Om gamle båtmotorer, motormuseum på Tussøy i Troms

Artig liten filmsnutt i avisa Nordlys om 74 åringen Ragnvald på Tussøy i Troms.
Han driver sitt eget motormuseum.
Fascinerende at enkelte har sansen og får til slikt.
http://www.nordlys.no/nyheter/article7415625.ece 

Litt mer lokalt så finner man i digitalt fortalt historien om motorer produsert på Smøla fra 1919 til sist på 40 tallet.
http://digitaltfortalt.no/things/vestsmla-motoren/H-DF/DF.3574

Marine Traffic app. For å se alle skip med AIS

Appen Marine Traffic Live Ships Map fra MarineTraffic.com gir deg sanntidsbilde av skipstrafikken for alle kystnære områder. Appen er tilgjengelig for både windows, android og apple

På PC er det bare å åpne marinetraffic.com og bruke menyene der. 

Teksten nedenfor handler om appen slik den ser ut på en standard telefon.

Når man er inne i appen ser man alle skip som er i området. Fargekodene angir hvilken type skip det er. Ved å trykke på og klikke på objektet får man navn, type fartøy, hastighet og kurs. Du får to valg, tilbake til kartet «back to map» eller å se mer om fartøyet «vessel details». Dersom det er lagt inn så er det info om fartøyet, annen kontaktinfo enn kallesignal og MMSI. Denne kontaktinformasjonen kan være mobilnummer, mailadresse mm.

Av nyttige ting du finner er kallesignal og MMSI. Du finner også en rekke andre detaljer som nasjonalitet, størrelse, vekt og hvor den skal.

Skyv infosiden mot venstre (wipe) så kommer det bilder av fartøyet. Klikk på så får man større bilde som på vanlige websider.

Skyv bildesiden videre mot venstre så kommer Vessel Track som viser skipets spor i siste periode. Bildet viser f.eks at båten kommer fra Brattvåg og passerer Grisvågøy akkurat nå i skrivende stund.

AIS systemet er drevet av marinetraffic.com link til den norskesiden (automatic identification system)

Systemet har relativt få mottakerstasjoner, det medfører at man kan få en del feil og merkelige huller på fartøyer noen ganger. Det kan komme av at de har vært i skyggen av større fjellvegger, senderen ikke har sendt akkurat i rette øyeblikk.

Dette er problemer skip med AIS ikke har.

De relativt små feilene i systemet er til å leve med og jeg opplever appen som nyttig og morsom. Ikke bare når vi er i båt men når vi er ved kysten og det er skip i nærheten så har hele selskapet fokus på hvilket skip og type.

NB! En web-basert app kan ikke erstatte AIS sender-mottager (transponder).
En annen web basert variant av AIS er Boat Beacon der du kan sende link til f.eks familie og de kan følge båten som om den har AIS men vær obs på at andre skip ikke kan se denne informasjonen på sitt AIS system.
© Asbjørn Solberg

Padletur mandag. Påminnelse om å tenke sikkerhet.

Jeg startet med blankstille vann og lettskyet vær.
Jeg padlet derfor uten padlejakke og uten spruttrekk. Jeg padler alltid nært land så det er ikke så farlig, men det ble litt ubehagelig. På 3-4 minutter endret det seg fra havblikk til å bli brukbart med vind og bølger nok til at de kruset seg litt på bølgetoppene. Det resulterte i et par gisp når jeg fikk kald salt sjø i fanget. Jeg søkte ly i Sandvika.

Dette var hverken skummelt eller ubehagelig, men det var en fin påminnelse om at det er naturen som har regien, ikke vi mennesker, vi blir fort litt små.

Hjemturen ble tatt med jakke og spruttrekk på.

Når det er sjø og motvind faller snittfarten veldig fort. I overkant av 8 km/h ble fort 7,5 km/h.

Like fort som været kom så stilnet det nesten helt av igjen. Det var likevel lettere å padle hjem igjen. Snittfarten krøp opp til 7,8 km/h.

Like takknemlig hver gang jeg har vært ute på hytta. Ønsker alle en fin dag.

En artig sak er Lars Verket som har startet på padleturen padlepilgrim.no  fra Tønsberg til Trondheim. Han har kommet til Bergen og har en liten pause før turen nordover fortsetter.
Her er en liten intro til prosjektet.
http://vimeo.com/94174848

Minicruise rundt Skardsøya nå i helga.

Med gjester som ikke er 100 % mobile så blir det ikke så aktivt sjøliv, men vi hadde det hyggelig på land. Vi serverte kveite fra forrige båttur.
Begge sønnene kom utover og vi tok en lite sightseeing rundt Skardsøya.
Denne gangen fikk jeg for første gang prøve meg som passasjer i egen båt. Siden det var så fint vær rigget vi akterdekket med puter og bord, noe jeg ikke gjør når jeg er ute å fisker.

Først gikk vi bort til Lesundet før vi tøffet rolig gjennom, det er en ganske lang 5 knops sone så jeg tok kokeapparatet ut og satte på kaffen. Med en kaffekopp på akterdekket så tøffet vi gjennom de smale pasasjene i Lesundet.

I siste bukta før Lesundet er ferdig driver en kamerat og bygger naust, vi tok en liten kaffepause der og kikket på bygget. Det blir et veldig fint og robust naust med svalgang og åpningsbar sideport for å få inn kveldslyset.

Siden vi hadde planlagt å besiktige naustet tok vi gummijolla på slep slik at vi kom oss til land. Det ble noen stopp og justeringer på taulengden før det fungerte godt. Med 10-12 meter tau ute så kunne vi gå opp til 22 knop, da begynte gummibåten å leve sitt eget liv og vi nærmet oss grensen for at det skulle gå bra. 22 knop holder, men det blir ikke kjørt noe mye med gummijolle kunne jeg se.

