Sikkerhet når man padler alene.

Når jeg padler alene er jeg alltid nært land.
Min hovedredningsstrategi er å være så nær land at jeg lett kan svømme til land. Er det vinter og kaldt i vannet så ligger jeg svært nært land, ofte to tre årelengder. Er det sommer og litt varmere i vannet så ligger jeg litt lenger fra land, jeg tilpasser avstanden etter vanntemperaturen. Jeg svømmer godt og tåler kaldt vann i noe tid før jeg stivner. (Vær obs på at man stivner fort på vinteren, det er ikke snakk om så mange minutter)


Jeg har forsøkt å lære eskimorulle på egen hånd og ved å se på videofilmer, jeg har blitt god på første halvdel av eskimorullen men kommer ikke helt rundt.
Jeg har dermed blitt ganske god på å komme meg ut av kajakken. Det er et must for alle at de må øve på å få av spruttrekket når de henger opp ned, dette må det øves på før de kan bruke trekk.

I starten før man er en erfaren padler vil jeg si at det å komme ut av kajakken for så å svømme på land er den beste taktikken.
Jeg har nå padlet i 15-20 helger i ca. 15 år og padleteknikken begynner å sitte godt men redningsteknikken er ikke kommet lenger.

Jeg er nå med å starter opp kajakklubb med folk som har instruktørbakgrunn og håper på å lære meg eskimorulle til slutt, selv om den mest vanlige teknikken er å komme seg ut av kajakken, tømme den for så å komme seg oppi igjen (entre kajakken fra vannet).
I havpadlemiljøer er det det mest vanlige, mens elvepadlemiljøene ruller elegant og ofte.

Erfarne elvepadlere hevder det er bare tull å si at eskimorulle ikke kan brukes i praksis.

Bekledning:
Jeg bruker padlejakke, spruttrekk og redningsvest. Under ytterklærne varierer jeg etter årstid. På vinteren bruker jeg tykt ull-undertøy, på sommeren er jeg ikke fullt så nøye. De som kommer fra klubbmiljøer hevder at det er fullstendig feil, det går ikke an å padle uten tørrdrakt og i verste fall våtdrakt.
Personlig mener jeg at det gjør terskelen for høy til "hverdagspadling", det blir "for mye styr" og jeg velger å padle svært nær land. Til turbruk og fellesturer der man er lenger fra land er jeg enig  at man må kle seg og at tørrdrakt er det riktige.
Jeg har bestilt tørrbukse og tørrjakke som tilsammen skal gi tørrdrakt.

Våtdrakt, det går an å bruke våtdrakt men man blir litt lei, det er nok best egnet en periode til man finner ut hvor mye man vil prioritere tørrdrakt.

Utstyr:
Åre
Redningsvest
Sikkerhetsline til åra
Årepose for å kunne entre kajakken ute i vannet
Pumpe for å tømme kajakken
Spruttrekk (NB! Du må øve på å ta det av når du henger opp ned. Dersom du ikke behersker det så er det stor fare for å bli hengende fast opp-ned.)
Padlejakke eller tørr/våtdrakt

Mine kajakker.

Litt overraskende ble jeg eier av en Nordnes kajakk. Det er mer eller mindre en kopi av Eian_fritid sin Svalbard kajakk som igjen sies å være lik Mariner.
Svalbardkajakken produseres nå av P&H i England.

Nordnes kajakken jeg kjøpte har løst sete og må fikses opp en del før den er bruksklar. (Mai.2016- laget nytt setearrangement og ny moderne rormekanisme, kajakken ble solgt.)

De kajakkene jeg har/har hatt:

Nordnes /Svalbard er 525 cm lang og 56 cm bred, den skal være forholdsvis lettpadlet og har stor lasteevne. Populær og rask i følge testen., men den fikk terningkast 4 i testen. Kronglete luker og pedaljustering er noe av det som trekker ned.
Beregnet for litt erfarne og opp til ekspedisjonsbruk. Den veier ca. 24 kg og laster 150 kg. Lav til middels stabilitet og er beregnet for alt fra ekspedisjon til tur og trim. Solgt Mai 2016.

Nelo Amassalik, fikk terningkast  5 i test mot Hasle Excursion m.fl. som fikk 6èr. (Båtliv 3_2005) Amassalik er en 505 cm lang og 60 cm bred havkajakk.
Den er beregnet for Hav, ekspedisjon, tur og trim. Den er beregnet for både nybegynner og erfaren. Vekt 23 kg 130 kg lasteevne. Dette eksemplaret er laget spesielt lett, med vakumstøpt glassfiber/epoksy og innstøpte avstivninger i lettvektsmateriale. Den veier 20,5 kg inklusive gummilukene som normalt ikke er med når man oppgir vekt.) Erfaringen er at det er en veldig god alroundkajakk som yter godt i bølger, på flatt hav gjør den knappe 11 km/t. Kajakken er utstyrt med ror og tar ikke kanting så godt.
Denne kajakken skal vi beholde.

Hasle Explorer er 520 cm lang og 60 cm bred kajakk i PE-plast. Beregnet for nybegynner og kystbruk. Jeg finner ikke så mye om Explorer men Hasles øvrige kajakker får terningkast 6. Vi er/var veldig fornøyd med den. Fruen brukte denne det første året og det var en veldig fin innføringskajakk. Hun savner den når det er bølger og grov sjø. Solgt Mai 2016

SeaBird Expedition 530
En kajakk som er 530 lang og 59 cm bred. Kajakken oppleves som rask, fruen brukte denne våren 2016. Designet er såkalt swedish design, dvs at den har største bredde bak cockpit, noe som gjør at det blir lett å få god åreføring, ulempen er at man får litt mye løft bak med grov aktersjø. Kajakken er stor og har stor lastekapasitet, tom føles den ikke like stødig som de andre kajakkene, spesielt når bølgene kommer bakfra og skrått bakfra. Kajakken møter derimot store bølger meget godt. Også denne er en typisk rorkajakk, det krever litt innsats å padle den uten ror, men det går ganske fint. Svingresponsen på kanting kan ikke beskrives som kvikk, men det går. Denne versjonen er best egnet som turkajakk med last.

Zegul Greenland GT.
Jeg kjøpte denne kajakken i juni 2016. Den er 545 lang og 54 cm bred og veier 23-24 kg. Den reelle vannlinjelengden er noe kortere. Jeg opplever kajakken som meget lettsvingt og leken men ikke spesielt rask. Den responderer meget godt på kanting og den kan kantes langt innpå spruttrekket før du velter.
Den er utstyrt med senkekjøl men den trengs nesten bare når det er sidevind.
Kajakken er lettrullet og egner seg veldig godt under krevende bølgeforhold.
Når det gjelder fart så er det nesten som å dra i håndbrekket når man kommer opp på 9-10 km/t men under 9 går det greit. Med ca.8 km/t og nedover er den ganske lettpadlet.
Til tross for at den er litt tung å padle raskt med så er det denne kajakken jeg brukte mest i 2016

Scott HV (SeaBird)
Fruen kjøpte seg en Scott sommeren 2016. Vi er veldig fornøyd med svingegenskapene.
Den er raskere enn Zegul Greenland og særdeles lettpadlet men ikke fullt så svingvillig ved kanting. Den er 544 cm lang og 58,4 cm bred. og har et volum på 340 liter
Fruen er meget fornøyd med kajakken og trivselen i bølger, tildels ganske store bølger, har økt betydelig.

Najad, Thomasson design
Selvbygd kajakk i såkalt "stripbuild", dvs glassfiber/epoksy kompositt med gran som kjernemateriale.
Denne byggemåten gir svært lette og robuste kajakker.
Kajakken er 580 cm lang og 55 cm bred og har lastekapasitet på 412 liter og 150 kg.
Det skal være en rask kajakk med maksimumshastighet på ca.12,5 km/t. Den er utstyrt med ror.
Vekten er ca.20 kg.
Den er under bygging høsten 2016.

