Jeg skjønner forsåvidt at mange tjener mye penger på sine blogger og påvirker mange, men for oss som skriver inne i smale nisjer som båt og kajakk blir det litt i overkant.
Her er et krav som dukket opp.
Lovene i EU krever at du gir besøkende fra EU-land informasjon om informasjonskapslene som brukes på bloggen din. Disse lovene krever i mange tilfeller også at du må innhente samtykke.
Som en tjeneste for deg har vi lagt til et varsel på bloggen din for å forklare Googles bruk av bestemte Blogger- og Google-informasjonskapsler, som blant annet Google Analytics- og AdSense-informasjonskapsler.
Du er ansvarlig for å bekrefte at dette varselet faktisk fungerer på bloggen din, og at det vises. Hvis du bruker andre informasjonskapsler, for eksempel fordi du har lagt til funksjoner fra tredjeparter, kan det hende at dette varselet ikke fungerer for deg. Finn ut mer om dette varselet og ansvarsområdene dine
For min del med ca.900 lesere i måneden og nå 10.200 lesere totalt blir dette på grensen til sensur og drepende for lysten til å skrive noe som helst dersom jeg risiskerer å gjøre noe ulovlig. (På google kontoen min står det at det er 101.250 oppslag, hvordan dette tallet kommer fram vet jeg fortsatt ikke. Skal jeg tro på det så er det 111.500 som har lest det jeg har skrevet.)
Som jeg tidligere har nevnt har jeg litt reklame for å lære litt om fenomenet, det er kun på Blogger reklamen virker.
Jeg har totalt tjent 15 kroner og 85 øre på reklamen på ca 6 mnd. Det skal gi en årlig fortjeneste på ca 30 kroner. For en nisjeblog er det interessen og ikke penger og berømmelse som er drivkraften. På litt kjedelige ting jeg legger ut ser jeg at jeg har få faste lesere.
Jeg ønsker samtidig alle mine lesere en fin dag og takker for oppmerksomheten.
Fisking og båtliv, Jeanneau Merry Fisher 605 og en Merry Fisher 595. Teknisk om båtene og båt generelt. Litt om turer. Om padling med kajakk,Zegul Greenland GT, selvbygd Najad og Njord fra Thomasson design. AIS: Veslefrakt
tirsdag 25. august 2015
Redningsselskapet om forlis av lystbåt utenfor Rott.
Nå gikk redningsselskapet ut å kritiserte en Dansk skøyteeier for å dra på langtur med en 33 fots båt i kuling. Båten tok inn vann på grunn av tekniske problemer, motorrommet ble fylt og de måtte reddes.
Redningsselskapets mann kom med sine ekspertuttalelser og uttalte at dette var en tur han ville frarådet. Med andre ord blir det dømt som en uforsvarlig tur.
De syntes ikke det var mye vind, det var rett nok bølger på 2-3 meter, men ikke noe ekstraordinært før lampene på dashbordet lyste og motorrummet fylte seg med vann. Ut fra bildene så ser båten ut til å være ganske bra. Bilder fra et oversvømt motorrom er vanskelige å bedømme.
Det kan være mange forskjellige feil, skroggjennomføring, slangebrudd, pumpehavari mm. Siden vannintrengningen var begrenset til motorrommet i utgangspunktet så er det ikke noe som tilsier at selve skroget har fått noen stor lekkasje.
Selv har jeg vært borti å få fylt opp motorromm pga galvanisk feil der lensepumper sluttet å virke, til slutt forsvant all strøm ombord. Vi fikk lenset manuelt og hadde backup på kartmaskin og papirkart og kjørte inn til verksted for egen maskin.
Denne
typen problemer kan også komme på nye store, kostbare båter levert fra forhandler/verft selv om det etter hvert begynner å bli sjeldent.
Båten var uforsikret og redningsaksjonen blir dyr, det er en lærepenge, husk forsikringen før du flytter bil eller båt. Det er for sent å angre.
Hva er redningsselskapets agenda?
Er det virkelig så skummelt å bruke båt relatert til andre aktiviteter vi driver med?
Er det bare redningsselskapets folk som er kompetente til å være på sjøen?
Nå har redningsselskapet lykkes i å innføre klasseskille på sjøen med redningsvestpåbudet.
Mener redningsselskapet at bare nye store plastbåter med innleid skipper og millionbudsjetter kan være på sjøen, eller holder det med en 3 millioners ny plastbåt?
Jeg har stor respekt for mye av det arbeidet som NRS gjør, men ikke den selvforherligelsen og opphøyelsen som har trengt seg på gjennom årene. Mediedekning og selskapets strategi har ført med seg holdninger som jeg ikke liker. De etter hvert utgående skipperne og redningspersonalet hadde en mer ydmyk og fin tilnærming. Ikke denne vi og de holdningen.
Pr. i dag er jeg totalmedlem av NRS, redningsvestsaken gjorde at det medlemmskapet henger i en tynn tråd.
Slike utspill som dette gnager ytterligere på en slitt tråd.
Jeg synes NRS skal holde seg for god til å kritisere de som blir reddet med tabloide utsagn. De bør fokusere på det som er primæroppgaven.
Redningsselskapets mann kom med sine ekspertuttalelser og uttalte at dette var en tur han ville frarådet. Med andre ord blir det dømt som en uforsvarlig tur.
"Ikke til å anbefale
Bjørn Sæbø fra Redningsselskapet var om bord i "Sjømann", som deltok i redningsaksjonen.
- Redningsaksjonen gikk fint. Og den var vel strengt tatt over før vi kom fram, sier Sæbø.
Han opplyser at det var meldt stiv kuling i området.
- Uten å si for mye, kan jeg i alle fall slå fast at jeg ikke ha anbefalt en tur som denne, sier han til Aftenbladet."
Når man hører etter på intervjuet som Aftenbladet.no gjør med Jesper Nielsen så kommer det fram at han jobber som matros og er båtvant. De skulle bruke 3 dager fra Haugesund til Danmark via bunkring i Mandal, ikke kjøre direkte over til Danmark slik det insinueres. (Her er det heller ikke godt journalistarbeid.)De syntes ikke det var mye vind, det var rett nok bølger på 2-3 meter, men ikke noe ekstraordinært før lampene på dashbordet lyste og motorrummet fylte seg med vann. Ut fra bildene så ser båten ut til å være ganske bra. Bilder fra et oversvømt motorrom er vanskelige å bedømme.