Senere skal jeg forsøke å se hva som skal til for å få jolla på dekk. (Det er en liten 2+1 personers jolle). Hittil har jeg ikke hatt behov for å ta med jolle på langturer.

Videre fra Lesundet gikk vi mot Eidestranda og fulgte leden inn Torsetsundet i retning Årvågsfjorden. Vi passerer der innseilingen mot Kallandsvågen som ender i Drageidet, da har vi 100 meter med fastland før vi er nesten ved naustet (sjøhuset).

Når man passerer Stemshaug og svinger på innsiden av Storøya og inn i Dromnessundet er det skikkelig idyllisk. Fra Espneset lykt, forbi Vihals, under brua og ut til Vikaskjæret er det 4 knopsgrense. (For de med seilbåt så er makshøyden 16 meter gjennom Dromnessundet.)

Deretter økte vi farten til 21-22 knop og gikk Trondheimsleia hjem igjen. Yngstesønnen som kjørte, trimmet ut motoren langt mer enn jeg har gjort når jeg er alene, det ga en brukbar boost når vi var tre personer ombord. Jeg kommer nok til å forsøke med å trimme mer radikalt også når jeg er alene.

Turen er på 22,5 nm så det er ikke så langt, men det var strålende sol og en fin tur.
Erfaringen som passasjer ombord er bra, det var en trivelig opplevelse.

Omtale av Jeanneau Marlin 855 i ViMenn båt.

Fin omtale av Jeanneau Marlin 855 i båtmagasinet i ViMenn. Litt om Tromsø området.http://www.klikk.no/motor/article908050.ece

Padleturer med kajakk i helga som gikk. Bølger påvirker farten.

Jeg bruker kajakken som mosjon og synes det er trivelig. Ofte har jeg sett havørn, havoter samt mye annet liv i og langs fjæra. En gang har jeg sett ei stor flyndre ligge å bakse for å komme seg ned igjen.
Med inneklemt dag på fredag så tok jeg med arbeid ut på hytta, takket være Ice net så går det ganske bra.
Nå i helga ble det mye sosialt og kveita ble spist som fellesmåltid i hyttegrenda.

Det ble derfor litt knapt med tid for kajakkpadling men jeg fikk til to turer.
Som sagt bruker jeg kajakken til mosjon, GPS er derfor en fast partner på fordekket. Den røper umiddelbart om jeg slapper litt av.

Bølger og vind påvirker gjennomsnittsfarten.
Det skal ikke mye bølger og vind til før det påvirker gjennomsnittsfarten i stor grad selv på så korte turer som jeg tok nå, knappe 3 km hver vei totalt  litt under 6 km pr.tur.
Med moderate bølger og litt motvind på vei ut ble snittfarten 7,5 km/h, da er jeg såpass mør at jeg ikke klarer å hente opp noe på returen og totalsnittet ble 7,5 km/h.
På søndag var det nesten havblikk og bare en svak trekk. På vei ut lå snittet på 8,6 km/h. På returen var det noen understrømmer og en svak motvind slik at snittet falt til 8,5 km/h totalt. Det er en Nelo Amasalik jeg padler.

På disse to identiske korte turene varierte snittfarten med 1 km/h med moderate småbølger og litt vind sammenlignet med helt flatt hav og vindstille.
Mest sliten var jeg på fredag med snittfart på 7,5 km/h.

Siden det ble så kort tur med kajakken så rakk jeg fruens ønske om å gå tur før vi dro hjem til hverdagen igjen.

Kveite på 14 kg. Ny kveldstur

Etter at jeg ikke fikk noe fisk på Klakkan, min faste fiskeplass så tok jeg en runde i nabolaget. Jeg la meg på drift slik jeg har gjort et par ganger før. Dette fisket krever litt tålmodighet, da er det en fordel med lukket kabin og mulighet for å koke kaffe. Jeg satte på varmeren, en liten gassovn. Satte kaffekjelen på og rakk og komme et stykke ned i koppen.
Etter en stund gikk jeg ut og sveivet litt inn, da hugg kveita på. Denne var mindre enn den forrige men mye sprekere. Den hadde noen tunge utras, såpass hissig at jeg bestemte meg for å bruke skikkelig havfiskestang og snelle neste gang den sluken skal brukes. Ryggen på stanga er litt veik og bremsen på snella er ikke god nok til slike ting.
Etter ganske hard kjøring og noen utras var løpet kjørt og den fulgte villig med opp av vannet. Selve kleppingen var da enkel, fisken var utkjørt.
Når fisken var vel oppe i båten så jeg at det begynte å bli dårligere feste, det tror jeg skyldes den rykkingen jeg får med kombinasjonen snelle og stang.

Jeg er fortsatt meget godt fornøyd med min Merry Fisher 595, en grei båt å fiske fra samtidig som den har turalibiet med familie og venner. Synes man den er for liten så har man MerryFisher 645 som er ganske lik, men har litt mer plass og volum. Benetau har også modeller som er relativt like, skrogmessig er flere av Benetau Antares og Jeanneu MerryFisher modellene identiske da de støpes i samme form på samme verft.

Kveldstur.

I 11 tiden nå i kveld fant jeg ut at jeg skulle nyte denne lyse siste mainatta. Det var litt sjøgang så jeg gikk på 17-18 knop. Snøret henger ute, kaffen er ferdig og livet er bra. 5-10 småhval har sirklet rundt båten en liten halv time. Ser fyrlyktene oppover og nedover Trondheimsleia, det er en flott kveld. Lite fisk å se på ekkoloddet.

Med Iroquois fra Egersund til Bergen sommeren 2010, del 3.

Del 1 beskriver kort båten og bakgrunnen for turen og starten fra Egersund og opp til Kvitsøy området

Del 2 beskriver litt om turen over Boknafjorden og inn Karmsundet og inn i Haugesund havn.