Kommende modifikasjoner:
Nelo Amassalik fungerer godt slik den er, det er nå skiftet til moderne pedaler slik at det er lettere å låne den ut til mine barn som er mye lengre enn meg.


Erfaringer med kajakkene.

Nordnes flyter litt høyt i vannet og fanger en del vind. Det går lett og uanstrengt å padle i 8-8,5 km/t. Å padle langt med 7-8 km/t virker som det skal være ganske lett. Litt trang i åpningen men for stor plass og lite lårstøtte nede i cockpit. Dette må fikses litt på (setet ble montert våren 2016, det ordnet det problemet). Pedalene står fast mens man justerer setet fram og bak. Litt upraktisk i lengden. Setet ble montert med justering i lengderetningen. Denne er muligens den mest lettpadlete kajakken jeg har hatt (sammen med SeaBird Epedition), bredden på 56 cm mot 60 cm på de to andre tyder på at inntrykket er riktig.

Hasle Expedition har litt høy forstevn men fungerer godt, tar roret godt og svinger fint. Den er ganske lettpadlet og man kan fint holde 8 km/t, men den er litt tyngre enn Nelo Amassalik. Oppleves som stødig og grei. I bølger er den svært god- Den skal få nytt pedalsett ellers er jeg veldig fornøyd. Fruen i huset adopterte den og padlet med den det første året, nå har hun tatt over SeaBird Expedition. (Vi padler 1-2 ganger i uken 9-10 mnd i året så hun begynner å få bra med rutine.

Nelo Amassalik er relativt moderne i fasongen og er forholdsvis stabil. Den kan godt padles i 8-8,5 km/t over lengre tid. Cockpit er passe trang og gir god lårstøtte. Pedalene er skiftet ut med moderne lettjusterte pedaler av samme type som SeaBird bruker på sine kajakker.

Zegul Greenland GT. Særdeles lettsvingt kajakk som ligger stødig og godt i sjøen. Ved kanting svinger kajakken helt av seg selv, den trenger ikke hjelp med årene slik mange kajakker må. Kajakken er lettrullet samtidig som den er stødig, en god uværsbåt. Det er ikke en rask kajakk, den er helle ikke like lettpadlet i litt høy marsjfart som f.eks Scott, men man holder stort sett følge med andre, men raske sterke padlere med gode kajakker padler fra meg. Skal man holde følge med en litt rask gruppe så bør man være i alminnelig bra form. Jeg padlet denne på Smøla,halvmaraton sommeren 2016, med en snittfart på 8,4 km/t. Jeg hadde da ganske mye å gi på slutten, den siste kilometern gikk i 9 km/t.

Scott HV fra SeaBird. Lettpadlet og forholdsvis rask. Har meget god svingrespons men kanter ikke like godt som Greenland GT. Veldig god alround kajakk som mange i klubben er glad i.

"Ny" kajakk. Hasle Explorer, erfaringer fra første prøvetur.

Jeg ble tipset om en brukt Hasle Explorer kajakk og kjøpte den for en grei pris.
Det måtte fikses en del småting på den derav prisen.

Jeg har fikset litt på roret og skiftet bagasjestrikker og tau. Jeg kommer til å bestille nytt pedalsett for roret.

Kilde: Hasle sin brosjyre.

Hasle Explorer er 520cm lang og 60 cm bred PE-plast kajakk og skal være egnet
for nybegynnere og for kystbruk.

Jeg skal bruke den som gjestekajakk og til litt trening selv.

Nå i helgen prøvde jeg den  og padlet min vanlige strekning som jeg bruker, tur/retur Mellandsvågen til Åkvika i Lesundet.

Kajakken oppleves som litt stødigere (større primærstabilitet) enn min Nelo Amassalik, begge er 60 cm brede. At primærstabiliteten er bedre og at Hasle Explorer oppleves som stødigere passer godt med tanke på gjester og uerfarne brukere.

Den har høyere forstevn og dekket ligger litt høyere slik at den vil være litt tørrere en Amassaliken, noe som passer bra for folk uten mye padleerfaring da jeg ikke ønsker at de bruker spruttrekk uten å ha trent på redningsteknikk. Ulempen er selvfølgelig at det er mere vindfang i en høyere kajakk slik sett er Neloens design best.

Største ulempe jeg fant nå i helgen er det litt gammeldagse systemet for pedaljustering. Systemet er enkelt og solid men man må fram til pedalene og løsne på to vingemuttere og justere med hånden før man fester vingemutterne igjen. Deretter må man rette opp og justere rorets vinkel med litt dårlige strammere. Jeg skal nok klare å finne på en bedre løsning med tiden. Dagens moderne raske rorjusteringssystemer er en klar fordel, det blir sannsynligvis bestilt et nytt pedalsystem..

Padleegenskapene på Hasle Explorer er helt ok. Man kan padle forholdsvis raskt med den. 8-8,5 km/t går greit uten den store kraftanstrengelsen.
Den er nesten like rask som Amassaliken men den mister gliden i vannet fortere, man må holde opp trykket litt jevnere så man merker forskjell etter en time med padling.
Sammenlignet med raske kajakker på ca. 56 cm bredde er både Amassalik og Explorer ganske brede og "langsomme".

Tidligere har jeg padlet naboens Necky Zoar, den oppleves som klart langsommere. Necky Zoar er 63,5 cm bred og selges som en bred og stødig hytte og rekreasjonskajakk og ikke som en rask kajakk.

Utformingen på roret fungerer godt, kajakken styrer godt og er lettmanøvrert. En liten ulempe med å ha roret fast under båten er at man må tenke litt på det når man går på land. Helt på slutten padlet jeg over ett tangbelte, når jeg kom til naustet fant jeg litt tang som satt fast mellom ror og båt, i lengden blir det tungt å trekke på.

Vi er noen som jobber for å starte en kajakklubb så jeg kommer tilbake med mer om kajakk i nær fremtid.

Oppdatering mai 2016. Fruen tok over kajakken og brukte den et år og var meget fornøyd, men hun fikk ta over min SeaBird Epedition som er en mye raskere kajakk og Haslekajakken ble solgt, noe hun har angret på de gangene det har vært mye bølger.

Grab bag og sikkerhetsustyr. Sikkerhetsustyr ombord.

På mindre fartøyer som mitt som blir brukt i all slags vær så bør man tenke sikkerhet. (Jeg har en Jeanneau Merry Fisher 595)

På større båter som reelt blir brukt så bør det være redningsflåte.
På mindre båter er det vanskelig å plassere en redningsflåte og offshore redningsdresser da det er både stort og tungt.
Jeg har derfor satset på de små lette vacuumpakkede redningsdressene som heter Passasjerdrakt fra HellyHansen, de er SOLAS-godkjent, foreløpig har jeg en slik og to tynnere foliedresser.


Grab-bag
Nå i helgen laget jeg en Grab-bag. På ClasOhlson fant jeg vanntett sekk med riktig farge. Den er på 15 liter og koster lite.
I den så har jeg/ (skal jeg ha):

1. 2 foliedresser, lette og billige
2. 2 passasjerdrakt (jeg har 1 passasjerdrakt og 1 tørrdrakt for padling), passasjerdrakt koster ca.1800 kr. f.eks på Maritim
3. Nødsignalpenn med patroner (kommer til å kjøpe en signalpakke for kystbruk)
4. Strobelight (kommer)
5. Vanntett Led-lykt
6. Vanntett pose for mobiltelefon
7. Håndholdt VHF, enten vanntett VHF eller vanntett pakket. (den blir pakket med for hver gang.)
8. Batterier for lykter og VHF
9. Noen sjokoladeplater.
10. 2 drikkeflasker med flaskevann.

Passasjerdrakt, bilde fra Maritim.
Produktinfo nederst på siden.

 Vi har også en hel vanlig flytedress som er med i den kalde årstid, den vil bedre prognosen til å overleve betydelig.
Det er verdt å merke seg at både passasjerdrakt og flytedress skal brukes i kombinasjon med redningsvest som vil snu deg rett vei.