Det kan være mange forskjellige feil, skroggjennomføring, slangebrudd, pumpehavari mm. Siden vannintrengningen var begrenset til motorrommet i utgangspunktet så er det ikke noe som tilsier at selve skroget har fått noen stor lekkasje.
Selv har jeg vært borti å få fylt opp motorromm pga galvanisk feil der lensepumper sluttet å virke, til slutt forsvant all strøm ombord. Vi fikk lenset manuelt og hadde backup på kartmaskin og papirkart og kjørte inn til verksted for egen maskin.
Denne
 |
| Klipp fra Aftenbladet.no |
 |
| Klipp fra Aftenbladet.no |
Båten var uforsikret og redningsaksjonen blir dyr, det er en lærepenge, husk forsikringen før du flytter bil eller båt. Det er for sent å angre.
Hva er redningsselskapets agenda?
Er det virkelig så skummelt å bruke båt relatert til andre aktiviteter vi driver med?
Er det bare redningsselskapets folk som er kompetente til å være på sjøen?
Nå har redningsselskapet lykkes i å innføre klasseskille på sjøen med redningsvestpåbudet.
Mener redningsselskapet at bare nye store plastbåter med innleid skipper og millionbudsjetter kan være på sjøen, eller holder det med en 3 millioners ny plastbåt?
Jeg har stor respekt for mye av det arbeidet som NRS gjør, men ikke den selvforherligelsen og opphøyelsen som har trengt seg på gjennom årene. Mediedekning og selskapets strategi har ført med seg holdninger som jeg ikke liker. De etter hvert utgående skipperne og redningspersonalet hadde en mer ydmyk og fin tilnærming. Ikke denne vi og de holdningen.
Pr. i dag er jeg totalmedlem av NRS, redningsvestsaken gjorde at det medlemmskapet henger i en tynn tråd.
Slike utspill som dette gnager ytterligere på en slitt tråd.
Jeg synes NRS skal holde seg for god til å kritisere de som blir reddet med tabloide utsagn. De bør fokusere på det som er primæroppgaven.
torsdag 20. august 2015
Palomar fiskeknute
For de av dere som har Facebook så er det en kjapp link til en video om Palomarknuten, det er Totalfisherman.com som har har lagt ut filmen.
https://www.facebook.com/christophertague/videos/10203904402467174/?fref=nf
https://www.facebook.com/christophertague/videos/10203904402467174/?fref=nf
 |
| Palomar knute, (Palomar Knot) bilde fra video lagt ut av TotalFisherman.com |
tirsdag 18. august 2015
Kajakklubb, oppstart og turer.
Siden oppstartmøtet i vår har vi arrangert nybegynnerkurs med 5 deltagere og vi har forespørsel om nytt kurs.
Vi kommer også til å arrangere teknikkurs som er en del av Norsk padleforbunds opplæringsstige.
Vi arrangerer det vi kaller mandagspadling hver mandag kl.19. Da padler vi turer og avslutter gjerne med en demonstrasjon av kameratredning og egenredning.
Turene har variert mellom 8 og 15 km.
Oppmøtet har variert fra 1 mens det fortsatt var ferietid og opp til 11 nå når folk er kommet tilbake.
Det er litt viktig at vi kommer opp i en medlemsmasse som gjør at det alltid er nok folk som kommer.
Nå siste gang padlet vi felles første halvtimen, deretter snudde de som måtte ta hensyn til skolebarn mm. mens vi var tre som fortsatte. Vi padlet til Viggja og tilbake i en fantastisk sensommerkveld.
Foreløpig har vi ikke kajakker til utlån. Vi håper å ha noen på plass til neste år.
Av Børsa båtklubb har vi fått plass til kajakker og utstyr i en kontainer.
Denne skal vi rigge med kajakkstativer nå utover høsten.
Vi tar sikte på å gjennomføre mandagspadling så langt utover høsten det møter opp folk. Selv padler jeg så lenge det ikke er skiføre. Men vi kan kanskje ha padling 1 mandag i måneden i skisesongen.
Jeg prioriterer å bruke skiene i skisesongen. Jeg går langrenn og kjører Telemark. Langrennsløpingen er kun trim. Telemarksskjøringen tar jeg litt mer seriøst og legger litt sjel i å holde drivet.
Vi kommer også til å arrangere teknikkurs som er en del av Norsk padleforbunds opplæringsstige.Vi arrangerer det vi kaller mandagspadling hver mandag kl.19. Da padler vi turer og avslutter gjerne med en demonstrasjon av kameratredning og egenredning.
Turene har variert mellom 8 og 15 km.
Oppmøtet har variert fra 1 mens det fortsatt var ferietid og opp til 11 nå når folk er kommet tilbake.
Det er litt viktig at vi kommer opp i en medlemsmasse som gjør at det alltid er nok folk som kommer.
Nå siste gang padlet vi felles første halvtimen, deretter snudde de som måtte ta hensyn til skolebarn mm. mens vi var tre som fortsatte. Vi padlet til Viggja og tilbake i en fantastisk sensommerkveld.
Foreløpig har vi ikke kajakker til utlån. Vi håper å ha noen på plass til neste år.
Av Børsa båtklubb har vi fått plass til kajakker og utstyr i en kontainer.
Denne skal vi rigge med kajakkstativer nå utover høsten.
Vi tar sikte på å gjennomføre mandagspadling så langt utover høsten det møter opp folk. Selv padler jeg så lenge det ikke er skiføre. Men vi kan kanskje ha padling 1 mandag i måneden i skisesongen.
Jeg prioriterer å bruke skiene i skisesongen. Jeg går langrenn og kjører Telemark. Langrennsløpingen er kun trim. Telemarksskjøringen tar jeg litt mer seriøst og legger litt sjel i å holde drivet.
Padleårer til kajakk
Erfaring med mine padleårer til kajakk.
Jeg har:
1 Galasport karbon vingåre, lengde 215 cm.
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 215 cm
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 205 cm, forlenges til 220cm.