Del 3.

Morgenen etter var det litt grått og stille når vi satte kursen videre nordover.

Etter hvert frisknet det litt på og begynte å regne.

Det var ganske grov sjø og brukbar motvind når vi krysset oppover Sletta så det gikk ganske smått. Jeg begynte å få god rutine med båten men av og til endte det med kuvending likevel. Selv om vi gjorde god fart mot vinden så blir snittfarten likevel veldig lav.

Det begynte å bli sent på ettermiddagen og regntungt når vi passerte Store Bloksen og jeg satt alene i cockpit med en liten andaktsfølelse. Jeg varslet inn til de to andre og en av de andre kom stille ut. Vi satt helt tause og så fyret og skjæret passere stille i skumringen.

Bømlafjorden_utløp

Rart å tenke på at en hurtigbåt kjørte på et skjær i et såpass åpent og ukomplisert område selv om det var dårlig vær. MS Sleipner en katamaran med 358 passasjerplasser grunnstøtte og sank i november 1999. Heltedåder fra noen av mannskapet og passasjerene forhindret at det ikke omkom mer enn 16 personer mens 69 ble reddet.

Sleipner_Ulykken_fra_regjeringen.no

Fra wikipedia: "Einar Eikeland (født 1980, fra Kvinnherad) er en tidligere befalsskoleelev i marinen som var om bord i Sleipner under forliset. 

Han var på vei fra Madla og hjem til Kvinnherad. Han var selv i livsfare under forliset, men kom seg i en gummibåt og bidro til å redde 18 medpassasjerer. 

Media omtalte han som helten fra forliset for måten han forholdt seg rolig under den første fasen av forliset, og siden for innsatsen fra gummibåten. Eikeland ble kåret til Årets navn av VG for 1999."

Vi gikk videre forbi Store Bloksen og opp til Mosterhavn der vi ankret opp i de sene timer.

På morgenen bunkret vi mat og bensin. Kostholdet på slike «gutteturer» har en tendens til å bli litt enkelt men vi hadde det trivelig over en kopp kaffe.

Jeg tenkte på at dagene jeg hadde satt av var brukt opp og at min bedre halvdel nå gikk ut i ferie med forventning om at vi skulle feriere sammen. Jeg innså at dersom vi skulle seile så mye i motvind som vi hadde gjort ville det gå ei uke til før vi nådde Trondheim.

Vi diskuterte en del fram og tilbake, kikket på flymuligheter fra Florø, Ålesund osv. Til slutt landet vi på at det var greiest om jeg hoppet av i Bergen.

For å få enkel navigasjon og håp om seilvind så gikk vi på innsiden av Stord over munningen av Hardangerfjorden in Langenuen, krysset Bjørnafjorden og Fanafjorden før vi gikk inn til Flesland gjestehavn.

Jeg hoppet av på her Flesland og tok en drosje til Flyplassen på Flesland.

Litt synd å hoppe av men tiden var oppbrukt og jeg satt med dårlig samvittighet for de hjemme.

Takk for trivelig selskap og en fin tur så langt det varte.  Jeg bidro med både omfattende seilreparasjoner, elektroreparasjoner, igangsetting av navigasjonsutsyr og en felles bedring av seilkompetansen samt flere hundevakter.

Jeg forlot dem derfor med relativt god samvittighet og en grei følelse selv om jeg gjerne skulle vært med helt opp.

Med Iroquois fra Egersund til Bergen sommeren 2010, del 2.

I Del 1 beskrev jeg kort båten og bakgrunnen for turen og starten fra Egersund og opp til Kvitsøy området
Her i del 2 fortsetter vi videre oppover kysten.

Ganske tidlig neste dag var vi på vei igjen. Vi krysset Boknafjorden med frisk bris i mot. Vi gikk for nesten fulle seil og fikk skikkelig driv på båten der vi krysset oppover. I perioder fikk jeg båten opp i 8-9 knop ganske så rett i mot vinden, men vending er et problem. Mannskapet må være godt samkjørte, man må kjenne båten godt og alt må skje på riktig tid. Det ble noen kuvendinger før drillen satt godt, men etter hvert så gikk det ganske greit.

Vi gikk inn i le av Karmøy og vinden løyet etter hvert. Til slutt måtte vi bite i det sure eplet og starte motorene igjen. I det vakre Karmsundet tøffet vi i bedagelig tempo og nøt fint vær og fin utsikt.

Noen fine steder og hus i Karmsundet.

På vei inn mot havna i Haugesund

I et flott juni vær seg vi inn i havna i Haugesund.

Fortøyd ved bryggene i Haugesund. Trivelig by.

Det viste seg at gutta hadde en gammel kompis som hadde bosatt seg i Haugesund. De tok kontakt med han og jeg skjønte ganske fort at vi ikke skulle videre denne dagen. Byen var fin og det var god stemning. Vi koste oss nede på bryggeområdet med god mat og et par glass vin og ble med hjem til forannevnte på en avec før vi tok kveld, denne gangen i gjestesenger.
Dagen etter benyttet vi sjansen og tok en god dusj og frokost satte vi kursen videre.

Fortsettelse kommer i del 3.
Ønsker alle en god helg.

Med Iroquois fra Egersund til Bergen sommeren 2010, del 1.

Dette er et tilbakeblikk på en båttur med Iroquois fra Egersund til Flesland utenfor Bergen i 2010.

Først litt om båten.

Via et nettforum kom jeg i kontakt med den kommende eieren av katamaranen Iroquois som ville ha mannskap fra Oslo til Trondheim. Han svarte så sent på mail at avtalen ble å mønstre på i Egersund og bli med så langt opp som mine 4-5 dager tillot.