Et annet godt sikkerhetstiltak vil være sikkerhetsline, etter mitt skjønn minst like viktig som redningsvest. Som god gammel klatrer har jeg utstyr jeg bruker men kommer til å skaffe utstyr mer egnet til båt. Spesielt når man er alene eller når det er grov sjø er det viktig å ikke falle over bord.
Selv når motoren er skrudd av kan en båt drive fort, forrige helg når jeg fisket drev jeg i 2,7 knops fart. Drift-hastighet på 1,5-1,7 knop er ganske vanlig i litt
åpne farvann. Det er helt umulig å svømme etter en båt som driver i 1,5-2,7 knops fart.

Palm Cascade tørrdrakt
for kajakkpadling, kjøpt hos
Kajakk og fritid

Her i distriktet fikk en ganske stor lystbåt motorstans og drev på grunn, båten fikk så store skader at den sank og er erklært totalvrak, den er nå på land.
Noen båtvenner var i nærheten av området og stakk bortom og kikket på skadene forrige søndag. Skadeomfanget på båten gjorde inntrykk på fruen i huset. Allerede mandag så hadde hun bestilt redningsflåte som ble montert umiddelbart, de har en 30 fots båt med flybridge.

Produktbeskrivelse

• Redningsdrakt til bruk om bord i passasjerfartøy og fritidsbåter
• PU belagt nylon
• Drakten skal brukes sammen med godkjent redningsvest
• Isolert hette
• Glidelås i front med vanntett innerdekke
• Påmontert 5 finger hansker
• Regulerbar ankelstropper
• Tillater bruk av sko inne i drakten så vel som utvendig
• Godkjente reflekser
• Testet og godkjent i hht ISO/FDS krav til uisolert redningsdrakt
• SOLAS- godkjent i samsvar med LSA Koden del 2.5 termisk beskyttelsesdrakt, og sertifisert av Sjøfartsdirektoratet som Passasjerdrakt
• Drakten MÅ brukes med GODKJENT REDNINGSVEST

	Drakt str.	Vekt
	50-100cm	0.3
	100-150 cm	0.7
	150-200cm	0.9

Uvær i Trøndelag og på Nordmøre

Så sent på sesongen er det ikke vanlig med såpass kraftig uvær som i dag. Vinden kommer fra SørVest, den tar ikke så kraftig der båten ligger men forrige uke kom det et lite lokalt uvær med kraftige kast fra SørØst, den kan ta ganske hardt der inne.

Når jeg nå hører på været utenfor huset her i Buvika, mange mil fra kysten, er jeg glad for at jeg trakk båten inn i hus når vi dro hjem fra hytta. Da slipper jeg å tenke på den.

Ikke har jeg lyst til å ut å fiske heller. 2,7 meters bølger nærmer seg klassingen til vanlige båter for kystbruk. Rød sirkel markere ca. der jeg bruker å fiske. Den andre toppen er Talgsjøen utenfor Kristiansund.

Det begynner å bli effektivt å trekke inn båten. Fra jeg satte meg i gummijolla til båten var ferdig parkert inne i naustet tok det 14 minutter. Det oppleves derfor som ganske lettvint å ta opp og sette ut tidlig på sesong.
Alarmen fungerer godt både inne og ute så det er problemfritt.

Fisketur 17.april, ganske bra fangst. + en kajakktur.

I dag ble det kajakktur på morgenen. Det var ganske store bølger og det blåste såpass kraftig motvind at jeg ikke fikk mer enn 6 km/h så jeg padlet en ganske kort tur. På hjemturen lå jeg på ca. 9 km/h og passerte 10 km/h uten å anstrenge meg. Maksfart på returen ble nesten 11,5 km/h, normalt er ikke en Nelo Amasalik så veldig rask, det er vanligvis ganske tungt å komme over 8-8,5 km/h. Med aktersjø og vind bakfra ble det noen friske surf på bølgene.

Etter en kafeteriatur på Aure dro jeg ut på Austklakkan for å fiske.

Det er sjeldent at det er så store bølger i munningen av vågen, jeg la meg på 9-12 knop og det gikk ganske bra. Når jeg kom på Klakkan fikk jeg snøret ut ganske kjapt. Med grov sjø og fiskestanga i stangholderen så fisker utstyret selv.

Jeg drev i 2,7 knop en god stund. Jeg fikk noe fisk og gikk opp en gang til, når jeg drev nedover så slapp jeg ut mere snøre. Mellom 80 og 100 meters dyp så fikk jeg fin fangst. Jeg fikk mange sei på 2-3 kg. Jeg telte ikke men det ble ca. 15 stykker.
Jeg fileterte mens jeg lå ute.

Det var såpass med vind at jeg drev tvers over leia og var ved Friskjæret når jeg var ferdig å filetere. Det er flere nm.

Film fra Austklakkan i 1,5-2 mters bølger og 12-13 ms med vind.

Sist i Mars var jeg ute på Austklakkan og fisket. Det var en del vind og sjø, nok til at fruen valgte å være på land.
I følge Barentswatch.no var det 1,5-2 meters maks bølgehøyde- Strekningen som viser dette er den som heter Hurtigruten Kristiansund-Trondheim.

Jeg filmet litt med håndholdt mobiltelefon, en Nokia 920.

Om strøm i båt med fokus på små båter med et batteri.

Om strøm i båt med bare et batteri.

Litt mindre båter har ofte bare et batteri til forbruk og start. Ideelt sett så er det ikke så god løsning, men alt veier og tar plass. I Merry Fisher 595 er det plass til to batteri, men da må man skifte ut den originale batteriboksen som er ganske bra. Det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre. Båten vil i hovedsak bare brukes til dagsturer og noen enkeltovernattinger. (Ulempen med økt vekt er mindre lasteevne og det er tyngre å komme opp i plan og økt forbruk. ) 

På mindre båter er det viktig å ikke bruke unødig med strøm.

Det er også viktig å ha toppladet batteri før turen starter, da har man mye mer å gå på (forklaring lengre ned på siden). Jeg anbefaler derfor et løst solcellepanel når båten ligger i ro eller et fast montert solcellepanel. 
Jeg bruker et løst panel som jeg legger på bordet når jeg reiser hjem, jeg bruker det også på taket eller akterdekket når jeg ligger i ro. Jeg føler ikke behovet for et fast montert panel, det er vanskelig å få det pent montert, da velger jeg heller et løst panel.
Når du bruker solcellepanel over litt tid så bør du bruke regulator for å hindre overlading.

Biltema solcellepanel

Biltema regulator
for solcellepanel

At jeg bruker Biltema sitt opplegg er tilfeldig, jeg var rundt og skulle kjøpe, det var kun Biltema som hadde panel på lager, andre leverandører er sikkert helt ok. En fordel med Biltema er når det blir reklamasjon, de er ikke vanskelige, har du kvittering og produktet er defekt så går det bra, du får reklamasjon.

Tiltak jeg har gjort for å redusere strømforbruk:

-Installert Led lyslister med separat bryter på begge sider.

-Installert Led leselys

-Lysene der det er originalt har standard halogenpærer, pærene er skiftet til Led.

-Vannpumpe til pentry, jeg har manuell dobbelvirkende pumpe fra Whale, den virker ganske godt og mer enn bra nok til å fylle kaffekjelen eller oppvaskkummen.

-Egen bryter for forbrukere som plotter/ekkolodd og ekstra strømuttak som styres fra førerplassen.

-Egen bryter for VHF slik at den kan stå på lyttevakt dersom man ønsker det.

-Ekstra strømuttak både 12V sigarett og USB på passasjersiden, det er egen bryter på denne.
-Spylepumpe på akterdekket har egen bryter samt at den er trykkstyrt.

USB strømuttak fra Biltema.
Ulempen er at det er bakgrunnsbelyst,
man må ha bryter på kretsen for å ikke
tappe batteriet når man er borte lenge.