Årene veier omtrent det samme.
Galasport karbon-vingåren er vridd ca. 75 grader, noe jeg synes fungerer godt.
Treårene var i utgangspunktet vridd 90 grader, det var uvant og jeg fikk tendenser til kantring flere ganger.
Jeg kappet derfor begge treårene og lagde en skjøtemuffe i rustfritt stål til den ene og en muffe i carbon til den andre. Den ene muffen ble montert på 215 cm åren. Til skjøtemuffen brukte jeg et rustfritt rør som jeg dreide ned veggtykkelsen på. Jeg boret og forsenket noen hull for å kunne justere åre vinkelen. Jeg startet med øyemål (ca 70 grader). Etter en tur fant jeg ut at Galasportårens 75 graders vinkel passer meg godt og endret treårens vinkel til 75 grader.
I ettertid ble det bestemt å skjøte 205 åren med et karbonrør slik at den blir 220 cm, det ble en veldig god åre.
Galasportåren (vingåren) gir godt grep i vannet også når det er litt grov sjø og det er den åren jeg har som gir mest fart og stabilitet. Åren er meget tørr, det er nesten ikke sprut eller dråper.
Treåren på 215 cm gir grei fart ved høy åreføring, men ikke så godt grep i vannet som vingåren. Årebladets utforming er ganske nær mange av dagens avanserte årer og griper vannet fint, den er likevel ikke så tørr som vingåren. Med lav åreføring oppleves åren som litt mindre effektiv enn vingåren. Årer av denne typen kan med fordel være opp mot 220-225 cm lang til personer på 175-180 cm.
Treåren på 205 cm var for kort og jeg skjøtte den med det ovennevnte karbonrøret. Senere skal jeg lage en skjøtemekanisme slik at åren blir delbar med justerbar vinkel og lengde. Jeg ser for meg lengde på ca. 220 cm. Jeg må finne en rustfri detalj eller karbondetalj som utgangspunkt for å få den regulerbar. Som delbar vil den passe godt i bilen. Dersom jeg ikke finner noe egnet materiale kanskje jeg lager noe i kompositt med epoksy-karbon,
Senere kommer jeg til å lage en Grønlandsåre, mange skryter av de er veldig lette å padle langt med. Man får kanskje ikke like høy maksimumshastighet, men gjennomsnittsfarten blir visstnok veldig bra i forhold til med andre årer. Det kommer jeg tilbake til
Jeg har:
1 Galasport karbon vingåre, lengde 215 cm.
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 215 cm
1 Treåre, eldre svensk fabrikat, lengde 205 cm, forlenges til 220cm.
 |
| Galasport vingåre på 215 cm og en treåre på 215 cm. Vinkelen på treåren ble endret litt etter en prøvetur og etter at bildet ble tatt. Vinkelen er nå ca.75 grader. |
Årene veier omtrent det samme.
Galasport karbon-vingåren er vridd ca. 75 grader, noe jeg synes fungerer godt.
Treårene var i utgangspunktet vridd 90 grader, det var uvant og jeg fikk tendenser til kantring flere ganger.
Jeg kappet derfor begge treårene og lagde en skjøtemuffe i rustfritt stål til den ene og en muffe i carbon til den andre. Den ene muffen ble montert på 215 cm åren. Til skjøtemuffen brukte jeg et rustfritt rør som jeg dreide ned veggtykkelsen på. Jeg boret og forsenket noen hull for å kunne justere åre vinkelen. Jeg startet med øyemål (ca 70 grader). Etter en tur fant jeg ut at Galasportårens 75 graders vinkel passer meg godt og endret treårens vinkel til 75 grader.
I ettertid ble det bestemt å skjøte 205 åren med et karbonrør slik at den blir 220 cm, det ble en veldig god åre.
Galasportåren (vingåren) gir godt grep i vannet også når det er litt grov sjø og det er den åren jeg har som gir mest fart og stabilitet. Åren er meget tørr, det er nesten ikke sprut eller dråper.
Treåren på 215 cm gir grei fart ved høy åreføring, men ikke så godt grep i vannet som vingåren. Årebladets utforming er ganske nær mange av dagens avanserte årer og griper vannet fint, den er likevel ikke så tørr som vingåren. Med lav åreføring oppleves åren som litt mindre effektiv enn vingåren. Årer av denne typen kan med fordel være opp mot 220-225 cm lang til personer på 175-180 cm.
Treåren på 205 cm var for kort og jeg skjøtte den med det ovennevnte karbonrøret. Senere skal jeg lage en skjøtemekanisme slik at åren blir delbar med justerbar vinkel og lengde. Jeg ser for meg lengde på ca. 220 cm. Jeg må finne en rustfri detalj eller karbondetalj som utgangspunkt for å få den regulerbar. Som delbar vil den passe godt i bilen. Dersom jeg ikke finner noe egnet materiale kanskje jeg lager noe i kompositt med epoksy-karbon,
Senere kommer jeg til å lage en Grønlandsåre, mange skryter av de er veldig lette å padle langt med. Man får kanskje ikke like høy maksimumshastighet, men gjennomsnittsfarten blir visstnok veldig bra i forhold til med andre årer. Det kommer jeg tilbake til
lørdag 15. august 2015
Tur hjem igjen. Tur fra Bolga i Nordland til Aure på Nordmøre
Det ble tid for turen hjemover igjen.
Siste dag før avreise hadde vi en strålende tur rundt Bolga og hadde en fin siste dag før vi skulle dra.
Det ble tid for å pakke i båten og sette kurs sørover.
Første kvelden startet vi i 21 tiden, det ble det kort tur, Bolga til Sandnessjøen, det er ca 60 nm. Det ble knappe 3 timer med blankstille sjø og vakkert kveldslys. Vi brukte 0,73 l/nm og hadde 22-23 knop i snitt på loggen. Vi fylte bensin på den lokale båtforeningens havn som har pumpe på brygga.
Fra Sandnessjøen og ned til Brønnøysund ble det kraftig, krapp motsjø. Vi brukte 1,3 l/nm og lå å stampet i 6-9 knop. I Brønnøysund får man kun fylt diesel på dagtid, bensin får man ikke fylt i havna, man må gå til den lokale bensinstasjonen og man må bære kannene langt. Jeg fylte 40 liter og tok sikte på Rørvik.