Iroquois er navnet på en båttype, en 30 fot katamaran med 34 fot mastehøyde (knappe 11 meter høy) og den er ca. 14 fot bred. De kan seile ganske godt og oppnå brukbar fart, opp mot vinden kan den oppnå ca.12 knop og på lens kan det gå skikkelig fort. Denne båten var utstyrt med to 9,9 Hk påhengsmotorer, en i hver skrogdel. En kjent svakhet er innfestingen mellom skrogene og dekket, også på denne var denne forbindelsen noe «levende».

Katamaraner kan som nevnt seile ganske godt, er lette å holde styr på men krever litt trening for å baute, det kan fort bli noen kuvendinger før teknikken sitter. I motsetning til tradisjonelle seilbåter så har ikke katamaraner blykjøl eller ekstra vekt, de stopper derfor opp svært fort opp når en forsøker å vende i motvind.

En katamaran krever litt størrelse for å være komfortabel. Iroquois med sine 30 fot er akkurat i nedre sjikt, første inntrykket var at det var litt knapt. Etter hvert så fikk jeg øynene opp for at den har brukbare bokvaliteter, bl.a med et stort akterdekk med en god kalesjeløsning.

Jeg skulle mønstre på i Egersund, avtalen var i 16 tiden i havnen.

Jeg landet i Stavanger, tok tog ned til Egersund og gikk ned til havnen. Underveis på togturen fikk jeg meldinger om at mannskap og båt fikk skikkelig juling rundt Lindesnes og at de ville komme litt senere ut på kvelden.

Til slutt ble det klart at de i beste fall ville komme i løpet av natten. Da stod jeg med en bag nede på båthavnen i Egersund og klokken var rundt midnatt.

Jeg pratet litt med kaivaktene før jeg kom i prat med en kar med en 13 meters havseiler, Hasta La Vista fra Egersund. Han drev å gjorde båten ferieklar en sen kveldstime. Han tilbød meg å låne båten om natten, vi småpratet litt og fikset noe elektrisk trøbbel før han dro hjem til kone og barn, faktisk uten å spørre om navn en gang. På vei over dekk sa han over skulderen at han håpet de hadde båt i morgen også.

Jeg overnattet i båten og droppet tilbudet om å nyte barskapet, på morgenen kokte jeg meg litt kaffe og vasket koppene som stod der. I løpet av natten hadde Iroquois kommet til havn, mannskapet var utslitt og de sov til ut på formiddagen. Før jeg forlot Hasta La Vista la jeg igjen en lapp med navnet og mobilnummer.

Takk for lånet, det var hyggelig. 

Mannskapet på Iroquois hadde fått mer juling enn de ønsket seg rundt Lindesnes, stiv kuling til liten storm i kastene og store bølger hadde satt dem på prøve. Med ny båt du ikke kjenner så er det ganske friskt. Etter hvert fikk de trøbbel med å få ned seilene. Når de endelig fikk ned det ødelagte forseilet gikk de for motor resten av turen. Båten er utstyrt med to påhengsmotorer på 10 hk hver.

Forseilet var kraftig oppspjæret og revet løs fra liket. Jeg har en del erfaring med å sy og reparerer turutstyr så jeg gikk løs på oppgaven med å enten finne en seilmaker eller få lånt en skomaker eller seilmakermaskin mens de lå og hvilte ut etter nattens strabaser. En velvillig kar som har drevet som seilmaker stilte opp, selv om han hadde sluttet. I fellesskap fikk vi reparert mange meter søm og erstattet mange  kvadratmeter duk.

Når vi var ferdig med seilreparasjonene kikket vi på lanternene som heller ikke var helt i orden lenger. Litt eldre navigasjons og autopilotutstyr fikk vi ikke helt skikk på i første omgang.

Nesten et og et halvt døgn forsinket la vi ut fra Egersund. Jeg hadde kun noen dager til disposisjon før min bedre halvdel gikk ut i ferie så det var ikke helt etter planen.

Obrestad fyr ved kveldsseilas

Vi satte ut fra Egersund ved hjelp av motorene i brukbart stille vær. Det var god stemning og jeg fant ut at det var trivelige folk.

Underveis passerte vi Jærens rev og Obrestad fyr og fikk en flott kveldsseilas, på tampen kom det noen regndråper. 

Solnedgang og lett yr.

For å ha god fremdrift gikk vi til ganske langt på natt, jeg hadde sistevakta. Den planlagte overnattingshavnen viste seg å ligge innenfor ei bru med en høyde høydre på 11 meter, noe som var litt lavere enn jeg ville ta ansvar for med en ukjent båt så vi la oss ved ei nedlagt litt forloren betongkai, jeg husker ikke helt hvor det var men det var i Kvitsøyområdet.

Neste innlegg, del 2 om Karmsundet og Haugesund.

17.mai helgen.

Om kvelden 16. mai var det brukbar sjø, jeg skulle ut, hyttenabo og søster meldte seg på og ville være med. Jeg setter pris på selskap de gangene noen vil bli med. Det var litt avdrift og vi drev over området et par ganger. Jeg fikk en lyr på ca.4 kg mens min søster fikk en hyse som helt klart var større, nesten oppe på ripa mistet vi den. Jeg sjekket rekorder og fant ut at den ville blitt bare litt mindre enn norgesrekorden dersom øyemålet stemmer. Tapet av fangsten skyldes at jeg konsentrerte meg mer om å hjelpe henne enn å tenke på klepp, noe jeg burde. Vanligvis får vi sei, om vi mister en betyr ikke all verden.
I tillegg fikk vi et par relativt små sei.

Været på land var bra så vi dannet et eget 17. mai tog på Melland fort. Siden det var så dårlig varsel hadde jeg planlagt litt jobbing med utvidelse av et uthus (trønderdialekt for en bod).