Om batteriets kapasitet:

Når du måler uten belastning og uten lading ved sommertemperatur:

12,7 V =100 %

12,2 V = 50%

12 V = 30%, NB! må lades

Er det 11,7Volt eller lavere så er batteriet utladet eller ødelagt.

Når du måler ved belastning:

12 V = ok

11,5 V = lite strøm igjen eller du bruker mye, du bør lade

10,5 V = For lav spenning, for lite strøm igjen eller for stort forbruk.

Jeg har en liten digital spenningsmåler som passer i sigaretttenneruttaket, den er til hjelp for å vurdere og bevisstgjøre omkring strømforbuket og hvor mye som er igjen, det er også en mulighet til å vise det på Garmin kartplotter/ekkolodd.

Som du kan lese ut av ovenstående så får man spenningsfall når man bruker strøm. Dette vil normalt ta seg opp igjen når forbrukeren slår seg av.

Båtbladet Båtmagasinet hadde en artikkel om strøm og strømforbruk i båt, de resultatene kan du lese i min tidligere artikkel om kjøleboks og strøm. Her kommer noen tall for en mindre båt.

Strømforbruk i A når man ligger i ro:

Kompressordrevet Kjøleboks 1A (0,7-1,5A) Under drift, 25-35 liter kjøleboks. (jeg regner normalt med ca. 1A, ved ekstrem sommervarme må man regne med noe mer mer, opptil 1,5 A). 12 Volts Kjøleboks uten kompressor kan ikke brukes når man ligger i ro, de bruker 5-7A og tømmer batteriet på noen få timer.

Trykkvannspumpe 12A under drift (disse går normalt så lite at det ikke er et stort problem, på større båter med dusjing, spyling av dekk osv vil det likevel bety mye), jeg har valgt manuell pumpe og bruker ikke strøm på trykkvann. Dekkspumpen bruker 5 A ved drift, men brukes normalt mest ved fiske og ikke når man ligger i ro.

Webasto Air Top 2000 stD 14-29 Watt=1,2-2,4A, gjennomsnittsforbuk ca.2A (Jeg har målt forbruket til ned mot 1A når termostaten står på 50%, det som bruker mest strøm er start og stopp.) Det er faktisk bedre å skru opp termostaten på litt mer og lufte slik at den ikke stopper og starter gjentatte ganger, man bruker da litt mer parafin/diesel men mye mindre strøm.
Wallas 1800 sail bruker ifølge fabrikken lite strøm ca-0,5A, (I gjennomsnitt på middels effekt 0,2-0,3A) 

Radio 0,46A CD-spiller 0,86A Under spilling av CD 

Instrumentet som Plotter, styremaskin o.l bruker strøm, Garmin kartplotter  2- 2,5A  avhengig av størrelse.

Plotter bør skrues av når den ikke er i bruk (dersom den ikke er i bruk som til ankervakt) Noen alarmsystemer er så raske å sette opp at de kan erstatte Plotter som ankervakt.

VHF 0,24A Lyttevakt på kanal 16 

Elektronikk utover plotter ca.1A, bør skrues av når det ikke er i bruk. 

Inverter, 300 watt 0,6A Påslått inverter, uten belastning. Bør skrues av når den ikke er i bruk. Til lading av nettbrett, mobiltelefoner osv har jeg USB strømuttak som har veldig lavt tomgangsforbruk (men det bruker strøm, ligger du i flere døgn bør du lade. 

Belysning 2A  bare LED 

Gassalarm m.m 0,39A BEP gassalarm samt div. diodelamper (jeg har ikke gass og heller ikke gassalarm) men en batteridrevet CO måler. Co måleren er ment som vakt i tilfelle det blir noe feil med dieselvarmeren.

Ved ankomst havn blir det fort 10A forbruk i sum, det er dermed viktig å skru av de største forbrukerne man ikke har bruk
for.

Når man ligger i ro med kjøleskap, webasto, VHF og radio ca.3- 3,5A  samlet gjennomsnitts forbruk. Det betyr at det går fint å få start morgenen etter*, men at motoren må startes og kjøres hver dag.
 *Dette er forutsatt at du starter turen med toppladet batteri, bruk solcellepanel når båten ligger i ro.

NB! Ved bruk av hovedbryter må man huske på at alarmen må ha strømtilførsel som går utenom hovedbryteren.

Litt om batteri:
Dersom man har batteribank (et startbatteri og et forbruksbatteri) kan man ta ut inntil 50%, dvs 55Ah av et 110Ah stort toppladet forbruksbatteri. Det er urealistisk å få ladesystemet ombord til å lade opp til at batteriet er 100% oppladet. Det tar lang tid, ofte 12-16 timer å topplade. Du har dermed bare ca.85% av batteriet når du begynner, da har du ca.45 Ah til forbruk. (bruker du solcellepanel så har du 100% når turen starter.)

Med bare et enkelt batteri ombord på 110 A skal man starte motoren dagen etter og kan dermed ta ut mye mindre enn 50% dersom det er toppladet.
Man bør realistsisk ikke bruke særlig mer enn 20-25Ah når man har bare ett bateri. (Bruker du solcellepanel slik at batteriet er toppladet når du starter turen har du sannsynligvis ca.35 Ah til forbruk)
Med 3-3,5 A i forbruk holder det til ca.6-7 timers forbruk.

Eks:(110*0,85=93,5Ah. Forbruk ned til 50% er da pent avrundet ca.45Ah total kapasitet.20-25Ah til forbruk er dermed et greit anslag. Dess kaldere det er i været jo mer strøm trenger du for å få start.)

Hvorfor tar det så lang tid å lade opp blybatterier: Det dreier seg om ren kjemi, når man har ladet til 80-85% så tar prosessen mye lenger tid. 50-80% tar ca. 4 timer med en standard dynamo. Topplading tar minst like lang tid. Det er ikke så mange som kjører 8-10 timer hver dag. Det er dermed sjelden at blybatteriet er fulladet. Fordelen med blybatteriet er at det er rimelig og krever ikke noe avansert opplegg.

Oppdatering juni 2015. Alarmen trekker litt strøm, etter 2 uker er det så lite igjen at det er vanskelig å få startet motoren.  Jeg har derfor kjøpt et 13 watts solcellepanel og regulator som jeg kobler til når jeg drar.  Fordelen vil da være at batteriet er toppladet, jeg har mye mer til forbruk og er sikker på å få start dersom båten ligger i ro mer enn 2 uker med alarmen på. NB! Mye av dette problemet skyldes at E-tec motoren krever veldig høy kapasitet på batteriet akkurat i startøyeblikket. Batteriet bør kunne gi 810 Peakstrøm

Skal man ha mer avanserte batterier krever det mer avansert styring av lading og av forbruk for å unngå stor brann/eksplosjons-fare. Fordelen er lettere batterier med høyere ytelse, ulempen er at det fortsatt er en meget høy pris. Jeg regner med at det blir mer moderne batterityper i båter om noen få år.

Et godt og lett alternativ er å ha nødstartstrøm.
Det har nå kommet powebank med Li-batterier som kan nødstarte båter med større enn 3 liter dieselmotor, føler man seg utrygg så kan man investere et par tusenlapper i en slik.

NB! Sjekk Peak-strømbehovet på din motor, E-Tec har behov for Peakstrøm på 810A og starter ikke på disse nødstarterne, det skyldes at man vil bugge kompakt og smått, det kan gi slike utslag. En diger starter til en 3 liter diesel kan ha mye mindre Peakstrøm.
Jeg snur på problemstillingen og kjører kjøle/fryseboksen og lading med mere på nødstarteren og sparer startbatteriet. Jeg slipper på den måten å ha vekten av et stort tungt forbruksbatteri i en liten båt.
Siden båtens hjemmehavn er ved hytta hender det også at nødstartenheten brukes på land, til ladeformål osv.
Når jeg er på sommerferie kan jeg ta med laderen på land og lade den og kan ha forbruk i båten over litt lengre tid også uten landstrøm. F.eks kjøleboks.