Etter Brønnøysund og ned til Rørvik økte vi til 11-14 knop, jeg må over 12 knop for å komme helt opp av sjøen og i plan, vi brukte en god del bensin her også.
Når vi nærmet oss Rørvik økte vi til 18-20 knop.
Vi fylte bensin på Rørvik, besøkte kirkegården, gikk litt rundt og fortsatte videre. For fruens trivsel var det en stor tabbe å gå videre, 143 nm (Sandnessjøen-Stokkøya) med stampesjø i mot er for langt på en dag, spesielt med familien ombord.
Etter Rørvik gikk vi i rett linje over Folda til Buholmrosa fyr, det var 1, 1,5 meters bølger oppå 2 meters dønninger. Bølgene var litt lenger så vi fikk likevel til en marsjfart på 14-16 knop fram til vi kom innaskjærs. Vi passerte inn i en fin skjærgård bl.a forbi idylliske Bessaker og gikk i fin marsjfart fram til gjestehavna på Stokkøya hvor vi ankret opp rundt midnatt.
Neste dag var vi på besøk, de vi besøkte en familie på 4, var med og prøvde båten en tur rundt Stokkøya, det ble en koselig Sightseeing.
På ettermiddagen gikk vi de siste 40 nm ned til hytta på Nordmøre i strålende solskinn og fin sjø. Jeg la inn en liten omvei forbi Kjeungen fyr.
Det er litt fascinerende at fyrvokteren bodde der med hele familien. Som man ser på bildet, det er ikke bare for de 11 barna å stikke ut en tur å leke fra Kjeungen fyr.
Vel tilbake på hytta hadde vi gjort unna 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Oppe på Bolga ble det ca. 100 nm.
Siste dag før avreise hadde vi en strålende tur rundt Bolga og hadde en fin siste dag før vi skulle dra.
Det ble tid for å pakke i båten og sette kurs sørover.
Første kvelden startet vi i 21 tiden, det ble det kort tur, Bolga til Sandnessjøen, det er ca 60 nm. Det ble knappe 3 timer med blankstille sjø og vakkert kveldslys. Vi brukte 0,73 l/nm og hadde 22-23 knop i snitt på loggen. Vi fylte bensin på den lokale båtforeningens havn som har pumpe på brygga.
Fra Sandnessjøen og ned til Brønnøysund ble det kraftig, krapp motsjø. Vi brukte 1,3 l/nm og lå å stampet i 6-9 knop. I Brønnøysund får man kun fylt diesel på dagtid, bensin får man ikke fylt i havna, man må gå til den lokale bensinstasjonen og man må bære kannene langt. Jeg fylte 40 liter og tok sikte på Rørvik.
Etter Brønnøysund og ned til Rørvik økte vi til 11-14 knop, jeg må over 12 knop for å komme helt opp av sjøen og i plan, vi brukte en god del bensin her også.
Når vi nærmet oss Rørvik økte vi til 18-20 knop.
Vi fylte bensin på Rørvik, besøkte kirkegården, gikk litt rundt og fortsatte videre. For fruens trivsel var det en stor tabbe å gå videre, 143 nm (Sandnessjøen-Stokkøya) med stampesjø i mot er for langt på en dag, spesielt med familien ombord.
Etter Rørvik gikk vi i rett linje over Folda til Buholmrosa fyr, det var 1, 1,5 meters bølger oppå 2 meters dønninger. Bølgene var litt lenger så vi fikk likevel til en marsjfart på 14-16 knop fram til vi kom innaskjærs. Vi passerte inn i en fin skjærgård bl.a forbi idylliske Bessaker og gikk i fin marsjfart fram til gjestehavna på Stokkøya hvor vi ankret opp rundt midnatt.
Neste dag var vi på besøk, de vi besøkte en familie på 4, var med og prøvde båten en tur rundt Stokkøya, det ble en koselig Sightseeing.
På ettermiddagen gikk vi de siste 40 nm ned til hytta på Nordmøre i strålende solskinn og fin sjø. Jeg la inn en liten omvei forbi Kjeungen fyr.
Det er litt fascinerende at fyrvokteren bodde der med hele familien. Som man ser på bildet, det er ikke bare for de 11 barna å stikke ut en tur å leke fra Kjeungen fyr.
Vel tilbake på hytta hadde vi gjort unna 266 nm hver vei, tilsammen 532 nm. Oppe på Bolga ble det ca. 100 nm.
 |
| Stokksundet |
 |
| Kjeungen fyr. |
Jeg har installert appen Boat Beacon. Når jeg er på lengre turer så kan båten følges enten via nettadressen nedenfor eller ved å se på Loke i appen BoatBeacon.
I'm using Boat Beacon on 'LOKE' - follow me on my boat... http://boatbeaconapp.com/go/BB374013895, den virker bare når appen er aktivert. Den bruker en del datatrafikk og batteri så den er ikke i bruk til vanlig.
torsdag 6. august 2015
Bolga i Nordland. Tur til Bolgtinden.
Når man ligger i ro noen dager er det fint å få benyttet mulighetene som finnes.
På Bolga er det butikk og en fin, ny kro som ligger i havneområdet.
Havneområdet er lunt og fint med gjestebrygge, diesel og bensin på brygga.
Bolga brygge as tilbyr båtutleie, fiskeguiding og overnatting (kun bestilling), det er også et par private som tilbyr utleie av hus.
Havneområdet er lunt og fint med gjestebrygge, diesel og bensin på brygga.
Bolga brygge as tilbyr båtutleie, fiskeguiding og overnatting (kun bestilling), det er også et par private som tilbyr utleie av hus.
Det er kajakkutleie og kajakkurs. Utleie både på butikken og hos Rett kurs. https://www.facebook.com/pages/Rett-Kurs-%C3%85ge-Hansen/802829489747087?fref=photo
Man kan gå til Kleppfeskbergan og Ruggesteinen. Der kan man rugge på en mange tonn tung stein som ligger og vipper. Det er også veldig fint å sitte ute på svabergene og se midnattsolen forsvinner bak fjellet. (Bolgtinden).