Søndag måtte jeg derfor fokusere på fundamentering av  uthuset.
Det ble da så knapt med tid på søndag 18.mai at jeg måtte velge mellom padle eller fisketur.

Det ble båten med fisking. Utpå søndag var det blitt nær havblikk og jeg fikk ikke et napp. Kokte kaffe og vasket litt båt mens jeg fulgte med på ekkoloddet.  Det var såpass varmt at jeg gikk i bare shorts en stund. Plutselig kom det et kaldgufs og det ble full bekledning. 10 minutter senere lå sjøen med hvite skumtopper med ca. 1 meters bølger og 7-9 m/s med vind, jeg begynte å drive ganske fort.

Når jeg begynte å drive ble det fisk. Jeg fikk tre stk tokilos sei på samtidig. Det holdt til at middagen  var sikret for oss og hyttenaboene så jeg satte kursen mot land. Like plutselig som den kom så stoppet vinden igjen. Underveis tilbake stoppet jeg og rigget til sløyebordet, fileterte fangsten før jeg dro på land, og satte i gang grillen.
Det ble en trivelig felles fiskemiddag.

Blir ikke så mye kajakk og båt 17.mai helga. Dårlig værvarsel.

Sitter og ser på Yr.no sitt kystvarsel og konkluderer med at det sannsynligvis ikke blir så mye båt og kajakk 17.mai helgen i år.
Det er meldt over 2 meter signifikant bølgehøyde og 17 m/s med vind på fredag og nesten like mye på lørdag. Veien ut via Friskjæret blir faktisk litt verre. Maksbølgene kan da bli 3,5-4 meter. Det er litt over trivselsgrensen med en Marry Fisher 595. Det er også litt over C klassingen.

Alternativet er å fundamentere for uthus på hytta, det må gjøres det også.

Ha en fin 17.mai (info til utenlandske lesere: 17.mai er Norges nasjonaldsag som vi nordmenn feirer i stor grad)

Falt over bord og svømte 9 kilometer.

I følge nettutgaven til bladet Batliv.com falt en 62 åring i vannet etter å ha fått bommen i hodet (Australia). Han svømte 9 kilometer inn til land. http://www.batliv.com/wip4/detail.epl?id=2174261&cat=6028
Nyheten kommer opprinnelig fra Yachting & boat.
Buburry ligger ut mot det Indiske hav. Klimatisk så er vel mai der nede tilsvarende okober her. Middeltemperaturen er på 14 grader C. Når en tenker på at det skjedde i uvær så er det en frisk prestasjon å svømme så langt.

Båtvogn i naustet til Merry Fisher 595 og Antares 580. Fungerer også for Merry Fisher 605

Lav takhøyde = lavtbyggende båtvogn
Grunnet at det er relativt lavt under taket i naustet (2,75 m under sperrene) ble det konstruert en svært lavtbyggende båtvogn.

Båtens høyde inklusive båt og vogn ble kalkulert til 2,70 - 2,75 meter dersom vognen ble bygget svært lav. Offisiell høyde fra et engelsk firma som selger Merry Fisher 595 er 2,65 m "on cradle" mens 645 f.eks har en høyde on cradle på 2,76 m. Også MF 605 er 2,65 m høy "on cradle"

Materialer og hjul
Hjulene diameter, Ø-160 mm
Akseldiameter Ø - 20 mm.
Ramme -Firkantrør 80x80, tykkvegget anbefales. Runde rør diameter Ø - 80 mm var noe jeg hadde liggende. Firkantrør er enklere å sammenføye.
4 stykk bryggefender.
4 stk 48x98 (2x4") a`80 cm

Klaringen mellom gulvet og vognen er kun 40 mm.

NB! på vognene som brukes hos forhandlere inne på betonggulv er det svingbare hjul, til bruk på skinnegang anbefaler faste hjul.

Svingbare hjul vil snu når du skifter retning inn-ut, det skaper trøbbel med å treffe skinnegangen og styre båten. 

Mål

Bredde båtvogn: 122 cm, maks hjulbredde på eksisterende skinnegang er 130 cm.

Bak er det montert styreruller i båtens bredde (2,4m) opp på sidene av båtvogna, dette styrer båten inn på vognen.
Mål til lengde foran forreste anleggsflate tok jeg fra båthengeren.

Mål opp en båthenger din båt passer på så ser du lengde fram til baugen og hvor anleggsflatene bør være.

Diverse betraktninger.
Når hjulene står mot midten av vognen betyr det at det er lange overheng foran og bak dermed tåles det ikke ujevnheter i skinnegangens stigning, det resulterte i  noen justeringer.
Grunnen til at hjulene må stå tett på min vogn er at det er en knekk på skinnegangen akkurat når båten kommer inn i naustet, grunnet lav byggehøyde vil båten skrape ned i gulvet dersom hjulene står for langt fra hverandre. Generelt anbefaler jeg lengst mulig avstand, det gjør at vognen blir mer stabil når man laster på båten. Det er en ulempen at båten ligger vannrett mens vognen står i nedoverbakke, det gjør at baugen presser i mot vognen og løfter bakenden klar av skinnegangen. 

Samlet vekt på mer enn 1400 kg på båt og vogn gjør at det er brukt massive nylonhjul bak, foran er det nylonhjul for pallejekk som ble bestilt. De er relativt brede. Jeg anbefaler massive nylonhjul også foran dersom du har tilgang på nylon, hjulene for pallejekk var relativt kostbare. Det blir sikkert billigere å bestille 4 brede nylonhjul med hull i midten enn 4 pallejekkhjul.