Den har følgende Spesifikasjoner

Output: 12V/2Ah, 16V/3,5Ah, 19V/3,5Ah

USB output: 5V/2Ah 

Input: 15V/1Ah

PowerPack fra toolpartner.no
Foto (alle 3): fra nettsiden

Startstrøm: 300Ah

Peakstrøm 600Ah

Vekt: 430g

L/B/H: 160mm/75mm/28mm

Du finner den hos toolpartner

(Dette ble omtalt i siste nummer av Båtmagasinet)

Påskeaften, på fisketur.

I år som tidligere deler vi påsken i to, første del på ski og andre del på kysten.

Påskeaften viste Aure seg fra sin fineste side. Fruen og jeg gikk en fin tur langs sjøkanten, det er en fin naturopplevelse og fin morsjon. Vi  hopper fra stein til stein og gjør turen lengst mulig. Det gir god balanse og styrketrening. Med en liten kaffepause så tok turen litt over to timer.

Etter turen dro jeg ut med båten, det var fullstendig havblikk.

Egentlig er min erfaring at jeg får lite fisk når det er så blankstille. Men det er koselig å sitte ute på akterdekket med en kopp kaffe og kjenne at ettermiddagssolen varmer samt at man har håpet om den ene skikkelige ruggen.

Siden jeg egentlig ikke trodde så mye på storfangst, spesielt ute på fiskegrunnene så prøvde jeg på flere plasser underveis.
Jeg fikk 1 lyr på 3 kg ute ved Friskjæret, jeg fikk den på ca.70 meters dyp.

Jeg dro videre ut til Ramsøybåen. På grunnene der ute fikk jeg ingen ting, men det er herlig å ha det godt og varmt inne i båten, drikke kaffe og se etter fiskeutstyret av og til.

Det er veldig fint å se inn mot land på snødekte topper.

Når jeg gjorde opp lyren var det fin lever og rogn i den. Rognen kokte jeg og brukte som pålegg nå på morgenen mens selve fisken havnet i fryseren. Rogn av lyr har en fin konsistens men virket litt løsere enn torskerogn.

Koke rogn: kok opp lettsaltet vann, pakk rognen inn i matpapir eller sølvpapir og la den trekke i 25-30 min.

Når jeg kom inn var det et flott månelys inne i vågen.

Årets fiskesesong er i gang. Kajakksesongen er også startet.

Vi sjøsatte så fort vi kom utover.
Årets første tur ble i går.
Først prøvde jeg å fiske litt i nærområdet, men fikk ikke noe.

Mange år med intensivt turistfiske har tømt nærområdet. Tsjekkiske fiskere har fisket på smått og stort med 4-5 båter utstyrt med 5-6 stenger hver i de siste 10-12 årene.

Jeg dro derfor ut i skillet mellom Ramsøyfjorden og Frøyfjorden, det er ikke så mange fritidsfiskere som gidder å dra så langt, pluss at det er ofte ganske mye og tung sjø der. Det var tunge dønninger på 1-2 meter + litt vindsjø men ikke så mye at det var ubehagelig å fiske. Fruen syntes det var for mye sjø så jeg dro alene.

Med varmeapparatet på la jeg meg på rek for å følge været innover, med denne teknikken fikk jeg lite. Jeg dro derfor til en grunne der jeg har fått fisk før, der fikk jeg 12-14 sei.
1 ganske stor (4-5 kg), 3 ganske fine (ca. 2kg) og resten var i 1-2 kilos klassen.

Jeg bruker å gjøre opp med det samme, men det var såpass urolig vær at det var litt vanskelig. Jeg måtte derfor ta etter litt på renskjæringen etter at jeg kom tilbake.

Det ble et godt måltid med nystekt sei. Resten av fisken er frosset ned i vår batteridrevne fryseboks.

I dag, 3.april ble det årets andre kajakktur, ganske lite bølger. Litt motvind på vei ut så jeg la meg på ca. 7,5 km/t og padlet tur-retur Lesund, det er 9-10 km. I påsken i fjor lærte jeg at jeg ikke skal starte for hardt, det er tungt til skuldrene.
Været var litt blandet, litt sol og litt sluddbyger.

Varmeapparat i Jeanneau Merry Fisher 595. Montering av Webasto Air Top 2000 std. Dieselvarmer i båten.

Webasto Air Top 2000 st
Kilde:Webasto.com

Skal man bruke båten sent på høsten og tidlig på våren er det et must å ha dieselvarmer i båten. Resten av året er det veldig kjekt å ha.

Ny eller brukt dieselvarmer?
Jeg spurte båtverksteder om brukte brennere, alle sa det samme, de gamle er utslitt/ødelagt, de vil ikke ha ansvar for det. Dermed gikk jeg for en ny båtvarmer.

Valg av båtvarmer.
På en såpass liten båt bør varmeren ha minst mulig effekt for at det ikke skal bli for mye start og stopp.
Valget står mellom Eberspacher D2 2000, Webasto Air Top 2000 std som er ganske like samt Wallas 1800. Alle 3 koster omtrent det samme og koster egentlig litt for mye. Det finnes også en kina kopi av Eberspacher/Webasto som selges av flere forhandlere via Finn.no. Kinakopien koster litt under det halve av de kjente merkene, mange som sier seg fornøyd med disse varmerne.

Eberspacher D2.
Kilde: PF Jones UK

Wallas versus Webasto eller Eberspacher
Wallas sin varmer skiller seg litt ut fra de andre både når det gjelder utseende, virkemåte  og den bruker parafin istedet for diesel.
 Den minste Wallas har effekt på 1300 watt noe som er mest passende men den har bare mulighet for en dyse og har maks slangelengde på 1 meter, noe som er for kort opp til frontruten.
Vil man ha Wallas så må man dermed ha Wallas 1800 og den fysiske størrelsen er nesten dobbelt så stor som Eberspacher og Webasto, det passer ikke for meg, det tar for mye av skapet under førerplassen.

Alle de tre samt kina varmerne bruker lite strøm og har et greit diesel/parafinforbruk.
Mikuna tror jeg er oppkjøpt av Webasto.

Alle variantene koster ca. det samme og har sine plusser og minuser.
Jeg valgte bort wallas pga at den er litt større enn de andre men det ser ut som den er enklere og raskere å montere der det er plass, en ulempe med Wallas er at det må være fall fra brenneren og ned til tanken. Wallas har returslange og kammeret flyter over dersom det ikke er fall.
Når det gjelder støy så tror jeg Wallas er gunstig.
Det er en del båtfolk som har sterke negative meninger om Wallas, hvor relle de er vet jeg ikke, innvendingene dreier seg om å ikke få start. Jeg har tidligere erfaringer med Wallas Safeflame, den hadde vi en del trøbbel med tenning og pumpe på, dersom jeg ikke hadde reparert den selv ville det vært en fiasko.
Tidligere var chassiet på Wallas båtvarmere av blikk og virket litt dårlig, i dag er det ekstrudert aluminium og virker veldig bra.

Wallas 1300
Kilde: Wallas

Kinavarmeren på 2000 watt tror jeg fungerer like godt som de andre, jeg valgte den bort fordi det ikke er noen butikkjede med et ordentlig varelager som selger dem. Dersom man trenger deler om 3-4 år er det ikke sikkert man får tak i deler. Det er riktignok en av disse importørene som har et seriøst opplegg og selger deler, men det er ikke sikkert han er der når jeg trenger det.

Gamle Webasto og Eberspacher brennere finner man deler til. Jeg vet heller ikke hvor enkelt det er med en eventuell reklamasjon.

Slik ser original festebrakett ut (sitter på varmeren).
Aluminiumsplaten 5mm til ny brakett
ligger ved siden av.
Foto: A.Solberg

Valget falt på Webasto 2000 st diesel ganske enkelt for at min lokale forhandler har dem og den kan også kjøres på fritidsparafin.. Eberspacher er sikkert like bra.
Jeg fikk kjøpt en Webasto til en grei vinterpris. Jeg laget festebraketter og monterte selv. Jeg kom derfor tålelig greit fra det når det gjelder kostnader. Ferdig montert koster de fort 22-23.000 Nkr, et beløp som ikke var aktuelt for min del, kjøpt i butikk koster de fra 12-15.000 avhengig av tidspunkt av året og hvor komplett den er.