Også på andre enden av øya, Bolgenden er det fint å nyte midnattssolen inn i de små timer.
Man kan også gå gjennom Bolgbøra som er et hull tvers igjennom fjellet, slik det er i Torghatten. På andre siden er det tilrettelagt med tau på de bratteste plassene slik at man kan gå tur rundt øya. Adkomst fra butikken, opp til kirkegården og videre langs sti.
Det er en veldig fin tur opp til toppen av Bolgtinden. Det er 2,1 kilometer hver vei og høyden er 338 meter. Turen opp tar 45 -60 minutter med alminnelig rask gange. De fleste går fra Storvika opp til Aksla og videre etter merket sti, den kalles Lyderveien.
Man kan også gå Alettrabben som er en bratt direkte vei til midt oppe på ryggen, det krever litt lokalkunnskap å finne denne og man bør være trygg i veldig bratt terreng. Ruten via Alettrabben anbefales ikke når det er regner/er fuktig.
Man kan også gå via Vasskalet, ei renne fra Olslia og nesten direkte opp til toppen, den er "lett å gå" men er noe gjengrodd, man ser derfor ikke hva man tråkker på. Strengt tatt anbefaler jeg ikke veien via Vasskalet. For spesielt fjellvante så er det mulig å finne et par tre veier til opp på toppen.
Man kan også gå Alettrabben som er en bratt direkte vei til midt oppe på ryggen, det krever litt lokalkunnskap å finne denne og man bør være trygg i veldig bratt terreng. Ruten via Alettrabben anbefales ikke når det er regner/er fuktig.
Man kan også gå via Vasskalet, ei renne fra Olslia og nesten direkte opp til toppen, den er "lett å gå" men er noe gjengrodd, man ser derfor ikke hva man tråkker på. Strengt tatt anbefaler jeg ikke veien via Vasskalet. For spesielt fjellvante så er det mulig å finne et par tre veier til opp på toppen.
Turstiene har blitt godt merket og litt tilrettelagt det siste året (2015).
 |
| Utsikt fra toppen. Vi ser Rødøy med fjellet Rødøyløva i midten. Rødøyløva er også et fint turmål. Man starter da fra Klokkergården.. |
 |
| Tettstedet Bolga og havna sett fra toppen. Åmnøy i bakgrunnen. |
 |
| Bolga havn, gjestebryggen er ved naustene. |
 |
| Turkart over Bolga. Kilde: Bolga idrettslag, jeg finner ikke tilbake til linken. |
tirsdag 21. juli 2015
Padletur med kajakk i Bolgværet nord på Helgeland..
I går fikk jeg padlet en lang og fin tur rundt i området som kalles Bolgværet.
Det er øy-arkipelet som er rundt øya Bolga.
Bolga ligger nord på Helgelandskysten helt ut mot Vestfjorden. (Nordland fylke.)
På fine dager kan man se Lofotveggen og Trænstavan fra fjelltoppen på øya, Bolgtinden.
Padleturen ble på på ganske nøyaktig 10 nm (18,5 km).
Jeg startet mot Bolgenden og padlet langs øya på nordsiden, når jeg kom opp mot sør padlet jeg over til Grønholmen lykt, videre opp langs Snyflaget opp til Snyen.
Fra Snyen og inn i sundet mellom mellom Ruskøya og Brakarøya. Derfra videre mot Lyngvær og tilbake til Bolga.
Om man ser på et sjøkart over området så klarer man å finne igjen navnene jeg nevner.
Jeg sitter på mobilt bredbånd og kan ikke laste opp kartene før jeg kommer hjem. Oppdatering kommer.
Det ble en veldig fin tur på10 nm.
Uten pause og alene er det akkurat langt nok etter min smak. Med selskap og en pause på land ville det vært en mye finere tur, men det er mye bedre med tur alene enn ingen tur.
Naturen og området er utrolig i et flott landskap.
Padleturer her ute kan anbefales.
Det er utleie av kajakk på butikken på øya så man slipper å ha med kajakk dersom det ikke passer. Jeg har med egen tørrdrakt og leier selve kajakken med åre og spruttrekk.
NB! Sjekk opp slik at du vet om det er ledig kajakk, tilbudet begynner å bli populært.
Tirsdag 28.07 er det fellestur.
Det arrangeres padlekurs flere ganger i uken.
 |
| Grønholmen lykt |
Bolga ligger nord på Helgelandskysten helt ut mot Vestfjorden. (Nordland fylke.)
På fine dager kan man se Lofotveggen og Trænstavan fra fjelltoppen på øya, Bolgtinden.
Padleturen ble på på ganske nøyaktig 10 nm (18,5 km).
 |
| Langs Grønholmen |
Fra Snyen og inn i sundet mellom mellom Ruskøya og Brakarøya. Derfra videre mot Lyngvær og tilbake til Bolga.
Om man ser på et sjøkart over området så klarer man å finne igjen navnene jeg nevner.
Jeg sitter på mobilt bredbånd og kan ikke laste opp kartene før jeg kommer hjem. Oppdatering kommer.
Det ble en veldig fin tur på10 nm.
 |
| Fra Snyflaget, Rødøyløva i bakgrunnen. |
Naturen og området er utrolig i et flott landskap.
Padleturer her ute kan anbefales.
 |
| Fra Snyflaget mot Bolga |
NB! Sjekk opp slik at du vet om det er ledig kajakk, tilbudet begynner å bli populært.
Tirsdag 28.07 er det fellestur.
Det arrangeres padlekurs flere ganger i uken.
 |
| I retning sundet mellom Ruskøya og Brakarøya |
 |
| Retur mot Bolga |
lørdag 18. juli 2015
Fisketur utenfor Bolga. Fin sei og uer.
Var ute på det som heter 'auarsklakken'- uerklakken . Fisket på 160-190 meters dyp. Jeg fikk 3 store fine sei på ca 4 kilo og en litt mindre. Jeg fikk også en uer på 1,4 kg.
onsdag 15. juli 2015
Boat beacon app
Jeg har nå installert appen Boat Beacon. Når jeg er på lengre turer så kan båten følges enten via nettadressen nedenfor eller ved å se på Loke
I'm using Boat Beacon on 'LOKE' - follow me on my boat... http://boatbeaconapp.com/go/BB374013895
søndag 12. juli 2015
Hekkbølge og dybde
Nå i disse ferietider er det fint å tenke på andre og ikke lage så stor hekkbølge.