(Merry Fisher 595 veier over 1150 kg med motor. Antares veier knappe 1100 kg med motor.)
Merry Fisher 605 er 1050 kg + motor på 170 kg= 1220kg

Det er tungt å få båten ut av naustet da gulvet er delvis flatt der båten står. Jeg kommer nok til å jobbe med en kulelager eller rullelagerløsning inne i nylonhjulene. Det er klargjort for totalt 4 akslinger, kanskje jeg bruker to akslinger bakerst med tiden. Det anbefales å utforme naustet med jevnt skrått gulv, eller en jevn skrå skinnegang nedsenket i gulvet.

Målet er at det skal være så enkelt at man like gjerne kan ta båten inn som å ha den liggende på svai.
Det tar nå ca.10 minutter fra jeg setter meg i jolla og ror ut for å hente båten til jeg slipper knappen på vinsjen og båten er på plass inne i naustet. Dette er når jeg er alene, er man to sparer man noen minutter.
Båten ligger på svai om sommeren, men det er godt å ha den i hus når høststormene begynner å ta tak.
605 vs 595. Siden 605 ikke har kjøl så kan den senkes 4 cm lavere enn 595 og dermed går det nye skråtaket inn.

Vinsj
Det er montert en ny 12V vinsj med 1580 kg (3500 lb) trekkevne slik at det går lett og raskt å få båten inn og ut av naustet. Denne vinsjstørrelsen er nok den minste vinsjen som kan brukes. (I ettertid er det byttet til større vinsj, 4500 lb. ) Vær oppmerksom på at drakraften leverandøren oppgir er med tauet/wiren helt ute. Når man trekker inn båten øker diameteren på det innrullede tauet og dermed reduseres vinsjens trekkapasitet. Helt ute= 1580 kg, helt inne = 1200 kg og dermed for svak.

For å få båten lettere ut av naustet monterte jeg en liten håndvinsj i døråpningen og en liten kastblokk nede i skinnegangen slik at jeg trekker båten bakover med denne. Når den først er kommet ut fra den flate delen av naustet og ned i den skrå skinnegangen ruller den av seg selv.

Utforming

Utformingen av båtvognen ble bestemt ut fra at det som nevnt kreves svært lav byggehøyde.  Jeg hadde liggende en del gamle 80 mm. steamrør med god veggtykkelse, men jeg anbefaler å bruke 80x80 firkantrør, de er lettere å kappe og sammenføye. Når det gjelder anleggsflate for båten og lengde på vognen så tok jeg mål hos forhandleren for å se på hvor tverrbjelkene ligger og hvor stor avstand det var mellom dem, altså hvilken total lengde på båtvognen. Se bilde av båttralle nedenfor.

Som anleggsflate for båten bruker jeg 48*98  (altså 2*4") treverk, med lengde 80 cm. Oppå brukes bryggefender. Som festebøyler brukte ble det brukt festebeslag fra Biltema som er ferdig galvanisert. Anleggsflatene for båten er ca 80 cm lange.

Dersom jeg ikke hadde hatt materiale liggende ville jeg valgt å kjøpe firkantrør. Et annet alternativ er å kjøpe 2 ferdige vogner, fjerne de roterende hjulene og koblet dem sammen og montert triangeldrag forran. Aksling for faste hjul får man med å tre akslingen rett gjennom røret. MarineTeam bruker denne typen båtvogn i sine utstillingslokalet.
Dersom du har takhøyde nok så er det raskeste og beste løsning. På Merry Fisher 595 bruker de to forskjellige typer. Bakerst bruker de en vogn som ser ut slik som bildet viser, foran under baugen bruker de en med en knekk under baugen som gir lavere høyde. MF 605 kan bruke samme vogn forran og bak.

http://www.flak.no/produkter/Butikkutstyr/Vinterlagring/Baattralle_justerbar_-_1500_kg

For å lage et drag og feste for båtvinsj og baugstøtte foran selve vognen båten hviler på så monterte jeg ganske enkelt to rør som møtes i en trekant, på min skinnegang som er passe bratt er det viktig at hele konstruksjonen er så stiv at båten kan trekkes i eksakt riktig posisjon på vognen for at stegkjølen må må komme foran det bakerste røret. (Det skyldes den ekstremt lave byggehøyden, har du litt bedre takhøyde så vil det være enklere å bygge vognen slik at det betyr lite om båten står 5-10 cm lengre fram eller tilbake fra år til år, selve kjølen er bare 40 mm fra gulvet hos meg. Det er da 20 mm klaring mellom båtens og naustets tak.


Når jeg var ferdig leverte jeg hele vognen til galvanisering. Varmgalvanisert og fin kjørte jeg den ned i fjæra og trillet den bort til naustet.

For å få enklere transport bort fjæra hadde jeg montert på et feste for nesehjul foran.

Etter første prøvesjøsetting ble det fram med vinkelsliper og sveiseapparat og gjøre noen små justeringer. Viktigste endring var at jeg laget en liten knekk på draget slik at det peker opp 4-5 grader, for å kompensere for måtte jeg justere vinkelen på vinsjfestet på selve båtvognen.

Foran på selve båtvognen har jeg montert en liten håndvinsj.

Detalj bak, anleggsflate

Når jeg har styreruller bak og et bestemt punkt foran så får jeg sveivet båten på vogna uten å sikte og justere, noe jeg måtte på forrige båtvogn til gamlebåten.

Med denne løsningen tar det ikke mer enn et par minutter å få båten på vognen.

Uten siktepunkter endte det nesten hvert år med et november sjø-bad for å løfte og justere hekken på båten på plass, det ville jeg unngå nå.

Når båten er loset trygt opp på båtvogna så er det bare å sette i gang elektrovinsjen og båten er inne på mindre enn 5 minutter.

NB! Husk å løft båtmotoren og legg ned lanternemasten før du kjører inn på båtvognen og trekker båten opp. Glemmer man det er det fort å rive av lanterner, master o.l.

