken. Det kommer i praksis ikke noen ordentlige brottsjøer inn på dekk.
Det er gummipakning på dørkluka så det vil ikke trenge inn vann under dekk og det er et styrehus med skyvedør med en brukbar kant inn slik at det blir lunt inne, selv på kalde dager.

Jeanneau MerryFisher 645 har "alt" jeg ønsker meg, men den går ikke inn i naustet og jeg må kjøpe ny og stor bil for å kunne traile den.

Merry Fisher 595 har nesten alt, det er vel bare mye fri gulvflate den ikke har.

Fordelen med 595 er at den kan trailes og at den går inn i naustet. Jeg har trailet den nordover og brukt den nord på Helgelandskysten. Jeg kan også tenke meg å traile den ned til Kragerøområdet og prøve sørlandsferie med båt. Båten går inn ganske så akkurat i naustet (båthuset) så større båt vil medføre ombygging.

Jeg har skrevet om mitt valg av MF 595 tidligere, det kan du se her: http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/03/kjp-av-loke-en-jeanneau-merry-fisher-595.html 

*Jeg har erfaring med en nabos selvlensende 16-17 foter skjærgårdsjeep med 10-15 cm vann over dørken pga tette selvdreneringshuller.
Det var så ustødig at det var svært lærerikt. Å velte med såpass lite vann virket veldig sannsynlig. Jeg balanserte svært forsiktig mens jeg lenset naboens båt og fjernet blåskjell som hadde vokst seg store i dreneringsslangene. Denne vannmengden i åpen sjø ville sannsynligvis endt i havari.

Se også min omtale av ulykken med Dolmøy 230 sommeren 2014. http://merry-fisher595.blogspot.no/2014/08/lasting-av-bat-og-overlast-ulykke-med.html

Oktober 2014, Haugesunds avis skriver om en åpen 19 fots båt som ble fylt av brottsjøer og sank. De hadde VHF ombord og fikk varslet. De ble reddet etter 10-15 min i vannet. http://www.h-avis.no/nyheter/vhf-radioen-ble-redningen-1.8615243