Via en link til en gammel artikkel kom jeg over litt om hekkbølger.
Vi vet at deplasementsbåter og båter som ligger på terskelen til plan kan lage overaskende store bølger, verst er det når bølgene kommer inn på grunt vann. Med andre ord så får de bygge seg opp, det blir som en trakt. En liten bølge på dypt vann kan ha mye energi, denne energien "komprimeres" og løses ut med dramatiske følger på grunt vann, spesielt der det stiger jevnt oppover.
Via en link til en gammel artikkel kom jeg over litt om hekkbølger.
Vi vet at deplasementsbåter og båter som ligger på terskelen til plan kan lage overaskende store bølger, verst er det når bølgene kommer inn på grunt vann. Med andre ord så får de bygge seg opp, det blir som en trakt. En liten bølge på dypt vann kan ha mye energi, denne energien "komprimeres" og løses ut med dramatiske følger på grunt vann, spesielt der det stiger jevnt oppover.
Selv om jeg kjenner argumentet og vet det ble jeg litt
overasket over hvor stor virkning det kan ha når jeg ser på formelen. Jeg får
en helt ny teknisk forståelse av 5 knops fartsgrensen, det er ikke bare juss og
en grense, den er godt matematisk forankret.
Jeg satte derfor opp et regneark og satte inn dybde og
hastighet. Se bilde nedenfor.
Bakgrunnen for artikkelen var hekkbølger og såkalt wake-wash
og at vi må ta hensyn og ikke minst at vi skal forstå hvorfor.
At det er hydrauliske krefter og strømning i vann oppdager
man også når man padler kajakk. Når det er grunnere enn 1 meter så går
hastigheten ned pga friksjonskrefter mot bunnen. Ved 0,5 meters dyp mister jeg
erfaringsmessig 1 km/h.
Artikkelforfatter Eivind Amble viste til eksempler, bl.a i
forbindelse med en hurtigbåt på vei inn til Harwich havn, da ble man mer oppmerksom på den voldsomme
oppbygging av bølger en kan få. Bl.a ble det noen svært uventede dødsulykker av
det.
Et eksempel var en 10 m lang delvis overbygd engelsk
fiskebåt som i 1999 ble utsatt for en mer enn 4 høy bølge som brøt kraftig
etter at ovennevnte hurtigbåt passerte 1 nm unna i tilpasset hastighet. Der
fiskebåten Purdy befant seg var det 2-3 meter dypt. Skipperen ble slått bevistløs og hans kamerat
forsvant over rekka og druknet. Artikkelen kan du lese her: http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/eivind-amble-marerittet-hekksj%C3%B8
Tabellen nedenfor viser det såkalte Frouds tall, jo nærmere 1 tallet
er jo verre er oppbyggingen av bølger.
Den røde linjen jeg har lagt inn er ca. på linjen 1, det er
worst case.
Dette gjelder også fritidsbåter, spesielt i litt trange
havneområder. Store fartøyers bølger gir kraft uventet langt unna, se tabell. I
trange farvann er litt større fritidsfartøy å regne som store.
lørdag 11. juli 2015
Tur fra Aure på Møre til Bolga i Nordland, 520 nm med en Merry Fisher 595
 |
| Bilde fra turen i 2014, Bolga i bakgrunnen. |
 |
| Utklipp fra UT.no |
Vi tar sikte på å komme til Rørvik på mandag kveld.
Tirsdag morgen drar vi til Sandnessjøen og legger til i båthavnen der for å gå fjellturen "De syv søstre".
Etter turen tar sønnen bussen til Mosjøen og tog hjem, mens jeg fortsetter de siste 50 nautiske milene til Bolga som ligger en times fergetur fra Ørnes.
Planleggingen som er gjort:
Det er kjøpt sjøkart for de stykkene jeg manglet kart.
Jeg har printet ut turbeskrivelse for fjellturen, man får kjøpt turkartet bare i Sandnessjøen.
Jeg har supplert med fuel for webastovarmeren og har med ekstra olje til Evinruden.
Det er pakket telt og soveposer, primus og turmat.
Ekstra håndholdt GPS er med.
Tørrmat og middag for to døgn.
Vi tar med to eller tre ti-literskanner med bensin ekstra. Båtens 100 liters tank skal holde til 125 nautiske mil, rundet ned til 100 nm og 5 timer. Jeg liker ikke å bruke 20 liters kanne, de er vanskeligere å fylle med ute i rom sjø.
På sjøkartene har jeg tegnet på rute og kurser.
Jeg navigerer alltid på både kartplotter og papirkart.
For noen år siden fikk jeg full strømkutt ombord i ei skøyte jeg tok transportansvar for.
I ganske grov sjøgang og trangt farvann kuttet all strøm, også til kartplotteren, jeg var sjeleglad for at jeg hadde kontroll på papirkartene også den gangen. I ettertid har jeg blitt enda mer nøye.
Jeg har alltid papirkartet oppe på rett sted og jeg vet hvor jeg er, pluss at jeg har en håndholdt GPS i beredskap.
Jeg har SeaPilot innstallert på mobiltelefonen men har opplevd å bli blokkert så det baserer jeg meg ikke på, men bruker det som støtte og hjelpemiddel.
Gule siders sjøkart og Redningsselskapets app har samme svakhet, det er støtte, ikke navigasjonsutstyr.
Fordelen med SeaPilot er at det viser AIS signalene fra andre skip, kjekt å ha i tåke.
Boat Beacon er en annen variant, den viser AIS samt at du har et web-basert AIS system selv. Andre med BoatBeacon installert kan se deg samt at du kan følges på web.
Boat Beacon er en annen variant, den viser AIS samt at du har et web-basert AIS system selv. Andre med BoatBeacon installert kan se deg samt at du kan følges på web.
Drivstoffkanne til båtvarmeren
Tanktilkoblingen som fulgte med for båtvarmeren
passer perfekt til en Scepter 5 liters kanne med helletut (1 1/4 gallon).