Selve gulvet består av dragere med cc.600 mm, 48*198 trykkimpregnert og 28*120 trykkimpregnerte terassebord. Jeg bruker 6 mm forskalingsplater for å spre belastningen slik at hjulene ikke skal gå gjennom gulvet. Alternativt kan du senke ned 48*148 i bjelkelaget slik at det blir stivt nok. Vær obs på at uten noen form for fordeling av krefter så går hjulene gjennom gulvet med 28*120 mm terassegulv.

Denne grovskissen til båtvogn vil fungere for de fleste båttyper. Den er teknisk sett svært enkel.

Detalj foran, anleggsflate. NB! Det er nye nylonhjul nå i dag.
Gummihjul av felgtypen holder ikke.

Lykke til med båtvogn.

Tilhenger til Jeanneau Merry Fisher 595 og Benetau Antares 585

Merry Fisher 595 veier over 1000 kg og motor 140 kg. (Antares veier 950 kg.)

Båtene er utstyrt med 100 liters bensintank, man må ha et ganske bra startbatteri. Vi har også en 20 liters ferskvannstank, en kjøle/fryseboks og et lite Porta Potti toalett.

Skal man på tur skal det også være med en hel del bagasje. Det er alt fra fiskeutstyr til turutstyr. Når man summerer alt dette blir det fort ganske mange kilo.

Jeg har erfaring fra forrige båt og hengeroppsett, en Mørebas 17 med litt for liten henger. Erfaringer er at jeg ikke orker å måtte tømme båten for alt fra bensinkanner til utstyr og stappe det inn i bilen for å kunne kjøre lovlig.

Denne gangen valgte vi derfor en brukbart stor henger. En HSS R1800P, den er ikke spesielt billig men er billigste valg av de som passer til båten. Som nevnt tidligere så har båten en litt spesiell fasong under vannlinjen, den har en stegkjøl som stopper ¾ bak under båten, det gjør at det bør være mange ruller på hengeren. Denne hengeren har en nyttelast på 1296 kg som heller ikke er mer enn man må ha, mens den mindre serien har maksvekt på 1113 kg, da går det med et nødskrik om en tømmer båten og det er tom tank.

Svela 1800 og 2600 er antagelig enda bedre hengere og brukes av «proffe» men den er 10-20.000 dyrere.

Når man skal justere hengeren er min erfaring at det lønner seg å flytte baugstøtten så langt bak at stegkjølen fortsatt hviler på en rull og ikke ruller over den, båten faller da ned noe og blir tung å skyve av igjen. Jeg husker ikke, men tror det er den tredje rullen bakfra man ikke skal passere. Ved denne plasseringen blir det også fin balanse på hengeren. Drar du båten for langt fram blir tilhengeren veldig tung på hengerfestet.

En fordel med HSS hengeren er at den har utsvingbare armer med lysene på slik at man slipper å demontere noe som helst.

Nå i det siste har det blitt lansert hengere med vanntette LED lys, vanntette lager og spylehull for ferskvann på bremsene, jeg regner med at det er fremtiden. Vår henger har tette lager men har ikke vanntette LED-lys eller spyledyser på bremsetromlene. (Des.2014, forhandler av Tysse hevder at de har erfaring/Kunnskap som sier at spyling er nytteløst. Å rygge ut i vannet kommer fra USA der det er et aktivt båtmiljø på de store innsjøene som har ferskvann.

NB! grunnet en defekt kjølrull ble jeg nødt til å rygge hengeren langt ut i vannet.  Jeg tror Svela er beregnet på å rygges ut og vil på en måte være litt bedre.

Dersom man tenker på annen henger med færre ruller må man passe på at båten kommer såpass opp at man ikke skader kjølen.

Erfaringene med båt og henger bak bilen er gode. Hengeren er stabil, det er lett å få båten opp på hengeren men det var tildels vanskelig å få båten av igjen.

En liten kastblokk eller en liten wirevinsj for å trekke den av vil gjøre det litt enklere å få båten av. Ved lagring og håndtering er båt og henger stort nok dersom det skal trailes en del. Vi har planer om å komme oss nordover til Bolga sørvest for Bodø. Da kjører fra  Trondheim til Leirfjorden ved Sandnessjøen, sjøsetter der og kjører båt resten av turen.

Ved transport og lagring er båt og henger stort nok. En Merry Fisher 645 ville blitt litt voldsomt med vår kombinasjon av trailing og bruk ved hytta selv om båten og prisen er fristende. En annen sak er at Merry Fisher 645 ikke går inn i naustet uten ombygging. I sum er jeg fornøyd med både båt og henger.

Oppdatering Desember 2014.
Hengeren er god å kjøre med, lett å trekke båten opp på men det var vanskelig å få båten av igjen. Det skyldes bl.a at akslingen på en av rullene på vippevogna bøyer seg. Jeg har vært i kontakt med HSS om saken. De er kjent med problemet og var litt sløve i starten.
Jeg hadde et forslag til løsning der jeg gjorde arbeidet selv. Jeg ble først avspist med et tilbud om litt rimelige deler, det var skuffende. MarineTeam grep fatt i saken og HSS ble veldig positive og konstruktive.
Jeg har fått tillsendt ny vogge med mange ruller og en ekstra rull
De hadde også levert hengeren med baugstøtte i gummi som var så dårlig at den delte seg og halve falt av. Hengeren var da kjørt 2 ganger med tilsammen 25 mil. Resultatet var en brukbart stor skade i baugen etter hengerens metalldeler, reklamasjon er rettet mot forhandler av båt/henger. Min vilje til å godta dette krympet betydelig med svaret jeg fikk fra HSS. Etter et par runder ble det en ny saksbehandler hos HSS og etter det ble det en god dialog og saken ble løst på en fin måte.