Når jeg monterte og prøvekjørte første gang var det 3 grader og vind ute. Mens jeg monterte brukte jeg en 230V vifteovn på 2Kw. Etter at jeg var ferdig startet jeg Webastoen og det ble mye varmere i båten med Webastovarmeren enn med en 2 Kw elektrisk vifteovn, så jeg regner med at reell yteevne er ca. som oppgitt.

Dagens Webasto 2000 St kan reguleres trinnløst mellom 0,9 og 2 Kw samt at den kan brukes som friskluftsvifte på varme dager.
Den bruker fra 0,12 til 0,24 liter diesel/parafin i timen og varierer mellom 1,2 og 2,4 A i strømforbruk.
De større modellene har også strømsparefunksjon og boostfunksjon (eks. 3500 gir 3900 Watt i boostmode). Webasto 2000 st har ikke boostmode.

Det er få tester på båtvarmere. På nettet fant jeg en gammel test i Båtliv. Det står ikke noen dato på testen fra Båtliv så jeg regner med at den er utdatert. Både Eberspacher og Webasto er sterkt oppgradert og har blitt hel-elektroniske etter de ble testet så jeg så bort fra testresultatene.

Oppdatering 2018
Jeg har skiftet båt og har nå en MerryFisher 605. Den er også utstyrt med Webasto ST2000, det er en 2018 modell og har innebygget timer, kaldluftvifte og innvendig temperaturføler. Montasjen er så godt som helt identisk med beskrivelsen her. Tank og pumpe er montert ved siden av batteriet i rommet under akterdekket. Varmeren fungerer utmerket.

Bøying av ny brakett.
Man kan se at hullene for brenneren er boret.
Den nye braketten er 85 mm lenger enn
originalen. Den skrues fast på siden av skapet
for skaffetøy. (Bak vasken slik at skruene ikke vises)
Foto: A.Solberg

Montering.
Siden det er trangt inne i skapet med lite avstand til brennbare materialer så monterte jeg isolasjonsstrømpe pga varmen fra eksosrøret. (Det er anbefalt fra leverandør)

Å montere varmeren er i prinsippet veldig enkelt arbeid. Alle ledninger er ferdig med stikkere ferdig montert, det gjenstår kun å smette på plass pluggene i selve kontakten. (De er ikke satt på plass i kontaktene for at det er lettere å kunne tre ledningene på trange steder.) Eneste kontakter man må feste selv er på pumpeledningen, det kommer av at lengden på den må tilpasses en del. Pumpen er en magnet så man trenger ikke å tenke på polaritet (farge på ledninger).

Varmeren montert inne i skapet.
Blå slange er vannslange fra kjøkkenkran.
Det nederste isolerte røret er eksosen som går
ned fra brenneren, litt forover og bak det sorte varmerøret
i en 270 grader bue opp til skrogjennomføringen.

Det mest krevende når det gjelder montasje er å bestemme seg hvor man skal bore hull. Det er jo ikke spesielt morsomt å bore hull på feil sted på skrogsiden eller inne i båten.

Etter at jeg var ferdig montert hørte jeg at pumpen støyer en del, den bør festes på et sted som er støyskjermet, den bør monteres ved siden av batteriet i rommet under akterdekket.

Selvlaget aluminiumsbrakett like bak den
blå vannslangen. Braketten monteres på veggen i
rommet for skaffetøy, ikke på vasken.

Det største problemet med monteringen er at åpningen inn i skapet er for trang til at jeg kom meg enkelt inn og ut uten å presse meg gjennom åpningen (MF595, det er mye enklere på MF605)). Det er derved mye jobb å komme seg inn å ta mål, presse seg ut og fikse det man skal, for deretter å tyne seg inn og montere. Det har følgelig tatt noen kvelder å få dette på plass og jeg ble ganske mørbanket i kroppen. Man bør skru av skapdøren det gjør det enklere. Er man litt smidig kan man smyge seg inn fra begge sider, man slipper da å rotere inne i skapåpningen for å komme til både foran og bak. Alternativet er å få en yngre, lettere og smidigere person til å hjelpe seg. :-) (Jeg er 176 cm og ca.90 kg gubbe på 55 år)

Jeg henter frisk luft til brenneren fra rommet under akterdekket men der er det er en ekstra glassfiber skillevegg som skaper litt ekstra utfordring. Man må ha forlenger på hullsagen for å nå bort til veggen mellom kabin og akterdekk på styrbord side. På finerveggen inn til deksrommet skrudde jeg på en gitterrist motsatt vei og puttet slangen til luftinntaket inn i den. Jeg boret også hull til å hente forbrenningsluften fra det samme rommet. Også på MF 605 hentes friskluften fra rommet under dekk på SB side.

Eksosutløpet må ligge 50-60 cm over vannlinjen med en svanehals bue oppover, man bør også sjekke at det ikke kommer i konflikt med fendere på utsiden, dumt med eksosutløp der fenderne bruker å henge ved kai.

Jeg monterte eksosrøret for å få det så høyt og skjult som mulig. Det ble 58 cm over vannlinjen og 10 cm foran spylepunktet for den ene lensepumpen.

For ikke å komme i konflikt mellom eksosutslipp og fendere utvendig på båten måtte jeg lage en ekstra bøy på avgassrøret (270 grader, denne buen observeres på det ene bildet) . Jeg har kortet inn røret en god del på begge ender så regner jeg med at økt motstanden i 270 graders bøyen kompenseres med kortere lengde, varmeren fungerer utmerket.

Varmedysen for frontruten like nedenfor kompasset.

Dysen og røret opp til frontruten monterte jeg på høsten. Det var en del arbeid. Jeg anbefaler å skru sidepanelet så løst som mulig, bøye det ut og lage stort nok hull til røret først som sist, jeg tullet litt og måtte utvide flere ganger, det blir da vanskeligere å få pent. Bruker du stor nok hullsag med det samme blir det pent.

Jeg lagde også et utvidet hull for ledningene. Ledningene lå litt for stramt fra før så det ble bedre med utvidet hull.
En av varmluftsdysene må være av typen som ikke kan stenges, jeg valgte å sette den åpne (ikke lukkbare) dysen nede ved gulvet da det kommer mest luft ut av fronrutedysen ved normal drift når begge åpne. Det kommer av at jeg valgte en forgrening med rettløp framover til den ene dysen og en 45 grader skrå avgrening. Det kommer mest luft ut rettløpet. En annen ulempe med å velge frontruten som den åpne, ikke stengbare, dysen er at saltvann da tørker på frontruten.

Den nedre varmedysen ble montert like over dørken like foran buen ved førerplassen. (Slik at den ikke kommer i konflikt med skilleveggen for PortaPotti toalettet). Det er også mulig å fortsette slangen under dørken og få uttak til bena på passasjerplass eller til akterdekket dersom jeg kjøper kalesje en gang i fremtiden. (På min nye 605 er dysen mot bena på førerplassen, det er en dårligere løsning.)

Bryteren er montert midt under rattet.
Vises bare som et sort felt.

Bryteren ble montert på linje med de øvrige bryterne jeg har montert under rattet. Det gjør at jeg når den også fra køya slik at jeg kan starte den om morgenen når jeg bor i båten. De øvrige bryterne er bryter for strøm til VHF og Kartplotter, lysbryter til instrumenter og til ekstra strømuttak.

Webasto 2000 st ble levert med valgfri løsning der man kan velge om man vil bruke termostat eller bare bryteren til å regulere varmen.
Det er også med et lite panel med en ekstra bryter for å benytte Webastoen som friskluftsvifte uten varme. Jeg valgte å montere både termostat og den ekstra friskluftsbryteren.