Det er bare å stramme mutteren på tanktilkoblingen slik at pakningen sitter godt fast, kutte med en olfakutter rundt metallkanten slik at det blir lett å få tredd den på toppen som følger med kannen.
For lufting boret jeg et 1,5mm
hull gjennom metallring og gummipakning. Rød ring rundt hullet på bildet,
For å ta vare på toppen som følger med kannen boret
jeg et hull i dekselet og festet en snor i det. Tuten lot jeg stå, men den kan
også fjernes.
Jeg synes det virker enklere enn
å bore hull i kannen, men det er jo en smakssak.
Kannen er lav og bred slik at den står godt. Størrelsen gjør at den er lett å plassere.
I norge tror jeg det er Flak som forhandler kannene.
I norge tror jeg det er Flak som forhandler kannene.
mandag 29. juni 2015
Masse fisk ut mot Frøyfjorden.
I dag fikk vi besøk på hytta. Litt ut på dagen dro vi gubbene på en liten fisketur. Vi dro ut forbi Ramsøybåen på noen grunner ut mot Frøyfjorden, vi fisket på ca 50 meters dybde. I løpet av et par tre timer fikk vi knapt 100 småfeil og en fin torsk på 4 kg.
Vi gjorde ikke opp fisken ute på fjorden, når vi kom inn var solen gått ned og dermed var inntektene kommet frem. Knotten var ekstremt ille. Jeg skulle ikke ha noe fisk så fiskekameraten gjorde opp fisken selv.
I morgen er jeg klar for kajakker.
Vi gjorde ikke opp fisken ute på fjorden, når vi kom inn var solen gått ned og dermed var inntektene kommet frem. Knotten var ekstremt ille. Jeg skulle ikke ha noe fisk så fiskekameraten gjorde opp fisken selv.
I morgen er jeg klar for kajakker.
onsdag 24. juni 2015
Å ha med elektronisk utstyr i kajakk.En kostbar dag med kajakk.
Vi har lagt opp til å ha fast padledag mandager. Også denne mandagen, 21.06-2015 var det fellesdag. Vi skal padle litt tur og øve litt teknikk og redning. Siden grunnkurs hav kurset er ferskt for noen så ble det repetisjon på teknikk og dermed kom redningsøvelse av seg selv.
Jeg hadde pakket telefonen i vanntett pakning, men den falt ut av kajakken og er som sunket i havet, bokstavelig talt. Det ble dyrt.
En annen erfaring en av de andre gjorde forrige gang vi øvde redning var at dagluken for småutstyr er tett utenfra, men fyller du kajakken med vann så er det en neoprenpose med sydde sømmer under dekk, den er med andre ord ikke tett innenfra. Bilnøkler med fjernkontroll og garasjeportåpnere dryppet av saltvann når han tok dem ut. De virket forsåvidt enda, men vi regner med at det virker sterkt forkortende på levetiden.
Dette var to raske og kostbare erfaringer med kajakk.
Jeg hadde pakket telefonen i vanntett pakning, men den falt ut av kajakken og er som sunket i havet, bokstavelig talt. Det ble dyrt.
En annen erfaring en av de andre gjorde forrige gang vi øvde redning var at dagluken for småutstyr er tett utenfra, men fyller du kajakken med vann så er det en neoprenpose med sydde sømmer under dekk, den er med andre ord ikke tett innenfra. Bilnøkler med fjernkontroll og garasjeportåpnere dryppet av saltvann når han tok dem ut. De virket forsåvidt enda, men vi regner med at det virker sterkt forkortende på levetiden.
Dette var to raske og kostbare erfaringer med kajakk.
tirsdag 23. juni 2015
Padlekurs i Skaun kajakklubb.
I helgen som gikk, andre helg i juni 2015 arrangerte vi i styret for Skaun kajakklubb padlekurs. Kurset er et såkalt grunnkurs hav.
I klubben har vi en person som er utdannet hjelpeinstruktør, men vi har ingen hovedinstruktør så vi fikk en meget dyktig og behagelig instruktør fra Fosen kajakklubb. Han er instruktør i norsk padleforbund.
I tillegg er vi to som har padlet en god del, vi fungerte som støttepersonell og litt som hjelpeinstruktører.
Spesielt siden det har vært så kaldt og dermed er kaldt i vannet er det godt å ha mye personell.
Kurspakken omfattet to dager med kurs samt leie av kajakk, utstyr og tørrdrakt til en overkommelig pris pr.deltager.
Jeg har ikke formelt padlekurs, men jeg har padlet i nesten 15 år, sammenlignet med andre så ser jeg at jeg padler ganske godt. Jeg har lært padling ved å lese kurshefter og bok samt at jeg har brukt GPS med fartsmåling for å korrigere på teknikken. Dette har gitt en ganske god teknikk, men ikke helt 100%. Kursinstruktøren hadde en del gode tips også til meg, jeg håper på å videreutvikle teknikken når jeg har fått flere å padle med.
I sum så ser jeg at de som gikk kurs og fikk tips får et stort forsprang i forhold til det jeg hadde for 15 år siden. Kurs eller opplæring av en dyktig padler er derfor å anbefale fremfor å finne ut alt selv. Men dersom alternativet er å finne det ut selv og eksperimentere eller det å sitte i sofaen så vil jeg anbefale å starte i det små og øve seg opp bit for bit.
I klubben har vi en person som er utdannet hjelpeinstruktør, men vi har ingen hovedinstruktør så vi fikk en meget dyktig og behagelig instruktør fra Fosen kajakklubb. Han er instruktør i norsk padleforbund.
I tillegg er vi to som har padlet en god del, vi fungerte som støttepersonell og litt som hjelpeinstruktører.
Spesielt siden det har vært så kaldt og dermed er kaldt i vannet er det godt å ha mye personell.
Kurspakken omfattet to dager med kurs samt leie av kajakk, utstyr og tørrdrakt til en overkommelig pris pr.deltager.
Jeg har ikke formelt padlekurs, men jeg har padlet i nesten 15 år, sammenlignet med andre så ser jeg at jeg padler ganske godt. Jeg har lært padling ved å lese kurshefter og bok samt at jeg har brukt GPS med fartsmåling for å korrigere på teknikken. Dette har gitt en ganske god teknikk, men ikke helt 100%. Kursinstruktøren hadde en del gode tips også til meg, jeg håper på å videreutvikle teknikken når jeg har fått flere å padle med.