Se oppdatert innlegg om henger https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=7107359353256753298#editor/target=post;postID=8600403891009254470

Merknad: Brenderup skal visstnok ha en tilleggsmodul som gjør at  de kan brukes på kjølbåter, disse kjenner jeg ikke.

Fin videosnutt på youtube.

Filmen viser en Benetau Antares 580 på Kvænangsfjorden. Dette er samme skrog som Jeanneau Merry Fisher 595 har, det er kabin layout som skiller disse to båtene fra hverandre. Filmen viser derfor hvordan båtene ligger på sjøen + at filmen er bra. Valget av musikk "The ocean`s wide" er bra. Link til filmen: https://www.youtube.com/watch?v=swy40-x8B4s

Trolling fiskere ser ut til å foretrekke Antares 580, muligens pga god plass til radar/plotter, mens den er noe trangere innvendig.
For min del er det nok plass på instrumentpanelet og jeg vektlegger innvendig plass og luftfølelse mest og velger Merry Fisher 595. Begge er gode båter å fiske fra.

Fisketur 4.mai. Ut å dra en koking

I min barndom i Tromsø het det "ut å dra en koking", vi dro ut for å hente dagens middag.

Værvarselet var såpass bra at fruen også ville bli med. Trøndelag/Nordmøre har bydd på mye vind og kaldt vær (med unntak av ei flott helg).

Yr.no meldte lite bølger og litt sol fra kl.14. Vi dro ut i 13 tiden, det viste seg å være litt mer bølger, vind og nedbør enn meldt. Nedbøren kom som sludd.

Etter erfaringene fra forrige helg om å bruke anker så satset vi på det denne gangen også. Vi gikk med ekkoloddet opp mot vinden til vi fant fisken, passerte ca.50 meter før jeg satte båten i fri og løp fram og kastet ankeret. Båten rettet seg fint opp og lå behagelig mot været.

Etter at ankertauet hadde strammet seg så lå vi på helt riktig sted med masse fisk på ekkoloddet. Vi fisket lenge og vel, gikk av og til inn i kabinen og kokte kaffe, en kopp- to kopper, lite fisk å få.

Vi var skjønt enige om at styrhusbåt er det rette for vårt område, vi er kjempefornøyde. Muligheten for å inn og varme seg og drikke kaffe er gull verdt. Takutstikket over bakdekket på Merry Fisher 595 er også nyttig, det er godt å stå i le og tørt når de verste bygene passerer.

Etter et par tre timers innsats hadde vi fortsatt bare 2 sei i 1-1,5 kg klassen.

Når været fortsatt ikke var bra satte jeg opp sløyebordet og fileterte de to før vi dro inn. (På vei inn sluddet det fortsatt).

Vel tilbake på hytta saltet og pepret jeg filetene, drysset purreløkbiter over og pakket inn i folie, la dem på grillen et lite kvarter. Vi koste oss med fersk sei og en god salat.

På posten ligger det nå en pakke med et stort drivanker pluss ei plate for å lage et ekstra sete i døråpningen, slik at flere kan sitte å se riktig vei.

Regner med at drivankeret skal bidra med å overvinne vinden litt. Som tidligere nevnt er området vi fisker i utsatt for en del vind og sjø, mange lokale dropper derfor å fiske her selv med brukbart store båter.

Underholdende og god kajakkhistorie fra Bodø.

På sidene til Bodø kajakklubb ligger det ute en fornøyelig kajakkpadlehistorie, som også er til ettertanke.
Ha en fin lesestund, her er linken: http://www.bodokajakk.no/2012/08/05/deilig-er-fjorden/

Lang tur på leting etter fiskeplasser

En kamerat kom fra Trondheim og utover for å være med på fisketur.
De siste ukene har det vært en del sjøgang, slik var det på torsdag 1.mai også.
På klakkan var det meldt maksbølger på bortimot 1,5 meter (0,75 meter signifikant bølgehøyde).

Bølgekart for 1 mai 2014

Vi gikk til Klakkan (Austklakkan) og fikk som vanlig fisk. Etter 8-10 brukbare sei bestemte vi oss for å se på nye områder.
Vi gikk opp til munningen av Dromnessundet og forsøkte oss en del der, fikk ikke noe fisk.
Gikk deretter over til noen grunner ved Fiskåvik på Hitra, der var det bra med fisk i følge ekkoloddet, vi fikk ingen ting, med vind på 5-9 m/s så drev vi ganske fort. Vi prøvde med det gamle drivankeret fra forrige båten, det bremser så dårlig at det retter ikke båten engang.
Jeg har bestilt nytt drivanker, beregnet for båter opp til 30 fot, regner med det kommer til uken, får se hvordan det går.
 Vi gikk videre oppover i retning Terningen og forsøkte på noen grunner som så lovende ut, vi fikk lite.
Vi snudde og satte kursen mot Dromnessundet og kjørt gjennom det, på vei gjennom forsøkte vi å fiske i strømmen under Dromnessundbroa, mye fisk på ekkoloddet, ikke et napp.

Vi svippet innom og kikket på Eidestranda som er til salgs, før vi kjørte ut gjennom vakre Lesundet.
Ute forbi Aukan og ved Klakksbroren var sjøen høy og krass men vi krysset leia og gikk til Klakkan igjen.
Vel framme prøvde vi å ankre opp, det gikk fint. Etter at vi hadde fått noen ekstra sei var det tid for å returnere.

Tilbake ved naustet viste loggen 55 nm, med mye tomgangskjøring og endel stamping i tung sjø så logget vi forbruket til 0,8-0,9 l/nm.

Totalt fikk vi 15 småsei på ca.1,5 kg pluss ei hyse på 3-4 kg.
Trivelig og passe lang tur i dårlig vær.
Vel hjemme fileterte vi tre sei og la på grillen, min bedre halvdel laget en god salat og vi tok et glass rødvin til maten.