Noen småtips. 
Når man har på varmeren ble jeg tipset av forhandleren som selv har Webasto i egen båt om å lufte litt og regulere varmen litt på den måten. Brenneren er elektronisk og regulerer seg ned når det er varmt i båten, til slutt stopper den og skrur seg på når det blir kaldere. Siden det er en liten båt blir det mye start, stopp og nedstrupet kjøring på varmeren dersom man ikke lufter. Forhandleren regner med at det forårsaker litt mer soting og dermed driftsproblemer, derfor koster jeg på meg noen desiliter fuel og kjører med litt mer effekt og lufter.
Fordelingen av luft på en 45 grader dyse er 40-60. Dersom man får for mye eller for lite luft på frontruten kan man bytte på hvor man monterer slangen til frontruta. (Rett fram eller sideuttaket). Alternativt kan man bytte til et rettvinklet grenrør som gir enda mindre på den ene dysen eller til en Y-gren som fordeler likt.

Pumpen bør monteres på en vegg som ikke gir resonans. Et alternativ er støyskjerming. Pass på at slangen ligger slik at det ikke kan ligge luftlomme i den. (Jevnt fall fra varmeren og ned til kanne/tank er anbefalt, men det fungerer likevel.)

Montering av luftdyse til frontruten er mye enklere om man erstatter finerplaten i taket inne i forkabinen (under dashbordet) med en sirkulær luke slik jeg har skrevet om tidligere. Luken er større og mer praktisk enn finerplaten samt at det blir lettere å komme til inne i dashbordet. Hullet til dysen må bores nedenfra. Jeg boret hullet rett foran kompasset, det ser ut til å være et godt valg. (Oppdatering Juni 2015, plasseringen av varmluftsdyse fungerer bra. Det blir ikke dugg foran fører, og stort sett er det fritt for dugg eller lite til ubetydelig foran på passasjersiden.) På 605 er det montert omtrent på samme plass, dvs i forkant og ca. midt over instrumentpanelet (dashbordet).

Slangen til luftdysen på frontruten får ikke plass uten å lage et hull på sidepanelet på MF595. For å lage hull på sidepanelet bør man løsne det så mye som  mulig, bøye det ut så mye man får til og bruke hullsag først som sist. Ikke prøv å lage et lite trangt hull først, det skaper bare trøbbel + at det blir styggere og vanskeligere å utvide hull enn å lage det først som sist (jeg utvidet etter hvert og er ikke 100% fornøyd med det visuelle resultatet). Lag også en utvidelse til ledningene litt lenger opp, det gjør det lettere å få plass, det er trangt. Tre slangen før du monterer sidepanelet, du får den ikke på plass etterpå.

Test av båtvarmere i Båtmagasinet NB! Sannsynligvis utdater: http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/10-b%C3%A5tvarmere-i-test-ebersp%C3%A4cher-best (det står ikke noen dato på testen, sannsynligvis er den utdatert. Bl.a Webasto og Eberspacher har nye utgaver, ny elektronikk og nye tekniske data.).

Tekniske data for Webasto AirTopp 2000 St

Tilberedning av småsei, småtorsk og lyr. Fra sløying til bordet.

Nytt Railblaza sløyebord 2017

Behandling av fisken ombord.
Det første man gjør når man får fisk er å bløgge.
Jeg bløgger ved å legge et snitt bak gjellene og litt ned på begge sidene av ryggraden med en kort bløggekniv. (to-snitt metoden)
Den sikreste metoden er en snitt metoden som utføres ved å legge snitte nellom buk og hode og kutte helt ned. Skjærer man litt ned på begge sidene av ryggraden har man fått med begge de to store blodårene på siden samt aorta som ligger helt ut mot buksiden.
Etter bløgging legger jeg fisken i en kasse med friskt sjøvann for å blø ut. Jeg legger spyleslangen under lokket slik at den skifter ut vannet hele tiden.

Med sløyebord ombord i båten er det blitt fart på sløyingen av fisk.
Vannpumpe med spyleslange gjør at det hele tiden er rent. Renslighet er viktig for å få høy kvalitet på fisken.
Dersom fisken oppbevares i en ok temperatur (ikke for varmt) så haster det ikke så mye med sløying men jeg bruker å sløye etter utbløding.

Sløying.
Et raskt snitt fra hodet og langs buken bak til gatthullet og ta ut innmaten. Deretter et skrått snitt ned litt på skrå fra sidefinnen og  så langt fram oppe mot hodet som er praktisk ( for å få med mest mulig av den kjøttfulle ryggdelen).

Filetering
Deretter er det bare å stikke kniven ned langs ryggbenet og skjære bakover til fileten er løs. Snu fisken og gjenta prosedyren. Er fisken stor bretter jeg ut buken og lar den "stå " med ryggen opp og skjærer langs ryggbenet på begge sider.
På stor fisk velger noen å bruke en kraftig kniv som kutter benene og fjerner dem siden, andre bruker en fleksibel kniv og fører kniven langs benene. Jeg bruker mest metoden med kraftig kniv og tar resten siden.

Etter fileteringen legger jeg filetkniven langs småbenene på fileten og fjerner dem, til slutt gjør jeg et lite snitt på hver side av "ståbenene" langs midten av fileten og skjærer ut en liten

Det gamle sløyebordet,
bedre enn ingenting
men blir litt vinglete

kile og fjerner kilen med benene. (dette kan vente til du kommer hjem, men jeg synes det er kjekt når det er gjort.)

Oppbevaring ombord og hjemme i fryseren.
Legg filetene i en bøtte med sjøvann etter hvert som de er ferdige (med eller uten ben).
Når du er ferdig med fileteringen legg 5 eller 10 småseifileter i en 4-6 liters brødpose, ordne dem slik at de kan ligge flatt. (Ha en rull med brødposer i båten).
Torsk og lyr er gjerne litt større, bruk en liten digital vekt og pakk riktig mengde.
Når du er kommet hjem, skriv fiskeart og dato på pakken, frys fisken flatt i et lag inne i posen. Grunnen til at fisken skal ligge flatt i et lag er at den tiner veldig kjapt slik at det er lett å bruke fisken som hverdagsmat. Dersom det er riktig pakket så tiner de på 10-15 minutter. Mange pakker for tykt slik at fisken ikke tiner, da er det bryderi å bruke den og den blir liggende i fryseren.

Når jeg kommer på land så legger jeg filetpakkene som ikke skal brukes rett i fryseren så raskt som mulig.
For enda bedre holdbarhet kan man vakumpakke fisken før nedfrysing.

Behandlingen av fisken og kjølekjeden er viktig for god holdbarheten.
Når jeg tar egenprodusert fisk opp fra fryseren og tiner den så er den fortsatt så fersk og fin at det så godt som ikke ikke lukter fisk. Fisken man kjøper som fersk lukter mye mer fisk.

1. Bløgging
2. Utbløding i vann
3. Sløying
4. Filetering eller oppdeling i stykker
5. Pakking evt vacumpakking
6. Kjøling dersom fisken skal brukes innen kort tid eller frysing flatpakket så raskt som mulig.


Tilberedning.
Enkleste tilberedning av fisken er å "steke" den i folie. Det kan gjøres både på gassgrill, kullgrill og i stekeovnen hjemme.

Husk sett på potetene først, tilberedning av fisken går fort. Gjør klart vann til grønnsakene.

Stekeovn: Sett ovnen på 180-200 grader C med varmluftsviften. (Det er raskest).
Skal du ha mange til bords kan du sette inn flere former samtidig dersom du har varmluftsovn. En plate går fint uten varmluftsovn. Det går også fint å tilberede i gasskomfyr.

Riv av to lengder med aluminiumsfolie slik at den dekker godt opp på sidene av platen/formen til stekeovnen. Legg fisken ganske tett annenhver vei, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Dekk med det andre arket med aluminiumsfolie og krøll det litt sammen med bunnfolien slik at det ikke blåser av. Er det plass så legg på to slike pakker
Stek i 10-14 minutter avhengig av størrelsen på fisken.