I sum så ser jeg at de som gikk kurs og fikk tips får et stort forsprang i forhold til det jeg hadde for 15 år siden. Kurs eller opplæring av en dyktig padler er derfor å anbefale fremfor å finne ut alt selv. Men dersom alternativet er å finne det ut selv og eksperimentere eller det å sitte i sofaen så vil jeg anbefale å starte i det små og øve seg opp bit for bit.
fredag 19. juni 2015
Fikk min egen Shimanosnelle på kroken etter at den har ligget i sjøen 1 år.
For ca. 1 år siden så ble stangholderen med stang og snelle dradd over bord. Det stod bare 4 skruehull igjen.Forrige helg når jeg var ute og fisket fikk jeg bunnapp på 40-50 meters dyp, etter litt lirking ga jeg opp og la på litt kraft. Bunnappet løsnet, men jeg kjente at det hang på noe, jeg regnet med bunnvekster.
Stor var overraskelsen da sluken hang fast i snella som jeg mistet for et år siden.
Stanga var en litt billig og for stiv havfiskestang av en type som jeg har sluttet å bruke men snella var god, det var en Shimano TLD 20II.Når den kom opp så prøvde jeg å sveive rundt, jeg måtte hjelpe spolen litt i gang, men etter det var det bare å sveive rundt og alt fungerte som det skulle.
Jeg tok den med hjem i garasjen og plukket den i biter. Den eneste konkrete feilen er et drev (se rød pil) på bilde) som bærer preg av galvanisk korrosjon, dette førte til at tetningen gikk i stykker når jeg sveivet.Selv lagrene er helt ok, jeg brukte en renseveske på sprayboks (grease blaster) og etter det så fungerte alt knirkefritt. Alle skruer, tannhjul osv ser ut til å være av god kvalitet.
Jeg sendte mail til importøren Normark der jeg fortalte historien og spurte hvor jeg kunne få kjøpe deler. De synes historien var såpass god at de ringte på og vi fikk en prat, samtidig som vi fant ut hvilke deler jeg trengte.De sender ikke deler til private, kun til forhandlere så jeg valgte Sport1 på Melhus da jeg har god erfaring med dem. De har interesse for fisking og dermed gode fagkunnskaper om det så jeg foretrekker å handle der.
Som takk for god service så sendte jeg han bildene.
Jeg vasket delene på snella ganske godt og satt den sammen midlertidig. I del 2 vil jeg komme til overhaling av snella.
tirsdag 16. juni 2015
Kjøpt tørrdrakt. Brukes også som redningsdress i båten.
 |
| Palm IOB tørrbukse, foto fra nettsiden til kajakk og fritid. |
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/prodid/268/palm-ion-bib-torrbukse.aspx
Jeg valgte Palm Chinook
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-chinook/prodid/1737/palm-chinook-padlejakke.aspx
I forbindelse med kajakkpadlingen og oppstart av kajakklubb har behovet for tørrdrakt meldt seg. Hittil har jeg kun padlet alene og dermed kloss ved land. Dermed har jeg kun brukt padlejakke og enkel bekledning på bena. Ullundertøy når det har vært kaldt i været.
Nå har jeg kjøpt flere kajakker og er i et padlemiljø, dermed blir turene lengre og jeg må ha sikkerhetsustyr for å kunne ferdes med de andre.
Jeg har hatt planer om å ha to redningsdresser ombord i båten, foreløpig har jeg bare en.
 |
| Palm Chinook tørrjakke |
Redningsdressene for båtbruk koster ca.17-1800 Nkr, Man trenger derfor ikke legge på så mye ekstra for å få tørrdrakt.
Et annet godt alternativ er denne jakken, Palm Alaska, den virket litt for ekspedisjonspreget for meg men det til slutt fant jeg ut at den passer best.
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-ion/palm-alaska/prodid/90/palm-alaska-padlejakke.aspx
I forbindelse med padlekurset vi arrangerte andre helgen i juni 2015 opplevde jeg å bli litt våt i forbindelse med redningsøvelser der man ligger i vannet noe tid , kombinasjon tørrjakke og tørrbukse var ikke knusktørr, jeg ble våt nedover ryggen og setet.
 |
| Palm Alaska tørrjakke |
Til kajakklubbruk med stadige redningsøvelser blir smålekkasjer irriterende og plagsomme, etter mye fram og tilbake med meg selv bestemte jeg meg for Palm Cascade tørrdrakt i stedet, jeg kontaktet Kajakk og fritid og ble enige om å betale i mellom for å oppgradere til tørrdrakt.
Jeg må si meg veldig fornøyd med servicen fra Kajakk og fritid*, dersom alle butikker var såpass så ville det vært greit å være både butikk og kunde, her handler jeg gjerne igjen. (Selvfølgelig må jeg betale for oppgradering og frakt, men det er tross alt jeg selv som har bestilt feil.) Ikke bare fikk jeg byttet, servicen var meget rask og god.
En av grunnene til at jeg opprinnelig ønsket todelt er at det er enkelt å få av og på.
 |
| Palm Cascade tørrdrakt. |
http://www.kajakk-fritid.no/padle-bekledning/palm-cascade/prodid/66/palm-cascade-torrdrakt.aspx
Til turbruk får jeg ønske meg den todelte et annet år, det koster tross alt penger. I sum koster denne løsningen "bare" drøye 2000 Nkr. ekstra i forhold til å kjøpe redningsdress til båten.
Jeg brukte Palm Cascade tørrdrakten til øvelse i kameratredning med kajakk på mandag kveld, den fungerte utmerket.
*Merknad, jeg har reklame på siden men det gir ingen fortjeneste, det er en morsom liten erfaring. Det er tjenesten Blogger som styrer reklamen etter premisser jeg ikke kjenner (jeg har krysset av for relevante annonser). Båtblogg er et så snevert marked at det gir nær null i inntekter, jeg har hittil tjent 22 øre (0,22 Nkr). Når jeg skriver om produkter er det egne erfaringer uten noe annen kontakt med bedriftene enn normal kundekontakt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)