Sei til 1-2 person ovnsstekt.

Mens fisken steker kok grønnsakene og stek opp løkringer til de er godt og vel gyldne.

Når fisken er ferdig kan du til hverdags legge hele foliepakken på serveringsfatet og servere.
Server med sitronskiver, lettrømme, grønnsaker og stekt løk.

På grill:
Legg filetene annenhver vei to og to pakk dem inn, dryss over hakket purreløk, salt og pepper. Sprøyt på en liten stripe med flytende margarin. Brett deretter folien sammen på toppen og legg pakken på grillen. 10-12 minutter er oftest tilstrekkelig.

Fordelen med å servere på folien er at det er lettere å få fisken hel over på serveringsfatet samt at det blir mye lettere oppvask. Ikke minst på hytta er det kjekt å slippe så mye oppvask.

Stekepanne.
Stekt med mel, salt og pepper.
Lag en plastpose med mel, salt og pepperblanding. Smak til salt og pepper, det skal smake litt salt og pepper av blandingen. Det er mye lettere å bruke pose enn å legge dem på fat og melvende slik de gjorde før.
Putt en og en filet inn i posen, rist litt på posen og ta ut fileten, gjenta for alle filetene.
Bruk stekemargarin, det setter en liten spiss på maten. La margarinen bli litt gyldenbrun og stek fisken på begge sider i en stekepanne på middels varme. La fisken få en fin gyllen stekeskorpe.

Kart og XL ark med oversikt over farleder.

Kystverkets kart har i tillegg til vanlige sjøkart også link til XL ark med alle knekkpunkter for farledene. 

Du finner også kart over farledene. 

For de litt mer interesserte kan dett være et tips når man skal på lengre turer.
http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=100004&lang=2

Når det gjelder kart så synes jeg vanlige sjøkart i kystkartserien er bedre å bruke enn sjøsportkartene. De store kartene gir bedre oversikt. For å unngå problemet med størrelsen så bretter jeg kartene. 

Kveitespyd og spyd for annen storfangst.

Som jeg skrev tidligere så bestilte jeg en "harpunspiss". Den kom som avtalt og jeg har nå laget et komplett kveitespyd av det.
Jeg startet med å bore et 4 mm hull og tre en wire gjennom selve spydspissen.

Wiren har en bruddlast på 560 kg, det bør holde for en stor kveite. Jeg vet ikke hvilke bruddlaster en stor kveite kan gi i det øyeblikket den slår men det er nok mange ganger vekten. Vi gjorde et forsøk og fikk en litt slank liten student (ca.70 kg) til å gjøre et forsiktig paralellhopp opp på en veiecelle, det ga en impact-force på godt over 500 kg. Dermed gjetter jeg på at en kveite på 35-50 kg kan gi impact-forces på bortimot 500 kg.

Jeg spleiset wiren omtrent som vanlig tauspleis. Jeg surret over spleisen med et tynt nylontau før jeg la krympestrømpe over. Det ble ganske bra.

I bakkant boret jeg opp hullet til 6,5 mm.
Deretter dreide jeg en ca. 200 mm lang rustfri-syrefast stang slik at tuppen passet inne i harpunen, deretter hadde jeg samme diameter som ytre diameter på pilspissen, 9,5 mm i en lengde på ca.100 mm.

Deretter økte jeg til 12 mm diameter som fortsatte resten av lengden.
Så saget jeg av den fremste tuppen på en solid og god teleskospstang for malerkost og rull, der dreide jeg en aluminiumshylse som passet inni.
Jeg dreide hull i hylsen og banket rustfri-syrefast stangen, tredde det hele ned i telskopstangen og boret hull og satte en skrue tvers gjennom.

Fra løkken i wiren kommer jeg til å feste et solid tau som festes i båten ved harpunering.

Årets første kajakktur på siste dag i februar.

Lørdag 28.februar ble årets første kajakktur.

Med fjorårets overivrige start i minne så har jeg tenkt å ta det litt pent, i fjor hadde jeg vondt i skuldrene mange uker etter påsken.

I år har det vært dårlig skiføre og dermed få dager med staking i langrennsporet, dermed får jeg en lengre opptreningsperiode med kajakkpadling utover våren. 

Jeg startet pent og la meg på 7-8 km/h og padlet i ca.8 km med noen pauser . Det er en passe rolig start.

Driftstimer på motor overaskende lavt. Hentet båten fra service. Vårpuss og klargjøring.

Da har MarineTeam fikset de småtingene som oppstod i fjor, blant annet små gelcoatskader på grunn av hengeren. Jeg har hentet hjem båten. Den står nå parkert utenfor garasjen.
Mens den står hjemme skal jeg fikse en del småting.

Teakboks med 12 Volt plugg
USB plugg mangler ennå.

- Teakboks med innebygget ladeplugger med USB og vanlig 12V plugg. Boksen er tenkt til oppbevaring av mobiltelefoner og småting som skrangler litt rundt.

-Se litt nærmere på dieselvarmer og beslutte om det skal kjøpes varmer eller ikke nå i år, jeg monterte varmedyse og slange fram til frontruten i høst. Jeg kommer til å montere dyse i gulvet også så blir det en rask jobb å montere varmeren.

-Fikse en liten ripe under båten, jeg bad om at de fikset den, men det hadde de glemt. Det er både pluss og minus med det, jeg sparer penger og det er ikke så lang jobb. Jeg satte på en 1300 watts IR lampe for å ha riktig temperatur på plasten før jeg fikset jobben og mens epoksyen herdet. Nå gjenstår bare litt bunnsmøring.

IR varmelampe for å forvarme plasten og
herde epoksyen.

Motordata og brukstimer.
Samtidig som båten var på service så fikk jeg dem til å se på motoren og skrive ut en liten motorrapport. "Engine History Report"
Motoren har nå vært i drift i 6 år og det man bl.a
kan lese ut at det aldri har vært noe feilvarsel og hverken motor eller cpu har vært for varm.

Selv om man vet at båter brukes lite så er timetallet overraskende lavt.
Total gangtid på motoren er 219 timer.
På grunn av ny båt og en sjeldent fin sommer ble båten brukt ekstremt mye i 2014, loggen viser knappe 120 timer med tenningsnøkkelen i på posisjon. GPS plotteren viste 1400 nautiske mil.

I de foregående 5 årene har jeg hatt to båter, en liten 14 fot skjærgårdsjeep til fiske og den gamle Mørebasen med denne E-Tec 90 Hk til turbruk.  (Motoren ble som jeg har skrevet om tidligere flyttet over fra gammel til ny båt. )

De første 5 årene har motoren blitt brukt ca.100 timer, det gir et gjennomsnittlig timebruk på 20 timer i året i de 5 årene.
Gjennomsnitt over alle 6 år er på 36,5 timer i året.

Det stemmer med hva båtfolk sier, synes du at du bruker båten mye bruker du den 40 timer i året. Tror du at du bor i båten og er nær "yrkesfisker" så bruker du den opp til 60 timer i året. Jeg gjetter på at mitt forbruk vil svinge mellom 40 og 60 timer i årene som kommer nå når jeg har bare en båt.

Fordeling av driftstimene:
Ca. 30% av driftstiden er på tomgang og enda 5% mellom 1000 og 1500 rpm. Altså samlet er 35 % av tiden på tomgang og/eller under 1500 rpm.
21% er mellom 3000 og 3500
14% er mellom 4000 og 4500 rpm
0,9% er 4500-5000 rpm
0,01% er over 5000 rpm

Årsaken til at mye av driftstiden er med såpass lavt turtall som 3000-3500 rpm skyldes for en stor del at det er mange dager med krapp sjø med relativt høye bølger (i forhold til båtstørrelse, dvs 0,5-1,5 m høye bølger). Noe som gjør at man må gå med redusert fart, jeg prøver å ligge over planinsgterskelen. Det er litt over 3000 rpm dersom det er tung sjø å gå i.